om prosjektet nasjonaltpilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første år med lukket pilottesting ferdig - nå: evaluering et Buskerud-prosjekt: Drammen, Kongsberg og Nore og Uvdal teknisk leverandør: CappelenDamm/digitalbok.no 2009 - 2010 - 20.... OM PROSJEKTET
3.
prosjektet i 2010skal bli tilgjengelig for alle lånere tilknyttet de tre bibliotekene skal teste lisensmodeller vurdere påvirkning på mediebudsjettene vurdere ebøkene i en samlingskontekst skal låne ut lesebrett skal samarbeide med Kulturrådet
hva er ebøker?«bøkene svar på mp3» ikke en papirbok, men en elektronisk fil rundt en halv MB felles standard filtype og kryptering digitale bøker som leses på lesebrett sekundært: på datamaskin eller mobiltelefon
6.
hva er etlesebrett? bokas iPod liten datamaskin tilpasset ebøker enkel funksjonalitet har plass til 500-50000 bøker batterikapasitet: 7500 blainger laget for å være god å lese på pris: 1500,- til 3500,-
7.
hva er e-lån?utlån av ebøker fra biblioteket i første omgang: via en nettside (utlånsportal) dekryptering skjer på lånerens datamaskin etterhvert: direkte nedlastning til lesebrettet tilknyttet vanlige lånekort boka leveres ikke tilbake - den slutter å virke åpent for alle - gratis
ja USA: harkommet Amazon Kindle: eksistert i to år 48% solgt som ebok (av titler som forekommer i begge utgaver) 2008: 1,2% 2009: 3,3% av det totale USA-bokmarkedet (AAP) kindle-kundene kjøper langt flere bøker enn andre priser: fra 60,- til 120,- NOK ny bok på under 60 sekunder en suksess, men ikke uten store feil det kommer, men når og i hvilken form vet vi enda ikke
14.
noen brukererfaringer Nestenalle er veldig fornøyd med leseopplevelsen Mange benytter større fontstørrelse enn i papirbøker Halvparten synes nedlastning/låneprosess er vanskelig Flere rapporterer at de leser raskere i eboka enn i pboka Alle synes utvalget er for dårlig
15.
skal biblioteket drivemed dette? like selvfølgelig som papirbøker fremtidens kanal for utlån ta en posisjon nå - vanskelig senere låne ut lesebrett - hindre teknologikløft subsidiere tilgangen - unngå sosiale skiller nå nye brukergrupper - de som ikke leser så mye og de skjermvante
16.
hva skal vida med dette flotte bygget? Hva skal vi da med dette flotte biblioteket?
17.
dyrke de andrefunksjonene: formidling møteplass arena for debatt og diskusjon sted for konsentrasjon og inspirasjon bruke mindre tid på de praktiske oppgavene få plass til mer innhold
nei først enmarginal tilleggskanal vil leve side om side i mange år den fysiske bokhylla vil alltid eksistere for storkonsumenter av litteratur svaksynte - eldre som er åpne for ny teknologi som reiser mye
Situasjonen nå: 1000 ganger større utvalg 1/3 av prisen Laste rett til lesebrettet Mange nordmenn leser engelsk allerede Flere og flere grunner til å begynne å lese engelsk Hvis dette er fremtidens kanal for lesing må norsk litteratur være tilgjengelig Norsk <> engelsk
Biblioteket må brukesamme standarder som butikker og bransjen forøvrig Mulig å begrense antall paralelle utlån til hver låner Hvordan beskytte verdikjeden mot piratvirksomhet? DRM og kopibeskyttelse vil alltid kunne knekkes Pris Kan gode utlånsordninger gjøre pirateri mindre attraktivt? Hvis den lovlige løsningen er bra nok, vil den ulovlige overleve? Piratvirksomhet:
Finnes det alternativemåter å tenke eksemplarer på? Er den analoge modellen den eneste riktige? Må vi kjøpe inn ebøker vi ikke vet om de får lånt ut? Alternative måter å honorere forfattere og forlag? Vil noen kjøpe eboka hvis det aldri er venteliste på biblioteket? Vil folk kjøpte eboka uansett? Og selv bestemme når de skal lese den? Begrensninger: lånetid, fornying, antall samtidige lån, DRM Pris: Større forskjell på gratis og 300,- enn gratis og 150,-
Elib.se: «Biblioteken ärvåran bästa marknadsförare» Svenske bibliotek betaler 20 SEK per utlån av en tittel Ingen begrensninger i antall parallelle utlån Estimater til bibliotekene - løpende statistikk på kostnader Et par forlag har valgt å ikke låne ut ebøkene - disse selger så langt mindre (obs: tynt tallgrunnlag) Kan økt utlån føre til økt salg? Hvis ikke ventelister: Vil alle lese det samme? Hva med bredden? Kan ventelister tvinge lånerne over på andre titler?
28.
ingen enkle svarNy teknologi krever nye forretningsmodeller Unngå å komme gå i samme fella som platebransjen Det må være lov å tenke nytt Hva med nasjonalt lånekort? Skal vi kunne låne hvor vi vil? Hvordan passer bøkene fra innkjøpsordningen inn i dette? Hvordan ser dette ut om 5 år?
29.
bibliotekets rolle Skalskape best mulig vilkår for lånerne Biblitekets sammfunnsoppdrag, øke lesingen, øke kunnskapsnivået Inkludere leserne som er minst fortrolig med krevende litteratur - ha god tilgang til populære og lett tilgjengelige titler Bibliotekets oppgave må være å skaffe lånerne best mulig tilgang til informasjon - uansett teknologi Poenget må være å få til mekanismer i biblioteket som både tjener produsentene og konsumentene