Gjennom LØFT-programmet skal Terra skape enda bedre lokalbanker. Smart bruk av data er en av hovedpilarene i programmet, og vil bidra til å skape stordriftsfordeler og økt konkurransekraft. I det nye datavarehuset benyttes data på tvers innen områder som CRM, salgsrapportering, risikoklassifisering og Risk Management. Dette foredraget ble holdt på Business Analytics Fagdag 7.3.2013.
Foredragsholdere: Espen Waage, Fagansvarlig CRM og Datavarehus, Terra Alliansen AS og Isabel Barroso-Gomez, BI Service Line Lead, Avanade Norway.
Kontinuerlige Leveranser og DevOps er praksiser som lar virksomheter dytte idéer ut til sine kunder før andre er ferdige med sin første iterasjon. Kvaliteten på det som leveres øker i takt med hyppigheten på leveransene. Tettere samarbeid mellom drift og utvikling bidrar til at alle trekker i samme retning. Det er forretning som bestemmer når noe skal ut i produksjon, ikke IT. Vi er vitne til et av de største paradigmeskiftene innen IT i vår tid. De som ikke transformerer sine IT-organisasjoner risikerer å bli etterlatt for å dø.
Stein Inge vil i dette foredraget forklare hva DevOps og Kontinuerlige Leveranser innebærer og hvorfor det er så viktig å ikke bli sittende på gjerdet. Han vil også presentere egne erfaringer med å levere kontinuerlig.
Gode brukeropplevelser for web redaktør og sluttbrukerNina Taraldsen
Foredrag i forbindelse med Bouvet INNSIKT, Kristiansand 29. september 2010.
Bouvet Innsikt er en serie fagseminarer der vi deler kompetanse, idéer til muligheter og tanker om fremtiden. Vi legger vekt på at temaene skal være aktuelle og innovative. Bouvet har et stort fokus på kompetansedeling, både internt og eksternt.
Tittel: "Gode brukeropplevelser for web-redaktør og sluttbruker"
Frokostseminar mai 2010 solr open source cominvent asCominvent AS
Slides fra frokostseminar om Open Souce søk med Apache Lucene/Solr i Oslo mai 2010. Dette var et arrangement av Cominvent AS og FindWise AB.
Presentation is in Norwegian language
Foredrag på Software 2012 om hvordan fri programvare og åpne data er en sterk kombinasjon for innovasjon, raskere leveranser, bedre kvalitet og rimeligere løsninger.
Gjennom LØFT-programmet skal Terra skape enda bedre lokalbanker. Smart bruk av data er en av hovedpilarene i programmet, og vil bidra til å skape stordriftsfordeler og økt konkurransekraft. I det nye datavarehuset benyttes data på tvers innen områder som CRM, salgsrapportering, risikoklassifisering og Risk Management. Dette foredraget ble holdt på Business Analytics Fagdag 7.3.2013.
Foredragsholdere: Espen Waage, Fagansvarlig CRM og Datavarehus, Terra Alliansen AS og Isabel Barroso-Gomez, BI Service Line Lead, Avanade Norway.
Kontinuerlige Leveranser og DevOps er praksiser som lar virksomheter dytte idéer ut til sine kunder før andre er ferdige med sin første iterasjon. Kvaliteten på det som leveres øker i takt med hyppigheten på leveransene. Tettere samarbeid mellom drift og utvikling bidrar til at alle trekker i samme retning. Det er forretning som bestemmer når noe skal ut i produksjon, ikke IT. Vi er vitne til et av de største paradigmeskiftene innen IT i vår tid. De som ikke transformerer sine IT-organisasjoner risikerer å bli etterlatt for å dø.
Stein Inge vil i dette foredraget forklare hva DevOps og Kontinuerlige Leveranser innebærer og hvorfor det er så viktig å ikke bli sittende på gjerdet. Han vil også presentere egne erfaringer med å levere kontinuerlig.
Gode brukeropplevelser for web redaktør og sluttbrukerNina Taraldsen
Foredrag i forbindelse med Bouvet INNSIKT, Kristiansand 29. september 2010.
Bouvet Innsikt er en serie fagseminarer der vi deler kompetanse, idéer til muligheter og tanker om fremtiden. Vi legger vekt på at temaene skal være aktuelle og innovative. Bouvet har et stort fokus på kompetansedeling, både internt og eksternt.
Tittel: "Gode brukeropplevelser for web-redaktør og sluttbruker"
Frokostseminar mai 2010 solr open source cominvent asCominvent AS
Slides fra frokostseminar om Open Souce søk med Apache Lucene/Solr i Oslo mai 2010. Dette var et arrangement av Cominvent AS og FindWise AB.
Presentation is in Norwegian language
Foredrag på Software 2012 om hvordan fri programvare og åpne data er en sterk kombinasjon for innovasjon, raskere leveranser, bedre kvalitet og rimeligere løsninger.
Fri programvare og utfordringer i anskaffelsesprosessenFriprogsenteret
Hvilke utfordringer møter offentlig sektor når de anskaffer programvare generelt og fri programvare spesielt? I denne presentasjonen har vi fokus på utfordringene offentlig sektor presenterer for Friprogsenteret, relatert til anskaffelser av fri programvare.
1. Åpen programvare — raskere vei
til målet, eller sidespor?
Jan Christiansen, IKT-direktør, NSB AS
2. IKT i NSB
• IKT benyttes i utstrakt grad for å støtte forretningsprosessene i hele konsernet
• Mange av systemene er virksomhetskritiske
• Bortfall av systemtjenestene vil svært raskt gi negative effekter i form av inntektssvikt, nedgang i
omdømme og problemer med trafikkavviklingen
• Mange av støtteprosessene er automatisert og krever systemstøtte (Lønn, Personal, regnskap,
faktura o.s.v.)
• Mange (og komplekse) grensesnitt
• Streng standardisering / styring av sluttbrukertilgang
• Full kontroll over desktop
• I utgangspunktet minimale rettigheter – utvides ut fra ”Need to see”
3. NSB har klare prioriteringer i sin IKT-strategi
1. IKT-støtte til Kundeprosesser
prosesser som
berører kundene Planlegge Velge Bestille Gjennomføre
reise reisemåte og betale reisen
direkte
2. IKT-støtte som gjør
ansatte i
Reiseinformasjon Kampanje / Salgssystemer / Informasjon
hovedprosessene i Plansystemer informasjon kanaler under reisen
stand til å gjøre en
bedre og mer Markedsføre
Utvikle Transportere
effektiv jobb og selge
togtilbud kunde
3. IKT i togtilbud
støtteprosessene Informasjon til egne ansatte
for å gjøre disse så
enkle og Støtte-
kostnadseffektive prosesser
som mulig Støttesystemer NSB-prosesser
4. Hvorfor har vi valgt å bruke åpen programvare?
• Kvalitet
– Sammenligning gjort av oss (og andre) viser at ”modne” og profesjonelle åpne programvareprodukter har en langt høyere
kvalitet enn tilsvarende kommersielle produkter
• Tilgang på kompetanse
– Kompetanse på og erfaring med de ledende åpne produktene er lett å få tak i, og er ikke begrenset til spesielle miljøer
– Dokumentasjon, eksempler og implementeringer som en kan bygge videre på er lett tilgjengelig
• Utviklingstakt og fleksibilitet
– På grunn av den store utviklerbasen tar åpne produkter raskere opp trender og nye måter å gjøre tingene på
– Av samme grunn – og fordi produktene brukes på så mange måter – vil de stort sett være langt mer fleksible og
tilpasningsvennlige enn kommersielle produkter
• Forholdet til standarder
– Åpne produkter er stor sett langt mer standardiserte enn kommersielle – og har færre særegenheter
– Det er typisk at referanseinstallasjoner for de større standardene er åpne
• Pris
– Anskaffelsesprisen er ofte lavere
– Levetidskostnadene har vist seg å være lavere enn for kommersielle produkter – selv om en må ta
kostnadene ved å holde rede på versjoner, og må betale hvis en ønsker ”kommersiell” støtte
5. Hvor bruker vi åpen programvare?
• Som komponenter i egenutviklede løsninger • Som deler av større løsninger
– Rammeverk (Spring) – Portal for intranett (LifeRay)
– Persistens (Hibernate) – Søk (Lucene, Solr)
– Brukerinteraksjon (PHP, Apache Wicket) – Grafikk / presentasjon (JFreeChart)
• Som makrokomponenter i arkitekturen – Caching
– Enterprise Service Bus (Mule, JBoss ESB, • I forbindelse med utvikling
Open ESB) – Eclipse, NetBeans
• Som komponenter i infrastrukturen – JUNIT
– Sikkerhet / Identitet (OpenSSO)
– Servlet-container (Tomcat)
– Applikasjonsserver (JBoss, GlassFish)
– Web-server (Apache)
6. Hva med desktoppen?
• Vi har – i likhet med de fleste andre større norske aktører – valgt å holde desktop’en på en ”lukket” plattform
(Microsoft).
• Det er mange grunner til dette – de fleste er knyttet til risiko ved overgangen, ikke selve produktspekteret
– Det er gjort en svært stor investering i å bygge opp kompetanse på Office-produktene
– Det finnes en svært stor eksisterende dokumentbase som måtte konverteres – eller i alle fall gjennomgås – ved et
eventuelt bytte
– For denne typen produkter er vi helt avhengige av tilgang på dokumentasjon, opplæring og kompetanse
– Det har vokst opp en stor industri med tilleggsprogramvare som er tilpasset Office
• Det er heller ikke helt sikkert at det ville lønne seg økonomisk
– Kostnadene knyttet til bruk av åpen programvare for sluttbrukere er vanskelig å estimere på forhånd. Og det er tøff
konkurranse med gode Enterprise-avtaler…
• Derfor: Vi har valgt å holde desktop’en utenfor inntil videre
– Men Microsoft: Dere må fortsette å levere!
7. Utfordringer for åpen programvare
• På samme måten som for annen ”Intellectual Property” må det etableres gode og
velfungerende Økosystemer for åpen programvare
– De som yter en innsats må få noe tilbake – ”cred” på gutterommet holder ikke når det er snakk
om store, komplekse og virksomhetskritiske systemer
– Det må eksistere pålitelige og tilgjengelige kommersielle støttesystemer som kan gi garantier for
bistand
– Det må ligge til rette for god dialog mellom ”kunder/brukere” og ”utviklere/leverandører”
• Det er også viktig at produktene ”lever”, blir utviklet og oppgradert i henhold til nye
moderne standarder og forventninger. Dette forutsetter også en åpen dialog mellom
brukere og utviklere som ikke kommer av seg selv.
8. Finnes det en god kombinasjonsmodell?
• Noen aktører har forsøkt å lansere en kombinasjonsmodell, der de går aktivt inn og
bidrar til utvikling av programvare i miljøer som utvikler åpen programvare. Dette gjør de
gjennom å
– Stille til rådighet ”lukket programvare” for videreutvikling i åpne miljøer
– Stille med betalte, egne ressurser som aktive bidragsytere i utviklingsprosessen
– Stille til rådighet infrastruktur for utviklingsarbeidet – verktøy, Wiki’er, fasilitatorer og
kommentatorer o.s.v.
– Utarbeide profesjonell dokumentasjon for produktene
– Bidra med markedsføring av produktene i sine kanaler
– Levere ”Enterprise”-versjoner av programvare. Dette er stabile versjoner av programvaren, ofte
pakket sammen i ”bundles” på en måte som skal gjøre det enklere å håndtere for sluttbruker.
Disse versjonene skal betales, både for anskaffelse og for vedlikehold – men prisene er ofte
betydelig lavere enn tilsvarende ”helkommersiell” programvare.
9. Er dette vellykket?
• Noen erfaringer med delvis åpne produkter fra Sun Microsystems:
– Supportfunksjonen er for dårlig, og det er mye lettere å finne detaljert informasjon om produktene i de
ulike åpne fora. Det betyr at en helt klart må vurdere nytten av å ha en vedlikeholdsavtale
– Dokumentasjonen er svært mye bedre enn det en vanligvis finner for åpen programvare, men dette
gjelder i første rekke de mer ”administrative” aspektene – installasjon, konfigurering, drift o.s.v. For
detaljert informasjon knyttet til utviklingsarbeid er fremdeles de ”tradisjonelle” åpne fora bedre.
– Hvis produktene fortsetter å utvikle seg i en ”åpen”, gratis versjon og en ”delvis lukket” enterprise-
versjon må leverandøren gi mer for at vi skal ta i bruk denne.
• Det at store deler av programvaren vi har benyttet er åpen gjør at vi får større valgfrihet etter
oppkjøp
– De åpne delene av produktene kan benyttes videre, men vi må finne gode alliansepartnere
– De lukkede delene av produktene må erstattes med åpne – og det er dessverre noen slike deler i det vi
benytter
10. Går NSB videre med åpen programvare?
• Åpen programvare er – og vil forbli – en viktig del av vår applikasjonsstrategi
– Vi vil fortsette å benytte modne åpne komponenter i utviklingsprosjekter
– Vi vil evaluere åpne programvareprodukter på linje med kommersielle produkter i
anskaffelsesprosesser. Vi vil ha som en målsetning å ha med åpen programvare i evalueringen
hvis slike finnes.
• Vi vil fortsette å evaluere modellen med ”managed” åpen programvare og se om denne
gir en bedre kvalitet og lønnsomhet enn den ”tradisjonelle” modellen
– Skal vi inngå forvaltningsavtaler med leverandører, eller benytte de ”åpne” versjonene og bygge
opp egen kompetanse / kjøpe fra konsulenter som vi har rammeavtale med?
11. Hva kan / bør gjøres for å få fart i åpen
programvare i offentlig sfære?
• Fortsette å ”evangelisere”
– Vis til (eventuelle) vellykkede historier
– Samle interessenter til erfaringsutveksling
• Bidra med ressurser til utvikling og support
– Målrettede bevilgninger til utviklingsarbeid som det offentlige Norge har behov for
– Mye sterkere samarbeid mellom statseide institusjoner og universitets/høyskolemiljøer
– Oppbygning av sentral kompetanse og støttefunksjoner i samarbeid med profesjonelle aktører
• Tilrettelegge anskaffelsesreglene for også å kunne evaluere åpen programvare
12. • Takk for oppmerksomheten!
• Jeg kan treffes på E-post janc@nsb.no, og også
på LinkedIn