1972 - 2000
OLJEN FORANDRER NORSK NÆRINGSLIV
HVA OM VI FINNER OLJE? I 1959 ble det funnet naturgass på kysten av Nederland. Noen mente at det kanskje kunne finnes olje på norsk kontinentalsokkel. Amerikanske oljeselskaper ville begynne å lete etter olje på norsk sokkel. Norge gikk inn i forhandlinger med Storbritannia og Danmark om oppdelingen av sokkelen i Nordsjøen. Resultatet ble at Nordsjøen ble delt opp etter en midtlinje mellom de tre landene.
 
Letingen etter olje på norsk sokkel startet i 1966. Lille julaften 1969 fant man olje ute i Nordsjøen. Det amerikanske oljeselskapet Phillips kalte oljefeltet for Ekofisk. I årene etter ble flere store olje og gassfelt funnet ute i Nordsjøen.
 
OLJEPOLITIKKEN BLIR TIL Politikere fra flere partier ble enige om å ha en felles oljepolitikk. Det var viktig å ha en stabil oljepolitikk overfor de store oljeselskapene. Staten dannet sitt eget oljeselskap ” Statoil”. Staten bestemte at den skulle ha deler av inntektene til oljeselskapene som drev ute i Nordsjøen. Staten ville ikke at utvinningen av olje og gass skulle gå så fort.
 
OLJEINDUSTRIEN VOKSER Stortinget besluttet at Norge skulle utvikle sin egen oljeindustri. I løpet av få år ble det bygd ut en norsk petroleumsindustri. Norske verft lagde oljeplattformer og supplyskip. På 1980-tallet ble det gjort flere store gassfunn på norsk sokkel. Gass kan fraktes på skip og gjennom rørledninger.
 
Oljeindustrien skapte mange norske arbeidsplasser. Før var det utenlandske arbeidere som arbeidet på norsk sokkel.
OLJEUTVINNING ER EN MILJØRISIKO Oljeutvinning kan være en trussel for både mennesker og natur. I april 1977 fosset plutselig oljen ut i havet på Ekofiskfeltet. Amerikanske eksperter klarte å stoppe oljeutblåsningen etter to uker Sikkerhetsbestemmelsene ble skjerpet. I 1980 kantret boreplattformen Alexander Kielland. 139 mennesker omkom.
 
HVORDAN SKAL PENGENE BRUKES? Politikerne ville bruke pengene på skoler, sykehus, flyplasser osv. I 1973 steg oljeprisene betraktelig. Det ble flere år med dårlige tider. Norske politikere brukte oljepengene mot de dårlige tidene. Det ble brukt mye penger til å modernisere norsk jordbruk. Bøndene fikk bedre maskiner og nye fjøs.
 
INDUSTRIARBEIDSPLASSER FORSVINNER Næringslivet på fastlandet fikk stor konkurranse fra oljeindustrien. Oljeindustrien hadde høyere lønninger. For å folk måtte næringslivet høyne lønningene. Det skapte problemer for bedrifter som solgte varer til utlandet. Disse bedriftene måtte legge ned. Antall mennesker i industrien gikk ned fra midten av 70-tallet.
 
Maskiner og data økte likevel produksjonen. Avindustrialiseringen av Norge var sterk.
 
NYE NÆRINGER Folk tok seg arbeid i de tjenesteytende næringene. Fiskerinæringen gikk tilbake p.g.a mindre fangst. En del kystsamfunn begynte å satse på oppdrett av laks. Oppdrettsnæringen skapte mange arbeidsplasser , og laks ble solgt til store deler av verden. På slutten av 1900 vokste næringer som undervisning, konsulentvirksomhet, data og medier.
 
ET ÅPNERE SAMFUNN
REGULERINGENE BLIR FÆRRE. Et stridspørsmål var hvor mye Staten skulle styre. Staten fikk større ansvar etter hvert som velferdsstaten ble bygd ut. Mange mente at stat og kommune regulerte for mye. På 1980-tallet ble mange bestemmelser avviklet. Før hadde prisene på boliger blitt regulert, og nå ble disse reguleringene avviklet. Det ble lettere å få lån i banken. Det private forbruket økte. Noen slo seg opp på aksjespekulasjon.
 
ØKONOMISK TILBAKEGANG OG ARBEIDSKLØSHET. I 1986 falt oljeprisen kraftig, og Norges gjeld til utlandet ble faretruende stor. Regjeringen skar ned på statens utgifter, økte skattene og partene i arbeidslivet godtok lave lønnsoppgjør. Mange bedrifter og private klarte ikke å betale avdragene til bankene. Bankene fikk betalingsproblemer, og staten måtte hjelpe bankene. I 1993 stod 120 000 mennesker uten arbeid. Staten opprettet mange arbeidsplasser i helse og sosialsektoren.
 
NORGE ÅPNER SEG MOT EU. Under folkeavstemningen i 1972, så sa velgerne nei til å være med i EU. Da Sverige og Finland søkte om medlemskap i EU, så bestemte Norge seg for å søke på nytt. Etter folkeavstemningen i 1994, så ble det på nytt nei-flertall. Samme året ble Norge tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen. Det er en økonomisk avtale mellom EU og EFTA-landene. Det ble ikke lagt på toll på norske varer som skulle selges til EU-landene.
 
MILJØSPØRSMÅL På slutten av 1960-tallet, så ble det mer vanlig å diskutere miljøspørsmål. Norges Naturvernforbund ble dannet i 1914. Først arbeidet organisasjonen med å opprette nasjonalparker. Så begynte Norges Naturvernforbund med å verne hele miljøet. Mye ungdom engasjerte seg. De gjennomførte aksjoner som kom i avisene og på TV. I 1972 ble Miljøverndepartementet opprettet.
 
Mange fylker og kommuner opprettet også miljøvernavdelinger. I 1987 la FN fram rapporten Vår felles framtid. Den understreker betydningen av en bærekraftig utvikling.
 
NYE GRUPPER PREGER SAMFUNNET
Velferdsordningene preger samfunnet Velferdsordningene i Norge regnes som de mest omfattende i verden. Oljeinntektene gjorde at Norge hadde råd til nye reformer. Pensjonsalderen ble satt til 67 år. En ny sykelønnsordning gav arbeidstakerne lønn fra første sykedag. Arbeidstida ble kortere. Aldershjem, sykehjem og hjemmetjenester ble bygd ut. Innført egenandeler på medisiner og legehonorarer.
 
FLERE SKOLEELEVER OG STUDENTER I løpet av 60-årene ble niårig skole bygd ut over hele landet. Antallet elever på gymnas og universitet økte sterkt. Velferdsstaten skapte behov for folk  med høyere utdanning. I 1974 ble yrkesskole, gymnas og handelsskole samlet under samme tak. I 1994 fikk alle elever rett til videregående skole. Etter 1970 ble universitet og høyskoler bygd ut.
 
FLERE KVINNER I YRKESLIVET 1950 – 5 % av gifte kvinner var i arbeid. 1990 – 75 % av gifte kvinner var i arbeid. Kvinnenes overgang til arbeidslivet foregikk trinnvis. På 1960 og 70-tallet ventet kvinnene med å gå ut i arbeid etter at barna hadde begynt på skolen. På 1980 og 90-tallet begynte kvinnene å arbeide like etter fødselen. Staten hadde bygd ut svangerskapspermisjoner og barnehager.
 
Mennene fikk ofte de beste jobbene. I mange bransjer var det ikke lik lønn for likt arbeid. Mange kvinner  organiserte seg. I 1978 vedtok Stortinget likestillingsloven. Loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978.
 
NYE KULTURER På 1960-tallet ble det mangel på arbeidskraft. Kvinnene kunne ikke fylle opp alle stillingene. Folk fra andre verdensdeler flyttet til Norge for å få seg arbeid. De  tok seg arbeid i turistnæringen, industri og rengjøring. Det var mest menn fra Pakistan som kom. Senere har familiene deres fulgt etter.
 
Da det ble dårligere økonomiske tider, så skapte innvandringen reaksjoner. I 1975 vedtok Stortinget strengere regler for innvandring. Norge har forpliktet seg til å ta i mot en fast årlig kvote med flyktninger. Norge har utviklet seg til å bli et flerkulturelt samfunn.
 

Norsk Historie 1972 2000

  • 1.
  • 2.
  • 3.
    HVA OM VIFINNER OLJE? I 1959 ble det funnet naturgass på kysten av Nederland. Noen mente at det kanskje kunne finnes olje på norsk kontinentalsokkel. Amerikanske oljeselskaper ville begynne å lete etter olje på norsk sokkel. Norge gikk inn i forhandlinger med Storbritannia og Danmark om oppdelingen av sokkelen i Nordsjøen. Resultatet ble at Nordsjøen ble delt opp etter en midtlinje mellom de tre landene.
  • 4.
  • 5.
    Letingen etter oljepå norsk sokkel startet i 1966. Lille julaften 1969 fant man olje ute i Nordsjøen. Det amerikanske oljeselskapet Phillips kalte oljefeltet for Ekofisk. I årene etter ble flere store olje og gassfelt funnet ute i Nordsjøen.
  • 6.
  • 7.
    OLJEPOLITIKKEN BLIR TILPolitikere fra flere partier ble enige om å ha en felles oljepolitikk. Det var viktig å ha en stabil oljepolitikk overfor de store oljeselskapene. Staten dannet sitt eget oljeselskap ” Statoil”. Staten bestemte at den skulle ha deler av inntektene til oljeselskapene som drev ute i Nordsjøen. Staten ville ikke at utvinningen av olje og gass skulle gå så fort.
  • 8.
  • 9.
    OLJEINDUSTRIEN VOKSER Stortingetbesluttet at Norge skulle utvikle sin egen oljeindustri. I løpet av få år ble det bygd ut en norsk petroleumsindustri. Norske verft lagde oljeplattformer og supplyskip. På 1980-tallet ble det gjort flere store gassfunn på norsk sokkel. Gass kan fraktes på skip og gjennom rørledninger.
  • 10.
  • 11.
    Oljeindustrien skapte mangenorske arbeidsplasser. Før var det utenlandske arbeidere som arbeidet på norsk sokkel.
  • 12.
    OLJEUTVINNING ER ENMILJØRISIKO Oljeutvinning kan være en trussel for både mennesker og natur. I april 1977 fosset plutselig oljen ut i havet på Ekofiskfeltet. Amerikanske eksperter klarte å stoppe oljeutblåsningen etter to uker Sikkerhetsbestemmelsene ble skjerpet. I 1980 kantret boreplattformen Alexander Kielland. 139 mennesker omkom.
  • 13.
  • 14.
    HVORDAN SKAL PENGENEBRUKES? Politikerne ville bruke pengene på skoler, sykehus, flyplasser osv. I 1973 steg oljeprisene betraktelig. Det ble flere år med dårlige tider. Norske politikere brukte oljepengene mot de dårlige tidene. Det ble brukt mye penger til å modernisere norsk jordbruk. Bøndene fikk bedre maskiner og nye fjøs.
  • 15.
  • 16.
    INDUSTRIARBEIDSPLASSER FORSVINNER Næringslivetpå fastlandet fikk stor konkurranse fra oljeindustrien. Oljeindustrien hadde høyere lønninger. For å folk måtte næringslivet høyne lønningene. Det skapte problemer for bedrifter som solgte varer til utlandet. Disse bedriftene måtte legge ned. Antall mennesker i industrien gikk ned fra midten av 70-tallet.
  • 17.
  • 18.
    Maskiner og dataøkte likevel produksjonen. Avindustrialiseringen av Norge var sterk.
  • 19.
  • 20.
    NYE NÆRINGER Folktok seg arbeid i de tjenesteytende næringene. Fiskerinæringen gikk tilbake p.g.a mindre fangst. En del kystsamfunn begynte å satse på oppdrett av laks. Oppdrettsnæringen skapte mange arbeidsplasser , og laks ble solgt til store deler av verden. På slutten av 1900 vokste næringer som undervisning, konsulentvirksomhet, data og medier.
  • 21.
  • 22.
  • 23.
    REGULERINGENE BLIR FÆRRE.Et stridspørsmål var hvor mye Staten skulle styre. Staten fikk større ansvar etter hvert som velferdsstaten ble bygd ut. Mange mente at stat og kommune regulerte for mye. På 1980-tallet ble mange bestemmelser avviklet. Før hadde prisene på boliger blitt regulert, og nå ble disse reguleringene avviklet. Det ble lettere å få lån i banken. Det private forbruket økte. Noen slo seg opp på aksjespekulasjon.
  • 24.
  • 25.
    ØKONOMISK TILBAKEGANG OGARBEIDSKLØSHET. I 1986 falt oljeprisen kraftig, og Norges gjeld til utlandet ble faretruende stor. Regjeringen skar ned på statens utgifter, økte skattene og partene i arbeidslivet godtok lave lønnsoppgjør. Mange bedrifter og private klarte ikke å betale avdragene til bankene. Bankene fikk betalingsproblemer, og staten måtte hjelpe bankene. I 1993 stod 120 000 mennesker uten arbeid. Staten opprettet mange arbeidsplasser i helse og sosialsektoren.
  • 26.
  • 27.
    NORGE ÅPNER SEGMOT EU. Under folkeavstemningen i 1972, så sa velgerne nei til å være med i EU. Da Sverige og Finland søkte om medlemskap i EU, så bestemte Norge seg for å søke på nytt. Etter folkeavstemningen i 1994, så ble det på nytt nei-flertall. Samme året ble Norge tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen. Det er en økonomisk avtale mellom EU og EFTA-landene. Det ble ikke lagt på toll på norske varer som skulle selges til EU-landene.
  • 28.
  • 29.
    MILJØSPØRSMÅL På sluttenav 1960-tallet, så ble det mer vanlig å diskutere miljøspørsmål. Norges Naturvernforbund ble dannet i 1914. Først arbeidet organisasjonen med å opprette nasjonalparker. Så begynte Norges Naturvernforbund med å verne hele miljøet. Mye ungdom engasjerte seg. De gjennomførte aksjoner som kom i avisene og på TV. I 1972 ble Miljøverndepartementet opprettet.
  • 30.
  • 31.
    Mange fylker ogkommuner opprettet også miljøvernavdelinger. I 1987 la FN fram rapporten Vår felles framtid. Den understreker betydningen av en bærekraftig utvikling.
  • 32.
  • 33.
  • 34.
    Velferdsordningene preger samfunnetVelferdsordningene i Norge regnes som de mest omfattende i verden. Oljeinntektene gjorde at Norge hadde råd til nye reformer. Pensjonsalderen ble satt til 67 år. En ny sykelønnsordning gav arbeidstakerne lønn fra første sykedag. Arbeidstida ble kortere. Aldershjem, sykehjem og hjemmetjenester ble bygd ut. Innført egenandeler på medisiner og legehonorarer.
  • 35.
  • 36.
    FLERE SKOLEELEVER OGSTUDENTER I løpet av 60-årene ble niårig skole bygd ut over hele landet. Antallet elever på gymnas og universitet økte sterkt. Velferdsstaten skapte behov for folk med høyere utdanning. I 1974 ble yrkesskole, gymnas og handelsskole samlet under samme tak. I 1994 fikk alle elever rett til videregående skole. Etter 1970 ble universitet og høyskoler bygd ut.
  • 37.
  • 38.
    FLERE KVINNER IYRKESLIVET 1950 – 5 % av gifte kvinner var i arbeid. 1990 – 75 % av gifte kvinner var i arbeid. Kvinnenes overgang til arbeidslivet foregikk trinnvis. På 1960 og 70-tallet ventet kvinnene med å gå ut i arbeid etter at barna hadde begynt på skolen. På 1980 og 90-tallet begynte kvinnene å arbeide like etter fødselen. Staten hadde bygd ut svangerskapspermisjoner og barnehager.
  • 39.
  • 40.
    Mennene fikk oftede beste jobbene. I mange bransjer var det ikke lik lønn for likt arbeid. Mange kvinner organiserte seg. I 1978 vedtok Stortinget likestillingsloven. Loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978.
  • 41.
  • 42.
    NYE KULTURER På1960-tallet ble det mangel på arbeidskraft. Kvinnene kunne ikke fylle opp alle stillingene. Folk fra andre verdensdeler flyttet til Norge for å få seg arbeid. De tok seg arbeid i turistnæringen, industri og rengjøring. Det var mest menn fra Pakistan som kom. Senere har familiene deres fulgt etter.
  • 43.
  • 44.
    Da det bledårligere økonomiske tider, så skapte innvandringen reaksjoner. I 1975 vedtok Stortinget strengere regler for innvandring. Norge har forpliktet seg til å ta i mot en fast årlig kvote med flyktninger. Norge har utviklet seg til å bli et flerkulturelt samfunn.
  • 45.