NTL Sørmarka
•Download as PPT, PDF•
0 likes•290 views
Tone Granaas, Grønn hverdag, presentasjon på NTL-fagene 2010
Recommended
More Related Content
Viewers also liked
Viewers also liked (11)
Similar to NTL Sørmarka
Similar to NTL Sørmarka (20)
More from Dag Westhrin
More from Dag Westhrin (12)
NTL Sørmarka
- 2. Miljøvennlig tillitsmann etter lang og tro tjeneste
- 3. ” Gjøre det enklere for folk å ta miljøvennlige valg” Grønn Hverdag’s mission:
- 4. Dyrevelferd? Fairtrade? Miljøgifter? CO2? Sunt? Trua plante- eller dyrearter? økonomisk?
- 6. Hadde alle levd som oss hadde vi trengt…
- 10. Kollektive endringsprosesser Struktur Kultur Teknologi
- 12. GAP – Empowerment metoder
- 13. Normalfordelings kurven Main stream I nnovatørene Early adapters
- 22. Gode forbilder
- 23. Grønn Hverdag en medhjelper www.klimaklubben.no Miljøårshjulet
- 24. Miljøengasjerte ansatte Sparer penger Bygger bedriftens profil / omdømme Hjelper til å nå interne miljømål Skaper internt samhold / teambuilding Høyner bedriftens endringskompetanse
- 26. La det gå sport i miljøarbeidet
Editor's Notes
- En typisk deltaker i GH?
- Hvem er GH? Lokal agenda historien Ingen medlems organisasjon – fra tilskuer til deltaker 15 rådsorg Vi søker hvert år MD om prosjekt midler og rapporterer, de er den største enkelt oppdragsgiveren vår – men ca 70% av omsetningen kommer fra oppdragsgivere som bedrifter, kommuner og organisasjoner Vi er en handlingsretta kompetanse bedrift som har som målgruppe ”folk flest” Neste slide - pedagogikk
- Valg i hverdagen kan være Vanskelig – men de aller fleste av oss VIL gjøre noe! Vi ønsker å ta GODE VALG! Hvordan bruker du den VILJEN den kraften som privatperson, ansatt og tillitsvalgt?
- Da hadde vi trengt over 3 jordkloder i følge WWF Vi slipper i gjennomsnitt ut ca. 5,5 tonn CO2 pr. person i verden i dag. Dersom vi skal være i takt med det kloden kan tåle, så kan vi ikke slippe ut mer enn 1,1 tonn per person. USA og Australia slipper ut mellom 20 og 30 tonn pr. person pr. år, mens det i Storbritannia er nærmere 10 tonn. Her i Norge slipper vi ut mellom 11 og 12 tonn pr pers pr år.
- Logisk ressonnement: Ved å få ny informasjon øker kunnskapsnivået, som påvirker våre holdninger og verdier som igjen gir en ønsket atferd. FUNKER IKKE – eks mange statlige kampanjer eks. tidligere statlige røykeslutt kampanjer. Så hva funker?
- Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig når vi skal endre på gamle vaner og etablere noen nye Struktur i denne forbindelsen kan handle om lover og regler, intenciver, eks. bedre pris på boligen eller forurenser betaler prinsippet (sette en prislapp på bl.a. CO2), selve merkeordningen er en struktur Teknologi – alt fra isolasjonsmatriale og teknologi til passivhus, fornybare energi kilder osv Kultur – sette folk i stand til å etterspørre de 2 andre og gjennomføre tiltak
- Gauskurven – normalfordelings kurven. Ved å satse på innovatørene og de tidlige brukerne – sier teorien om normalfordelingskurven at resten av markedet blir dratt etter. Så skal man bruke ressurser i å skape interesse og handling er det mot disse målgruppene og ikke main stream – ref Enovas virkemiddel apparat. I
- I tillegg til disse modellene er det viktig å forstå at vi mennesker reagerer på det vi kan påvirke her og nå – hvis det fokuseres på ”noe usynlig, som heller ikke koster penger” som skaper et problem flere ti år frem i tid ( eks CO2), vil man ikke få opp noen ”sence off urgency” i befolkningen Hvis man bare fokuserer på løsningen og alt man f.eks kan spare/tjene på – gir heller ikke dette noen utløsende effekt. Det er viktig at det oppleves et problem/ubehag med nåværende løsning og at dette oppleves så sterkt at folk får et behov for å gjøre noe annet. Da kan man komme med en løsning med gode fordeler og argumenter. Det er denne kommunikasjonen som skiller gode og dårlige selgere av et budskap. De gode selgerne får først frem et opplevd ubehag med nåværende situasjon – og så selger de den geniale løsningen som gjør at du slipper problemene/ubehaget. Forskning av Neil Racham.
- Det er svært få som gjør noe nytt uten at dette er begrunnet med hvorfor. Men informasjon og kunnskap er ikke nok til å skape endring – vi trenger å få opp følelsen av ”opplevd hastverk” og at dersom vi ikke gjør noen endring vil det skape et ubehag/problem.
- Det er ikke lenger de store skillene mellom jobb og privat – vi er 24 timers mennesker. De vanene vi får på jobben tar vi med oss hjem, og omvendt.
- Veitrafikk utgjør ca 25% av Norske CO2 utslipp Ca 2/3 av alle bilreiser er under 3 km Mat – kjøttkonsumet vårt øker kraftig. I 1959 spiste hver nordmann i gjennomsnitt 37.5 kg kjøtt. I 2006 var gjennomsnittet i Norge 75 kg kjøtt. Kjøttproduksjon beslaglegger store arealer og fører til store klimagassutslipp, og fra et miljøperspektiv er det lurt å redusere kjøttforbruket sitt. Det å spise lavere i næringskjeden er bra for både helsa og miljøet! Oppvarming av stadig større hus (og oppkjørsler) er det vi bruker mest energi på i heimen. Men belysning utgjør også 11% og standby strøm som står på til ingen nytte er et økende sluk.
- Gjelder også for bedrifter. NB! Grønnvasking fella: personlig og for bedirften!
- Grønn Hverdag – en kompetanse bedrift Miljøfyrtårn konsulenter Inspirasjon og aktiviteter Rådgivning og hjelp til å kommunisere ut til ansatte og kunder
- Miljøundersøkelse av 120 nordiske bedrifter: 9 av 10 investerte i miljøtiltak 7 av 10 lavere utgifter 4 av 10 økte inntektene 5 suksesskriterier på hvordan lykkes Toppledelse Relevante begrunnelser på hvorfor Bruk av eksisterende kunnskap og finne ”lavthengende frukter” Mål og rapportering av resultater Samarbeid med interessenter og myndigheter
- Hvordan få flere bedrifter interessert i å miljøsertifisere seg?