Foredrag

1. Hepatitt C – forekomst og tiltak fram mot
eliminasjonsmål i 2030
Hilde Kløvstad
Avdeling for tuberkulose, blod – og seksuell smitte
Folkehelseinstituttet
Smitteverndagene, 2018

2. WHO’s visjon og mål
WHO’s visjon: En verden der det ikke skjer smitte av hepatitt
og alle smittede skal ha tilgang til trygg og effektiv behandling
WHO Mål for hepatitt C (innen 2030):
• 80 % reduksjon i insidens av hepatitt C
• 65 % reduksjon i hepatitt C relatert mortalitet
Verdens helseforsamling (WHA):oppfordret alle land om å
utarbeide nasjonale strategier for bekjempelse av hepatitt.

3. Mål:
1. Smitten av hepatitt i Norge holdes på dagens lave nivå.
2. Smittespredningen i utsatte grupper reduseres.
3. Alle som blir alvorlig syke av kronisk hepatittinfeksjon får
tilgang til trygg og effektiv behandling.

4. Hepatitt C
• Globalt; ca 70 mill. med kronisk hepatitt C
– Viktig årsak til alvorlig leversykdom og død
• Hovedsakelig asymptomatisk infeksjon
– Noen kvitter seg spontant med viruset
– Stor andel bærere av de som smittes
• Konsekvensene kommer sent
– 20 år før alvorlig leversykdom oppstår
• Behandling
– Frisk, og leverskader kan reverseres
– Smitter ikke andre (men utvikler ikke immunitet)
• Ingen vaksine

5. Estimerte antall dødsfall globalt
–virale hepatitter, hiv, TB, malaria

6. Færre smittet med hepatitt C ?
• Hvor mange lever med hepatitt C i Norge i
dag?
• Hvor mange smittes hvert år?
• Kunnskap om forekomst
– Insidens
– Prevalens
– Matematisk modellering

7. Hepatitt B og C tilfeller Norge, meldt MSIS 1990-2017
Kilde: Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), Folkehelseinstituttet

8. Hepatitt C meldt Norge 1990-2017 og meldingskriterier
Antistoff
positiv
(1990-91)
Antistoff positiv og tegn på akutt sykdom,
serokonversjon (1992-2007)
Antistoff positiv
og/eller PCR-positiv
(2008-2015)
Kun PCR-
positiv
(2016- )
Kilde: Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), Folkehelseinstituttet

9. Hovedutfordringer ved insidensovervåking hepatitt C
• MSIS-meldinger reflekterer i mindre grad insidens
• Asymptomatisk forløp –mange forblir udiagnostisert
• Melderate knytte til testaktivitet
• Endringer i meldingskriterier
• Avbrutt trendlinje
• Tilfeller meldes ikke/antas tidligere meldt
• Skiller ikke mellom ny og gammel infeksjon
• Lav meldingsdekning diagnostiserende lege
• Papirbasert meldingssystem
• PCR ble ikke meldt ikke rutinemessig
• Vet ikke hvor mange med kronisk infeksjon
• MSIS fanger ikke opp de som ikke lenger er smittet
• Kvittet seg med virus, behandlet, døde

10. Estimert insidens av HCV blant personer
som tar stoff med sprøyter i Norge
Meijerink et al. BMC Infect Dis. 2017

11. Kunnskap om prevalens
• Kunnskap om prevalens i den generelle befolkningen
– Befolkningsstudiet i Oslo - HUBRO undersøkelsen (Dalgard et.al 2000-2001) –
hepatitt C prevalens 0,5 %
– Prevalens blant gravide kvinner (Eskild 1993) – 0,7%
• Kunnskap om prevalens i risikoutsatte grupper
– Helseundersøkelsen blant personer som tar stoff med sprøyter i Oslo
(FHI/Oslo kommune/Velferdsetaten) 2001-2012+ 2015
• stabilt mellom 40-50%
– Helseundersøkelsen i Bergen 2015, 53 %
– Abbvie i Trondheim; PWID, nyankomne asylsøkere, fengsel
– Prevalens TSB Østlandet, 41 %
• Kunnskap om risikoatferd
– Personer som tar stoff med sprøyter:
• Helseundersøkelsen i Oslo 2012 og 2015
• Helseundersøkelsen i Bergen 2015

12. Estimert prevalens av HCV og HCV
relatert sykdom
Meijerink et al. BMC Infect Dis. 2017

13. Forsterket overvåking av hepatitt C
Insidensovervåking Prevalensovervåking Sykelighet/dødelighet
MSIS papir elektronisk
• Diagnoserate
• Diagnoserate < 25 år
• Epidemiologisk
informasjon (risikogrupper,
smittetidspunkt,
smittested)
Nasjonal labdatabase
• Diagnoserate
• Testrate
• Andel positive
• Reinfeksjoner
Prospektive kohortstudier
Matematiske modeller
Generell populasjon
• Gravide
• Blodgivere
Risikoutsatte grupper
• Personer som tar stoff med
sprøyter
• Nyankomne fra
høyendemiske områder
• MSM
Koble MSIS med følgende
registre
• Folkeregisteret
• Dødsårsaksregisteret
• Kreftregisteret
• Pasientregisteret
• Reseptregisteret
• Transplantasjons-registeret
Nasjonalt infeksjonsregister

14. Smittespredning ved hepatitt C
-forebyggende strategier
Tiden man er
smittsom
Smittsomhet X
Antall
smittekontakterX
Stikkskader 3-5%
Vedvarende eksponering
Antall personer
som tar stoff med
sprøyter
Lenge
Reproduksjonstallet; R= antall nye personer en gjennomsnittspasient smitter
Skadereduserende tiltak:
-sikre tilgang på rene
sprøyter/brukerutstyr
-tilgang på sprøyterom
Tidlig diagnostikk
og behandling
-ca 5000
behandlet
- Rusforbyggende
arbeid
-Fortsatt utbygging
av LAR
-Alternative
inntaksmåter
R=

15. Tiltak for å redusere hepatitt C i Norge
Er det kostnadseffektivt?
• Bruk av matematisk modell for å vurdere
effekt og kostnadseffetkivitet av
– Øke utdeling av rent brukerutstyr
– Øke andelen i LAR (eks: metadon)
– Screene blant personer som tar stoff med sprøyter
– Screene på legekontor
– Behandle alle diagnostisert med hepatitt C med
nye legemidler
Samt diverse
kombinasjoner
av disse

16. Resultater – screening + behandling
Wisløff et al. J Viral Hepat. 2018

17. Resultater – skadereduserende tiltak
Wisløff et al. J Viral Hepat. 2018

18. Konklusjon
• Både screening (+behandling) og
skadereduserende tiltak ser ut til å være
kostnadseffektive og redusere forekomst av
hepatitt C og følgetilstander betraktelig
• Ingen av tiltakene alene forventes å nå WHO-
målet om 90% reduksjon i insidens, men 80%
er mulig

19. Oppsummering
• For mange smittes med hepatitt C i dag
– men en nedgang i insidens
• Flere behandles for hepatitt C i dag
• Når ikke WHOs målsetting uten en økt og
integrert satsning både på skadereduserende
tiltak og på å finne og behandle flere hepatitt C
smittede enn i dag.
• Det er behov for økt kunnskap (real life) om effekt
av behandling og andre tilbake på forekomst av
hepatitt C