SlideShare a Scribd company logo
tensioni arterial I rritur eshte
    nje nder shkaqet me
    madhore te semundjeve
    vaskulare qe cojne ne iktus
    cerebral, semundje ishemike
    te zemres, dhe semundje
    periferike vaskulare.
.
   Vrases I heshtur – nderlikime te
    padhimbshme
   Pergjegjes per numrin me te madh te
    vizitave tek mjeku.
   Arsyeja kryesore per marjen e
    medikamenteve.
   25% e popullsise
   Nderlikimet cojne ne diagnoze por vone…
BP = debiti kardiak x rezistenca
  periferike
 Faktore endokrine
    • Renin, Angiotensin, ANP, ADH, Aldosterone.
   Faktore neural
    • Sistemi nervor autonom(simpatik dhe
     parasimpatik)
   Vellimi qarkullues I gjakut
    • natriumi, Mineralokortikoidet, ANP
   Faktore kardiake
    • Frekuenca kardiake & kontraktiliteti.
Faktoret humoral
                                Vasokonstriktoret
                                 Angiotensina II         vasodilatatoret
    Vellimi gjakut               katekolaminat            Pg & Kinins
   Na+, Aldosterone

                                               rezistenca
      TA=        Deb. kardiak
                                               periferike
     Faktoret kardiak
frekuenca & kontraktiliteti      Faktoret neural         Faktoret lokale
                              αAdrenergic – Cons          pH, Hypoxia
                               ß Adrenergic - Dil
1- ESENCIAL:
Ne me shume se 95% te rasteve nuk
  mund te gjendet shkaku. mekanizmat e
  propozuar
perfshjne:
 Retension I shtuar I natriumit
 Hiperaktivizim I sistemit nervor
  simpatik
 Renin angiotenzin e shtuar
 Hiperinsulinemia
 Alteracione ne endotelin vaskular
Faktore qe kontribuojne ne shfaqjen e HTA esencial



•gjenetik: hipertensioni
eshte me I zakonshem ne
disa familjedhe grupe
etnike si afro-amerikanet.
•Mjedisor:
obeziteti;alkoli;jeta
sedentare; marja e tepruar e
kripes
 Renal.
 Endokrin
 Medikamentet    dhe toxinat
 Hiertensioni I shtatzanise
 Vaskular
Ka nje shkak ,trajtimi I te cilit
  trajton hipertensionin
Semundjet
 cerebrovaskulare
 dhe semundja
 koronare perbejne
 shkaqet madhore te
 vdekjes ne te
 semuret
 hipertensive.keta
 paciente perballen
 gjthashtu me nje
 shpeshtesi te larte te
 insuficiences renale
 dhe semundjeve
 vaskulare periferike.
Klasifikimi (sipas shoqerise britanike te hipertensionit)
kategoria      presioni sistolik    presioni diastolik
Optimal               < 120                    < 80
Normal                < 130                    < 85
normal I larte        130-139                 85-89
Hipertension
Grada I (I lehte)             140-159                 90-99
Grada 2 (I moderuar) 160-179                   100-109
Grada 3 (I rende)              ≥180                   ≥110
Hipertensioni sistolik I izoluar
Grada 1               140-149                 < 90
Grada 2                ≥160                    < 90
   Hipertensioni malinj ose I akseleruar
    ndodh kur tensioni rritet sume shpejt
    dhe shkon ne vlera shume te larta .
    (prsioni diastolik > 120 mmHg).
   Nese nuk trajtohet, mund te coje ne
    vdekje nga insuficienca renale
    progresive , insuficienca kardiake,
    diseksion I aortes ose iktusi cerebral.
   Ndryshimet renale prezantohen me :
    hematuri dhe proteinuri.edema dhe
    hemoragjia dhe edema cerebral
    eventuale cojne ne encefalopati, dhe
    ne retine shaqe hemoragjike.
Pacientime hipertension te lehte eshte
 zakonisht asimptomatik.
 vlera me te larta te tensionit mund te
 shoqerohen me dhimbje koke, epistaxis;
 urinim te shpeshte naten..
Dipnea shfaqet nese eshte zhvilluar
 hipertrofia e ventrikulit te majte apo
 isuficienca kardiake.
 hipertension malinj mund te presantohet
 me: dhmbje kokete forta;crregullime te
 shikimit ;humbje transitore e ndergjegjes
 ose simptoma te insuficiences renale..
    VLERAT E LARA TE TA JANE GJETJA E
    VETME NE RASTET ME HTA ESENCIAL
   Examinimi kardiak mund te zbuloje
    shenja te hipertrofise se ventrikulit te
    majte..
   Grada I – trashje
    arterioles.
   Grada II – spasma
    Arteriolare fokale.
    Ngushtim venoz.
   Grada III –
    Hemorragji dhe
    exudat.
   Grada IV -
    Papiledema
investigimet rutine te pacientit
  hipertensive :


I. EKG
II.Percaktimi I hematurise apo
   proteinurise
III.Lipidet dhe glukozen ne gjak
IV.Kreatinemi, uren etj.
Renia  ne peshe - BMI < 25 kg/m2
 diet me pak yndyrna
 diet me pak kripe - < 6 g NaCl ne dite
Perdorim I kufizuar I alkolit - ≤ 21 unite/jave
 per meshkujt dhe ≤ 14 unite/jave per femrat
Te pakten 30 minuta ecsje e shpejte ne dite
Perdorim I shtuar I frutave dhe perimeve
Ulim rriskun kardiovaskular duke ndaluar
 duhanin dhe duke shtuar perdorimin e vajit
 te peshkut .
   Fillimi I terapis ne subjekte me TA sistolik te
    qendrueshem (TA) ≥ 160 mmHg, ose TA diastolik ≥ 100
    mmHg.
   Ne pacientet me diabet mellitus, fillimi I terapise
    hipertensive nese TA sistolik qendron ≥ 140 mmHg, ose
    TA diastolik qendron ≥ 90 mmHg.
   Ne subjektet jodiabetik, qellimi I trajtimit: TA < 140/85
    mmHg. .
   PER TE ARRITUR VLERAT E SYNUARA DISA PACIENTE
    KANE NEOJE PER DISA MEDIKAMENTE.
   Statna de asperine per te reduktuar rriskun
    kardiovaskular. Kontrolli I glicemise ne paciente
    diabetik (HbA1c < 7%).
(a)   ACE inhibitoret ose Angiotensin
      receptor antagonistet
(b)   Beta-bllokuesit
(c)   Calci-bllokuesit
(d)   Diuretiket
(e)   Te tjera: α-blokues, vasodilator
      direkt, etj
Zgjedhja e terapis
Zgjedhja e terapis varet:kostoja;konvenienca; pergjigja
 ndaj trajtimit dhe efektet anesore.

Comorbid iteti luan nje rol te renesishem ne
  medikamentin e zgjedhjes se pare.
 Β-blokues ne angine
 diuretiket tiazid dhe calcium antagonistet ne te
  moshuarit
 ACE ne insuficience kardiake, post MI, nepfropatin e
  diabetit tip 1
 ARBs ne nefropatin e diabet tip2, intoleranca ndaj
  ACE
 α-bllokues benign hipertrofin beninje te prostates
prognosa e hipertensionit varet :
 Grada e HTA
 Presenca e ndryshimeve ne organet target
  (retinale, renale, kardiake ose vaskulare)
 Faktoret e tjere te riskut per semundje
  kardiovaskulare, si hiperlipidemia, diabet,
  duhani, obesiteti, gjini mashkullare
 Mosha ne presantim.
• Ushehuni shendetshem

• Beni aktivitet fizik

• Thojini jo duhanit dhe alkolit

• Kujdesuni per veten
HTA

More Related Content

What's hot

кръговрат на водата
кръговрат на водатакръговрат на водата
кръговрат на водата
Ирена Петкова
 
Shqiperia e mesme
Shqiperia e mesmeShqiperia e mesme
Shqiperia e mesmeArlinda
 
Ndikimi i mjedisit ne trupin e njeriut
Ndikimi i mjedisit ne trupin e njeriutNdikimi i mjedisit ne trupin e njeriut
Ndikimi i mjedisit ne trupin e njeriut
melissa cani
 
Porjekti prezentimi i diplomes
Porjekti  prezentimi  i diplomesPorjekti  prezentimi  i diplomes
Porjekti prezentimi i diplomeselezkurtaj
 
Plan vjetor kopshti/ Grupi i pare
Plan vjetor kopshti/ Grupi i parePlan vjetor kopshti/ Grupi i pare
Plan vjetor kopshti/ Grupi i pare
Valbona Imeraj
 
Historia e zhvillimit te matematikes
Historia e zhvillimit te matematikesHistoria e zhvillimit te matematikes
Historia e zhvillimit te matematikesXhuliana Haxhiu
 
Truri i njeriut ne teresi
Truri i njeriut ne teresiTruri i njeriut ne teresi
Truri i njeriut ne teresiSara Rama
 
Lojrat popullore
Lojrat populloreLojrat popullore
Lojrat popullore
Kristina Doko
 
Periudha preoperatore
Periudha preoperatorePeriudha preoperatore
Periudha preoperatore
Hysni Dida
 
Анализ на резултатите от анкета
Анализ на резултатите  от  анкетаАнализ на резултатите  от  анкета
Анализ на резултатите от анкета
cdg6_pl_bg
 
Siguria ne internet
Siguria ne internetSiguria ne internet
Siguria ne internet
Rinorbislimi
 
Si ndikon sporti në shendetin tonë
Si ndikon sporti në shendetin tonëSi ndikon sporti në shendetin tonë
Si ndikon sporti në shendetin tonëArdian Hyseni
 
Projekt edukimi fizik
Projekt edukimi fizikProjekt edukimi fizik
Projekt edukimi fizik
Anesti çobani
 
Album fotografik me lloje të ndryshme liqenesh bazuar me origjinën e formimit...
Album fotografik me lloje të ndryshme liqenesh bazuar me origjinën e formimit...Album fotografik me lloje të ndryshme liqenesh bazuar me origjinën e formimit...
Album fotografik me lloje të ndryshme liqenesh bazuar me origjinën e formimit...
#MesueseAurela Elezaj
 
Struktura dhe Funksionet e Sistemit Nervor
Struktura dhe Funksionet e Sistemit NervorStruktura dhe Funksionet e Sistemit Nervor
Struktura dhe Funksionet e Sistemit Nervor
QlirimDubova
 
Kardiotoniket
KardiotoniketKardiotoniket
Kardiotoniket
LinditaSinanaj
 
Plani i parashkollorit
Plani i parashkolloritPlani i parashkollorit
Plani i parashkollorit
Valbona Imeraj
 
INJEKSIONET. VESHTRIM I PERGJITHESHEM
INJEKSIONET. VESHTRIM I PERGJITHESHEMINJEKSIONET. VESHTRIM I PERGJITHESHEM
INJEKSIONET. VESHTRIM I PERGJITHESHEM
#MesueseAurela Elezaj
 
Projekt ne TIK
Projekt ne TIKProjekt ne TIK
Projekt ne TIKAnisa 19
 
Projekt ngrohja globale
Projekt ngrohja globaleProjekt ngrohja globale
Projekt ngrohja globaleMatilda Gremi
 

What's hot (20)

кръговрат на водата
кръговрат на водатакръговрат на водата
кръговрат на водата
 
Shqiperia e mesme
Shqiperia e mesmeShqiperia e mesme
Shqiperia e mesme
 
Ndikimi i mjedisit ne trupin e njeriut
Ndikimi i mjedisit ne trupin e njeriutNdikimi i mjedisit ne trupin e njeriut
Ndikimi i mjedisit ne trupin e njeriut
 
Porjekti prezentimi i diplomes
Porjekti  prezentimi  i diplomesPorjekti  prezentimi  i diplomes
Porjekti prezentimi i diplomes
 
Plan vjetor kopshti/ Grupi i pare
Plan vjetor kopshti/ Grupi i parePlan vjetor kopshti/ Grupi i pare
Plan vjetor kopshti/ Grupi i pare
 
Historia e zhvillimit te matematikes
Historia e zhvillimit te matematikesHistoria e zhvillimit te matematikes
Historia e zhvillimit te matematikes
 
Truri i njeriut ne teresi
Truri i njeriut ne teresiTruri i njeriut ne teresi
Truri i njeriut ne teresi
 
Lojrat popullore
Lojrat populloreLojrat popullore
Lojrat popullore
 
Periudha preoperatore
Periudha preoperatorePeriudha preoperatore
Periudha preoperatore
 
Анализ на резултатите от анкета
Анализ на резултатите  от  анкетаАнализ на резултатите  от  анкета
Анализ на резултатите от анкета
 
Siguria ne internet
Siguria ne internetSiguria ne internet
Siguria ne internet
 
Si ndikon sporti në shendetin tonë
Si ndikon sporti në shendetin tonëSi ndikon sporti në shendetin tonë
Si ndikon sporti në shendetin tonë
 
Projekt edukimi fizik
Projekt edukimi fizikProjekt edukimi fizik
Projekt edukimi fizik
 
Album fotografik me lloje të ndryshme liqenesh bazuar me origjinën e formimit...
Album fotografik me lloje të ndryshme liqenesh bazuar me origjinën e formimit...Album fotografik me lloje të ndryshme liqenesh bazuar me origjinën e formimit...
Album fotografik me lloje të ndryshme liqenesh bazuar me origjinën e formimit...
 
Struktura dhe Funksionet e Sistemit Nervor
Struktura dhe Funksionet e Sistemit NervorStruktura dhe Funksionet e Sistemit Nervor
Struktura dhe Funksionet e Sistemit Nervor
 
Kardiotoniket
KardiotoniketKardiotoniket
Kardiotoniket
 
Plani i parashkollorit
Plani i parashkolloritPlani i parashkollorit
Plani i parashkollorit
 
INJEKSIONET. VESHTRIM I PERGJITHESHEM
INJEKSIONET. VESHTRIM I PERGJITHESHEMINJEKSIONET. VESHTRIM I PERGJITHESHEM
INJEKSIONET. VESHTRIM I PERGJITHESHEM
 
Projekt ne TIK
Projekt ne TIKProjekt ne TIK
Projekt ne TIK
 
Projekt ngrohja globale
Projekt ngrohja globaleProjekt ngrohja globale
Projekt ngrohja globale
 

Viewers also liked

Fiziologija kardiovaskularnog sistema
Fiziologija kardiovaskularnog sistemaFiziologija kardiovaskularnog sistema
Fiziologija kardiovaskularnog sistemaMilica Sekelji
 
ANATOMIJA Kardiovaskularni sistem
 ANATOMIJA Kardiovaskularni sistem ANATOMIJA Kardiovaskularni sistem
ANATOMIJA Kardiovaskularni sistem
Anatomija dr Šarac
 
Arterijska hipertenzija
Arterijska hipertenzijaArterijska hipertenzija
Arterijska hipertenzija
dr Šarac
 
Fiziologija kardiovaskularnog sistema
Fiziologija kardiovaskularnog sistemaFiziologija kardiovaskularnog sistema
Fiziologija kardiovaskularnog sistemadr Šarac
 
Srce (Heart)
Srce (Heart)Srce (Heart)
Srce (Heart)
Milan Taradi
 
Srce (cor)
Srce (cor)Srce (cor)
Srce (cor)
Antonio Kobaš
 

Viewers also liked (7)

Fiziologija kardiovaskularnog sistema
Fiziologija kardiovaskularnog sistemaFiziologija kardiovaskularnog sistema
Fiziologija kardiovaskularnog sistema
 
ANATOMIJA Kardiovaskularni sistem
 ANATOMIJA Kardiovaskularni sistem ANATOMIJA Kardiovaskularni sistem
ANATOMIJA Kardiovaskularni sistem
 
Arterijska hipertenzija
Arterijska hipertenzijaArterijska hipertenzija
Arterijska hipertenzija
 
Fiziologija kardiovaskularnog sistema
Fiziologija kardiovaskularnog sistemaFiziologija kardiovaskularnog sistema
Fiziologija kardiovaskularnog sistema
 
Srce (Heart)
Srce (Heart)Srce (Heart)
Srce (Heart)
 
Srce (cor)
Srce (cor)Srce (cor)
Srce (cor)
 
(2012-12-12) HIPERTENSION ARTERIAL (PPT)
(2012-12-12) HIPERTENSION ARTERIAL (PPT)(2012-12-12) HIPERTENSION ARTERIAL (PPT)
(2012-12-12) HIPERTENSION ARTERIAL (PPT)
 

HTA

  • 1.
  • 2. tensioni arterial I rritur eshte nje nder shkaqet me madhore te semundjeve vaskulare qe cojne ne iktus cerebral, semundje ishemike te zemres, dhe semundje periferike vaskulare. .
  • 3. Vrases I heshtur – nderlikime te padhimbshme  Pergjegjes per numrin me te madh te vizitave tek mjeku.  Arsyeja kryesore per marjen e medikamenteve.  25% e popullsise  Nderlikimet cojne ne diagnoze por vone…
  • 4. BP = debiti kardiak x rezistenca periferike  Faktore endokrine • Renin, Angiotensin, ANP, ADH, Aldosterone.  Faktore neural • Sistemi nervor autonom(simpatik dhe parasimpatik)  Vellimi qarkullues I gjakut • natriumi, Mineralokortikoidet, ANP  Faktore kardiake • Frekuenca kardiake & kontraktiliteti.
  • 5. Faktoret humoral Vasokonstriktoret Angiotensina II vasodilatatoret Vellimi gjakut katekolaminat Pg & Kinins Na+, Aldosterone rezistenca TA= Deb. kardiak periferike Faktoret kardiak frekuenca & kontraktiliteti Faktoret neural Faktoret lokale αAdrenergic – Cons pH, Hypoxia ß Adrenergic - Dil
  • 6. 1- ESENCIAL: Ne me shume se 95% te rasteve nuk mund te gjendet shkaku. mekanizmat e propozuar perfshjne:  Retension I shtuar I natriumit  Hiperaktivizim I sistemit nervor simpatik  Renin angiotenzin e shtuar  Hiperinsulinemia  Alteracione ne endotelin vaskular
  • 7. Faktore qe kontribuojne ne shfaqjen e HTA esencial •gjenetik: hipertensioni eshte me I zakonshem ne disa familjedhe grupe etnike si afro-amerikanet. •Mjedisor: obeziteti;alkoli;jeta sedentare; marja e tepruar e kripes
  • 8.  Renal.  Endokrin  Medikamentet dhe toxinat  Hiertensioni I shtatzanise  Vaskular Ka nje shkak ,trajtimi I te cilit trajton hipertensionin
  • 9. Semundjet cerebrovaskulare dhe semundja koronare perbejne shkaqet madhore te vdekjes ne te semuret hipertensive.keta paciente perballen gjthashtu me nje shpeshtesi te larte te insuficiences renale dhe semundjeve vaskulare periferike.
  • 10. Klasifikimi (sipas shoqerise britanike te hipertensionit) kategoria presioni sistolik presioni diastolik Optimal < 120 < 80 Normal < 130 < 85 normal I larte 130-139 85-89 Hipertension Grada I (I lehte) 140-159 90-99 Grada 2 (I moderuar) 160-179 100-109 Grada 3 (I rende) ≥180 ≥110 Hipertensioni sistolik I izoluar Grada 1 140-149 < 90 Grada 2 ≥160 < 90
  • 11. Hipertensioni malinj ose I akseleruar ndodh kur tensioni rritet sume shpejt dhe shkon ne vlera shume te larta . (prsioni diastolik > 120 mmHg).  Nese nuk trajtohet, mund te coje ne vdekje nga insuficienca renale progresive , insuficienca kardiake, diseksion I aortes ose iktusi cerebral.  Ndryshimet renale prezantohen me : hematuri dhe proteinuri.edema dhe hemoragjia dhe edema cerebral eventuale cojne ne encefalopati, dhe ne retine shaqe hemoragjike.
  • 12. Pacientime hipertension te lehte eshte zakonisht asimptomatik.  vlera me te larta te tensionit mund te shoqerohen me dhimbje koke, epistaxis; urinim te shpeshte naten.. Dipnea shfaqet nese eshte zhvilluar hipertrofia e ventrikulit te majte apo isuficienca kardiake.  hipertension malinj mund te presantohet me: dhmbje kokete forta;crregullime te shikimit ;humbje transitore e ndergjegjes ose simptoma te insuficiences renale..
  • 13. VLERAT E LARA TE TA JANE GJETJA E VETME NE RASTET ME HTA ESENCIAL  Examinimi kardiak mund te zbuloje shenja te hipertrofise se ventrikulit te majte..
  • 14. Grada I – trashje arterioles.  Grada II – spasma Arteriolare fokale. Ngushtim venoz.  Grada III – Hemorragji dhe exudat.  Grada IV - Papiledema
  • 15. investigimet rutine te pacientit hipertensive : I. EKG II.Percaktimi I hematurise apo proteinurise III.Lipidet dhe glukozen ne gjak IV.Kreatinemi, uren etj.
  • 16. Renia ne peshe - BMI < 25 kg/m2  diet me pak yndyrna  diet me pak kripe - < 6 g NaCl ne dite Perdorim I kufizuar I alkolit - ≤ 21 unite/jave per meshkujt dhe ≤ 14 unite/jave per femrat Te pakten 30 minuta ecsje e shpejte ne dite Perdorim I shtuar I frutave dhe perimeve Ulim rriskun kardiovaskular duke ndaluar duhanin dhe duke shtuar perdorimin e vajit te peshkut .
  • 17. Fillimi I terapis ne subjekte me TA sistolik te qendrueshem (TA) ≥ 160 mmHg, ose TA diastolik ≥ 100 mmHg.  Ne pacientet me diabet mellitus, fillimi I terapise hipertensive nese TA sistolik qendron ≥ 140 mmHg, ose TA diastolik qendron ≥ 90 mmHg.  Ne subjektet jodiabetik, qellimi I trajtimit: TA < 140/85 mmHg. .  PER TE ARRITUR VLERAT E SYNUARA DISA PACIENTE KANE NEOJE PER DISA MEDIKAMENTE.  Statna de asperine per te reduktuar rriskun kardiovaskular. Kontrolli I glicemise ne paciente diabetik (HbA1c < 7%).
  • 18. (a) ACE inhibitoret ose Angiotensin receptor antagonistet (b) Beta-bllokuesit (c) Calci-bllokuesit (d) Diuretiket (e) Te tjera: α-blokues, vasodilator direkt, etj
  • 19. Zgjedhja e terapis Zgjedhja e terapis varet:kostoja;konvenienca; pergjigja ndaj trajtimit dhe efektet anesore. Comorbid iteti luan nje rol te renesishem ne medikamentin e zgjedhjes se pare.  Β-blokues ne angine  diuretiket tiazid dhe calcium antagonistet ne te moshuarit  ACE ne insuficience kardiake, post MI, nepfropatin e diabetit tip 1  ARBs ne nefropatin e diabet tip2, intoleranca ndaj ACE  α-bllokues benign hipertrofin beninje te prostates
  • 20.
  • 21. prognosa e hipertensionit varet :  Grada e HTA  Presenca e ndryshimeve ne organet target (retinale, renale, kardiake ose vaskulare)  Faktoret e tjere te riskut per semundje kardiovaskulare, si hiperlipidemia, diabet, duhani, obesiteti, gjini mashkullare  Mosha ne presantim.
  • 22. • Ushehuni shendetshem • Beni aktivitet fizik • Thojini jo duhanit dhe alkolit • Kujdesuni per veten