6 skritt for å komme i mål med åpenhetslovenTom Solstad
Overskrider virksomheten din to av disse tre tersklene: balanse på 35 millioner, 35 ansatte eller inntekt på 70 millioner?
Hvis svaret er ja, så er virksomheten din pålagt ved lov å innføre åpenhetsloven. Det betyr at du må gjøre en aktsomhetsvurdering, lage en redegjørelse, og informere ut. Fristen er juni 2023.
Hvordan kan du sørge for at bedriften din lever etter de reglene som gjelder i åpenhetsloven – og unngå saftige bøter?
Presentasjonen viser deg i enkle steg hvordan helt vanlige ledere uten juridisk utdanning kan oppfylle de kompliserte kravene som følger av den nye loven.
Veileder for <a>internkontroll</a> i sosial- og helsetjenesten.
Utgitt av helsedirektoratet.
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledere/internkontroll_i_sosial__og_helsetjenesten_2547
6 skritt for å komme i mål med åpenhetslovenTom Solstad
Overskrider virksomheten din to av disse tre tersklene: balanse på 35 millioner, 35 ansatte eller inntekt på 70 millioner?
Hvis svaret er ja, så er virksomheten din pålagt ved lov å innføre åpenhetsloven. Det betyr at du må gjøre en aktsomhetsvurdering, lage en redegjørelse, og informere ut. Fristen er juni 2023.
Hvordan kan du sørge for at bedriften din lever etter de reglene som gjelder i åpenhetsloven – og unngå saftige bøter?
Presentasjonen viser deg i enkle steg hvordan helt vanlige ledere uten juridisk utdanning kan oppfylle de kompliserte kravene som følger av den nye loven.
Veileder for <a>internkontroll</a> i sosial- og helsetjenesten.
Utgitt av helsedirektoratet.
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledere/internkontroll_i_sosial__og_helsetjenesten_2547
Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Verktøykasse. Toril Bakke, seniorrådgiver Kunnskapssenteret. Læringsnettverk 1. Samling Oslo 17.-18. september 2014, dag 2.
Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Verktøykasse. Toril Bakke, seniorrådgiver Kunnskapssenteret. Læringsnettverk 1. Samling Oslo 17.-18. september 2014, dag 2.
2. • Arbeidsmiljøloven KAP 1 – 2: lovens formål og
arbeidsgivers plikter
• Lovens krav og virkeområder
• Arbeidsgivers plikter
• Arbeidstakernes medvirkningsplikt
• Arbeidsmiljøloven KAP 3 – 9: Virkemidler og krav
i HMSarbeidet
• Virkemidler og krav i HMSarbeidet
• Hvordan gå frem i HMS-arbeidet
• Bedriftshelsetjenesten, Verneombud og AMU
• Internkontroll (kontrolltiltak).
Kursets innehold
3. • Arbeidsmiljøloven KAP 10 – 16 : Krav til
arbeidstid, ansettelsesforhold og vern mot
diskriminering
• Arbeidstid og ansettelsesvarianter
• Barnearbeid
• Rett til Permisjon
• Ansettelsesforhold og oppsigelse
• Vern mot diskriminering.
• Arbeidsmiljøloven KAP 17 – 19: Tvister,
tilsynsorganer og Straff
• Rett til å kreve forhandlinger
• Arbeidstilsynet og andre kontroll organer
• Straff ved grove brudd på arbeidsmiljøloven
Kursets innehold
4. • Arbeidsmiljøloven KAP 1 – 2: lovens formål og
arbeidsgivers plikter
• Arbeidsmiljøloven er en vernelov som i utgangspunktet omfatter
hele arbeidslivet og alle kategorier arbeidstakere, og den verner
om et bredt spekter av interesser.
• Tradisjonelt har denne vernelovgivningen omfattet arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern, men i senere tid har også nye
vernede interesser blitt innlemmet i loven. Loven av 2005
beskytter ytringsfriheten, personlig integritert og frihet, samt
arbeiderenes rett til informasjon og medinnflyttelse.
• Lovens formål kan kort oppsummeres med punktene under:
• Helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon.
• Full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.
Lovens formål of arbeidsgivers plikter
5. • En arbeidsgiver kan selvsagt aldri gardere seg mot at det oppstår ulykker hvor
ansatte eller andre blir skadet. Men daglig leder skal jobbe målrettet for at
ulykker og skader ikke skal oppstå, og gjennomføre nødvendige tiltak for å
forhindre at det oppstår farlige situasjoner.
• Bedriften skal ha velferdsmessig standard i henhold til teknologisk og sosial
utvikling i samfunnet.
• Sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling mellom ansatte.
• Foreta nødvendige tilpasninger til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og
livssituasjon.
• Gi grunnlag for at ansatte selv kan ivareta og utvikle arbeidsmiljøet.
• Bidre for å skape et inkluderende arbeidsliv.
• Lovens virkeområde er avgrenset av begreper som ”virksomhet”, ”arbeidsgiver”
og ”arbeidstaker”. Kort fortalt: Så sant det foreligger et ansettelsesforhold i en
virksomhet er denne bedriften underlagt bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven.
•
• Også enkelmannsforetak er underlagt Arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Bestemmelsene her er selvsagt av noe mindre omfang ettersom det ikke
foreligger noen ansettelsesforhold, men § 2 – 2 i AML forteller følgende: ” sørge
for at egen virksomhet er innrettet slik at arbeid er utført på en slik måte at også
andre enn egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø”.
Arbeidsgivers plikter-2
6. • Arbeidsgivers plikter:
• § 2 – 1: ” Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i
medhold av denne lov blir overhold”.
•
• Her kommer en oversikt over noen viktige plikter for arbeidsgiver:
• Drive systematisk HMS-arbeid (§ 3 – 1 )
• Tilrettelegge egne instrukser ved utførelse av farlig arbeid (§ 3 – 2)
• Gi forsvarlig eller sørge for at alle får en forsvarlig og god opplæring( §
3 – 2)
• Sørge for medvirkning ( § 2 – 3)
• Tilrettelegge for den enkelte arbeidstaker (§ 4 – 2)
• Følge opp sykemeldte arbeidstakere (§ 4 – 6)
• Beskytte mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av
kontakt med andre(§ 4 – 3).
Arbeidsgivers plikter-3
7. • Arbeidstakers medvirkningsplikt:
• For at HMS-arbeidet i din bedrift skal være vellykket, er du som arbeidsgiver helt avhengig
av at arbeidstakerene bidrar med sitt i dette arbeidet. En slik medvirkningsplikt fra
arbeidstakerens side er lovbestemt, og kommer tydelig frem i Arbeidsmiljølovens
bestemmelser.
•
• Arbeidstakerens medvirkningsplikt er blant annet:
• Utforming, gjennomføring og oppfølging av bedriftens systematiske HMS-arbeid.
• Delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten.
• Aktivt medvirke til gjennomføring av tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert
arbeidsmiljø.
• Bruke påbudt verneutstyr
• Vise aktsomhet og medvirke til å hindre ulykker og helseskader.
• Varsle om feil eller mangler.
• Avbryte arbeid hvis det ikke kan forsette uten fare for liv eller helse.
• Varsle om trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.
• Medvirke til oppfølgingsplaner ved arbeidsfravær
• Arbeidstaker som har som oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere, skal påse
at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse av de
arbeidsoppgaver som hører inn under eget ansvarsområde.
Arbeidstakers medvirkningsplikt
8. • Kort oppsummering:
• Det kommer klart frem fra denne oversikten at samarbeid
mellom ledelse og arbeidstaker er helt vesentlig om HMS-
arbeidet i en virksomhet skal fungere. Samarbeid fører til bedre
planlegging, gjennomføring og videre utvikling av HMS-
systemet. Hvordan skal arbeidsgiver f.eks avdekke trakassering
på arbeidsplassen visst ikke andre arbeidstakere gjør sin plikt?
•
• For at samarbeidet skal fungere så godt som mulig er det viktig
med god opplæring av ansatte på virksomhetens internkonroll-
rutiner. Manglende opplæring vil føre til at ansatte ikke forstår
viktigheten av bedriftens rutiner, og at de derfor heller ikke har
kompetanse nok til å gjennomføre dem. God kommunikasjon og
godt samarbeid er en nødvendighet i HMS-arbeidet.
Kort oppsummering
9. • Arbeidsmiljøloven KAP 3 – 9: Virkemidler og krav i HMS arbeidet
• Det stilles en rekke krav til virksomheter når det gjelder planlegging og
utførelse av systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid. Noen av de
viktigste kravene ovenfor daglig leder er:
• Fastsette mål for helse, miljø og sikkerhetsarbeid.
• Organisasjonskart med beskrivelse av ansvar, oppgaver og myndighet.
• Kartlegging av farer og problemer
• Systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær
• Sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet og arbeidstakernes
helse ved risiko.
• Systematisk overvåkning og gjennomgang for å sikre at HMS-arbeidet
fungerer.
•
• Disse kravene skal følges opp og dokumenteres i henhold til
Internkontroll-forskriften..
Virkemidler og krav i HMS arbeidet
10. • Hvordan gå frem for å oppfylle disse kravene?
• Hvert enkelt foretak må tilrettelegge Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet til sin bransje ut fra
bedriftens bransje og virkeområder. Størrelsen på bedriften(ansatte, virkeområder m.m) er
avgjørende for hvordan arbeidet skal organiserers og gjennomføres. Uavhengig av
bedriftens størrelse og omfang kan HMS-arbeidet legges opp på følgende måte:
• Igangsette
• Kartlegge
• Planlegge og prioritere tiltak
• Følge opp
•
• Igangsette
• Du må som leder ta initiativ til å starte arbeidet, men om arbeidet skal fungere MÅ arbeidet
skje i samarbeid med arbeidstakere. Sørg for at alle informeres om hva som skal skje, og at
det finnes gode kanaler som fanger opp arbeidernes meninger og oppfatninger. Dette sikrer
at rutinene som etterhvert utarbeides stemmer med virkeligheten.
• Start med å sette opp mål for HMS-arbeidet, og beskriv ansvar og myndighet i dette
arbeidet (vedlegg 1).
Hvordan oppfylles disse kravene?
11. Kartlegge
• Skaff deg først en oversikt over aktuelle lover og forskrifter.
• Kartlegg deretter eksisterende rutiner i selskapet. Dette kan være rutiner for opplæring, bruk
av verneutstyr, bruk av maskiner, sykefraværstatestikk osv.
• Det er et krav at internkontroll-rutinene skal systematiseres og oppbevares. Du som
arbeidsgiver SKAL oppbevare dokumenter som arbeidsavtaler, skade og
sykefraværstatestikk, kursbevis, rutiner for produksjon, avtale om avfallshåndtering,
brannverndokumentasjon o.s.v.
• Når du skal kartlegge videre bør du ta hensyn til hvordan medarbeiderene trives og foreta
undersøkelser om fysiske forhold. Du bør stille spørsmål som: Er det noe i den daglige drift
som kan være skadelig? Hvor stor er risikoen for at skader skal oppstå? Herunder bør du
vurdere hensyn som belastningsskader, yrkessykdommer, personalkonflikter, støy, risiko for
brann, fare for forurensning av det ytre miljø, skade på kunder/bruker som følge av
virksomhetens produkter og tjenester osv.
•
• Når du skal foreta en risikovurdering i ditt foretak bør du stille tre enkle spørsmål:
• Hva kan gå galt?
• Hva kan vi gjøre for å hindre dette?
• Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom noe skjer?
• Dette riskikovurderingsskjema (vedlegg 2) er et godt eksempel på hvordan dette kan
systematiseres.
Hvordan oppfylles disse kravene?
12. • Plannlegge og prioritere tiltak
• Karleggingen du nå har gjennomført har gitt deg en oversikt over hva som bør forbedres i HMS-arbeidet.
Neste skritt er at leder, arbeidstakere og deres representanter i samarbeid planlegger og prioriterer tiltak.
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal benyttes dersom det finnes i virksomheten. Lag deretter en skriftlig
handlingsplan som viser hvordan bedriften vil fremme helse, miljø og sikkerhet. Denne planen må gjøres
kjent for alle berørte parter. Planen skal inneholde hva som skal gjøres, av hvem og når.
• Eksempel på handlingsplan (vedlegg 3).
•
• Oppfølging og gjennomgang av HMS-arbeidet
• Det er selve gjennomføringen av planlagte og prioriterte tiltak som er den viktigste delen av helse- miljø- og
sikkerhetsarbeidet.
• Å ha gode internkontroll rutiner for å kontrollere at tiltak blir gjennomført og at ønskede restultater oppnås
MÅ være første prioritert i det videre arbeidet. Lag instukser og rutiner på hvordan feil og mangler skal
håndteres (vedlegg 4), og ta nødvendige justeringer for at det ikke skal skje gjentakelser av slike feil og
mangler. Kommunikasjon med medarbeiderene er viktig for at feil avdekkes og utbedre disse. Tilrettelegg
enkle sjekklister og kontroll-rutiner ved utføresle av arbeidet. Dette fungerer ikke bare som en veiledende
”huskeliste”, men gjør det også lettere å oppdage feil og mangler i det daglige arbeidet.
• Virksomheten skal også ha en skriftlig rutine for gjennomgang(se illustrasjon; vedlegg 5). En slik
gjennomgang av HMS-arbeidet i bedriften bør skje minimum en gang i året.
• Viktigst av alt for å lykkes, er at du setter meningsfull kommunikasjon i system.
Hvordan oppfylles disse kravene?
13. • Verneombud( AML Kapittel 6):
• Verneombud skal velges i alle virksomheter som omfattes av arbeidsmiljøloven. Loven åpner imidlertid for
at partene i helt små virksomheter kan avtale et reglene i §6-1 og §6-3 skal settes ut av kraft(forutsatt at det
er under 10 ansatte).
•
• Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik
måte at at hensynet til arbeidstakeren sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med
bestemmelsene i HMS-forskriftene. Det er derfor en forutsetning av verneombudet har kjennskap til lover
og forskrifter som omfatter virksomheten.
•
• Antall verneombud og ansvarsfordelingen dem imellom skal vurderes ut fra hvor stor
virksomheten(arbeidstakere, avdelinger osv.). Det er viktig at det utarbeides klare rutiner og beskrivelser av
verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Verneombudet skal være et bindeledd mellom ledelsen og
øvrige arbeidstakere. En vanlig oppgave er å foreta vernerunder hvor ombudet kontrollerer at forholdene på
arbeidsplassen er i henhold til HMS-forskrifter og virksomhetens retningslinjer forøvrig. Verneombudet skal
ha med seg vernerundeskjema (vedlegg 6) og vernerundeprotokoll (vedlegg7) som virkemidler under slike
arbeidsoppgaver.
•
• Bedriftshelsetjenesten(AML kapittel 3, §3-3)
• Arbeidsleder plikter å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten
tilsier det(arbeidsmiljøloven § 3.3). Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i
gjennomføringen av helse- miljø og sikkerhetsarbeidet. Bedriftshelsetjenesten kan bestå av en lege, eller
den kan inneholde flere tjenester som bedriftssykepleier og fysioterapeut m.f.
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg
14. • Arbeidsmiljøutvalg (AML kapittel 7):
• Alle virksomheter som regnes som en rettslig sett selvstendig enhet(aksjeselskap, andelslag etc.), men
flere enn 50 ansatte skal det være opprettet et arbeidsmiljøutvalg. Her SKAL arbeidsgiveren(e),
arbeidstakere og verne-og helsepersonell være representert. Arbeidsmiljøutvalg skal også opprettes i
virksomheter mellom 20 og 50 arbeidstakere, når en av partene ved virksomhetene krever dette.
•
• Internkontrollforskiften
• Kort fortalt: ”Den som er ansvarlig for virksomheten skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i
virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakere og deres representanter”.
•
• Arbeidstakerne er videre forpliktet til å medvirke ved innføring og utøvelse av internkontrollforskriften( se
arbeidstakernes medvirkningsplikt).
•
• Det viktigste av alt for å lykkes er at du sitter meningsfull kommunikasjon i sving ved både innførelse og
utøvelse av systemet.
•
• Internkontrollen skal som nevnt tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det
omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eler i medhold av helse-, miljø-, og sikkerhetslovgivningen.
•
• Her er en oversikt over hva Internkontroll-forskriften minimum krever av din virksomhet. Minimum krav til
dokumentasjon (vedlegg 8).
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg
15. • Virksomheten skal utvikle sjekklister og kontrollrutiner på
utførende arbeid, slik at virksomheten kan kvalitetssikre jobben
og avklare feil og mangler underveis i prosjektarbeidet. Gode
rutiner gjør det enklere å oppdage feil. Rutiner for behandling av
feil og mangler gjør at feilen raskt kan utbedres og at faren for
gjentakelse reduseres.
• Eksempel på sjekkliste(tømrer i byggebransjen) (vedlegg 9)
•
• Kort oppsummering:
• Et velfungerende HMS-system skaper ikke bare et tryggere og
bedre arbeidsmiljø, men er også med på å øke kvaliteten på
bedriftens produkter og tjenester.
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg
16. • Arbeidsmiljøloven KAP 10 – 16 : Krav til arbeidstid, ansettelsesforhold og vern mot
diskriminering
• Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver.
• Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker IKKE står til disposisjon for arbeidsgiver.
• Arbeidstiden er noe som i stor grad kan avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver men
som må holdes innenfor noen rammer.
•
• Noen av de viktigste rammene omfatter:
• Det er mulig å ha gode arbeidstidsordninger, men de skal være slik at arbeidstaker ikke
utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og at HMS blir ivaretatt.
• Skal det utføres arbeid til ulike tider av døgnet skal det utarbeides arbeidsplaner.
• Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet
av sju dager.
• Arbeid som skal utføres utover normal arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det er et
særlig og tidsavgrenset behov for det.
Arbeidstid, ansettelseforhold etc
17. • Ved overtidsarbeid skal det betales et tillegg i lønn til arbeidstaker som skal
være minst 40 prosent.
• Overtidstimer kan tas ut som arbeidsfri på et avtalt tidspunkt.
• Det skal alltid foreligge en tilgjengelig oversikt på hvor mye den enkelte
arbeidstaker har arbeidet. Den tillitsvalgte og arbeidstilsynet har rett til å se den.
• I løpet av 24 timer skal arbeidstaker ha minst 11 timer arbeidsfri.
• I løpet av 7 dager skal arbeidstaker ha minst 35 timer arbeidsfri.
• Ved daglig arbeidstid på minst 8 timer skal arbeidstaker ha pause på til sammen
en halv time.
• Hvis arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen eller det ikke finnes
tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.
• Hvis arbeidstaker arbeider mer enn to timer etter alminnelig arbeidstid er
avviklet skal arbeidstaker ha en pause på minst en halv time som regnes som
en del av arbeidstiden.
• Arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 er nattarbeid.
• Arbeidsgiver skal drøfte nødvendigheten med nattarbeid med tillitsvalgte før det
iverksettes.
Arbeidstid, ansettelseforhold etc
18. • Arbeid av barn og ungdom. Det er forbud mot barnearbeid og
barn som er under 15 år eller skolepliktige skal ikke utføre
arbeid med unntak av:
•
• Lett arbeid og barnet har fylt 13 år.
• Kulturelt eller lignende arbeid.
• Arbeid som ledd i barnets skolegang og som er godkjent av
skolemyndighetene.
• For ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig skal
arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.
• Personer under 18 år skal ha hvilpause i minst en halvtime, om
mulig sammenhengende. Dersom arbeidstiden overstiger fire og
en halv time.
Barnearbeid
19. • Arbeidstaker har rett til permisjon, men arbeidsgiver skal ha mulighet til å
planlegge drift og personaldisponeringer. Derfor er det viktig at arbeidsgiver får
tidligst mulig beskjed om en evt. permisjon så det er mulig å gjøre nødvendige
justeringer med personaldisponeringen.
•
• De vanligste permisjonene en arbeidsgiver må ta stilling til er svangerskaps,
fødsel og foreldrepermisjon:
• Arbeidstaker har rett til fri med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll.
• Gravid arbeidstaker har rett til inntil 12 uker permisjon under svangerskapet.
• Ved fødsel har faren rett til to ukers permisjon.
• Adoptiv/ fosterforeldre har rett til to ukers permisjon når omsorgen til barnet
overtas.
• Etter fødsel skal mor ha permisjon de første seks uker.
• Foreldre har rett til permisjon i til sammen 12 måneder.
• Etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan permisjonen tas ut delvis
innenfor en tidsramme på 3 år.
Rett til permisjon
20. • Utdannings, militærtjeneste og permisjon ved offentlige
verv
• Arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst 3 år og har vært
ansatt hos arbeidsgiveren de siste 2 år har rett til hel eller delvis
permisjon i inntil 3 år for å delta i yrkesrelatert utdanning.
• Arbeidstaker har rett til permisjon ved pliktig eller frivillig
militærtjeneste eller lignende allmenn vernetjeneste.
• Hvis arbeidstaker ønsker å fortsette i stillingen sin ved endt
tjeneste skal arbeidsgiver varsles før tjenesten begynner.
• Ved lovbestemt møteplikt i offentlige organer har arbeidstaker
rett til permisjon.
Rett til permisjon
21. • Dette er noe av det viktigste en bedrift foretar seg. Og det finnes veldig mange lover og regler å forholde
seg til. De vanligste punktene en arbeidsgiver bør kjenne til og huske på ved ansettelse er:
• Arbeidsgiver skal informere arbeidstakerne om ledige stillinger i bedriften.
• Det skal inngås skriftlige avtaler i alle arbeidsforhold.
• Ved arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned skal det umiddelbart inngås skriftlig avtale.
• Ved arbeidsforhold med varighet i lengre enn en måned skal arbeidsavtale foreligge senest en måned etter
arbeidsforholdet begynte.
•
• Arbeidsmiljøloven stiller følgende minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen:
• 1) Partenes identitet; navn, adresse, telefon, osv.
• 2) Arbeidsplassen; forretningsadresse og hvis arbeidstaker har forskjellige arbeids steder skal dette
opplyses.
• 3) Beskrivelse av arbeidet, tittel, stilling, osv.
• 4) Tidspunkt for arbeidsforholdets begynnelse.
• 5) Forventet varighet om arbeidsforholdet er midlertidig.
• 6) Eventuelle prøvetidsbestemmelser.
• 7) Arbeidstakers rett til ferie og feriepenger og når ferietidspunktet.
• 8) Oppsigelsesfrister.
• 9) Lønn, utbetalingsdato, tillegg og godtgjørelser.
• 10) Arbeidstid.
• 11) Pauser.
• 12) Avtale om særlig arbeidstidsordning.
• 13) Opplysninger om særlig arbeidstidsordning.
Ansettelsesforhold
22. •
• Se eksempel på ansettelseskontrakt fast ansettelse (Vedlegg 10)
•
• Det gjøres oppmerksom på at endringer i arbeidsforholdet i punktene over skal tas inn i arbeidsavtalen
senest en måned etter at endringene trådte i kraft.
• Men det gjelder ikke dersom endringene skyldes endringer i lover, forkrifter eller tariffavtaler.
• Andre punkter ved ansettelse kan være:
• Arbeidstaker som er midlertidig ansatt i mer enn ett år har krav på skriftlig varsel om tidspunkt for fratreden.
Dette skal arbeidstaker ha senest en måned før fratredelses tidspunktet.
• Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år gjelder reglene for
oppsigelse av arbeidsforhold.
• Utbetalingstid for feriepenger reguleres av ferieloven.
•
• Det er ikke lov å trekke i lønn eller feriepenger med unntatt:
• Når loven sier det.
• Reglementerte innskudd i pensjons- eller sykekasser.
• Når det på forhånd er skriftlig avtalt.
• Erstatning for skade eller tap som arbeidstaker med forsettelig eller grov uaktsomhet har påført
virksomheten.
•
Ansettelsesforhold
23. • Når arbeidsgiver ser det som en nødvendighet å avskjedige en arbeidstaker skal
en følge arbeidsmiljølovens regler og dette SKAL gjøres på en riktig måte.
Arbeidsgiver bør gjøre seg godt kjent med arbeidsmiljølovens kapittel 15 §15-1
til §15-17 før en begynner prosessen med oppsigelse. Hovedpoengene som
skal være med er følgende:
• Drøfting før beslutning om oppsigelse. Før arbeidsgiver fatter beslutning om
oppsigelse skal det drøftes med arbeidstaker og tillitsvalgte om arbeidstaker
ønsker det.
• Om ikke annet er skriftlig avtalt gjelder en gjensidig oppsigelsestid på 1 mnd.
Har arbeidstaker vært ansatt i minst 5 år sammenhengende er det minst 2 mnd.
gjensidig oppsigelse. Og har arbeidstaker vært ansatt i minst 10 år
sammenhengende er det minst 3 mnd. gjensidig oppsigelse.
• Oppsigelse skal leveres personlig til arbeidstaker eller sendes som
rekommandert brev.
• Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om arbeidstakers rett til å kreve
forhandlinger og reise søksmål.
• Arbeidstaker kan kreve skriftlig grunn for oppsigelsen.
• Arbeidstaker som fratrer etter lovlig oppsigelse har krav på skriftlig attest.
Opphør av arbeidsforhold
24. • Arbeidsmiljølovens §13-1 Forbud mot diskriminering sier følgende:
• Direkte eller indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i
arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder er
forbudt.
• Dette er et tema som er veldig vanskelig å forholde seg til siden det er vanskelig
å skille mellom hva som er direkte eller indirekte diskriminering og hva som
faktisk ikke er det. Og hvor grensen går. Som daglig leder i en bedrift er det ditt
ansvar for å sørge for at dine arbeidstakere vet hvor grensen går mellom ”
humoristisk tøysing” og gjentatt mobbing eller diskriminering. Som sjef eller
øverste leder er det spesielt viktig at du går frem med et godt eksempel og
styrer unna alle former for kommunikasjon som kan missforståes og bli
mobbing.
• Kort sagt; den beste regelen for å unngå mobbing eller diskriminering er normal
folkeskikk. Vær høflig og hyggelig mot hverandre. Tull, tøys og ha det artig på
arbeid sammen, men ikke tull og tøys gjentatte ganger om samme tema til
samme person over tid. Da er det mobbing!!
Vern mot diskriminering
25. • Arbeidsmiljøloven KAP 17 – 19: Tvister, tilsynsorganer og Straff
• Til nå i kurset har vi gjennomgått noen av de viktigste lovene og forskriftene i arbeidsmiljø-oven og
Internkontrollforskriften. Vi har også kommet med tips og eksempler på hvordan du kan iverksette et slikt
arbeid for å skape et trygt og godt arbeidsmiljø, samtidig som du oppfyller de krav og forpliktelser som
virksomheten har i henhold til Arbeidsmiljøloven.
• Tilslutt i dette kurset skal vi rask gjennomgå de siste kapittlene i arbeidsmiljøloven, hvor tvister,
tilsynsorganer og straff for lovbrudd blir gjennomgått. Det kan være greit å vite hvordan du skal foreberede
deg og håndtere eventuelle tvister, og vite hvilken tilsynsorganer du har å forholde deg til.
• Tvister
• I arbeidsmiljøloven §17 er det stort sett tvister om arbeidsforhold som blir beskrevet. Dette gjelder stort sett
oppsigelser, og arbeidstakers rettigheter opp mot arbeidsgivers rettigheter.
• Hver eneste dag er det oppgjør i rettsaker eller tvisternemder som omgår uenigheter rundt
oppsigelsesgrunnlag og øvrige arbeidsforhold.
• Paragraf § 17-1 i Arbeidsmiljøloven: ”Tvister om arbeidsforhold”.
• ”I søksmål om rettigheter eller plikter etter denne lov gjelder domstolloven og tvistemålsloven, med de
særregler som går fram av dette kapittel”.
Tvister, tilsynsorganer og straff
26. • Det som ofte blir avgjøredne i slike tvister er oppsigelsesgrunnlaget, arbeidskontrakten og
om det har blitt opplyst om arbeidstakerens rettighet til å kreve forhandlinger. En slik
forhandling kan kreves innen to uker etter at oppsigelsen eller avskjeden fant sted, eller mer
dersom oppsigelsesgrunnlaget var direkte lovstridig( eks. oppsigelse i forbindelse med
graviditet).
•
• Saksgangen i tvistesaker utføres vanligvis slik:
•
• 1) ”forhandlingsmøte” mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom fremdeles uenighet:
• 2) Saken bringes frem i Tvisteløsningsnemd. Partene har 8 uker frist til å bringe saken inn
for domstolene dersom det er uenighet om avgjørelsen fra nemda. Konklusjonen nemda har
kommet med vil stå til lag mens saken er under behandling ved domstolene. Ingen tvist kan
bringes inn for domstolene før den har vært prøvet for nemda og en avgjørelse fra nemda
foreligger.
• 3) Saken bringes videre til domstolene. Domstoladministrasjonen har oppnevnt ett eller flere
særskilte arbeidslivskyndige meddommerutvalg for hvert fylke. Minst 2/5 av meddommerene
oppnevnes etter forslag for arbeidsgiverorganisasjonene, og minst 2/5 oppnevnes etter
forslag fra arbeidsgiverorganisasjonen.
Tvister, tilsynsorganer og straff
27. • Tilsynsmyndigheter
• Det er i hovedsak Arbeidstilsynet som har oppgaven med å holde tilsyn til at
bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven blir opprettholdt i virksomhetene.
Arbeidstilsynets oppgaver er mangesidige og omfattende. Tjenesten omfatter
bl.a kontroll med forholdene på arbeidsplassen, fastsettelse av utfyllende
bestemmelser i form av forskrifter og veiledninger, kartlegging av risikoforhold,
fastsetting av vernespørsmål, faglig rettleiing til bedrifter, avgjøresler og
fortolkninger av lovens bestemmelser, dispensasjoner fra loven og opplysnings-
og informasjonsvirksomhet.
• Arbeidstilsynets overordnede mål er ”å medvirke til at et fullt forsvarlig
arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettningsforhold og meningsfylt arbeid for
alle”.
• Kort fortalt: Arbeidsgiver er ansvarlig for at lovens krav blir overholdt, og
Arbeidstilsynets oppgave er å føre kontroll med virksomhetenes etterlevelse av
dette regelverket.
•
Tvister, tilsynsorganer og straff
28. • Arbeidstilsynets rettigheter ovenfor virksomheter:
• Beskyttelser av kilder (taushetsplikt- også ovenfor den anmeldte)
• Kan pålegge bedrifter gebyrer for dekning av utgifter under kontroll
• Arbeidstilsynet har krav på full adgang til virksomheten og dens papirer.
• Arbeidstilsynet kan kreve full tilgang til opplysninger som anses som nødvendige for
utøvelsen av tilsynet.
• Kan gi pålegg og andre enkelvedtak ovenfor virksomheter.
•
• Arbeidstilsynet virkemidler:
• Sette betingelser med tidsfrister.
• Tvangsmulkt. Dette kan sittes hver dag eller uke eller måned som går etter utløpet av den
first som er satt for oppfyllelse av pålegget, inntil pålegget er oppfylt.
• Stansing. § 18-8: ”Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen, kan Arbeidstilsynet helt eller
delvis stanse virksomhetens aktiviteter inntil pålegget er oppfylt. Ved overhengende fare kan
Arbeidstilsynet stanse de aktiviteter som er knyttet til faresituasjonen selv om pålegg ikke er
gitt.”
• Oversikt over andre tilsynsorganer(samarbeider med arbeidstilsynet). (vedlegg 10)
Tvister, tilsynsorganer og straff
29. • Straff
• § 19-1 : Ansvar for innehaver av virksomhet.
• Ved forsettelig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i denne lov kan arbeidsgiver
straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler.
• Under særlig skjerpede omstendigheter; overtredelser som har eller kunne ha medført
alvorlig fare for liv og helse; kan fengsel inntil to år anvendes.
•
• § 19-2: Ansvar for arbeidstakere
• Arbeidstaker som uaktsomt overtrer bestemmelser i loven straffes med bøter.
• Er overtredelsen forsettelig eller grovt uaktsom, kan bøter eller fengsel inntil tre måneder,
eller begge deler, anvendes.
• Ved særlig skjerpede omstendigheter kan fengsel inntil ett år anvendes.
•
• § 19-3: Ansvar for foretak
• Betydningen om at foretaket kan straffes selv om ingen enkelperson kan straffes, er at det
er etablert et kollektiv skyldkrav, slik at også anonyme og kumulative feil rammes.
Tvister, tilsynsorganer og straff
30. • Prøven er tilrettelagt på bakgrunn av følgende kilder:
• Arbeidsmiljøloven
• Internkontroll-forskriften
• Arbeidstilsynet Best. Nr 588 (arbeidsgivers plikt til å
gjennomgå opplæring).
• Arbeidstilsynet Best. Nr 544 (forskrift om systematisk
HMS-arbeid).
•
• Vi anbefaler at du har disse kildene tilgjengelig i din
bedrift.
Prøven