Tittel: Er det behov for et paradigmeskifte i hvordan vi håndterer allmennfarlige smittsomme sykdommer?

1. Er det behov for et paradigmeskifte i
hvordan vi håndterer allmennfarlige
smittsomme sykdommer?
Innlegg på FHIs seminar “Nye tanker om fremtiden – strategi for bedre
kunnskapsgrunnlag og rådgivning”
22.02.2022
Dag Svanæs
Professor i informatikk
NTNU, Trondheim

2. Min coronahistorie
• Jeg er ikke medisiner, men jeg har
arbeidet en del med komplekse
systemer og matematiske modeller.
• I januar 2020 hadde jeg et Tsjernobyl-
øyeblikk da kineserne meldte at det
nye SARS-viruset smittet pre-
symptomatisk.
• Det var på samme måte som da
svenskene meldte at de hadde en
radioaktivetsalarm på et av sine
kjernekraftverk, men de hadde ingen
lekkasje.

3. 2019/2020: Forskningopphold i USA
https://www.youtube.com/watch?v=XNGQWqQi1SA

4. 10.03.2020 Kronikk i VG: “Nasjonal dugnad”

5. Min tiltaksliste og noen av reaksjonene

6. Nedstengningen og FHIs “Bremse” og “brenne ut”
Aavitsland i FHI til Aftenposten
18.03.2020:
• “Poenget er ikke å stanse viruset,
men å bremse det slik at epidemien
går langsomt over landet og gjør
oss immune og så brenner ut. Det
skal gå så langsomt at sykehusene
rekker å følge med og behandle de
sykeste.”
FHIs risikovurdering 12.03.2020:

7. Imperial College, ny kronikk og Helsedirektoratet
• 16.03: Imperial College leverer en rapport som viser mulige konsekvenser av å ikke
slå ned smitten.
• 21.03: Jeg skriver en kronikk i VG der jeg oppsummerer rapporten fra Imperial
College: “Vi må velge mellom slokking eller skadebegrensning”.
• Jeg skriver: ”Rapportentarsomutgangspunkt atdetfinnes etbegrenset antall intensivsengeplasser for
COVID-19-pasienter. Dentarvideresomutgangspunkt eksponentiell vekstavsmitte ibefolkningen, noesomer
tilfelle forallevirussykdommer nårdetikkefinnes immunitet ellervaksine….”
• Helsedirektoratets anbefaling 24.03.2020: “ArtikkelenfraImperial Collegetarsomutgangspunkt atdetfinnes et
begrensetantall intensivsengeplasser forCOVID-19-pasienter.Deterogså tilfelle iNorge.Dentarvideresom
utgangspunkt atdetvilskjeeksponentiell vekstavsmitte ibefolkningen, noesomertilfelle foralle
virussykdommernårreplikasjonsraten Reerhøy, ognårdetikkefinnes immunitet ellervaksine.”

8. Coronakritikk.no
Tverrfaglig nettverk av
samfunnsdebattanter som
har vært kritiske til
myndighetenes
pandemihåndtering.
Egen hjemmside som
fungerer som arkiv.

9. Det mest sannsynlige scenariet (FHI)
Utgangspunktet er følgende sannsynlige scenario:
• I mai 2022 er vinterbølgen over i Norge, men
pandemien pågår fortsatt i verden.
• Tre-fire millioner personer har vært smittet.
• Det er fortsatt en del smittespredning, men få
sykehusinnleggelser og nesten ingen
innleggelser på intensivavdeling.
• I samfunnet er det svært få smitteverntiltak.
• Det er fortsatt omikron BA.2 som er
dominerende variant.

10. Det mest sannsynlig scenarie.
Ja, men hva hvis?
• Vi tar på sikkerhetsbelte når vi
drar på tur, selv om det mest
sannsynlige scenariet er at vi
kommer fram uten å kollidere.
• Hva hvis covid-19 har vært
generalprøven på “Disease X” som
kommer om 5, 10 eller 15 år?
• Da blir det viktig å trekke
lærdommer nå, mens vi ennå har
hendelsesforløpet klart i minne.

11. Endepunktsanalyse etter to år med covid-19
• Det finnes ikke konsensus om hva som skal være endepunktsmålene for
sykdomsbyrde og tiltaksbyrde.
• Viktige mål for sykdomsbyrde:
• Antall døde av covid
• Overdødelighet
• Belastning på helsevesenet
• Long covid
• Viktige mål for tiltakssbyrde:
• Samfunnsøkonomi
• Mental helse
• Barn og unges oppvekst
• Arbeidsledighet

12. Sammenligning med andre land
Spørsmål 1 til FHI:
Ville rundt 10.000 døde av
covid ha vært en akseptabel
pris å betale for en lavere
tiltaksbyrde?
Kilde: VG, https://ourworldindata.org

13. “Slå ned” vs. “Bremse”
• Regjeringens politikk ble våren 2020 å slå ned
viruset.
• Dette skjedde på tross av og ikke på grunn av FHIs
anbefalinger.
• Nedstengingen 12.03 var ikke på initiativ fra FHI,
som lenge argumenterte for “bremse” og “vente
og se”.
• ”Bremse” og “vente og se” var Tegnells strategi i
Sverige.
• Forskjellen i antall døde i Norge og Sverige skyldes
i stor grad forskjell i strategi.
• Dersom FHIs anbefalte politikk var blitt fulgt i
Norge, ville vi sannsynligsvis fått lignende
sykdomsbyrde som Sverige.
Spørsmål 2 til FHI:
Er FHI enig i at de våren 2020
anbefalte en pandemi-
håndtering som i stor grad
var identisk med Tegnells
politikk i Sverige (“bremse”)?

14. Koronakommisjonen: paradigmeskifte
• ”Under denne pandemien er det brukt
smitteverntiltak for å slå ned smitte i et
omfang som ingen vestlige land eller
WHO hadde planlagt for. Det er et
paradigmeskifte. Det er uklart for oss
hvorfor Norge og andre land i vesten
ikke har tatt lærdom av erfaringene
asiatiske land har hatt med
inngripende tiltak ved tidligere
helsekriser”.

15. Koronakommisjonens anbefaling
• «Dersom det er fare for at en alvorlig
epidemi kan komme ut av kontroll, bør
tiltak settes inn i en tidlig fase framfor
å vente til det er utbredt smitte.
Norske myndigheter gjorde det ved
denne krisen, men hadde ikke lagt
planer for en slik tilnærming.»
Altså: Slå ned smitten framfor å bremse
den. Det kjøper en også tid når man
mangler kunnskap.
Spørsmål 3 til FHI:
Er FHI enig i Korona-
kommisjonens konklusjon at
man bør slå ned framfor å
bremse smitten når en
allmennfarlig smittsom
sykdom er i fare for å komme
ut av kontroll?

16. Paradigmeskifte
• Paradigmeskifte betyr å tenke nytt.
• Å tenke nytt møter alltid motstand.
• Det handler om innarbeidede
verdensbilder, tenkevaner og
arbeidsmetoder.
• Det er viktig å unngå “group think” ved
å invitere inn “annerledes tenkende”.
• Noen ganger er et paradigmeskifte
nødvendig fordi den gamle måten å
tenke på rett og slett ikke fungerer
lenger. Galileo prøver å overbevise kardinalene fra
Vatikanet om at Jupiter har måner. Det var
umulig i følge deres verdensbilde.