Presentasjon om rikssamling og kongemakten under middelalderen.

1. Hvordan utviklet kongemakten seg under rikssamlingen? Rikssamling og kongemakt i middelalderen Av Kirsti Nymo 2ssa

2. Høvding Øverste politiske og religiøse lederen Rikdom (jordeie, leieinntekter, handel og krigsbytte) Arrangerte blot Sørget for forsvar Høvdingdømmer

3. Harald Hårfagre Arvet høvdingdømme i Vestfold Ville vinne hele Norge Slaget i Hafrsfjord i år 872 Var Norges konge (872-933) Maktbase var i Vestfold Hele Norge var ikke under hans styret.

4. Nord-England, Skottland og Irland Plyndring Handel Nybygging Rikdom gav makt Vikingferdene

5. Olav Haraldsson Konge fra 1015-1028 Samlet landet under sitt styre Danskekongen Knut reiste motstand Slaget på Stiklestad i 1030 Lydkonge Magnus, Olavs sønn, ble konge Olavs samlingsverk var fullført

6. Han var kristen Folk mislikte dette Kristningen vant fram – utvidet legitimitet Kirken var løst og svakt organisert Utropt til Olav den hellige ”evig konge” og forbilde Rikssamlingen ferdig i 1035 Kongene fikk aristokratiet med seg Olav den Hellige

7. Borgerkrig Ingen regler for arverett 3 konger på en gang Brødrene Olav, Øystein og Sigurd Sigurd døde (lengstlevende) utbrøt en borgerkrig For mange kongesønner Kirken fikk større makt Aristokratiet fikk økonomiske vansker

8. Kirken blir sterk aristokratiet blir svakere Kirken ble en stor jordeier på 1100-tallet I 1152 ble Norge egen kirkeprovins med erkebiskop i Nidaros Brukte egne organer Velge biskoper og prester Kongen mister litt av kontrollen Kirken krevde domsrett over presteskapet  retten til viktige bøteinntekter Kirken gjorde seg fri fra kongen Ønsket også påvirke kongemakten Det norske aristokratiet økonomisk avhengig av kongen og statstjenesten Blande seg inn i tronfølgen

9. Birkebeinere mot baglere Erling skakke  en avtale med kirken, sønnen ble konge Ny tronfølgelov Arvegangen avhengig av kravene kirken stilte Kirken gav orden og legitimitet, fikk tilbake makt Erling var riksstyrer Grunnla Halsnøy kloster Gav kongsgården og sine egne til klosteret, bortsett fra Stødle Birkebeinerne og Sverre Sigurdsson Slaget ved Fimreite i sogn i 1844

10. Borgerkrigene fortsatte Baglerne støtte fra aristokratiet og kirken Birkebeinerne støtte fra bondebefolkningen Sverre gikk i direkte konflikt med kirken Kom ingen vei Forsoning med kirken Birkebeinere mot baglere

11. På 1200-tallet blusset borgerkrigene opp 1217 ble Håkon Håkonsson konge Rikstyrer for kongen ble Skule Bårdsson 1239 blir Skule drept 1240 er slutten på hundreår med borgerkriger. Birkebeinere mot baglere

12. http://no.wikipedia.org/wiki/Harald_H%C3%A5rfagre (wikipedia.no Harald hårfagre) http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Haraldsson (wikipedia.no Olav Haraldsson) Portal Eldre historie Det norske samlaget 2007 Powerpoint fra Fronter Kilder