Lære om forskjellige læringsteorier.

1. OM KUNNSKAP, LÆRING OG
LÆRINGSTEORIER
16GLU 1-7/ 5-10

2. MÅL
Økt bevissthet om kunnskap og læring som
begreper
Kjennskap til 4 ulike teorier om læring;
behaviorisme, kognitivisme, sosial –
konstruktivisme, sosiokulturell læringsteori
Økt bevissthet om hvordan syn på læring får
betydning får undervisnings- og læringsarbeidet
i skolen

3. Plan for uke 43 og 44
Mandag 24.10.
09.15 – 11.00 Om praksisrapport og introduksjon til
læringsteorier
11.00  Ut dagen: Arbeid med læringsteorier/ praksisrapport
Tirsdag 25.10.
Hele dagen: Arbeid med læringsteorier/ praksisrapport
Hilde og Gini tilgjengelig for veiledning
Mandag 31.10.
Halv dag framlegg og halv dag arbeid med praksisrapport/ læringsteorier
etter nærmere oppsett
Tirsdag 1.11.
09.15 – 11. 45 Oppsummering om læringsteorier v/ Knut Ove
12.15 – Storyline v/ Kristine og Gunhild

4. KUNNSKAPSSAMFUNNET
”Det har tatt århundrer å utvikle en oppfatning av
at kunnskapsutvikling er noe alle kan ta del i, men i
dag står kunnskapsdeling og diskusjoner om hva
som er god og gyldig kunnskap sentralt i
utvidelsen og fornyelsen av vårt demokratiske
system” (Sølvi Lillejord)
Hvordan er demokratiet avhengig av kunnskap og
hva slags kunnskap er viktig for dagens barn og
unge?

5. Kunnskap og læring
Kunnskap er definert som viten,
lærdom, erkjennelse eller innsikt
Læring er i pedagogikken definert
som en aktiv og konstruktiv
prosess
(Store norske leksikon)

6. Skolens viktigste oppgave
«Læring av faglige kunnskaper og ferdigheter fremheves ofte som
skolens viktigste oppgave. Det er for å ivareta denne læringen at
skolen er opprettet»
(Skaalvik og Skaalvik, 2013, s.24)
Hvilke kunnskaper og grunnleggende ferdigheter som skal læres
finner vi i K06.

7. TRE TYPER KUNNSKAP
Sernberg og Williams (2002) i Skaalvik og
Skaalvik (2013, s.24)
Faktakunnskap/ knowing that
(eks. Oslo er Norges hovedstad,
vite ingrediensene i vafler)
Prosedyrekunnskap/ knowing how
(eks. kunne kjøre bil til Oslo, lage
vafler)
Anvendelseskunnskap/ knowing
when and why
(eks. vite hvilken kake som bør
bakes; tradisjonelt ikke vafler
men f.eks. serinakaker til jul…)
Skolen har tradisjonelt lagt stor
vekt på denne type kunnskaper.
….og mindre vekt på dette, dvs.
på innsikt og forståelse . Krever
ofte tid og diskusjoner.

8. Opplæringslova om læring:
”Elevane og lærlingane skal utvikle
kunnskap, dugleik (ferdigheter) og
holdningar for å kunne meistre liva sine og
for å kunne delta i arbeid og fellesskap i
samfunnet.”

9. Mye som skal læres – men hvordan læres det?
- Vi vet ikke nøyaktig hvordan mennesket lærer, dvs. nøyaktig hva som
skjer psykologisk og/eller fysiologisk
- Likevel regner vi med at all læring innebærer bestemte psykologiske og
fysiologiske prosesser
- Men, selv om vi ikke vet nøyaktig hvordan mennesket lærer er, er det
utviklet ulike teorier om læring.
(Skaalvik og Skaalvik, 2013, s.28)

10. Teori er modeller eller grunngitte antakelser om læring.
Teoriene forsøker å forklare enten:
1. Hva som skjer mentalt når læring
finner sted, eller
2. Hva som er gode betingelser for
læring (eller begge deler)
Kan ikke observeres (teoriene
blir derfor kvalitative antakelser
basert på tilgjengelig
informasjon.
Kan til dels undersøkes
empirisk, dvs. delvis
observerbart (f.eks. observere
ulike betingelser for læring).
(Skaalvik og Skaalvik, 2013, s.28)

11. Fire typer læringsteorier
(som dere må kjenne til)
1. Behavioristisk perspektiv
2. Sosial-kognitivt perspektiv
3. Kognitivt konstruktivistisk perspektiv
4. Sosiokulturelt perspektiv

12. John B. Watson
(1978-1958)
Basert på PP av Dag Sørmo 2013 og Magne Jensen 2014.
Behaviorisme
Læring skjer ved betinging,
som et resultat av assosiasjoner
eller relasjoner med nær
tilknytning i tid. Mekanisk
forklaring på læring.
Jean Piaget
(1896-1980)
Kognitiv konstruktivisme
Læring skjer gjennom at vi ønsker å
forstå verden, dvs. en medfødt trang
til «likevekt». Kunnskap konstrueres
når vi stilles overfor ting/oppgaver vi
kan handle med. Indre motivasjon.
Sosiokulturelt perspektiv
Læring foregår mellom ulike aktører i
fellesskap. Læring er situert. Utvikling løper
fra det sosiale til det individuelle (DPU).
Sosial-kognitivt perspektiv
Læring skjer gjennom observasjon
og etterlikning (vi kopierer).
Bandura
Bandura (f.1925)
Lev Vygotsky
(1896-1934)
Thorndike (1874-1949)
Jerome Bruner
(1915)
Erik Erikson
(1902-1994)
Watson (1878 -1958)
Skinner (1904-1990)

13. Eklektisisme*
Vi tar det beste fra de ulike teoriene og lar
det utfylle vår forståelse
Basert på Kjersti L. Holte PP 2013
Behavioristisk
perspektiv
Sosiokulturelt
perspektiv
Sosial-kognitivt
perspektiv
Kognitivt
konstruktivistisk
perspektiv
*av gresk (eklektikos «utvelgende»), en form for tilnærming som søker «løsninger med mulighet til å implisere og innarbeide flere ulike
teorier, både innenfor form, stil og idé, der målet er å oppnå komplementær innsikt i studiet av et objekt eller tolkning av et tema
(Wikipedia).

14. Gruppeoppgave - basisgrupper
Forbered et framlegg på ca. 30 minutter om
teorien gruppa har fått tildelt. (3 og 3 grupper skal
holde framlegg for hverandre om ulike teorier.)
Framlegget skal inneholde:
• Sentrale trekk og begreper fra læringsteorien
• Henvisning til sentrale forskere
• Konsekvenser/ betydning for undervisning og
læringsarbeid

15. KRITERIER FRAMLEGG
Det er formulert klare
mål for læringsøkta
Struktur presenteres
Relevant teori og
sentrale begreper
utredes
Teoriens betydning for
undervisning og
læringsarbeid drøftes
Framlegget
konkretiseringer,
eksemplifiseringer og har
visuelle virkemidler
Alle deltakerne er aktive

16. Litteraturtips
Skaalvik, E. M. og Skaalvik, S. (2014) Skolen som
læringsarena. Kap.1
Svanberg, R. og Wille, H.P. (2009) La stå! Kap. 2 og 3
Postholm, M. et al (2011) Lærerarbeid for elevers læring.
Kap 2
Lyngsnes, K. og Rismark, M.(2015) Didaktisk arbeid.
Kap. 4
.