Oversikt over kapittel 2

1. Antikkens Hellas
Du skal kunne
– sammenlikne to eller flere antikke samfunn og diskutere
antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur og annen
kunst

2. Antikken
•Periode mellom 800 f.kr og ca. 500 e.kr da gresk og
romersk kultur dominerte middelhavsomradene.̊
•Bærebjelken i økonomien var krig, erobring,
konkurranse og slaveri
•Har gitt oss en arv av filosofi, politikk, arkitektur, kunst
og idrett.

3. Det politiske systemet i antikkens Aten
Folkeforsamlingen tok beslutninger om krig og fred,
lovverk, hvem som skulle være
embetsmenn, dommere
Rådsforsamlingen forberedte saker
for folkeforsamlingen
Embetsmennene «Statsråder» med ansvaret for
sine fagområder

4. Bystaten
• Polis på gresk
• Liten selvstendig sammenslutning av mennesker i bykjernen.
Bøndene bodde på de omliggende åkrene
• Agora: bystatens sentrum
• Forskjellige styreformer: kongedømmer, aristokratier,
oligarkier, tyrannier, demokrati

5. Demokratiet i Aten
Forutsetninger i den greske verden:
– Lese- og skriveferdighet
– Økonomisk overskudd skapt av slaver og handel
– Hoplitt-taktikken
Utløsende årsak:
– Behov for krigere – og alle som bidro i krig måtte ha
borgerrettigheter

6. Det radikale athenske demokratiet
• • Krigerne mot perserne sveiste de greske bystatene
sammen
• • “Det attiske sjøforbundet”. De mindre bystatene
betalte tributt til Athen
• • SOLONS reformer 660 f.kr gav større makt til
folkeforsamlingen
• • Demokratiske reformer 508 f.kr som svekket
aristokratiets makt • PERIKLES TALE I 430 F.KR
• • alle kunne delta i politikken og loven var lik for alle

7. Begrensninger i det demokratiske Athen
– Bare frie menn kunne være borgere
– Ca. 15-16% av befolkningen
– Kvinner, slaver og metoikere (”fremmede”) sto utenfor

8. Fellestrekk i den greske verden
• • Alfabet
• • Teater
• • Idrett og olympiske leker
• • Kunst og arkitektur
• • Filosofi og vitenskap

9. Rivalene: Athen og Sparta
– Erkerivaler: kamp om å være mektigst av de greske bystatene
– Sto sammen under perserkrigene, 490 og 480-479 f. Kr.
– Etter perserkrigene blusset rivaliseringen opp igjen
– Rivaliseringen svekket bystatene og gjorde dem lettere å
erobre.

10. Aleksander den store
- Filip 2. av Makedonia erobret den greske verden som var
svekket av indre rivalisering
– Sønnen, Aleksander den store, erobret mesteparten av Hellas
og store landområder helt øst til det som nå er Pakistan
– Riket besto i bare syv år
– Aleksander den store var en eneveldig hersker, og
demokratiet ble borte

11. Aleksander den store
– Handel og kulturutveksling – hellenismen
– Gresk filosofi og kultur ble spredt østover og sørover
– Hellenismen ble også preget av kulturene den kom i kontakt
med fra Mesopotamia, Afrika, Europa og Asia

12. Vekst, fall og styreform
Romerriket

13. Tre faser i romerrikets utvikling
500 f.kr.- 0: Oppbyggingsfase
0 – 200 Konsolideringsfase
200 - Nedgangstid

15. Fra bystat til verdensrike til forfall
• 500 f.kr. – 264 f.kr.: Gradvise utvidelser på den italiske halvøyen. De nye
områdene fikk ulike typer tilknytninger:
• Innlemmelser
• Allierte stater
• Senere: Provinser (områder utenfor den italiske halvøyen)
Felles for de erobrede områdene: Ikke tillatt med avtaler
med andre enn Roma. Soldater måtte stilles til
disposisjon.
• 264 f.kr. – 146 f.kr.: Punerkrigene. Roma vinner og underlegger seg store
deler av den vestlige middelhavsregionen.
• Erobringer fra 146 f.kr. – 117 e.kr.: Gallia, Syria, Egypt, Illyria, Britannia,
Dakia, Mesopotamia.
• Provinsene skaffet Roma store inntekter (krigsbytte og tributtinntekter),
slaver og mat.

16. Fra bystat til verdensrike til forfall
• Pax Romana - Den romerske fred, ca. år 0 - 200. Storhetstid. Få erobringer,
styrking av grenser, militærleirer langs grensene blir til romerske byer.
• Fra ca. 200: Nedgangstid.
• Ytre årsaker: Ytre press fra barbariske folkeslag på vandring inn mot
Europa.
• Indre årsaker: Epidemier. Økonomiske og politiske årsaker.
• 395: Deling: Østriket og vestriket.
• 476: Vestriket faller.

18. Styreform
- Fra republikk til keiserdømme
• Ca. 500 f.kr: Republikken innføres i Roma
Folkeforsamling Embetsmenn Senatet
• Alle frie menn blant
plebeierne hadde
møterett
• Stemte for eller imot
lovforslag fra senatet
(som representerte
patrisierne,
overklassen).
• Valgte embetsmenn
• Ulike roller på ulike
nivå i
statsadministrasjonen
• Øverst: To konsuler
• På 300-tallet f.kr. får
plebeierne tilgang på
embetsroller
• Ulønnet. Dermed var
det i praksis rike
jordeiere som besatte
embetspostene
• Rådsforsamling.
Overklassens
forsamling (først kun
patrisiere, etter hvert
også de rikeste
plebeierne →
nobiliteten).
• Det organet med
størst reell makt.

19. Styreform
- Fra republikk til keiserdømme
• Patron-klient-systemet spilte en viktig rolle i det politiske systemet.
• Fra 100-tallet f.kr.: Økende indre uroligheter. Hærførerne får stadig mer
makt på bekostning av politikerne.
• Cæsar går fra å være mektig general til å bli diktator. Dermed utfordret han
det republikanske systemet (maktbalanse som ideal).
• 44 f.kr.: Cæsar drept av en gruppe senatorer.
• Drapet på Cæsar fører til ytterligere uroligheter og kamp om makten.
Resultat: Oktavian, Cæsars adoptivsønn, vinner og utroper seg selv til
princeps (fremst blant likemenn).

20. Styreform
- Fra republikk til keiserdømme
• Senere fikk Oktavian ærestittelen Augustus (den opphøyde). Han tok også
navnet Cæsar fra sin far og ble den første keiseren i Romerriket.
• Keiserens mandat:
– Øverste hærfører
– Rett til å sammenkalle senatet
– Vetorett overfor vedtak i senatet
– Kontroll over inntektene fra provinsene
– Religiøs leder (pontifex maximus)
• Keiser Augustus var en dyktig leder. Han skapte fred i riket (pax romana) og
innledet storhetstiden.

21. Augustus mausoleum

22. Augustus fredsalter

23. Styreform
- Fra republikk til keiserdømme
• Med innføringen av keiserdømmet blir riket langt på vei prisgitt keisernes
lederevner, politiske evner, moral, mentale tilstand etc.
• Eksempler på ”gode” keisere: Augustus, Trajan, Aurelius.
• Eksempler på ”dårlige” keisere: Caligula, Nero.