This document lists destinations in Kenya, India, Svalbard, and the Pyrenees. In Kenya, the destinations are Masai Mara and Lamu. In India, the destinations are Rajasthan and Dharamsala. The destinations in Svalbard are Fangstmannshotellet, Båten i isen, and Isfjord radio.
Stevie Christie: Sustainable Nature Based ExperiencesInnovation Norway
Wilderness Scotland is a tour operator that offers week-long outdoor adventure experiences across Scotland, including walking, hiking, biking, kayaking, and winter activities. They aim to operate sustainably by supporting local communities through employment, protecting natural assets, and educating clients. One example is their walking tour in Knoydart, which supports several local businesses, uses sustainable accommodations and transportation, and injects £10k into the local economy per trip. They market their tours as sustainable experiences and see potential for Norway to develop as a sustainable nature-based tourism destination through its natural assets and emphasis on sustainability.
Røros, Norway has implemented several successful sustainable tourism programs:
1) Over 90 businesses and 350 people have enrolled in a hospitality and local knowledge program to promote local culture and businesses.
2) A sustainable business development program is available to 175 member businesses.
3) Local food safaris educate visitors about local producers and summer mountain farms.
4) University students have helped design new sustainable waste systems.
5) The town supports maintaining a historic winter market to preserve local culture.
This document lists destinations in Kenya, India, Svalbard, and the Pyrenees. In Kenya, the destinations are Masai Mara and Lamu. In India, the destinations are Rajasthan and Dharamsala. The destinations in Svalbard are Fangstmannshotellet, Båten i isen, and Isfjord radio.
Stevie Christie: Sustainable Nature Based ExperiencesInnovation Norway
Wilderness Scotland is a tour operator that offers week-long outdoor adventure experiences across Scotland, including walking, hiking, biking, kayaking, and winter activities. They aim to operate sustainably by supporting local communities through employment, protecting natural assets, and educating clients. One example is their walking tour in Knoydart, which supports several local businesses, uses sustainable accommodations and transportation, and injects £10k into the local economy per trip. They market their tours as sustainable experiences and see potential for Norway to develop as a sustainable nature-based tourism destination through its natural assets and emphasis on sustainability.
Røros, Norway has implemented several successful sustainable tourism programs:
1) Over 90 businesses and 350 people have enrolled in a hospitality and local knowledge program to promote local culture and businesses.
2) A sustainable business development program is available to 175 member businesses.
3) Local food safaris educate visitors about local producers and summer mountain farms.
4) University students have helped design new sustainable waste systems.
5) The town supports maintaining a historic winter market to preserve local culture.
EPD Norge baserer innholdsbeskrivelse byggevarer på LCAecoteria
EPD (Environmental Product Description) sier ingenting om at det er et godt eller dårlig miljøprodukt, men viser miljøpåvirkning med kjemikalieinnhold for helse og miljø, ressursbruk, energibruk i produksjon til byggevareutsalg i Oslo , avgassing inneklima. Gjennomsiktighet kan gjøre det mulig å sammenligne miljøpåvirkning for byggevarer. Ikke alle EPD fra andre land viser kjemikalieinnhold. Det viser ikke holdbarhet..
Blandt flere hundre miljøsertifiseringer er det viktig å finne hvilke som gir troverdig beregning av miljøpåvirkning for byggevarer i et livsløp fra vugge-til-vugge. Eirik Rudi Wærner fra Hjellnes Consult presenterer ulike miljømerker og sertifiseringer for byggevarer i bruk i Norge 2015. Nasjonalmuseet har en utfordring med å finne og dokumentere miljøtilpasset bygg og byggevarer .
ECO Product et verktøy som sammenligner miljøpåvirkning byggevarer fra EPD in...ecoteria
EPD viser miljøpåvirkning i byggevarer sitt livsløp, men er krevende å lese. ECO-Product sammenligner materialer med lik funksjon innen 1.Inneklima 2. Helse og miljøfarlige stoffer 3.Energibruk 4.Klimagasser
EPD Norge baserer innholdsbeskrivelse byggevarer på LCAecoteria
EPD (Environmental Product Description) sier ingenting om at det er et godt eller dårlig miljøprodukt, men viser miljøpåvirkning med kjemikalieinnhold for helse og miljø, ressursbruk, energibruk i produksjon til byggevareutsalg i Oslo , avgassing inneklima. Gjennomsiktighet kan gjøre det mulig å sammenligne miljøpåvirkning for byggevarer. Ikke alle EPD fra andre land viser kjemikalieinnhold. Det viser ikke holdbarhet..
Blandt flere hundre miljøsertifiseringer er det viktig å finne hvilke som gir troverdig beregning av miljøpåvirkning for byggevarer i et livsløp fra vugge-til-vugge. Eirik Rudi Wærner fra Hjellnes Consult presenterer ulike miljømerker og sertifiseringer for byggevarer i bruk i Norge 2015. Nasjonalmuseet har en utfordring med å finne og dokumentere miljøtilpasset bygg og byggevarer .
ECO Product et verktøy som sammenligner miljøpåvirkning byggevarer fra EPD in...ecoteria
EPD viser miljøpåvirkning i byggevarer sitt livsløp, men er krevende å lese. ECO-Product sammenligner materialer med lik funksjon innen 1.Inneklima 2. Helse og miljøfarlige stoffer 3.Energibruk 4.Klimagasser
Innovasjon Norge: Reiselivsåret 2015 og forventinger 2016Innovation Norway
2015 ble ikke bare et år med flere kommersielle gjestedøgn og et økt turismeforbruk - Norge tok også andeler i internasjonal turisme. Forventningene til 2016 er gode og preget av optimisme.
Innovasjon Norge: Reiselivsåret 2015 og forventinger 2016
Karin Wiik: Sertifiseringsordningene hva er det?
1. ”Sertifiseringsordningene - hva er
det - hva er det ikke og hvilke
ordninger passer for hvem?”
-Bærekraft i praksis gjennom sertifisering
Karin Wiik
Spydspissen Villmarksopplevelser
Rendalen
2. Sett fra en synsvinkel
Jeg representerer en økoturismesertifisert
bedrift og det preger mitt ståsted – andre vil
kanskje fremheve andre sider/forskjeller
mellom ordningene
3. Struktur
Rask gjennomgang av ordningene:
Svanemerking
Miljøfyrtårn
ISO 14000
Blått flagg
Norsk økoturisme
Bærekraft i praksis:
Spydspissens gjør det til en opplevelse
Litt om vårt system/rutiner
Dere får med mer info/detaljer på «papiret» enn det
jeg kommer til å si i dag, men det er for at
presentasjonen seinere kan benyttes som et
oppslagsdokument for dere
4. Svanemerking
Forvaltes av stiftelsen Miljømerking
Miljømerkede produkter og tjenester har gjennomgått en
objektiv miljøvurdering.
En nordisk ordning
Ledes av et styre som består av medlemmer oppnevnt av
Barne- og likestillingsdepartementet,
miljøvernmyndighetene, Næringslivets Hovedorganisasjon,
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon,
Landsorganisasjonen, Forbrukerrådet, handelskjedene og
miljøorganisasjonene.
5. Visjon Svanen 2015
Visjonen er at Svanen i 2015 er anerkjent som et av de mest
effektive frivillige forbrukerpolitiske redskapene for miljø ved
å tilby et pålitelig verktøy for forbrukere som ønsker et
miljøtilpasset forbruk. Svanen inntar en sterk posisjon på
grunn av sin høye troverdighet og sitt gjennomslag i
markedet, og fungerer som pådriver for andre merker når
det gjelder kriterienes strenghet. For virksomheter er Svanen
en attraktiv og troverdig måte å bruke miljø som
konkurransemiddel på, og merket er et naturlig valg for
forbrukere med høye krav til miljø og kvalitet. Forbrukerne
er bevisste om at Svanen også setter høye klimarelaterte
krav. Andre bærekraftrelaterte kriterier utover miljø tilføres
Svanen
6. Svanemerking forts
Det nordiske Svanemerket er opprettet for at du som
produsent skal kunne bruke miljø som konkurransefortrinn i
din markedsføring.
Svanen kan bare brukes på produkter som har dokumentert
at det oppfyller Svanens strenge krav. Kravene skjerpes hvert
3. til 5. år, slik at det alltid bare er de miljømessig beste
produktene som skal kunne smykke seg med Svanemerket.
Miljøkravene er samlet i såkalte kriteriedokumenter.
Produsenter eller importører som vil miljømerke et produkt,
må sende inn en søknad og dokumentere at produktene
tilfredsstiller alle kravene.
7. Svanemerking forts
Vugge til grav
Miljøkravene - vedtas ut fra et vugge til grav-prinsipp, hvor
et produkts samlete miljøbelastning kartlegges.
Kartleggingen omfatter derfor fem faser:
• Råmaterialer
• Produksjon
• Distribusjon og emballasje
• Bruk
• Avfall
Kravene varierer fra produkt til produkt, men kan for
eksempel være:
Ingen bruk av stoffer, som bryter ned ozonlaget
Intet eller svært lavt innhold av tungmetaller
Redusert bruk av farlige kjemiske stoffer
Energieffektivitet
Gjenbruk og minimering av avfall
8. Tjenester som kan svanemerkes
Fotoframkalling
Hotell og vandrerhjem
Rengjøringstjenester
Renseri
Restauranter
Trykkerier (og trykksaker)
Vaskeritjenester
9. Eksempler på krav
Et Svanemerket hotell må dokumentere miljøtilpasning
som blant annet omfatter energireduksjon, redusert
vannforbruk, bruk av mindre miljøskadelige kjemikalier
til oppvask og rengjøring, gode rutiner for
avfallssortering, kraftig redusert bruk av éngangsartikler
og økt tilbud om økologisk mat.
Miljøkravene til hoteller forutsetter dessuten at hotellet
velger miljøtilpassede og miljømerkede alternativer når
dette er mulig. Innredning og inventar som har lang
levetid, skal miljøtilpasses når utstyret skal fornyes.
10. Svanemerking slik jeg ser det
Poengbasert og matematisk beregning for
sertifisering, grenseverdier – omfattende,
stadig strengere
Mange minimumskrav for eks 90% av…
Egne kriterier for det enkelte
produkt/tjeneste – ikke for aktivitetsbaserte
bedrifter
11. Miljøfyrtårn
Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som
hjelper private og offentlige virksomheter til å drive
lønnsomt og miljøvennlig.
Våre målgrupper er private og offentlige
virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter.
Bedrifter og virksomheter som går gjennom en
miljøanalyse og deretter oppfyller definerte
bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn.
Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat.
Ordningen støttes og anbefales av
Miljøverndepartementet. Våre partnere er
konsulenter, sertifisører, kommuner,
fylkeskommuner, stat og næringslivsorganisasjoner.
12. Miljøfyrtårn, forts
Alt vi gjør, skal være lønnsomt, konkret, relevant og enkelt for
kunden.( komm: kunden er her den sertifiserte bedriften)
Lønnsomt
Våre tiltak skal være lønnsomme på flere nivå. Det vi gjør skal lønne seg for
bedriftens økonomi, for de ansattes helse, for bedriftens nærmiljø og for
miljøet globalt sett. Det er verdifullt å drive miljøvennlig.
Konkret
Våre tiltak er konkrete og målbare. Våre kunder skal settes i stand til å
gjennomføre og kontrollere tiltakene.
Relevant
Vi har relevant kompetanse og setter i gang prosesser som forbedrer
økonomien og miljøregnskapet for den enkelte virksomheten. Tiltakene våre
er ikke bare generelle, men tilpasset den enkelte virksomhet og bransje.
Enkelt
Miljøforbedringer er ikke bare noe vi gjør for miljøet alene; vi gjør det for folk.
Våre løsninger er effektive, praktiske og brukervennlige.
13. Miljøfyrtårn - for hvem?
Miljøfyrtårn er i prinsippet åpent for alle
virksomheter, private og offentlige. De finnes ingen
restriksjoner mot å sertifisere virksomheter ut fra
type eller størrelse. Imidlertid vil Stiftelsen
Miljøfyrtårn normalt ikke godta bedrifter som ikke
har ansatte.
Miljøfyrtårn er også egnet til bruk i større bedrifter
med enklere miljøutfordringer. Store virksomheter
med særskilt komplekse miljøutfordringer
(tungindustri, laboratorier eller lignende) anbefales
ISO 14001 sertifisering og/eller EMAS registrering.
14. Eksempler på tjenestebransjer
Hotell
Kafé og restaurant
Kjøpesenter
Grønne konferanser
Organiserte friluftslivsaktiviteter
15. Krav hos Miljøfyrtårn
Generelle krav som gjelder alle
virksomheter
Og bransjekrav for noen bransjer (74)
Skal krav og bør krav. Bør kravene er noe å
strekke seg etter
17. Eksempler på krav
Innkjøp
Miljømerkede produkter
Krav til leverandører mht miljø
Kjøretøy –
Ved innkjøp og leasing av nye personbiler, bilgruppe M1, skal
CO2 utslipp ikke overstige 130 g/km.
Energi
Energimerkede bygg
Kartlegging
Transport
Avfall
Kartlegging
Utslipp til vann
Estetikk
18. Miljøfyrtårn slik jeg ser det
Offentlig og privat, og alltid knyttet opp mot
kommune
Mye til felles med HMS-system tenking og
krav som til dels allerede eksisterer innen
arbeidsmiljø/HMS
19. Blått flagg
Blått Flagg er et miljøsertifikat som årlig tildeles
omtrent 3500 strender og marinaer i 41 land på
tvers av Europa, Sør-Afrika, Marokko, Tunisia, New-
Zealand, Brasil, Canada og Karibien.
Formålet med Blått Flagg er å fremme bærekraftig
utvikling ved strender og marinaer, gjennom strenge
krav når det gjelder miljøledelse, vannkvalitet,
sikkerhet og service, og miljøopplæring og
informasjon.
20. Blått flagg
Sertifiseringsordningen setter svært strenge krav innen
sikkerhet og service, miljøledelse,
vannkvalitet, informasjon og opplæring.
For gjestene betyr det blå flagget blant annet at de kan
være sikre på stranden eller marinaen har rent vann,
rene omgivelser, tilstrekkelige toaletter som rengjøres
regelmessig. Det er også krav til førstehjelpsutstyr,
livredningsutstyr og nødtelefon. Og det skal finnes
fasiliteter for handikappede, oppslått sikkerhetsregler,
adferdsregler, informasjon om sårbare nærliggende
naturområder/økosystemer og tilbud om
miljøaktiviteter for strandens/marinaens brukere. I
tillegg stilles det krav til miljøledelse.
21. Eksempler på krav
Marinaer
Informasjon om lokale økosystem og om eventuelle fredede eller
miljømessig sårbare områder i marinaens nærhet skal være
tilgjengelig for brukerne av marinaen.
Strender
Strandens gjester skal ved oppslag informeres om Blått Flagg
ordningen
Informasjon om badevannskvaliteten skal være slått opp på
strandens informasjonstavle.
Båteiere
22. ISO 14001
Et ISO 14001-sertifikat viser at ditt
miljøstyrings-system er blitt målt opp mot
en standard for god miljøledelse og er i
samsvar med den.
I Norge sertifiseres du av Det norske Veritas
23. ISO 14001 forts
ISO 14001, den internasjonalt anerkjente
standarden for miljøstyring, er generell. Den
passer for organisasjoner i alle næringer.
Den er utviklet av den Internasjonale
Organisasjon for Standardisering (ISO) og er
basert på to konsepter: kontinuerlig
forbedringer og overholdelse av
regelverk.
24. Hovedelementene i standarden er:
miljøpolitikk
planlegging
iverksettelse og drift
kontroll og utbedring
ledelsesevaluering
25. Eksempler på krav
Stadig grønnere
Standarden krever at bedriftene klarlegger alle
miljøbelastninger og andre aspekter i den
forbindelse, og at de deretter iverksetter tiltak
for å utbedre prosedyrene på prioriterte
områder. ISO 14001 fastsetter en god praksis for
en føre var-politikk for din bedrifts innvirkning
på miljøet. Med et ISO 14001-sertifisert
miljøstyringssystem, går du lenger enn til bare å
oppfylle regelverket. Ditt fokus blir kontinuerlig
forbedringer.
26. Eksempler på krav
Identifisering av virksomhetens vesentlige
miljøaspekter, identifisering av gjeldende
miljøkrav, og vurdering av om kravene
overholdes (samsvarsvurdering) er tre viktige
krav i ISO 14001.
Disse elementene danner en del av grunnlaget
for miljøstyring i virksomheten. Dette viser på
hvilke områder det skal arbeides med
forbedringer, hvilke aktiviteter som skal styres
og kontrolleres slik at miljøpåvirkningen blir
minst mulig, og myndighetskrav overholdes.
27. ISO 14001 slik jeg ser det
Systemet er avgjørende
Oversikt over egne belastninger – kartlegging
Krav til oversikt over lover og reguleringer
Krav til egenkontroll – vurderinger av at du
overholder kravene
Fra totalt kvalitetsstyringssystem ISO 9001 til
miljøstyringssystem ISO 14001
Miljøkonsekvenser anses å være en «feil»
28. Norsk økoturisme
Økoturisme er:
Berikende natur- og kulturopplevelser,
tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter
med omsorg for sine gjester, miljøet og det
lokalsamfunnet de er en del av.
Sertifiseringsordningen ligger hos Innovasjon
Norge
Egen forening for Norsk økoturisme som drives
av sertifiserte bedrifter
29. Sju hovedprinsipper
En økoturisme bedrift
er natur- og kulturbasert og har økoturisme
som grunnfilosofi for hele sin virksomhet.
bidrar til aktiv natur- og kulturvern og har god
kjennskap til egen miljøpåvirkning og utøver
alltid en føre-var-holdning.
etterstreber en mest mulig bærekraftig drift,
som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale
og økonomiske hensyn.
bidrar positivt i lokalsamfunnet, benytter lokal
arbeidskraft, lokale tjenester og råvarer,
jobber for økt samarbeid og utviser et generelt
samfunnsansvar.
30. bidrar til å ta vare på verneverdige bygg og har
stedstilpasning, lokal byggeskikk og særpreg
som et generelt mål i valg av materialer og
løsninger.
stiller spesielt høye krav til vertskap og guider.
Formidling og læring er en sentral del av
produktet.
involverer gjestene i minneverdige opplevelser
og skaper møteplasser som gir medarbeidere
og gjester innsikt i lokalkultur, -samfunn og
miljø.
31. Kriteriene er knyttet til 4
hovedområder
Kvalitet og ledelse
Drift av økoturismebedriften
Natur- og kulturbruk
Profil og marked
Kun for reiselivsbedrifter/turisme
32. Eksempler på krav
Økoturismebedrifter fører en enkel logg fra
organiserte aktiviteter. I loggen noteres
relevant informasjon i forhold til å samle
erfaring for videre utvikling, og forbedring av
virksomheten, samt andre observasjoner i
forhold til å kunne bidra til bevaring og vern av
natur, kultur og miljø.
Bedriften sikrer at gjesters tilbakemeldinger
blir fanget opp for videre utvikling og
forbedring av økoturismebedriften.
33. Eksempler på krav
Bedriften har oversikt over kulturverdier
(lokalkultur, kulturminner, kulturmiljø og annet)
som kan være en ressurs for produktutvikling.
For å sikre en bevisst ressursbruk skal bedriften
kunne vise til oversikt over
1. Energiforbruk
2. Kjemikaliebruk
3. Avfallstyper og omfang
4. Transportbruk
Oversikten oppdateres årlig, og tidligere års
dokumentasjon lagres.
34. Eksempler på krav
Bedriften har rutiner for å alltid etterspørre og prioritere
de mest miljøvennlige alternativer som tilfredsstiller
bedriftens behov.
Dette kan være:
Lokale tjenester/lokalt produserte produkter (kortreiste
produkter og lokal tradisjon/særpreg), jfr. krav 4.2.4.
Økologiske produkter.
Miljømerkede produkter og tjenester (Svanen, Miljøfyrtårn,
EU-blomsten, Debio eller andre miljømerker relevante i
Norge).
“Rettferdig handel”-produkter
Gjenbruk av brukt inventar, utstyr og materiell.
35. Økoturisme slik vi gjør det
Opplevelsesøkonomi og Norsk økoturisme i
kombinasjon
De 7 prinsipper i Norsk økoturisme er et
godt utgangspunkt for å tenke
opplevelsesøkonomi
Kombinasjonen kan selvsagt også gjøres
med andre sertifiseringsordninger, men i
Norsk økoturisme er fokus på gjestens
opplevelse en del av kravene
36. Hva betyr økoturisme for vår drift?
Fokus på gode rutiner og oppfølging
Krav til kvalitet og kompetanse
Nei til engangsbestikk, tallerkener osv
Kortreist mat framfor økologisk (til tilgjengeligheten
er bedre)
Ikke en-porsjonspakninger, men store flasker osv
Høyere bevissthet knytta til transport og forbruk
Opprinnelsesgaranti på strøm
Kjøp av klimakvoter
37. Gjør det til en opplevelse
Vi kan ikke frakte
varer ved motorisert
ferdsel
Vi benytter hest og
hundespann
Blir opplevelsen bedre
eller dårligere for
gjesten, eller er det uten
betydning?
38. Gjør det til en opplevelse
Tror dere australierne som overnatta i
en tømmerhoggerkoie, ville hatt en like
god opplevelse hvis jeg hadde kommet
med frokost om morgenen på skuter,
som da jeg kom med hundespann?
39. Opplevelse av en annen tid
Ville de fått samme nærhet til kulturhistorien ved
overnatting på et standard hotellrom med bad?
Mangel på en type komfort må erstattes med en
opplevelse som gir merverdi.
40. Gjør det til en opplevelse
Vi tror det moderne menneske ønsker denne type
opplevelser, selv om det i utgangspunktet er opptatt
av komfort. MEN det stiller store krav til
tilrettelegging, det må fyres i ovnen for dem, frokosten
må være klar om morgenen, pass alltid på å ha en
godbit på lur underveis …
I opplevelsesøkonomi er det fokusert på det å gi folk
en opplevelse av historisk tid og det skal være ekte
Og for de fleste holder det med en natt eller to uten
moderne fasiliteter
41. Kvalitetsutvikling
Krav: Bedriften sikrer at gjesters tilbakemeldinger
blir fanget opp for videre utvikling og forbedring av
økoturismebedriften.
Vi hadde skjema – funka ikke
Nå gjør vi slik: Send en henvendelse med takk for
besøket og bilder fra opplegget med ønske om
velkommen tilbake. I denne henvendelsen skal det
legges inn spørsmål om kundens opplevelse av sitt
opphold hos oss – spørsmålene tilpasses til
opplegget, men skal ikke være for omfattende
42. Skottene sa:
“Great pictures Karin,
such a great idea as we
would never have been
able to get these shots.
Thanks very much for an
absolutely super
experience. Hope you
enjoy a little break before
the next season.”
43. Hva er viktig for å lykkes?
– Sjekk ut forventninger
– Vær tydelig og ærlig på hva våre tilbud
inneholder/innebærer; eks. det
”primitive” ekskl. dusj, vannklosett
osv. Det genuine og ekte nær natur.
Forklar hva betyr det å være ute på tur.
Dette er en del av våre rutiner for å
oppfylle sertifiseringen
44. Måten vi sier det på
• Enten: Vi kan dessverre bare tilby overnatting
i en enkel koie med utedo
• Eller: Du vil få oppleve livet i koia slik den var
da tømmerhoggerne bodde der. Her finnes
ingen moderne installasjoner som innlagt
vann, strøm eller wc. Her opplever du det
enkle liv… en annen form for luksus
Vær ærlig, men bygg opp positive forventninger
45. Hvorfor sertifisering
En trygghet ovenfor den kresne gjest at en
3. part sjekker deg
Garanti mot green washing
Kvalitetssikring satt i system
Vinn-vinn situasjon at det reduseres på
ressursforbruk
47. Hvordan gjøre det?
Beskrivelse av Internkontrollsystemets oppbygging
Hovedmappe - Internkontroll perm, inneholder 9 undermapper
48. Grunnlagsmappa
Kvalitetssystemmappa inneholder alle
rutinebeskrivelsene og skjemaer som
benyttes til kartlegginger og
dokumentasjon. I navnet for hvert
dokument framgår hvilket år de ble
utarbeidet. Utfylte skjemaer ligger ikke her -
de legges i egne mapper. Rutiner og
skjemaer som ikke lenger benyttes flyttes til
arkivmappa.