2. Augustins
betydning
• Hans lære om forholdet mellom tro og viten innen
kristendommens ramme
• Vi har sikker kunnskap om vår egen eksistens
3. Liv
• Født iTagaste i Afrika (Algerie) 354
• Moren Monika var kristen. Faren Patricius var ikke
kristen
• Oppdratt som kristen av moren
• Allerede i barneårene fikk han undervisning i latn
• 16 år: studier i retorikk i Kartago
• Interesse for kristen tro og latinsk litteratur
• Fikk en elskerinne, bodde sammen med henne i 10
år, fikk en sønn
• 383: reiser til Italia. Blir lærer i retorikk i Milano
• Omvendt til kristendommen i 386
• Døpt i 387. presteviet i Hippo. Senere biskop der.
• Døde i 430 mens vandalene beleiret Hippo
4. Manikeisme
n
• To prinsipper og krefter kjemper om å styre veden
• Den ene er lyset og det godes prinsipp,Gud eller
Ormuzd
• Det andre er det ondes og mørkets fyrste, Ahriman
• Begge prinsippene er evige; striden mellom dem er
evig
• I strid med kristen lære mørket er ikke evig. Guds
rike på jorden betyr det godes seier og det ondes
nederlag, for all evighet
• Læren hadde et svar på det ondes problem
5. Det ondes problem
• Det finnes onde ting i verden:
både moralske og andre onder
• Hvordan kan det skje i en verden
som, etter kristen lære, er skapt
av en allmektig, allvitende og
allgodGud?
• Tvinges vi ikke da til å tro at Gud
enten ikke er fullstendig god,
eller ikke er allmektig eller ikke
allvitende?
• Manikeismen:Ahriman har
ansvaret.
6. Nyplatonismen
• En ekstatisk og ekstremt spiritualistisk åndsretning,
ikke kristen i sitt opphav
• Plotin, 205-270
• Påvirket av Platons idélære, en nokså fri videreføring
• Det godes idé nærmest en guddommelig status.
• Det ene er lysets og virkelighetens øverste
• Det ene er ikke en personligGud som i kristendommen
7. Hva er tro
og hva er
viten?
• Tro: et sett av sannheter, innsikter og forskrifter (bud)
som menneskene har fått del i på overnaturlig vis,
gjennom en guddommelig åpenbaring som er nedfelt i
Bibelen
• Viten: sannheter, innsikter og forskrifter (bud)
mennesket når frem til ved egne naturlige
erkjennelsesevner: sansing og fornuft hukommelse,
argumentasjonsevne
8. Forholdet mellom tro
og viten
1. De er uforenlige: naturlig erkjennelse
er villedende eller overflødig
2. De kan være irrelevante for hverandre
1200-tallet
3. Tro og tanke kan være forenlige med
hverandre. Forholdet er harmonisk og
konfliktfritt når den naturlige
erkjennesle er sann og ikke tar feil.
Kristen tro og verdslig viten kan støtte
opp under hverandre
• St. Augustin og St.Thomas Aquinas er
representanter for det siste
9. Omvendelse • En intellektuell omvendelse: aksept av det kristne
budskap
• En eksistensiell omvendelse: viljen som bøyes til
aksept
10. Predestinasjonslæren
• Gud har den endelige avgjørelsen
• Hvert enkelt menneske er forutbestemt til frelse eller
fortapelse
11. Opplysning • Med troen og og omvendelsen våkner lengselen
etter forståelse
• ”Jeg tror for å kunne forstå”
• Forståelsen gjør den troende lykkelig
• Alene og uten hjelp vil ikke menneskenes fornuft
forstå Guds ord
12. Gud som objekt for
kjærlighet og
erkjennelse?
• Han tiltrekkes Gud som det
fullkomne kjærlighetsobjekt
• Harmonisere Gud som
kjærlighetsobjekt medGud som
kunnskapsobjekt
13. Lengselen
etter
forståelse
• Ikke bare tro på sannheten, men også forstå den
• Troen er ikke nok for å kunne nå sannheten, men troen
vekker lengselen etter forståelsen
• De troende må tolke og forstå den kristne lære
bruke platonske prinsipper
14. Gleden over
sannheten
• Hvorfor skal man lengte etter å forstå det man tror?
• Salighet i livet etter dette (beatitudo) glede seg over
sannheten (gaudium de veritate)
• I livet etter dette skal de utvalgte skue Gud (visio
beatifica)
15. Jordisk og
overjordisk
sannhetsgle
de
• Salighet er en glede over sannheten
• Kanskje gleden over sannheten er mennesket beste
glede?
• Å elske Gud er å elske sannheten
• Platon: Idéene er det høyeste kunnskapsobjekt og
kjærligshetobjekt
• Augustin: Gud er en kombinasjon av de to
16. Nødvendig
sanne
sannheter
• Ikke alle sannheter er like gode og verdifulle noen
bedre enn andre ->relative
• All sannhet Gud har åpenbart er sann
• Gud er allvitende, utenkelig at han skal ta feil
17. Menneskesy
n
• Likt Platon: Mennesket har to deler legemet er den
mindreverdige del
• Mennesker er en udødelig sjel som bruker et dødelig og
jordisk legeme
• Kroppen= sanser trekker oss bort fra Gud vi må få
styr på kroppen
• Vilje og følelser hører kroppen til
• Fornuft og forstand: det som gir oss mulighet for
kontakt med Gud
18. Den frie
vilje
• Mennesket har en fri vilje
• Denne ligger til grunn for at menneskene skal være
ansvarlig for sine valg og handlinger
• Gud har gitt menneskene mulighet til å enten handle i
samsvar med Guds bud eller ikke
• Har Gud skapt verden med onder og menneskets
syndige natur er et slikt onde?
• Er Gud ansvarlig for både verdens onder og for
menneskenes syndige natur?
19. Det ondes
problem
• All virkelig væren er god om den er virkelig
• Menneskenes synd og andre onder defekter og
mangler Gud kan ikke anklages Menneskenes fire
vilje
• Menneskene vender seg bort fra Gud
20. Historiefilos
ofi
• Historie er historie om stater og nasjoner oppkomst og
itvikling
• Hva er statens oppgaver?
• De civitate dei, Gudsstaten
• Civitas dei: Gudsriket, for de fromme og rettsindige
• Civitas terrena: jorderiket, resultat av syndefallet
• Gudsstaten er eskjatologisk: forteller om det som
kommer etter dommen
• Gudsstaten vil da bli realisert Guds rike før
syndefallet
21. • Stater er onde når deres herskere er urettferdige
tyranner, eller borgernes kjærlighet vender seg mot
denne verdens goder
• Om de styres av rettskafne fyrster og deres borgere
elsker det Gud tilbyr dem å elske, blir også disse stater
gode
Editor's Notes
Ett av de brutale tegn på den gamle verdens undergang
Når han fullfører sine livsverk kommer en ny epoke i Europas kulturhistorie
I 12-15 år forut for sin endelige omvendelse søkte han sannheten
Fristelsene i Kartago fjernet ham fra barnelærdommen
Fikk kontakt til manikeismen
En ikke-kristen religiøs bevegelse med opprinnelse i midøsten
Manikeismen klarte ikke holde på Augustin.
Påvirket i Milano
Plotin levet i Egypt og Roma. Hovedverk Enneadene. Inspirert av Platons idélære
Gjennom kjennskapen til nyplatonismen kunne Augustin gjøre en gjeninntreden i kristendommen.
En monistisk filosofi
prinsipp strømmer over av værensfylde og gir derved, vedr fritt å skjenke av sitt overskudd, opphav til ny virkelighet, men på et lavere nivå
Omvendelse
En intellektuell omvendelse: aksept av det kristne budskap
En eksistensiell omvendelse: viljen som bøyes til aksept
Omvendelsen er total
Den eksistensielle er helt nødvendig for å oppnå tro i religiøs forstand
En slik omvendelse kan ikke skje uten guddeommelig medviking
Troen er en nådegave
http://www.nb.no/nbsok/nb/1cbef0c44387517c85d2d43564d7fdb0?index=13#27
Omvendelsen er total
Den eksistensielle er helt nødvendig for å oppnå tro i religiøs forstand
En slik omvendelse kan ikke skje uten guddeommelig medviking
Troen er en nådegave
Noen er utvalgt fra evighet av; andre er det ikke
Nå blir det vanskeligere å forsvare ideen om at Gud ikke bare er allvitende og allmektig, men også fullkomment god og kjærlig. Samtidig vanskelig å forene med troen på viljesfriheten. Hvis resultatet for hver enkelt er frelse eller fortapelse er gitt, fra evihget og til evighet er det vanskelig å tro at jeg egentlig har noen reelle valgmuligheter.
Pelagius hevdet at mennesket kan selv gjøre seg fortjent til frelse.
Augustins syn på mennesket som erkjennende og handlende vesen. Hva er det vesentlige med oss: fornuft og erkjennelsesevner eller et særegent følelsesliv, og strebeevne, begjær? Vi leter frelse, unngå fortapelse og vi faller i fristelser. Andre dyr tenker ikke på frelse. Ulven hyler ikke for at den er redd for fortapelsen. Mennesket er spesielt når det gjelder erkjennelsesevner og føleslesliv.
Har jeg reelle valgmuligheter?
Er valgfriheten min ekte?
Menneskets erkjennelsesevner og følelsesliv er særegent
Fornuften og erkjennelsen bestemmer ikke hva vi skal gjøre, hva vi skal frykte og ønske og strebe etter. Først får han en intellektuell omvendelse, så en kjærlighetsforhold til de samme sannheter som han intellekt allerede hadde funnet intellektuelt akseptabelt. Først da det kristne budskapet ble mottatt av Augustins vilje og hans intellekt, var han nådd frm til troen i hel og full kristen mening.
Hvordan kan man forstå de sannheter som han nå aksepterer?
Ikke ved veis ende. Et nytt begjør og ny streben melder seg. Denne forståelsen kommer av troen, er gledefylt, gjør den troende lykkelig. Forståelsen er troens belønning. Forståelsen krever guddommelig medvirkning, opplysning av det menneskelige intellekt.
Noen ting er gjenstand for kjærlighet, deved for hat og frykt og lengsel osv. De andre er gjenstand for erkjennelse. Hva er viktigst og mest verdifult her i verden: kjærlighetsobjekter eller kunnskapsobjekter?
Våre medmennesker kan være begge deler: studieobjekter eller venner,barn, ektefeller. Vi kan ikke bruke mennesker som kunnskapsobjeter, jf. Kants kategoriske imperativ.
Hva med
Den guddommelige opplysning av det troende menneskes fornuft
Kjærlighetsobjekter: i ekteskap og familieliv
Kunnskapsobjekter: skoler og studier
Går ut mot skeptisismen (de som mener sikker kunnskap er uoppnåelig for menneskene)
Contra academicos
Det er et skille mellom å tro sannheten og å forstå den, skillet er viktig for ham.
Den overnaturlige saligheten består i å glede seg over sannheten, gaudium de veritate.
Visio beatifica.
Kontemplasjon: intens og innlevende betraktning av noe som samtidig er godhet, virkelighet og sannhet
Sjelen overlever, ikke kroppen
Kunne se Gud med intellektet, ikke sansene.
Gud er rent åndelig og immateriell
Denne direkte anskuelsen av Gud er sannheten, fyller sjelen med salighet
Når det går opp for deg at du har forstått det du leser
En fellesmenneskelig evne – forklarer oss hvorfor mennesket er en sannhetssøker
Ikke så fjern fra opplevelser og følelser de fleste av oss har hatt.
Det er i vårt jordiske liv Augustin finner forankringen for sin lære om sannheten som glede over sannheten. Gaudium de veritate er en forlengelse og forstørrelse av noe vi allerede er fortrolige med fra barnsben.
Å elske Gud er å elske sannheten
Kanskje gleden over sannheten er mennesket beste glede?
Å elske Gud er å elske sannheten
Platon: Idéene er det høyeste kunnskapsobjekt og kjærligshetobjekt
Augustin: Gud er en kombinasjon av de to
Det er ikke nok at p er sann og at jeg tror på p. Det kan være en tilfeldighet at jeg tror p. Jeg må tro på å fordi jeg vet at p er sann og jeg skal hevde at jeg har sikker og sann kunnskap om p.
Jeg må kunne bevise at p om jeg skal kunne overbevise en annen om at p er sann. Jeg må har fått vite p av NN, og NN er en sikker kilde.
Om NN er Gud kan en skeptiker angripe meg og be om sikre bevis for at Gud eksisterer. Gud kan ikke i en filosofisk-teologisk fremstilling brukes som garantist for sann menneskelig kunnskap uten at vi beviser Guds eksistens. Parallell til Descartes.
Jeg kan ikke vite
I antikken og middelalderen: matematiske og logiske sannheter
Vår tid: empiriske sannheter av naturvitenskapelig art som verdsettes høyest
Matematiske og logiske sannheter er uforanderlige, det går ikke an argumentere imot dem. Naturlovene er ikke nødvendigvis sanne, for det er ikke logisk umulig og utenkelig at de skulle vise seg å være sanne. Må motbecises.
Å ha kunnskap om nødvendig sanne sannheter er å ha del i de innsikter som finnes i Guds allvitende bevissthet, hvor Guds ideer er kilden til alt
3) Om jeg bare tviler, men til og med tar veil, kan jeg ikke ta feil uten at jeg eksisterte. Si enim fallor, sum
4) Descartes mente at våre matematiske innsikter kan betviles fordi vi kan ta feil eller bli lurt
Augustin trodde på eksistensen av en ytre, materiell og sansbar verden. Men viten om slikt er mindre viktig.
Menneskelig kunnskaper er ikke virkelig verdifull med mindre den er både sann og sikker.
Når det ser ut som om kjeppen jeg stikker i vannet er bøyd, er det et sant at jeg har det som et sanseinntrykk
Vi kan tvile på noe, men vi vet at vi tviler. Jeg har sikker viten om (noen av) mine egne bevissthetstilstander
Mennesket har sikker viten om sin egen eksistens. Jeg kan ikke tvile på at andre ting eksiterer uten at jeg selv eksisterer. (Descartes: Cogito ergo sum)
Vi har sikker viten om matematiske sannheter
Sjelen er mer verdifull enn kroppen; kroppens overordnede
Faidon og Alkibiades
Kroppen er forbundet med sanser og sanselighet som begge bidrar til å trekke menneskene bort fra Gud.
Kroppen er en innfallsport for fristelser og syndighet. Samme går igjen i manikeismen og nyplatonismen. Klosterbevegelsen, protestantisk kristendomsforståelse, særlig puritanismen.
Kroppen er materie. Den mangler egentlig virkelighet og væren. En fremmedgjøring i forholdet til Gud.
Kroppen er et nødvendig onde. Vår ufullkommenhet og syndighet henger sammen med at det har en kropp. Om viljes- og følelsesliv hører kroppen til kjærlighetslivet har en spesiell forankring i kroppen og dens funksjoner. Kjærlighesevnen finner uttrykk i lengselen etter å forstå de sannheter den troende tror, lengselen etter den saliggjørende innsikt. Den rette bruken av kjærlighet i Gudsforholdet sammen med vesentlige sider av vår natur som forstandsvesen.
Guds kjærlighet frigjør den troendes kjærlighetsevne.
Den sanselige, kjødelige kjærligheten var problematisk
To slags kjærlighet: til Gud, sannheten og den egentlige virkelighet – eller til det jordiske, materielle og sanselige.
Vi får kraft til å leve et godt liv når vi elsker det riktige: Gud og vår neste, på den rette måten
Hvordan elske de riktige tingene på riktig måte
Å ta imot Gud er å la kjærligheten bryte igjennom
Predestinasjonslæren: den er vanskelig å forene med tanken om et fritt og ansvarlig handlingsvalg. Resultatet blir det samme uansett hva individet gjør: frelse hvis gud har bestemt det, i motsatt fall: Fortapelse. Ikke så lett å forstå at Gud har gitt lover som mennesker kan etterleve eller bryte, samtidg utvalgt noen.
Onder består i en mangel på virkleig væren. Gud som verdens skaper har bare skapt det som har virkelig væren. Gud er kun kilde til de gode ting
Sammenlikning med Marx. Det klasseløse samfunn?
Etter syndefallet måtte mennskene styres av en verdslig statsmakt. Verdslige myndigheter kunne slik legitimeres fra et kristen standpunkt.
