2. Tidlige sivilisasjoner
• Den minoiske og den mykenske
• Homer: tidligere greske sivilisasjoner
• 1871: Heinrich Schliemann begynner søket etter det
tidligste Hellas steder nevnt av Homerkeramikk,
graver, ornamenter og rester etter palasser
3. Den mykenske sivilisasjon
• Mykene: den viktigste byen
• Det annet årtusen f.Kr,
• Peloponnes: palasser
o Kongen
o Prester
o Handverkere
• Handelsfolk: Egypt, Fønikia, Sicilia, Sør-Italia,
Makedonia og Lilleasia
• Kongen ledet hæren, kontrollerte produksjon og handel
4. Den mykenske sivilisasjon
• Aristokrater
• Prester og prestinner
• Bønder, og håndverkere var frie
• Slaver
• Høydepunkt: 1400-1230 .kr
• Etter 1230: krig mellom Mykene og andre folkeslag
• Forsvinner rundt 1100 f.Kr.
• Arv: religion. Keramikk, metallurgi, jordbruk, språk og
krigskultur
5. Den minoiske
sivilisasjonen
• 1900: Arthur Evans: Den minoiske sivilisasjon Kreta
• Ikke gresk språk
• Innvirkning på forholdene på fastlandet
• 1350 år: 2600-1250 f.Kr. Høydepunkt: 1700-1450 f.Kr.
• Palasskomplekser
• Fredelig Ikke krigsscener i kunsten
• Ingen festningsverker
• Mykene invaderte Knossos klarte ikke å komme seg
på fote igjen
7. Fremveksten av en
hellenistisk sivilisasjon
• En mørk tidsalder: 1100-800 f.Kr.
• ”an era of transition between a dead Mycenaean civilization
and a still unborn Hellenic civilization…”
• Migrasjoner inn i Hellas
• Dorere: grunnla Sparta
• Ionene: slo seg ned i AttikaAthen
• Periode med usikkerhet, krig og isolasjon
• Skrivekunsten ble glemt
• Ikke håndverk
• Etter 800: bylivet våknet til liv
• Skrift; lån fra fønikerne
• Enorm befolkningsvekst
• Handel over havet
10. Homer
• Iliaden og Odysséen
• Tekstene ble husket og resitert
• Moralske sannheter
• Heltens handlinger og tanker
• Komplekse karakterer vrede, hevn, skyld, anger,
medynk og kjærlighet
• Iliaden: det tiende året av trojanerkrigen
• Briseis bortført
• Patroklos Akilles bestevenn
• Akilles og Agamemnon
• Skjebnen
11. Homer og Hesiod
• De viktigste forfatterne
• Ukjent datering
• Homer:
o Iliaden slaget om Troja
o Odysséen fortellingen om Odyssevs reise hjem til kona Penelope
12. Polis
• Borgerne delte på makten. Ingen enerådig konge
• De fleste innbyggere var ikke borgere men kvinner,
jordløse, slaver og utlendinger
• Konkurranse med andre poliser om ressurser
• 700-tallet: falanksen. Før hadde bare noen få tungt
bevæpnede kjempet i vogner.
• Skjold i venstre arm for å beskytte naboens høyre side
13. Alle var selv ansvarlige for sitt utstyr
Skapte et sterkt samhold i samfunnet
14. En felles kultur
• Dialekter av det samme språket
• De samme gudene
• Lik smak innen kunst
• Konkurranser
• Olympiske leker (fra 776 f.Kr.): løp, boksing, diskos
15. Forskjellige styreformer
• De første bystatene var dominert av aristokrater; en liten
gruppe mennesker fra rike familier som arvet statusen
sin og fattet de viktigste beslutningene for samfunnet
• Etter hvert fikk flere økonomisk makt; flere fikk behov for
å fremme sine interesser i politikken.
• Staten fikk valgte embetsmenn som styrte staten;
reduksjon av aristokratiets makt
16. Forskjellige styreformer
• 650-500 f.Kr.; forskjellige får makt i bystatene: Tyranner.
Opprinnelig en nøytral betegnelse
• Folk hatet denne styreformen: to nye styreformer
• Oligarki: liten gruppe av rike menn fra de gamle
aristokratiske familiene
• Andre byer tok demokratiet til seg; folkestyre
17. Det athenske demokratiet
• Nær kysten og avhengig av havet for å kunne overleve;
mange ble rike på denne type handel; kjøpte opp jord og
bygge store gods. Mange på landsbygda hadde
ingenting å leve av; måtte dra inn til byene. De fattige
jordeierne fikk mye gjeld til de rike
• Konflikter i samfunnet, Athen blir svekket.
• Forsøk på reformer:
18. Det athenske demokratiet
• Solon (ca. 639-559 f.Kr.): kansellerte all gjeld, alle frie
borgere ble frie og det ble ulovlig å tvinge skyldnere inn i
slaveri. Stod samtidig imot press om å redistribuere
aristokratjord
• Kleistenes: alle borgere fikk likhet for loven i 508 f.Kr.
• Perikles, ledet Athen (443-429): mange offentlige bygg;
mindre arbeidsledighet og mange flere fattet dermed
interessen for politikk
19. Det athenske demokratiet
• Alle borgere skulle og burde delta i styringen
• Alle menn over 18 diskuterte og fattet beslutninger i en
forsamling som møttes fire ganger hver måned;
diskuterte lover, strategi, diplomati og religion.
• Diskutere, lytte og styre som et folk
20. Rådet
• Hvert år skulle fem hundre menn over 30 år tjene i et
råd; 36 dager hver
• For å forhindre at noen skulle få monopol på utøvende
makt; ingen kunne tjene mer enn to år; ikke på rad
21. Idealet
• Alle innbyggerne hadde mulighetene til å fatte
intelligente beslutninger og tjene i offentlige embeter
• Platon: tvilte på at alle har like evner til å tjene
• Det var lett å vinne over folk; gode talere
• Stor påvirkningskraft frem til våre egne dager
22. Sparta
• Erobret store landområder og tvang befolkningen til å bli
slaver
• Alle spartanere kunne sitte i forsamlingen; trengte ikke
drive jordbruk selv
• Forsamlingen hadde mindre makt enn den athenske
forsamlingen
• Et råd over med 30 menn, alle over 60
• Fem embetsmenn, hadde utøvende makt
• De rikeste familiene hadde mer makt enn de fattige
• To konger: lede hæren i krig
23. Athen vs. Sparta
• Borgere i Athen skulle delta i politikken
• I Sparta kunne bare bestemte menn delta
• Spartanerne var avhengig av å kontrollere og å utnytte
de nærliggende områdene
• Athenerne la stor vekt på havet og handelen
24. Perserkrigene
• 400- og 300-tallet f.Kr.: krig og kulturell vekst
• Spesielt Athen; nye og revolusjonære nyvinninger
• nye måter å drive vitenskapelig informasjonsinnhenting
på
• Grekerne var stolte av seg selv; sterkt skille mellom
grekere og barbarer
• Militær konflikt
• Den klassiske tid
25. Kamp mellom Persia og
Hellas, 500-479 f.Kr..
• Kongemakten holdt stand i Persia
• Styrte fra Indusdalen til Middelhavet og fra Sentral-Asia
ned til Egypt
26.
27. Perserkrigene
• Perserne må ha trodd det var en enkel sak å erobre de
greske bystatene
• Flere invasjoner
• 490 f.Kr.: Slaget ved Maraton, athenerne slår perserne
• I 480 invaderer kong Xerxes Hellas med mer enn 2 millioner
(5,2 millioner mann; Herodot)
• Termopylene: 300 spartanere under kong Leonidas stoppet
persisk fremrykking; alle spartanerne døde; likevel gikk
Xerxes inn i Hellas og brente ned Athen.
• Innbyggerne i Athen hadde evakuert
• Athenerne fortsatte å kjempe til sjøs. Lurte den enorme
persiske flåten inn i Salamisbukten.
28.
29. • Krigen samlet grekerne
• Athen og Sparta ledet hver sin koalisjon
30. Athens gullalder, 500-400
f.Kr..
• Athen ledet det deliske forbund
• Solgte keramikk, vin og olje til hele middelhavsområdet
• Pireus ble det viktigste handelssentrum
• Athen fikk stor økonomisk og politisk makt
31. Sofistene
• Rike athenere som ønsket å lære seg retorikk, altså å
tale offentlig henvendte seg til sofister (vismann): lærte
bort retorikk mot et beløp
• Fokus på betalingen; negativt syn
• Mang respekterte dem for visdom; stilte spørsmål ved
religion; ny måte å tenke på
• Tro på fornuften; eneste måten å forklare universet
32. Filosofi
• Sokrates, Platon og Aristoteles
• Tok avstand fra sofistene; men likevel avhengig av dem
• Undersøkte aspekter ved livet og det fysiske miljøet
• Sokrates:
o Metoden
• Platon:
o Universelle ideer
• Aristoteles:
o Undersøkte alt fra litteratur til det naturlige miljøet
38. Peloponneskrigen
• Handelen og kontrollen over deliske forbund la
grunnlaget for gullalderen
• Motstand fra spesielt Sparta
• En krig som raste i en generasjon (431-404): Hellas
ble fattigere og samfunnet ble splintret
• Athenerne ble mer autoritære
• På øya Melos ønsket man å bli nøytrale; alle menn ble
massakrert og alle kvinner og barn ble slaver
• Athen klarte ikke å slå fiendene
• Sparta vant i 404 f.Kr..
39. Makedonia
• 300-tallet: Makedonia gjør slutt på innbyrdeskrigen i
Hellas
• Kong Filip II (k. 359-336 f.Kr.) erobrer bystatene i det
sørlige Hellas; allianse under makedonsk lederskap
• Ingen selvstendige greske poliser lenger
• Høydepunktet på gresk kultur: da de klarte å slå tilbake
perserne
