Foredrag om e-bøker for studentforeningen på HIOA 21.9.2016

1. E-BØKER
Status og utlånsmodeller

3. Hva gjør vi?
• Prøver å være oppdaterte på utviklingen og oppdatere andre
• Kommer med innspill til BF sentralt
• Påvirke sentrale aktører

4. Manglende strategisk kunnskap om
e-bøker har gitt oss produkter som dette:

5. … vurderinger som dette…
• «Hvis vi sier at et forsiktig estimat anslår at ebøker
utgjør utgjør ca 60 % av det totale bokutlånet i
2017…» (Stort norsk folkebibliotek, 2012)

6. … og forslag som dette…
• 0 - 3 år gamle e-bøker kan kun lånes på det fysiske
biblioteket.
• 4 år og eldre. Klikkpris (10 % av utsalgspris)
• Bøker utgitt før år 2000. Kun tilgjengelig via
bokhylla.no

8. • «En e-bok inneholder tekst som er behandlet som
om den skulle trykkes i en ordninær papirbok, men
som bevares digitalt og ikke trykkes på papir.» (E-
boka og innkjøpsordningene, Kulturrådet, 2009)

10. E-boka
• E-boka er flertydig, den er avhenging av programvare,
maskinvare og rettigheter
• Samme e-bok kan fremstå på forskjellige måter
• Den skjønnlitterære e-boka er i praksis ofte mindre fleksibel
enn en trykt bok

12. • «Nasjonalbiblioteket ønsker gjennom denne
anbefalingen å sikre bibliotekene best mulig tilgang
til å formidle litterær bredde og ikke minst sikre
tilgang til litteraturarven."

13. • Flytende layout gjør mange e-bøker til typologiske
katastrofer.

16. • E-bøker utgjør en svært liten andel av det totale
norske bokmarkedet, 0,5 %
• Hvorfor er det da så mye bråk om e-bøker?

18. • Det ble solgt 240 000 e-bøker i 2015 og lånt 460 000 e-bøker.
• veksten i utlånet fra 2014 til 2015 var på 85 %
• veksten i salget av e-bøker fra 2014 til 2015 var på 19 %.
• Veksten i utlånet er redusert til 35 % i første halvår av 2016,
sammenlignet med første halvår i 2015.

19. Systemer
• To ulike utlånssystemer i drift i folkebiblioteksektoren
• eBokBib - over 350 bibliotek
• BS weblån - over 150 bibliotek
• eBib - 5 (avsluttet 2015)
• Buskerud fylkesbibliotek sin første løsning er avsluttet (avsluttet
2014)
• Kristiansand folkebibliotek hadde engelske e-bøker gjennom Ebsco

20. 0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
1. halvår 2013 2. 2013 1. 2014 2. 2014 1. 2015 2. 2015 1. 2016
ebokBib Totalt

23. • E-boka er en disruptiv teknologi. Vi bør dermed være
forsiktige med å tvinge e-boka inn i eksisterende
modeller.
• Bredde i lesningen, må ses i sammenheng. Det
hjelper lite om lånerne våre leser e-bøker i stedet for
papirbøker. Vi må se på helheten og hva brukerne
ønsker (svært mange ønsker seg lydbøker).

24. Nytt høsten 2016
• Forslaget til ny avtale fra NB og Forleggerforeningen
diskuteres
• Flere alternative forslag er lansert
• Mange er spent på hva Kulturrådet mener
• Veksten i utlånet av e-bøker er kraftig redusert

25. Mange kokker…
• Kulturdepartementet, Nasjonalbiblioteket,
(Kommunenes sentralforbund, CRIStin), Norsk
kulturråd, Forleggerforeningen, Biblioteksentralen,
Forfatterforeningen, Storbybibliotekene, regionale e-
bokutvalg, BF, NBF, Systemleverandørene.

26. Lovverk
• Åndsverkloven §19 sier at fysiske eksemplarer kan viderselges,
leies ut og lånes bort.
• E-bøker kopieres ved utlån, og regnes i lovverket for være en
«fremføring».
• Det er denne forskjellen som er grunnlaget for at e-bøker har 25
% moms, mens papirbøker har 0-moms.
• Dette endres trolig i både EU og Norge i løpet av 2017/2018.
• For å låne ut e-bøker må bibliotekene ha egne avtaler.
• Eblida jobber med å få på plass en lånerett for e-bøker.

27. Sentrale spørsmål
• Hvor viktig er det å forsøke å opprettholde dagens
balanse på bokmarkedet?
• Er breddelesning det viktigste perspektivet for e-
bøker i folkebibliotekene?

28. Dagens prøveavtale med
Forleggerforeningen
• Rollefordeling som i dag
• Eksemplarmodell, som utlån av papirbøker
• Gjelder ut 2016
• Lisensperiode - minst 3 år fra kjøpsdato (usikkert om dette
videreføres)
• Bibliotek som samarbeider må kjøpe flere lisenser, minst to.
Bergen Off. Bibliotek må kjøpe minst tre lisenser av hver e-bok.
• Hverken Oslo eller Bergen er fornøyd med dagens avtale og
kjøper ennå ikke e-bøker.

29. Bakgrunn for ny avtale
• Kunturdepartementets utredning om e-bøker og utlån i
bibliotek (Rambøll, juni 2015)
• Nasjonal bibliotekstategi 2015 - 2018 (KD, august
2015)
• Forslaget til ny utlånsmodell for e-bøker er utarbeidet
av Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen på
oppdrag fra Kulturdepartementet (NB, mai 2016)

30. Forslag til ny avtale
• NB ønsker «å sikre bibliotekene best mulig tilgang til
å formidle litterær bredde og ikke minst sikre tilgang
til litteraturarven.»
• Derfor lanseres det en hybridmodell
• Nye bøker i eksemplarmodell (som papirbøker)
• Bøker eldre enn 2 år i klikkmodell (ingen begrensning
på antall brukere, betaling per lån)

32. Kritikk av avtalen
• E-bøkene vil vil kostbare, 42 kr per lån for nye e-bøker. 10
kroner per lån for eldre e-bøker.
• Etter 10 utlån må de nye e-bøkene kjøpes på nytt, det blir mye
administrasjon.
• E-bøker fra Norsk kulturråd vil kun være gratis for bibliotekene
i to år. 5 kr. per lån eller to år.
• Det kan vanskelig å styre etterspørselen mot eldre e-bøker. I
dag vil lånerne i stedet låne papirboka hvis ventelistene blir
lange (45 %), en god del bryr seg ikke nevneverdig om å måtte
vente (27 %). Kun 8 % velger å låne noe annet (Perceptor).

33. Vestfoldmodellen
• 0 - 3 år gamle bøker. Eksemplarmodell, må oppsøke
biblioteket for å låne (ip-begrenset tilgang)
• 4 år og eldre - klikkpris. Maksimalt 10 % av salgspris
• Bøker utgitt før år 2000. Kun tilgjengelig digitalt på
bokhylla.no

34. Sør-Trøndelag
• 0 - 2 år. Eksemplarmodellen, som i dag. Men uten
mulighet for reservasjoner. En må logge seg inn og
se hva som er ledig.
• 3 år og eldre. Klikkpris, maks 10 % av utsalgspris.
• Bøker utgitt før år 2000. Kun tilgjengelig via
bokhylla.no

35. Kritikk
• Å kreve oppmøte på biblioteket er å fjerne e-bokens
fremste fordel
• det lånes flere e-bøker utenfor normal åpningstid, enn i
normal åpningstid. Lånerne er mest aktive mellom 22 - 23.
• Vanskelig å tiltrekke seg nye lånere
• Erfaringer med slike løsninger er ikke gode: «Borrowing
eBooks onsite has not been attractive to users» (IFLA)
• bokhylla.no er lite egnet for lesning av lengre tekster

36. Forslag til nytt forslag
(ikke lansert)
• 0 - 2 år. Eksemplarmodellen Ingen begrensninger på
antall utlån i perioden
• To år etter utgivelse går e-bøkene over i en
abonnementsløsning der bibliotekene/konsortiene
får tilgang til alle e-bøker de ønsker og kjøper tilgang
til x antall samtidige lån
• Hvis et bibliotek kjøper tilgang til 1000 samtidige lån,
vil låner 1001 bli satt på venteliste.

37. Innkjøpsordningene og e-bøker
• Opprinnelig 30 lisenser i 2012, utvidet til 70 lisenser og gjelder
til sommeren 2015.
• Lang prøveperiode.
• Innkjøpsordningen er viktigste årsaken til at folkebibliotekene
kom i gang med e-bøker.

38. Kulturrådets e-bøker
• Kulturrådet har har e-bøker opp som tema på
rådsmøte 22. september
• NB foreslår at e-bøker Kulturrådet kjøper inn skal
kunne lånes ut i to år.
• Vi har sendt innspill om at de 70 lisensene skal vare i
fem år, etter fem år reduseres antallet til 19 (en til
hvert fylke) som ikke går ut på dato.

39. Sentrale dokumenter
• Rapport om Kulturrådets prøveprosjekt med e-bøker i
innkjøpsordningen
• KDs utredning om e-bøker og utlån i bibliotek
• Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018
• Nasjonalbibliotekets anbefaling for modell til innkjøp og utlån av
e-bøker i norske folkebibliotek

40. • Takk for meg!
• orjan@bergenbibliotek.no
• slideshare.net/opersen