Tirsdag 14. mars 2017 var det stormøte på Ellingsrud ungdomsskole. Til stede var avdelingsdirektør for skoleanlegg i Utdanningsetaten, Harald Øvland. Han presenterte "Utdanningsetatens forslag til skolebehovsplan for 2018-2027".
Tirsdag 14. mars 2017 var det stormøte på Ellingsrud ungdomsskole. Til stede var avdelingsdirektør for skoleanlegg i Utdanningsetaten, Harald Øvland. Han presenterte "Utdanningsetatens forslag til skolebehovsplan for 2018-2027".
Den nye modellen gir muligheten til å gjennomføre etter- og videreutdanninger på skolen - i samarbeid med ledende universitet/høgskoler og i nettverk med andre skoler. Fokuset er på suverene didaktiske løsninger, faglig sterke universitet/høgskoler og stimulans til lagarbeidet i skolen.
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
“Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.”
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring.
Dette forutsetter:
•en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid.
•at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.
•samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.
Den nye modellen gir muligheten til å gjennomføre etter- og videreutdanninger på skolen - i samarbeid med ledende universitet/høgskoler og i nettverk med andre skoler. Fokuset er på suverene didaktiske løsninger, faglig sterke universitet/høgskoler og stimulans til lagarbeidet i skolen.
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inngått 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST står for en helhetlig lærersatsing og er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon – Mestring – Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre læring - Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre å kunne implementere og nå målene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet å styrke det regionale partnerskapet ved å bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er å bidra til gjennomføring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet – Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge fått tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil være det mest omfattende tiltaket for å støtte en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever til å lære i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
“Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.”
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som mål å utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring.
Dette forutsetter:
•en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid. Både skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole må være involvert i et forpliktende samarbeid.
•at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og målsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette må inngå som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og støttende tiltak rettet mot skolene.
•samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.
1. 1 Reingjeter og student “Ta formell utdanning samtidig som du arbeider som reingjeter” SAJO – Sámi allaskuvlla johttioahpahus, Samisk høgskoles mobilutdanning/ nomadeutdanning Fleksibel og integrert utdanningsmodell tilpasset reingjetere som er eldre enn 25 år Utdanningsmodell utviklet av reindriftsutøvere og tilpasset til reindriftsnæringen Mathis Persen Bongo Tromsø 20.1.2011 mathis.bongo@samiskhs.no
15. Organisering og gjennomføring Fleksibel studiestart, innleveringer og eksamen Tilpasset til den enkelte student Innleveringer muntlig eller skriftlig Tilnærmet 100 % nettbasert: Forelesninger, innleveringer, kommunikasjon, eksamen Utdanningen er praksis- og nytteorientert som samtidig ivaretar grunnleggende akademiske og vitenskapelige idealer Ny kunnskap som studentene utvikler blir en integrert del av deres reindrift. De arbeider med konkrete og dagsaktuelle problemstillinger gjennom utdanningen 10
16. Hva har vi oppnådd hittil ? 11 Fått bekreftet viktigheten av fleksibilitet i utdanningen Ny utdanningsmodell 40 reingjetere gjennomfører utdanningen og er med på å øke reindriftas totale kunnskapsreservoar Større engasjement i arbeide med problemstillinger tilknyttet drifta Åpnet høgskolen for en ny yrkesgruppe Utdanningen har også påvirket andre i reindriftssamfunnet, barn, ektefeller og slektninger
