3. FREMGANG
• På slutten av 1000-tallet
• Magyarene og vikingene hadde invadert
• Herrer og konger fikk større makt over sine egne
områder
• Forbedring innen jordbruk og bryting av ny jord
• Mer mat, mindre pest
• Krigføringen var begrenset
• Offensiver mot muslimer i Spania, Sicilia og det
Hellige land
• Europa var selvsikker og hadde mye makt
4.
5. KIRKEN OG STATEN
• Reformbevegelser
• Paven forsøker å styre hele den kristne verden i hele
høymiddelalderen (1050-1300)
• Blomstring innen filosofi, litteratur og kunst
8. BEFOLKNINGSVEKST
• Bøndene måtte lete etter jord utenfor landsbyen eller godset
• Godseiere ønsket at folk tok til seg ubrukt jord; inntekter
• Store deler av Europa ble ryddet og lagt under plogen
9.
10. HANDELEN BLOMSTRER OPP
• Slutt på vikingangrep
• Større politisk stabilitet
• Mer penger og en økende befolkning
11.
12. DE ITALIENSKE BYENE
• Strategisk posisjon; mellom det østlige middelhav og Vest-Europa
• Handel med Kina og India
• Selskaper
• Bank
• Kreditt
• Dobbel bokføring
• Forsikring
13. BYVEKST
• Sentra for handel og intellektuelt liv fra 1000-tallet
• Nye muligheter
• Ny klasse: handelsmenn og håndverkere
• Bymennesket
• Steder hvor det var naturlig med handel
14.
15. BYLUFT GJØR FRI
• Noen rike, noen ikke så rike og mange, mange fattige
• Byborgene var en ny ”art”
• Byen var annerledes
• Noe av polis var tilbake
16.
17. STATSVEKST
• Føydalismen støttet opp et Europa som var delt inn i mange regioner; hver styrt av
en fyrste
• Kirken ønsket et kristent samfunn, Respublica Christiania
• Keiseren skulle styre med pavens råd
• En felles kristendom
• Kongene fikk økt makt
18.
19. FRAMVEKSTEN AV REPRESENTATIVE
INSTITUSJONER
• Parlamenter i León, Aragon, Catalunya, Valencia, Portugal, England og det tysk-romerske rike, senere i
Frankrike og Nederlandene
• Kongene parlamentets aksept var nødvendig for å kreve inn skatter og at kongen kunne aksepterte
prinsippet om at be parlamentet om råd når det gjaldt viktige lover og for å få dets støtte
• Parlamentene var resultat av kongelig behov for adelens støtte til militærtjeneste
• Vanlig for kongene å kalle inn til råd for å diskutere krig og fred og annet som vedrørte riket
• Høygeistligheten oppnådde også en viktig stilling
• Når byene ble rikere, ble også byborgene bedt om råd
• Viktige adelige representerte adelen som en stand i samfunnet; erkebiskoper, biskoper og abbeder
representerte geistligheten.
• Kongens plikt å søke råd og samtykke i saker som angikk undersåttene
• Senere ble det ofte konflikt mellom konge og parlament.
• Parlamentarismen var unik for den vestlige sivilisasjon
22. REFORMBEVEGELSEN
• Paven var ikke i stand til å utøve lederskap på 900-tallet
• Lav disiplin blant munker og prester
• Munkene i benediktiner klosteret i Cluny i Burgund
• Ingen inblanding fra adelen i Roma og den tysk-romerske keiseren; kardinaler skulle
velge paver
• Pave Gregor VII
23. PAVE GREGOR VII
• Menneskenes samfunn var en del av et
guddommelig univers styrt av guds universelle
lover
• Paven var kristendommens øverste åndelige leder
• Paven hadde eneansvar for å holde ved like et
kristent samfunn på jorda
• Også konger måtte lyde paven; interdikt, nekte
kongen å styre
24. INVESTITURSTRIDEN
• Pavestolens overherredømme over både kirkelige og sekulære herskere
• Bitter strid mellom paven og den tysk-romerske keiser Henrik IV
• Gregor VII ønsket å forbedre presteskapets moral
• Frigjøre kirken fra sekulære herskere, liberitas ecclesiæ
• Kun kirken skulle utnevne bisper
• Biskoper var 1) del av kirkens åndelige fellesskap, 2) medlemmer av adelen og
godseiere, altså del av føydalstrukturen
• Tidligere hadde keiserne gikk biskopene åndelig autoritet.
• Gregor opprettholdt at ingen lekmann kunne gi kirkelige embeter til. Trussel mot
Henriks autoritet.
25.
26. RESULTATET
• Keiser Henrik krever at paven går av
• Paven ekskommuniserer keiseren
• Borgerkrig i tyskland; angrep på keiserens makt
• Henriks tropper krysset alpene
• Angrep Roma, satte inn en ny pave som kronet Henrik til keiser over romerne
• Gregor døde i eksil
27. KONKORDATET I WORMS
• 1122: biskopene skulle velges kun av kirken og bli innsatt
med stav og ring; erkebiskopen – ikke kongen
• Biskopens oppgave som åndelig leder kunne kun gis av
kirken
• Kongen kunne gi biskopen scepteret, biskopen var også en
vasall og mottaker av et len; føydale plikter overfor kongen
• Biskopen var både en åndelig leder og en føydal jordeier
• Tyske keisere ønsket å kontrollere pavedømmet og de rike
byene i nord-Italia
• Frederik Barbarossa (1152-1190): forsøkte å ta kontroll over
byene. Byene gjorde motstand
• Tyske fyrster ble sterkere på grunn av keiserens mange
felttog
28. KORSTOGENE
• Gjenvinne det Hellige land fra musloimene
• Paven ønsket å bekrefte sin makt
• Tegn på vitaliteten i vest-Europa
• Åpne nye land og fremme kristendom
29.
30.
31. KATOLISISMEN VINNER FRAM
• Ca. 1050: Genoa og Pisa driver msulimene ut av Sardinia
• 1091: Normannerne tar Sicilia fra muslimene og sør-Italia fra Bysants
• Lang strid i Spania; innen 1248 var det bare Granada som forble på muslimske
hender
• Tyskerne koloniserer områder langs Østersjøen: slavere, baltere, prøysere ble kristne
og lærte tysk språk og kultur
33. KORSTOGENE
• Selsjukkene erobret store områder i det Nære Østen, også Anatolia
• Pave Urban II taler til konsilet i Clermont i 1095
• Kunne den østlige kirken legges under den vestlige?
• Adelige
• Vanlige mennesker
• Saladin
34. KORSTOGENES BETYDNING
• Viss påvirkning på den vestlige kristenhet
• Kan ha påvirket nedgangen i føydalvesenet og styrking av monarkiet
• Interesse i geografi og reise
• Ny mat, klær og arkitektur
• Ikke påvirkning på det intellektuelle livet
• De kristne hadde ikke kontakt med muslimske lærde
• Det var gjennom gjennom Spania og Sicilia at islamsk lære nådde vest-Europa; hjalp til å
stimulere den kulturelle oppvåkningen på 11- og 1200-tallet.
• Idealisme og heroisme?
• Korrumpere den kristne ånd? Religiøs intoleranse; masakrene på jøder og muslimer
• Korstogene er et viktig kompoent i moderne islamsk ekstremisme
36. KJETTERE
• Trosoppfatninger som går på tvers av ortodoksi
• Satans verk; mennesker som hadde blitt lokket av falske ideer, forlatt den sanne tro
og fornektet frelse
• Kirken kunne ikke skape et kristent verdenssamfunn dersom det fantes noen som
gjorde opprør mot prestenes myndighet og skapte splid blant de troende
• Kjettere la hinder for den indre frelse og for grunnlaget for samfunnet
• Kirkens oppgave var å fjerne denne moralske defekten
• Ekskommunikasjon: ikke motta sakramentene
• Intedikt: over en konge og hans land.
• Inkvisisjonen
37.
38. REFORMBEVEGELSER
• Inspirert av evangeliene; kritikk av kirken for dens rikdom og innblanding i verdslige
saker
• Tilbakevending til de enkle, rene livet som Jesus og apostlene levde
• Støtte fra borgerskapet
• Ofte justerte kirken seg
39. VALDENSERNE
• Etterligne de første kristnes liv
• Angrep på de kirkelige myndigheter
• Peter Waldo, rik handelsmann fra Lyon
• Matteus 19:21:
• Jesus sa til ham: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du
få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 22 Men da den unge mannen hørte det, gikk han
bedrøvet bort, for han eide mye.
• Ga sine eiendeler til de fattige
• Både vkinnelige og mannlige følgere
• Preket på morsmålet
• Så på seg selv som sanne kristne, trofaste til kirken
• Kirken gikk til angrep
• Kjettere som ble forfulgt
40. KATARERNE
• Det mest radikale kjetteriet
• Miks mellom gnostisisme og manikeisme
• Oppslutning i områder der det var motstand mot verdslighet og rikdom
• Trodde på en evig konflikt mellom det godes gud og de som tilhørte den onde gud
• Den onde gud var Gud i det Gamle testamente, skapte den onde verden.
• Sjelen var god men var fanget i ondt kjøtt
• Sex var ansvarlig for å sperre ånden i kjøttet; mennesket måtte holde seg unna det for å unngå at et annet ondt menneske skulle bli født
• Holdt seg unna egg, ost, melk og kjøtt; produkter av seksuelt samkvem
• Siden kjøttet er ondt, kunne Kristus ha hatt menneskelig form; han kan ikke ha lidd på korset eller ha stått opp fra de døde
• Gud kunne ikke ha sendt et menneske fra en jomfru
• Jesus var en engel
• For å få kontroll på menneskene hadde gud skapt kirken; demonstrerte ondskapen sin gjennom rikdom og makt
• Et eget kirkelig hierarki
• Kun et mindretall, perfecti skulle holde seg unna seksuelt samkvem
41.
42. KATARERNE
• Det sørlige Frankrike, notstand mot moralsk slapphet og materialisme
• Katarerne nektet å la seg underkue.
• Innocent III ba konger og herrer om å utslette katarismen med sverd før det spredte
seg gjennom kristenheten
• 1208-1229: krig, brutal og fanatis
• Korsfarerknekter med pavelig myndighet samlet seg i det nordlige Frankrike og dro
sørover hvor de massakrete kjettere
• Simon de Montfort fikk mkten. Drepte antatte kjettere i Toulouse. Greve av
Toulouse. Knuste makten til de adelsmenn som hadde beskyttet kjettenre
• Innocent sendte legater inn i ormdådet for å fensgle katarer
• Dominikanere og fransiskanere utryddet dem, ned til den siste person
43. FRANSISKANERNE
• St. Frans av Assisi (ca. 1181-1226) kom fra en rik familie.
• Imitere Kristus
• Kledde seg som tigger; vandret i byer og landsbyer, preket, helbredet og skaffet seg venner
• En utstrakt hånd til de fattige, syke
• Disipler
• Mange så på fransiskanerne som kjettere; protesten mot rikdom
• Frans respekterte presteskapets myndughet og sakramentene
• Innocent III godtok bevegelsen; nytteperspektiv.
• Beholde de medlemmer av kirken som var misfornyd med lederskapet i det tradisjonelle hierarkiet
• Paven fikk større kontroll med ordenens aktiviiteter; en organisert virksomhet
• Øst-Eiuropa, Nord-Afrrika, det nære østen og Kina.
• Frans hadde forbudt dem å eie kirker, hus og jord. Paven satte disse bestemmelsene til side.
47. DOMINIKANERNE
• St. Dominik (ca. 1170-1221)
• Preket mot katarene
• De som kunne kristen lære kunne kjempe mot kjettere
• Ledende teologer ved universitetene
• Dro også ut i verden for å preke
• Drev inkvisisjonen
48. INNOCENT III: HØYDEPUNTKET FOR
PAVEMAKTEN
• Pav 1198-1216
• Pavedømmet ble sentrum for det politiske livet i Europa
• Teorien om pavemonariket
• Rett til å blande seg inn i verslige saker
• ”lavere enn Gud, men høyere enn mennesker … dømmer alt og dømmes av ingen”
• Disse prinsippene ble gjrot kjent for alle fyrster i Europa
• Da kong Filip Augustus av frankrike skilte seg fra Ingeborg av Danmark dagen etter bryllupet grep paven
direkte inn og satte Frankrike under intetikt; måtte ta ingeborg tilbake
• Paven kjempet for Ingeborgs sak inntil hun ble dronning
• Kong Johan nektet å godta pavens kandidat til å bli erkebiskop av Canterbury, Stephen Langton. Paven la
intetikt over England. Johan ble ekskommunisert. Johan hadde konfiskert eiendom fra kirken og tvang mange
biskoper i eksil. Johan ga seg da paven ba Filip Augustus om invadere England. Aksepterte Stephen som
erebiskoop; lot de som hadde vært i eksil komme tiblake. Landet ble gitt i len.
• Også intetikt over Castilla og León og Norge; arbeidet for å gjrøe den tyskromerske keiseren vasall
49.
50.
51. DET FJERDE LATERANKONSIL, 1215
• 1200 geistlige.
• Den østlige kirken var underlagt den romersk-katolske kirke.
• Stater fikk ikke skattlegge prester.
• Lover som gikk imot kirken var ugyldige
• Biskoper fikk ansvar for å utdrive kjettere fra sine biskopsriker
• Hver kristen skulle bekjenne sin synd minst en gang i året, og gjøre botsøvelser
• Kristi legeme og blod er tilstede i brødet og vinen
• Presten var Guds utsendte i nattverden
53. • I forholdet til kjettere, musloimer og jøder fremviste de kristne en smal forståelse; i
motstrid til evangelienes budskap om at alle mennesker var guds barn og at kristus
hadde lidd for menenskenes skyld
• Muslimer: vantro og guds fiender (Urban II)
54. • Det første korstog var et vendepunkt for jødene i middeallderen
• Live organisert vold mot jødiske samfunn før den tiden
• Om vi kjemper mot guds fiender, hvorfor skal vi ikke bekjempe Guds fiender i vår
midte?
• 1096: Korsfarer søkte hevn mot de som hadde drept Kristus. Nedslakt av jøder i
Frankrike og Tyskland.
• Vanlige folk, hatefulle bilder av jøder og ivrige etter å ta jødisk eiendom
• Bisper fikk itkke til å beksytte dem
• Mainz, mer enn tusen jøder valgte å drepe seg selv og barna
• Hatet som det første korstog utløste førte til flere massakrer; somme ganger var det
prestene som selv var med på å starte
55. SYNET PÅ JØDENE
• Kongene så på jødene som eiendom; kunne skattes og bøtelegges
• De kunne også utvises; 1290 i England, 1306 fra Frankrike
• 1290-93: utvisninger, massakrer og tvangsomvendelse førte til at jødisk liv i Sør-
Italia
• 1348-49: Svartedauden, jødene fikk skylden. Forgiftet vannet. Mange ble drept i
Basel, Freiburg, Strasbourg og Mainz.
• Jødene nektet å godta kristendommen. S. 251
Et høyere teknisk nivå enn i antikken
Ny type seler for okser; jobbe raskere og la oksene jobbe lengre
Hestesko: beskytte hovene til hestene
En ny plog; bønder kunne arbeide raskere og mer effektivt
Vann- og vindmøller: mer effektiv ”sliping” av kornet
Før: to-feltsjordbuk, halvparten i bruk – den andre ligger brakk
Også flere husdyr kunne overleve
Fersk kjøtt og melk; bedre gjødsel
Bønder tørket opp myrer; fjernet skog og grunnla nye landsbyer
Kultiveringen av ubrukt jord førte til nedgangen i livegenskapet
Herrer som eide store skogområder og myrer økte inntektene dersom disse ble ryddet
Leilendingene var ikke ville til å flytte fra hjemmene sine for å gjøre hardt arbeid; godseierne måtte derfor love dem frihet fra de fleste personlige tjenester
I mange tilfeller betalte leilendingene leie til herrene i stedet for å utføre tjenester
Betraktet jorda som sin egen
Nedgang i antallet leilendinger i Frankrike: fra 90% i 1050- ca. 10% i 1350
I tidlig middelalder holdt jøder og italiener det lille som var av internasjonal handel mellom det katolske Europa og Bysants og de muslimske verdenene
På 1000-tallet ble Middelhavets muslimske flåter ryddet unna
Varer begynte igjen å sirkulere
Den økende befolkningen i Nord-Europa førte til et større marked for silke, sukker, krydder og farger; italienske handelsmenn var raskt ute
Tegnene er klare på 1000-tallet: trenden fra de foregående århundrene er over
I de neste to århundrene økte handelen på mange forskjellige nivå
Handelen er større enn under Pax Romana. En handelsklasse, mange tidligere ufrie bønder.
Saler, verktøy, tepper, sko, silke, krydder, pels, møbler og andre varer. Hver messe varte 3-6 uker; så dro de videre
Greven av Champagne gav beskyttelse for handelsmenn mot tyver. Dommere garanterte at kontrakter ble overholdt. Det nødvendige utstyr. Inkludert staller og mål
Italienere grunnla enklaver i egyptiske og nord-afrikanske havnebyer; bodde der permanent. Luksusvarer fra India og Kina ble transportert på italienske skip, og langs landeveien til Tyskland og Frankrike. Italienerne økte profitten gjennom handel ved Atlanterhavet og met Spania, Nederlandene og England. Tilbake hadde de med seg ull og uferdig kleder; stimulerte italiensk tekstilindustri.
Individuelle handelsmenn hadde ikke kapital til å starte opp store foretak; slo seg sammen med andre. Fordele risiko, øke kapitalen og øke kunnskapen om hvordan de skulle inntjeningen.
Andre fremskritt innenfor hvordan man drev med handel. Bank og kreditt: unødvendig å ha med seg store mengder med kontanter. Messene var sentrum for handel og kapitalmarkeder for kredittransaksjoner. Ordne opp i gjeld; sedler. En valuta kunne veksles over i andre valutaer. Dobbel bokføring; en god oversikt over egen finansiell situasjon. Uten slik kunnskap kunne de ikke drive handel over lave anstander og i stor skala. Lover om handel; regler for gjeld og kontrakter. Forsikring: beskyttelse for handelsmenn hvis varer var i transitt. Kompensasjon om varene gikk tap i storm eller plyndret av sjørøvere
Sentra for handel og intellektuelt liv på 1000-tallet. Revolusjonær kraft: sosialt, økonomisk og kulturelt. Ikke alle trengte drive med mat. Nedgang i godsøkonomien. En ny klasse: handelsmenn og håndverkere, ikke noe forhold til jorda. Bymennesket: et annet verdisystem enn godsherre, bonden eller presten.
Årsaker til byveksten: økt matproduksjon, res. Av fremgang i jordbruksteknologi. Landsbygda kunne støtte opp en urban befolkning, håndverkere og profesjonelle.
Oppstod der det var naturlig; langs kysten, elver, veikryss og markeder. Utenfor befestede slott og klostre og på romerske bosetningssteder. Handelsmennene ble fulgt av bønder som var yrkesutøvere eller villig til å arbeide.
Byene var beskyttet fra utsiden av tykke, høye murer og fallbroer. De største byene: Firenze, Gent og Paris hadde mellom 50.000- og 100.000 innbyggere på begynnelsen av 1300-tallet; Venezia og Milano hadde noe mer enn 100.000. Byene var små i størrelse, massevis av innbyggere. Rader med boder; blod, eim, rotten fisk, og menneskeavfall fra vinduene. Smittsomme sykdommer.
Pieter Brueghel.
På dagtid: handelsmenn med varer, kvinner med kurver, menn med vogner med mat, tiggere, barn leker, tyver. Prosesjoner, hedre en skytshelgener. Henging, i paris ble likene hengende og råtnet. Brenning av kjettere. Få mennesker ute på kveldstid; vekterne var eldre som ikke var noen match for tyver. Branner. Voldelig avslutning på krangler
Handelsmenn og håndverkere organiserte seg i gilder; beskyttet mot folk annenstedsfra. Håndverkere måtte bli tatt opp i lauget før de kunne utøve yrket sitt. Ikke tillatt med konkurranse mellom de forskjellige medlemmene. For å forhindre at en tjente mer enn en annen: same betaling, betale de ansatte det samme, samme pris for varene og kjøpere skulle betale det samme. Reglene håndheves strengt. Møttes i gildehallen, feiret de samme helligdagene og gikk i prosesjoner. Tok hånd om medlemmer som var syke; hjelp til enker og barn av avdøde medlemmer.
Kvinnene: eks. Skreddere, hattemakere, bakere, gullsmeder. Laget øk, solgte kull, grønnsaker, fisk og fugl. Drev vertshus. Kunne også bli tatt opp i gilder.
Mange byer lå på steder med tidligere romersk tilstedeværelse; styrt av biskoper først under føydal myndighet. I noen sammenhenger kunne godsherrer oppfordre til grunnleggelse av byer, industri og handel. Motsetninger mellom handelsmenn, som søkte frihet fra føydale bånd, og herrer og biskoper, som ønsket å bevare sin myndighet i byene.
Byfolk, borgere (borg) nektet å bli behandlet som tjenere som var bundet til en godsherre. De ønsket å kunne reise, handle, gifte seg og bestemme over egen eiendom slik de ønsket. Ønsket å lage sine egne lover og bestemme over skattene. Noen ganger kjempet de for å få privilegier, men oftere kjøpte de seg chartre som ga dem rett til å grunnlegge egne råd. Bestemte lover, samlet inn skatter og dømte. Byer ble de frøste selvstyrte kommuner, de første på lang tid
De ledende borgerne var medlemmer av handelslauget; deltakende i handel, industri og banking.
Visse italienske handelsmenn hadde stor rikdom; hadde store eiendommer, drev med handel med store summer. Dominerte politikken i byene; skaffet seg jordeiendommer og giftet seg med det føydale aristokratiet. Leger og advokater tilhørte også den urbane eliten. Under: gullsmeder og folk som drev med stor handel. Så småhandler, de som var mestre innen kunster som var mindre innbringende. Nederst; arbeiderklassen, mesteparten av befolkningen.
I nesten hver eneste middelalderby var kirken den største eieren av eiendom. Så med mishag på profittjag; mange handelsmenn fikk kvaler rundt de pengene de hadde tjent. Hadde vært grådig; donerte penger og eiendommer til kirken. Finansierte sykehus og skoler; kirkens ansvar.
Byborgene: henga seg til business, hadde penger og frihet. Verden var markedet snarere enn kirken, slottet eller godset. Fri for føydalaristokrater og presteskapet: handel og kroppsarbeid som mindreverdig; prestene så ned på søken etter rikdom en forhindring til frelsen. Gjenopplivet tanken om borgere som var hengivne til byen; prosesjoner, feiringer og fester.
Vektlegging av business og behov for sekulær utdanning.
Idealet var en felles kristendom. Så ut til å lykkes.
Andre krefter; høyt utdannede embetsmenn som gjennomførte loven og utøvde rett i kongelig jurisdiksjon; samlet inn kongelige skatter. Kongens makt økte på bekostning av lokale herrer; kongene økte territorium og bygde snart ut sterk sentralmakt. Undersåttene ble mer lojal til kongen enn til kirken og lokale herrer. Ikke samme mønster; unntak England og Frankrike.; Tyskland og Italia forble splittet.
Romerske legioner forlot England på 400-tallet. Angler og saksere invaderte øya. Flere små kongedømmer. 800-tallet; daner erobret mesteparten av England. Kongedømmet Wessex, Alfred den store (871-899) overlevde. Kjempe mot danene, styrket hæren og flåten. Forhindre nedgang i læring, egen palass-skole like Karl den Store. Studerte selv latin og oversatte et verk av pave Gregor I til angelsaksisk. Fikk oversatt andre verk, inkl. Boethius Filosofiens trøst. Hans etterkommere tok over land fra danene og gjenetablerte angel-saksisk kontroll over øya.
Normannerne so angelsakserne i slaget ved Hastings. Erstattet det angelsaksiske aristokratiet og kirkelige hierarki. Vilhelm Erobteren (1027-1087) hertug av Normandie. Beholdt 1/6 av England for seg selv. Fordelte resten til lojale normannere; sverget lojalitet. Ingen baroner skulle få for mye jord slik at de kunne utfordre hans makt.
For å opprettholde kongelig kontroll; opprettholdt angelsaksiske administrative praksiser. Landet var delt inn i shrie administrert av sheriffer. Kongelig kontroll på lokalplanet. Domesday book; opptelling over mennesker og eiendommer i hver landsby. Antall innbyggere, sauer, krøtter og griser. Vilhelm visste godt hva som fantes i riket. Erobret England på en gang; ikke vanskelig å skape nasjonal enhet som i Frankrike
Common law. Konflikt mellom baronenes interesser og lov og rett. Angelsaksisk føydal lovgivning. Under Henrik I (1100-1135) og Henrik II (1154-1189) reiste dommere rundt i forskjellige deler av riket. Viktige saker ble hørt i king’s court i stedet for lokal rett. Dommene ble ført ned og brukt som veilending i senere saker. Kongens makt ble dermed økt. En felles lovkodeks gjaldt for hele lantolv det; i stedet for lokale skikker. Common law gjelder fremdeles i England og i USA.
Henrik II: jury. Tolv menn, kjent med sakens fakta ble spurt under ed om den saksøkende uttalelser var sant.. Dommerne bestemte på grunnlag av uttalelsene om hva som var rett.
Grunnlagt tidlig under Henrik I. innsamling av alle skatter og avgifter. Profesjonelt.
Kong Johan (1199-1216) kjempet kostbar krig mot Frankrike. Presset undersåttene til å betale mer. 1215: opprør blant baronene. Magna Carta. Grunnlaget for respekten for grunnleggende rettigheter og friheter. Ingen spesielle føydale avgifter skal innføres i kongedømmet uten samtykke. Etter hvert kunne ikke kongen heve skatter uten parlamentets samtykke; representanter fra det engelske folk. Ingen fri mann skal havne i fengsel uten lov og rett.
Kongen skulle fremdeles søke råd fra de fremste menn i riket. Vilhelm søkte støtte hos ledende adelige og biskoper. 1200-tallet: kongene skulle ikke fatte store beslutninger uten å ha snakket med the Great Council. Lavere adelige og byborger skulle også møte kongen. Overhuset (biskoper og adelige) og underhuset (riddere og borgere). Parlamentet ble en permanent institusjon på 1300-tallet. Kongenes stadige behov for penger; kongen mistet makt til parlamentet
Kongen hadde ikke uinnskrenket makt; ikke over loven. Folkets rettigheter var beskyttet av common law, Magna Carta og parlamentets makt.
I 150 etter Karl d. Stores var det stor uro i rikets vestlige del; senere Frankrike. Karolingerne var ikke i stand til å holde på tronen. Stormenn ga kongsnavn til en av sine egne; Hugo Capet (978-996), greve av Paris. Mange hadde større områder enn det Hugo hadde; franske konger var ikke trussel ot deres makt. Men han styrket egen makt ved at stormennene valgte sønnen som samkonge. Denne praksisen ble holdt i hevd inntil det ble forstått av makten skulle holdes innenfor det kapetingeske dynasti
Ludvig VI (1108-37), 200-årsperiode med stabilt økende kongemakt. Undertrykket baronene i eget hertugdømme. Filippus Augustus (1180-1223); slo til mot kong Johan av England. Johan hadde mer land i Frankrike enn det han hadde. Vilhelms barnebarn, Henrik II arvet mye land gjennom ekteskapet med Eleanor av Aquitania i 1152. Som et resultat av giftemålsforbindelser var Frankrike og England knyttet tett sammen helt frem til slutten av middelalderen. Filip fravristet kong Johan mye land, filip tredoblet sitt eget rike.
Ludvig IX (1226-1270); fredselskende, nådig og bevisst: antakelig den høyest elskede av franske konger i middelalderen. Sendte ut forordninger for hele riket uten å søke støtte hos vasallene, brudd med føydalismen. En ordinans forbød krigføring mellom adelige. Nasjonale mynter; fremmet kongelig makt og orden.
Under Ludvig IX og hans etterfølgere fortsatte den franske kongens makt å øke. Giftemålsallianser, krigføring; nye måter å hente inn penger, skattlegge presteskapet. Øke kongens jurisdiksjon. Parlament, den høyeste rett. Uenigheter mellom konger og vasaller ble løst her; mange saker ble overført til kongens rett. Føydalrett: alt kunne ankes til parlamentet. Stormenn kunne ikke lenger selv bestemme.
Filip den smukke havnet i kamp med pavekirken. Ønsket å vise at han hadde støtte blant undersåttene: innkalte representanter fra kirken (førstestanden), adelen (annenstanden) og bybefolkningen (tredjestanden), generalstenderforsamlingen. Kom sammen for å stemme over bevilgninger til kongen. Ble aldri viktig lik det engelske parlamentet, kunne ikke kontrollere kongemakten. Ikke grunnlag for en uinnskrenket kongemakt i Frankrike. På slutten av middelalderen klarte den franske kongen å skape en sterk sentralmakt, men regionale og lokale lojaliteter forble viktige i flere århundrer.
Etter at Karl den stores rike gikk i oppløsning, ble de tyske områdene delt opp i store hertugdømmer. Hertugene valgte en tysk konge. Han hadde ite autorituet utenfor eget hertugdømme. Noen tyske konger forsøkte å ikke fornærme hertugene. Men Otto den store (936-973) var fast bestemt på å kontrollere dem. Gikk inn i en allianse med de tyske biskopene og erkebiksopene; soldater og embetsmenn, politikk fortsatt av etterfølgerne. 951, otto gikk inn i Nord-Italia. Forsøk på å bektrefte egen innflytelse. Ti år senere, beskytte paven fra Italienske fiender.962, paven kroner otto ”Keiser over romerne”, senere det hellige romrske riket, Tysk-romerske riket
Gjenopplivningen av keiserdømmet mente at tysklands historie var nært knuttet til Italia og pavedømmet. Otto og etterfølgerne ønsket å dominere både Italia, tidligere del av Karl den Stores rike og paven, i en liv-og-dødkamp med pavedømmet. Pavedemøøet allierte seg med de tyske hertugeen og de italiesnke byene, fiender av keiseren. Tysk intervensjon i pavelig politikk og italienske områder var årsak til at de tyske territoriene ikke ble enheti middelalderen.
Representative institusjoner, León. Andre spanske kongedlmmer, Castilla, Argón, Catalunya og Valencia. Portugal, England og Det tysk-romerske rike. Parlamenter i Frankrike og Nederlandene, 1300-tallet.
Økende åndelig vekst sammen med økonomisk gjenoppblomstring og økende politisk stabilitet. Folk var i langt større grad fromme. Innenfor kirken forsøkte man å rydde ut misbruk og pavemakten ble gradvis sterkere. En hellig krig mot muslimer førte det kristne fellessakpet tettere sammen. Kirken forsøke å få samfunnet til å følge guddommelige standarder; forme instutisjonene og kulturelle uttrukk i henhold til et kristent verdenssyn.
Geistligheten var de eneste som kunne tolke Guds åpenbaring og dele ut sakramentene. Syv. De som stod i mot kirkens autoritet, kunne ekskommuniseres, utvises fra kirken og nektes sakramentene. Ingen frelse uten.
På 900-tallet var kirken den største jordeieren i Vest-Europa. Eide 1/3 a jorda i Italia og enorme områder i andre land. Men paven var likevel ikke istand til å utøve lederskap over de kristne i vest-Eruopa. Makten var i hendene på noen aristokratiske familier. De konspirerte og drepte noen ganger for å sette sine egne på pavestolen. Ikke uvanlig at pavene selv var involverte i konspirasjoner og drap.
Lokale herrer svekket makten. Dominerte kirker og klostre. Utnevnte selv biskoper og abbeder, krevet intekter. Bispene og abbedene ble utnevnt av politiske årsaker. Var ikke hegivne nok til å opprettholde disiplinen for munkene og prestene.
Paven fikk økt makt på grunn av fremveksten av en reformbevegelse, spesielt i tyske og frankse klstre. Vekke til live en ny åndelighet og fjerne moralsk slapphet. Forakt for jordisk gods, elskerinner og lavere aktelse for benetidks regel.
Pavene ble påvirket av klosterreformatorer. 1059 innkalte pave Nikolas II en synode. Slutt på innblanding fra romerske adelinge og den tyske keiseren. Bare kardinaler skulle velge nye paver.
Den viktigste paven innen reformbevegelsen Gregor VII.
Peters etterfølger; alle biskoper måtte lyde ham. Det siste ord. Paven kunne aldri underordnes konger.
Tidligere hadde tyske konger vært nødt til å søke støtte hos den føydale adelen. En vasall godtok å stille tropper til kongens disposisjon i kampen mot andre. Men om konger ikke hadde kontroll over utnevnelsene av biskopene kunne de miste troskap, militær støtte, og økonomisk hjelp. For de tyske kongene var biskopene embetsmenn som tjente tronen. O de godtok Gregors krav, ville de tyske kognene miste frihet og bli overstyrt av paven. Henrik anså paven som en fanatiker som begikk ovegrep mot skikk, blandet seg inn i tyske forhold og utfordret legitime herskere og dermed true med å legge kongedømmet under paven.
Med støtte hos de tyske biskopene krevde Henrik at paven skulle abdisere. Gregor
Konflikten og de tyske herskerne fortsatte etter konkordatet i Worms.
1176: Frederik barbarossa lider nederlag i salget ved Legnano. Italiensk infanterik; knuse knekter på hesteruggen. De italienske byene var frie og uahengig. Flere felltog inn i Italia, minket autoriteten. Tyske fyrster
På midten av 1000-tallet drev soldater fra Genoa og Pisa muslimene fra Sardinia. Innen 1091 hadde normannene tatt sicilia fra muslimene og sør-Italia fra Bysants.
Den tyrksiske sultanen døde 1092, riket sprakk opp. Mindre trykk på bysants. Keiser Alexius henvednte seg vest for leiesodlater. Erobre anatolia.
Konsilet i Clermont 1095. faren som ventet. Hellig korstog mot de vantro tyrkerne. Erobre Jrusalem.
Hva var det som appelerte? Noen yngre sønner: skaffe land gjennom erobring. Kristne hadde oppsøkt Jerusalem for å be og bot. Å delta i korstog var en bot, ikke straff for synd.
Et stort eventyr, og en mulighet for å angre.
Peter eneboer red på esel på den franske landsbygda ogvekket religiøs iver. Tusenvis av fattige ble med ham mot Jerusalem. Mange trodde jeruslame lå ret ove grensa fra tyskland. Her gjorde de guds verk ved å drepe jøder i Rhinland. Biskopene forsøkte å beskytte jødene. Vanlige folk kom aldri til kopnstantinopel. Leietroppene dro inn på tyrksit territorium, slaktet. Troen alene kunne ikke jerusalem.
Knekter samlet seg i Konstantinopel våren 1097. lang marsj gjennom anatolia. Ankom antiokia i Syria. Erobret etter lang beleiring. Juni 1099, utenfor jerusalems murer. Beleirngsvåpen, brøt inn i byen og slaktet jøder og uslimer.
Uro innen de muslimske rikene. Ingen felesfront. De kristne etablerte fire små stater i Syria. Hvor lenge kunne de stå imot?
Muslimske ledere tok til orde for jihad, en hellig kirg.i 1144, Edessa i Syria falt i hendene på muslimene. Pave Eugenius setter i gang det annet korstog (1147-4), fullstendig mislykket
Saladin. 1147, dyktig hærfører. Invaderte palestina, knuste en kristen styrke ved Nasaret, gjenerobret Jerusalem. Ikke slakt.
Det tredje korstog,. Etter erobringen av Jerusalem. Rikard Løvehjerte. Korsfarerne erboret Akre og Jaffa, jeruslaem forble på muslimske hender.
Pave Innocent III, det fjerde korstog (1202-1204). Sint på krosfarerne. De hadde først eroberet den kristne byen Zara, kontrollert av den ungarske kongen. Deretter plyndret bysantinerne i Konstantinopel.
Barnekorstoget 1212. Steven av Cloyes, ung gjetergutt som hevdet kristus hadde kommunisert med ham. Masevis av bondebarn, prester. Dro til Marseilles, trodde middelhavet skulle dele seg. Ikke mirakel, barna gikk om bord i skip gitt av Vilhelm grisen og Hugo jernet. To skip gikk ned, fem ble erobret av muslimske prater. Hadde inngått en avtale med Vilhelm og Hugo. Barna ble solgt som slaver i Nord-Afrika. Ingen kom tilbake.
Mange godsherrer ble derpt i slag i det Hellige land. Handel mellom øst og vest, men fremgangen innen handel hadde allerede begynt. Kunne ha fortsatt uten korstogene. Interesse i geogr
Ekskommunikasjon, intedikt: press mot kongen. Rettsaker, biskoper letet opp kjettere og stilte dem for retten. Gregor IX (1227-1241), fransiskanere og dominikanere som etterforskere. Permanent tribunal, inkvisisjonen. Skrifte, samlet anklagede for å svare på anklager. Fikk ikke vite navnet på de som hadde meldt dem. Ikke forsvar eller undersøke vitnemplene. Tortur, sanskjonert av romerretten. De som ikke gav opp sin tro, ble brent.
