Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Kristendommens.Historie

10,606 views

Published on

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Kristendommens.Historie

  1. 1. Kristendommens historie Denne presentasjonen er laget av Jeanette Tranberg og er i hovedsak basert på notater fraTore Meistdads: Kristendommens historie. En innføring. Høyskoleforlaget 2000
  2. 2. Kap 1 Romerriket og Palestina på Jesu tid <ul><li>Politisk og militær stormakt </li></ul><ul><li>Veinettet ble bygd ut, og dette førte til handel og stor kontakt mellom folkegrupper. </li></ul><ul><li>Administrasjonsspåket var latin, og kulturspåket gresk. </li></ul><ul><li>Alle som overholdt kravet om keiserdyrkelse kunne samtidig dyrke lokale religioner. </li></ul><ul><li>Til grunn for politikken lå en overbevisning om at staten hadde et religiøst fundament. </li></ul><ul><li>På overflaten ro og stabilitet, under overflaten uro. </li></ul><ul><li>Kristendommen ble oppfattet som en trussel mot det bestående. </li></ul><ul><li>Romerne satte inn store militærmakter, Keiser Titus inntok Jerusalem og templet ble ødelagt 70 e, Kr. </li></ul><ul><li>Tiden var moden for en fornyelse. Kristendommen ble et alternativ til de gamle romerske og greske religionene. </li></ul>
  3. 3. Jødekristne <ul><li>De kristne drev misjon blant hedninger, dvs. de som ikke var jøder. </li></ul><ul><li>Etter hvert som konflikter med den romerske staten oppsto, måtte de kristne definere sin egenart. </li></ul><ul><li>Dels i forhold til jødedommen </li></ul><ul><li>Dels i forhold til romerne. </li></ul><ul><li>Også i forhold til gudstjenesten skilte de to lag, Jødene hadde opplesning av loven som sitt høydepunkt, men de kristne hadde nattverden som høydepunkt. </li></ul>
  4. 4. Teorier om Kirkens tilblivelse Kirkens grunnleggelse er en prosess som ble fullført pinsedag. Kirken ble grunnlagt av Jesus selv, gjennom sin utvelgelse av de 12 disipler, og overdragelse av sin fullmakt til Peter. Pinsedag: da Peter stod fram i Jerusalem og forkynte at den døde og oppstandne Jesus var den Messias som jødene hadde ventet på. Ortodokse Katolikker Protestanter
  5. 5. Kristen forfølgelse <ul><li>Første gang forfulgt av jødiske religiøse ledere. Fikk Jesus arrestert. </li></ul><ul><li>Kong Herodes forfulgte de kristne for å komme på god fot med jødenes religiøse ledere. Halshogde Jakob, bror til Johannes. </li></ul><ul><li>Keiser Nero hadde behov for syndebukk etter Romas brann i år 64, og valgte de kristne. Både Paulus og Peter ble antakeligvis henrettet under denne forfølgelsen. </li></ul><ul><li>Dominitian (keiser 81-96) forfulgte av religiøse årsaker, de kristne nektet å dyrke keiseren. </li></ul><ul><li>Denne forfølgelsen varte helt til 300 tallet. </li></ul><ul><li>Da kom den verste, under Diocletian og Galerius. Kirker ble ødelagt, bibler brent, og kristne ble fratatt sine borgerretter. De ble påbudt å ofre til de romerske gudene. Himmelguden Jupiter, Krigsguden Mars osv. </li></ul><ul><li>Stoppet av keiser Konstantin i 313. Han ville bruke kristendommen til å samle riket. </li></ul>
  6. 6. Kap 2 Den kristne teologi blir til <ul><li>Regula Romanum år ca. 150 – er grunnlaget for den apostoliske bekjennelse. Gjengir apostlenes lære. </li></ul><ul><li>Den apostoliske trosbekjennelse – godtatt i øst, men ikke i vest. </li></ul><ul><li>Den Nicenske Confession Nicænum – kirkemøtet i Konstantinopel 381 – ble godtatt i både øst og vest. </li></ul>
  7. 7. <ul><li>Kartago og Roma blir sentre for kirken i vest – ble forstått i (filosofisk perspektiv) juridiske kategorier (latinsk språk) </li></ul><ul><li>Antiokia og Alexandria ble sentre for kirken i øst. Forstått dels med utgangspunkt i platons dualisme mellom ånd og materie, og dels i den hebraisk paktstanken. </li></ul>
  8. 8. Kap 3 Staten erobrer Kristendommen Romerriket blir delt i en østlig og en vestlig del 395 Kristendommen i nikensk form blir eneste tillatte religion 391 Forbud mot å ofre til de romerske gudene. 381 Theodosisus 379-395 Kristendommen blir statsreligion 380 Julian 361-363 Tradisjonell romersk religion gjeninnføres 361 Kirkemøte i Nicea 325 Den kristne kirken blir beskyttet av staten 313 Konstantin 306-337 Kristne blir innvilget religionsfrihet 311 Romerske keisere Viktige personer og begivenheter
  9. 9. <ul><li>Kristendommen ble nå en politisk og økonomisk maktfaktor. </li></ul><ul><li>Kristendommen ble en del av et system som legitimerte statlig vold som middel til å tvinge mennesker til tro. </li></ul><ul><li>I stedet for at kirken formet den omkringliggende kulturen, ble kirken selv formet av kulturen omkring. </li></ul><ul><li>Kristendomsforståelsen var forskjellig i øst og vest helt fra 100 tallet, men bruddet kom ikke før i 1054. </li></ul>
  10. 10. Kap 4 Gudstro og Kristustro <ul><li>Donatismen: øst kirken; la vekt på at sakramentetnes gyldighet avhenger av embetsbærerens personlige hellighet. </li></ul><ul><li>Augustin ble vestkirken store teolog. </li></ul>
  11. 11. Augustin – grunnlegger av den romerske og protestantiske tradisjon <ul><li>Sannhetssøker som var opptatt av budskapet innhold – framfor form. </li></ul><ul><li>Professor i retorikk (hvordan man kan tale og skrive fullendt). </li></ul><ul><li>Ble døpt etter at hans filosofiske problemer med bibeltekster ble løst (forklart allegorisk) ble han døpt. </li></ul><ul><li>Var opptatt av det ondes opprinnelse. Det onde er et valg som innebærer negasjon av det gode. </li></ul><ul><li>Hevdet at frelsens årsak ligger i Gud selv, ikke i mennesket. </li></ul><ul><li>Livet i verden er en pilegrimsvandring med himmelen som mål. </li></ul><ul><li>Etter syndefallet er mennesket av natur en synder. Det har en ufri vilje og kan bare velge det onde. Menneskets frihet er å være bundet til Gud. </li></ul><ul><li>Kirken er en frelses anstalt som formidler sannhet, og gjennom sakramentene (dåp og nattverd) formidler den kjærlighetens nyskapende nåde. </li></ul><ul><li>Mente mennesker var predistinert – frelsen var forutbestemt av Gud. </li></ul><ul><li>Trakk seg tilbake og ble munk. Ble biskop i Hippo i N. Afrika 395, og grunnla augustiner ordenen. </li></ul>
  12. 12. Kap 5 Østlig tradisjon fram til reformasjonen <ul><li>476 Romerriket blir delt. Vestlige del okkuperes av germanere nordfra. Østlige del består fram til 1453, blir okkupert av muslimer. </li></ul><ul><li>Fram til da blir østkirkens ortodokse kristendomsforståelse utviklet på bakgrunn av greske kirkefedres skrifter, og liturgi (ritualer) som viktigste utrykk. </li></ul><ul><li>Ikonet får en viktig plass. Oppfattes som et vindu inn til guds verden. </li></ul><ul><li>Østkirkens største bragd i det første årtusen var at Russland ble kristnet. </li></ul><ul><li>Den kristne tro var ingen privatsak, men av stor betydning for fellesskapet, både politisk og samfunnsmessig. </li></ul>
  13. 13. Kap 6 Vestlig tradisjon fram til reformasjonen - mellomalderen <ul><li>Klostre - senter for teologi </li></ul><ul><li>Katedralskolene – senter for teologi 1100 tallet. </li></ul><ul><li>Universitetene - Den skolastiske teologi – Thomas Aquinas 1200 tallet. </li></ul><ul><li>Gjennoppdagelse av Aristoteles (Platon hadde tidligere vært premisslevrandør for teologien. </li></ul>
  14. 14. Munkeordener <ul><li>På grunn av politiseringen av kirken i vest, var det behov for en reformasjon av den vestlige kristendommen. </li></ul><ul><li>Kom gjennom fornyelse av munkebevegelsen. Flere munker ble reformvennlige paver, som bidro til fornyelse av kirken. </li></ul>
  15. 15. Korstogene <ul><li>Befrielse av kristendommens hellige steder fra muslimene. </li></ul><ul><li>Kristen erobrings og plyndringstokt - mot Palestina. </li></ul><ul><li>Fikk sitt navn fordi soldatene brukte et kors som sitt merke på faner og skjold. </li></ul><ul><li>I alt 8 korstog </li></ul><ul><li>Massakrerte jøder og muslimer. </li></ul>
  16. 16. Thomas Aquinas (1224-1274) – skolastikkens fremste teolog <ul><li>Opprinnelig benediktiner, men ble som student dominkanermunk. </li></ul><ul><li>Preget av Aristoteles filosofi. </li></ul><ul><li>Orienterer seg ut fra erfaringer, og utvikler sin teori om Guds eksistens fra dem ved hjelp av deduktiv metode ( fra det spesielle til det generelle). </li></ul><ul><li>Universet er skapt av Gud som et ordnet hierarki av væren. </li></ul><ul><li>Alle mennesker har del i Guds nåde, og kan samarbeide med Gud om sin frelse. </li></ul>
  17. 17. William av Occam 1285-1347 <ul><li>Nåden er en belønning for menneskets innsatts. </li></ul><ul><li>La vekt på menneskets vilje til å arbeide for frelsen. </li></ul><ul><li>Luthers kritikk av Occams frelsesforståelse førte til at Thomas ble utropt til den katolske kirkes normal teolog. </li></ul><ul><li>Gjennom bibelstudier vokste en erkjennelse fram om at frelsen bare vinnes ved tro og nåde. </li></ul>
  18. 18. Tro blir kunst – og kunst blir tro <ul><li>Skolastikken fikk konsekvenser for tenkningen og for kulturlivet. </li></ul><ul><li>Kirkehuset var en erstatning for boken. </li></ul><ul><li>Gjennom arkitektur og utsmykning ble de minnet om den bibelhistorien og den kristne tro. </li></ul>
  19. 19. Misjon <ul><li>En nødvendighet med kristne kultur- og samfunnslivet, som et fundament for samfunnets administrative verktøy, i tidlig middelalder. </li></ul><ul><li>Omkring 1200 var stort sett hele Europa blitt kristnet (Norge tvangskristnet 995-1028) </li></ul><ul><li>På 1300 tallet utvidet dominikanerne og fransiskanerne sin misjonsvirksomhet. Dette har ført til at vi i dag har statlige virksomheter som bygger på kristne verdier. Skole, helsevesen, lover … </li></ul>
  20. 20. <ul><li>Bondesamfunnets verdier ble gradvis erstattet med by-boernes. </li></ul><ul><li>Korstogene førte til at handel tok seg opp. </li></ul><ul><li>Borgerskapet som levde av handel, framsto som ny samfunnsklasse. </li></ul><ul><li>Hundreårskrigen og svartedauden fører til forfall i den vestlige kirke og samfunn. </li></ul><ul><li>Paver ble mer opptatt av verdslig makt enn av sitt åndelige lederskap. </li></ul>
  21. 21. Kap. 7 – Reformasjon og nyorientering 1500 tallet <ul><li>De religiøse idealene ble mer knyttet til den enkelte troende som individ enn til kirken som organsisasjon. </li></ul><ul><li>Kirkens kall var å etterfølge Kristus i hand liv for andre, om nødvendig i fattigdom. </li></ul><ul><li>Rennesanshumanismen slår til – Tilbake til kildene – fikk praktisk utslag i at skriftene ble gjenstand for studier. </li></ul><ul><li>Universitetene erstattet klostrene som læreanstalter. </li></ul>
  22. 22. Kirkens forfall <ul><li>Pavedømmet var korrupt. </li></ul><ul><li>Sosial uro oppsto som følge av at lønninger ikke vokste i takt med prisstigninger. </li></ul><ul><li>Fyrstene ønsket å få sin del av kirkens eiendommer. </li></ul><ul><li>Avlatsbrev ble innført for å finansiere store kirkelige utbyggninger. </li></ul><ul><li>Denne handelen utløste Luthers protest. </li></ul><ul><li>Kirken lyttet ikke til opinionen, og mistet kontakten med folket. </li></ul><ul><li>Det utviklet seg en sterkt antikatolsk stemning i folket. </li></ul>
  23. 23. Swingli <ul><li>Zwingli Ulrich (1484-1531) ble inspirert av Luther. De var for øvrig uenige om transsubstansiasjonslæren - nattverden og Kristis realpresens. Luther mente at Kristus er virkelig til stede i nattverden, men da i troen, ikke fysisk. </li></ul><ul><li>Endte med at de var enige om at de var uenige – førte til at det ble et skille mellom den tyske (lutherske) og den sveitsiske (refomerte) reformasjonen. </li></ul>
  24. 24. Kalvin <ul><li>Kalvin Johan (1509-1564) Grunnlegger og reformator av den reformerte kirke. </li></ul><ul><li>Franskmann – juridisk doktorgrad 24 år gammel. </li></ul><ul><li>Ikke så opptatt av menneskets synd og skyld som Luther </li></ul><ul><li>Kristus ikke fysisk tilstede i nattverd. </li></ul><ul><li>La vekt på disiplinert krisenliv. </li></ul><ul><li>Presbyteriansk organisering – hindrer kirken i innblanding fra andre. </li></ul><ul><li>Innførte reform med tvang i Geneve – underskrev mange dødsdommer og landsforvisninger. </li></ul><ul><li>Prestene styrte borgernes liv, ned til minste detalj. </li></ul>
  25. 25. Reformasjonsverket <ul><li>Antiholdninger mot katolsk kirke ga grobunn. </li></ul><ul><li>Opprør kom ut av kontroll, men roet seg etter at Luther kom tilbake til Wittenberg og tok ledelse av reformasjonen. </li></ul><ul><li>Bønder gikk til krig mot sine undertrykkere. </li></ul><ul><li>Luther kunne ikke støtte opp om denne, men overlot styre til fyrstene som han betraktet som Guds representanter på jorden, og hevdet at de hadde ansvaret for å innføre og beskytte sann kristen lære. </li></ul><ul><li>Statskirkeordningen var et faktum (og er det fremdeles). </li></ul>
  26. 26. Luthers teologi <ul><li>Bibelen alene skal være kilde til den kristne tro og lære. </li></ul><ul><li>Mennesket kan selv velge Guds nåde, eller forkaste den. </li></ul><ul><li>Skille mellom lov og Evangelium: </li></ul><ul><li>Loven forteller oss hvem vi er, syndere som trenger Guds nåde. </li></ul><ul><li>Evangeliet forteller oss at Kristus har sonet vår skyld og straff og gitt oss sin rettferdighet av bare nåde. </li></ul>
  27. 27. Rettferdigjørelse ved tro alene <ul><li>Den rettferdige skal leve av tro (Rom 1:17) </li></ul><ul><li>For synderen som tror, tar Kristus hans eller hennes plass i dommen, mens syndere får Kristi plass hos Gud ved å motta Kristi rettferdighet som en ufortjent gave. </li></ul><ul><li>Han hevdet at mennesket blir utvalgt til frelse. Frelsen er Guds verk av bare nåde. </li></ul><ul><li>Frelsens innhold er først og fremst tilgivelse av synd. Frelsen innbærer at synderens status endres i Guds øyne. </li></ul>
  28. 28. Reformasjonens utfall <ul><li>Førte til at katolske, øst-ortodokse og protestansiske kirkene befestet sine respektive former. </li></ul><ul><li>Innenfor den katolsk kirken ble Jesuittordenen dannet av Igatius Loyola dens viktigste våpen mot reformasjonen. </li></ul><ul><li>Alle utviklet sin egen ortodoksi, rett lære – i hodet lærer jeg rett (Petter Dass) </li></ul><ul><li>Dette ble en overgang til en kritedomsforståelse som tok utgagnspunkt i det enkelte menneskets personlige religiøse erfaring. </li></ul><ul><li>Førte til religionskriger, Tredveårskrigen 1618-1648, førte til at det ble vanskelig å fastholde kravet om nasjonens religiøse enhet. </li></ul><ul><li>Subjektivisering av kristendomsforståelsen. </li></ul>
  29. 29. Ortodoksien på 1600-tallet - i Norge <ul><li>Kongen styrer kirken etter Guds ord og CA </li></ul><ul><li>Prestene kongens embetsmenn. </li></ul><ul><li>Teologi: lærd vitenskap; intellekutalisme </li></ul><ul><li>Salmeditere: Thomas Kongo og Petter Dass ( I hodet lærer jeg rett) </li></ul>
  30. 30. Kap 8 Individualismens tid Pietismen 1700 tallet <ul><li>Pietas – fromhet – en reaksjonsbevegelse mot ortodoksien. </li></ul><ul><li>Pietismen legger vekt på rett liv, sammen med rett lære. I hjertet føler jeg rett. </li></ul><ul><li>Opplysningstid – liberalisering – demokrati – fri handel – samvittighets frihet – religionsfrihet. </li></ul><ul><li>Den liberale teologien var kristendommens motstykke til vitenskapelige og teknologiske framskritt. </li></ul>
  31. 31. Pietismens fromhetsliv i Norge <ul><li>Ny kirke forståelse: kirken som forsamlingen av de gjenfødte troende. </li></ul><ul><li>Prestene selv måtte være besjelet av personlig kristen fromhet. </li></ul><ul><li>Innføringen av konfirmasjon i 1736 førte til behov for undervinsingsmateriell </li></ul><ul><li>Erik Pontoppidan (biskop i Bergen) 1748-1755, er den mest typiske pietistiske teologen i Danmark-Norge. Fikk i oppgave å utarbeide en lærebok – Poppidans katekismeforklaring. </li></ul><ul><li>Den formet kristendomsforståelsen, og la et felles kunnskapsgrunnlag for alle nordmenn. </li></ul><ul><li>Pietismens vektlegging av følelseslivet ga grunnlaget for salmediktningen. </li></ul><ul><li>En utvikling av vanekristendom til sann levende kristendom – Hans Adolf Brorson – pietismens fremste salmedikter. </li></ul>
  32. 32. Statspietisme <ul><li>Konfirmasjon 1736: Bekreftelse av dåpsnåden. Plikt for all ungdom. Overhøring i katekismen. Første gang til nattverd. </li></ul><ul><li>Konventikkelplakaten 1741 : Religiøse sammenkomster måtte ha samtykke av sognepresten. Tillat med husandakt, men ingen fremmede får innkalles, da blir det konventikkel. Opphevet i 1842. </li></ul>
  33. 33. Den haugianske vekkelse – 1800 – 1900 tallet <ul><li>Hans Kristian Hauge </li></ul><ul><li>Preget av aktiv kamp mot synden og etisk etterfølgelse av Kristus. </li></ul><ul><li>De kristne skulle bruke livets goder i verden, vel å merke som forvalter av Guds eiendom og ikke som livsnytere. </li></ul><ul><li>Evangeliseringsmetoden var samtaler og husmøter – konventikler. </li></ul><ul><li>Ble arrestert for brudd på løsgjengerloven, handelsloven, trykkefrihetsloven og konventikkelplakaten. To års fengsel, som senere ble redusert til bot – etter 10 års varetekt! </li></ul><ul><li>Gav kvinner sentrale posisjoner. </li></ul>
  34. 34. Dissenterloven 1845-1969 <ul><li>Dissentere – være uenig – ha en annen mening enn flertallet </li></ul><ul><li>Fri religionsutøvelse innen lovs og ærbarhets grenser – bortsett fra jøder, munkeordener og jesuitter. </li></ul><ul><li>Måtte melde årlig om fødsler, ekteskap, og dødsfall. </li></ul><ul><li>Ikke gudstjeneste for lukkede dører (skulle kunne kontrolleres). </li></ul><ul><li>Barn av dissentere kan slippe luthersk undervisning i skolen. Kan melde seg ut av statskirken ved fylte 19 år. </li></ul><ul><li>Metodistkirken var den første frikirken som ble organisert etter at dissenterloven ble innført. </li></ul><ul><li>De fleste av disse var radikale og kjempet for sosial frigjøring. </li></ul><ul><li>Pioner i Norge: Ole Peter Petersen, oppdratt i haugiansk hjem. </li></ul>

×