Matte ute!

1. MATEMATIKK I UTEROMMET.
Friluft og faglig
utnyttelse av
natur og aktivitet.

2. OPPDRAG
 Utnytte uterommet i arbeid med undervisning i
matematikk.
 Fysisk aktivitet skal være framtredende.
 Aktiviteter som fremmer tallforståelse.
 Aktiviteter som omfatter begreper.
 Aktiviteter som handler om sorteringer.
 Aktiviteter som handler om klassifiseringer.

3. HVORFOR UTESKOLE.
 Matematikkunnskap krever handling og
utforskning.
 Dette krever nytenking, nye metoder og nye
læringsarenaer.
 Resonnement, problemløsning og kommunikasjon
er viktig og må vektlegges.
 Uterommet er en slik læringsarena…

4. HUSK.
 Når elevene skal arbeide ute er det elever
som fristes til andre aktiviteter.

 En god struktur med klare beskjeder om hva
de skal gjøre er nødvendig.
 For at elevene skal få fullt utbytte av
uteskolematematikk må metoden brukes
over tid.

5. UTEMATEMATIKK – EN METODE
Uterommet er en ny læringsarena og en ny metode?
Uterommet gir anledning til en overføring mellom teori
og praksis .
Uterommet er
 gratis konkretisering- -
 ”lydisolert”
 Stort
 barnets virkelige verden
 En ”Sareptas krukke” for matematikklæring
 gir anledning til anskueliggjøring og praktiske
situasjoner
 gir handlingsfrihet og bevegelsesmulighet

6. MATEMATIKK I UTEROMMET
 Målstyring er viktig
 forarbeid – aktivitet - etterarbeid/skriftliggjøring
 Velg tema.
 Hva er det barna skal lære?
 Hva er utfordringen i fagstoffet?
 Hva er målet?
 Hvilken aktivitet kan gi et bilde på begrepet og støtte
elevene i tankegangen som kreves for å løse
problemet?
 Ikke la oppgaven avsluttes ute, men fortsett refleksjoner
inne…..

7. LEK, SPILL OG KONKURRANSER
 All læring er omgitt av emosjoner.
 Leken med sin åpne struktur og mangfold
av opplevelsesmuligheter står i skarp
motsetning til en mer tradisjonell
undervisning som går ut på å isolere,
kontrollere og manipulere.

8. SEKKEHOPP
POENGBEREGNINGER: - STILKARAKTERER SAMMEN MED
TID. IDEALTID.

9. FISKEKONKURRANSE
 Ute kan barna søle
med snø, sand og
vann.
 De trenger ikke sitte
stille hele tiden.
 De forstyrrer ikke andre
selv om diskusjonene
kan bli høylytte og de
kan hoppe og sprette
rundt.

10. LÆRERS KOMPETANSE ER AVGJØRENDE FOR
ELEVENES UTBYTTE
 Lærer må ha oversikt over kompetansemål i
læreplanen for å se mulighetene
 For at læring skal skje må læringsarbeidet være
målrettet og prosessen styrt.
 Startfase – gjennomføring -
etterarbeid/etterprøving/overføring/vurdering
 www.skoleipraksis.no bussen.

11. AKTIVITETER.
 Samle kongler.
 Telling og tellestraegier.
 Viktig å la barna gjøre egne erfaringer.
 Hvordan tenker barna?
 Hvordan holder de orden på mengde?
 Hvis været tillater det går vi ut.

12. ULIKE AKTIVITETER.
 Løpe litt. Finne noe som er tungt, lett, langt,
kort, spisst…..
 Sortere i hauger. Relativitet:
 Tungt i forhold til hva?
 Langt i forhold til hva?
Sortering:
 Tyngre enn…., lettere enn….
Etterarbeid inne: Bomben med noe som er kort,
kortere kortest. Tung, tyngre, tyngst.

13. AKTIVITETER FORTS.
 Finne en pinne som er rett og jevn.
 Stille på rekke etter størrelse.
 Gå sammen tre og tre. Tror dere at dere kan lage en
trekant av pinnene dere har samlet?
 Gjør det. (kan være lurt å studere pinnene og styre
gruppene for å få fram at det ikke alltid er mulig).
 Lage firkanter….., femkanter…, 12-kanter…..
 Lage figurer med minst mulig omkrets.
 Minst mulig areal. Diskuter løsninger underveis.

14.  Hvor mange fant en pinne som er lengre enn
30cm? Kortere enn 60cm? Fant noen en pinne
som er lengre enn 1m?
 Typetall, median og gjennomsnitt.
 Sorter data.
 Hva kan vi bruke dataene til?
 Hvordan kan de framstilles?

15. AKTIVITETER; SYMMETRI.
 Legge ut/tegne symmetrilinje.
 Samle gjenstander som er tilnærmet like.
 Den ene legger ut sin ting. Den andre skal
legge den like langt fra streken, men på andre
siden.
 Øke vanskegraden ved å endre måten en
legger dem på (skrå…)

16. FORMER
 Kan dere finne noe som har form som en
trekant?
 Kan dere finne noe som har form som en
firkant?
 Hvilke andre former kan dere finne?

17. AKTIVITETER FORTS.
 Samle steiner som er runde og noen som er
glatte.
 Sortere dem i ringer etter egenskaper.
 Hva med de som er både runde og glatte?
 Venndiagram.

18.  Port lætning:
 Strategispill.
 Spill og diskuter regler.
 Forandre reglene underveis. Hvilke
konsekvenser får dette for strategiene?