Den industrielle revolusjon

Hvor startet den industrielle revolusjon?
Den industrielle revolusjonen begynte i Storbritannia på slutten av
1700-tallet.
Mange av de første oppfinnelsene som startet den industrielle
revolusjonen begynte i tekstilindustrien.
Klesproduksjonen flyttet fra produksjon i hjemmet til produksjon i
store fabrikker. Storbritannia hadde også mye kull og jern som var en
viktig energikilde for maskinene i fabrikkene.

Hvor lenge varte den industrielle revolusjon?
Den industrielle revolusjonen varte i over 100 år.
Etter å ha startet i Storbritannia på slutten av 1700-tallet spredte den
seg til Europa og USA.
Den industrielle revolusjonen kan deles inn i to faser:

Den første industrielle revolusjon
Den første fasen av den industrielle revolusjon varte fra slutten av
1700-tallet til midten av 1800-tallet.
Den industrialiserte produksjonen av tekstiler begynte med flyttingen
av produksjon fra hjemmene til fabrikker.
Dampkraft og egreneringsmaskinen spilte en viktig rolle i denne
perioden.

Den andre industrielle revolusjon
Den neste fasen fant sted fra midten av 1800-tallet til tidlig på 1900-
tallet.
I løpet av denne fasen begynte store fabrikker og selskaper å bruke mer
teknologi på å produsere varer.
Viktige oppfinnelser i denne perioden inkluderer bruk av elektrisitet,
produksjonslinjen og Bessemer stålprosessen.

Kulturelle endringer
Den industrielle revolusjonen førte til mange kulturelle endringer.
Før revolusjonen bodde de fleste borgerne på landet og de jobbet på
gårder.
Under revolusjonen flyttet folk til byene for å jobbe på fabrikker. Byene
vokste og ble overbefolket, uhygieniske og forurensete.
I mange byer bodde fattige arbeidere i overfylte og usikre hus.
Dette var et dramatisk skifte i livsstilen for gjennomsnitts personen.

En ulempe ved den industrielle revolusjonen var dårlige arbeidsforhold
for fabrikkarbeiderne.
Det var få lover til å beskytte arbeidere på den tiden, og
arbeidsforholdene var ofte farlige.
Folk måtte ofte jobbe lange dager og barnearbeid var en vanlig praksis.
Ved slutten av 1900-tallet begynte fagforeninger og nye lover å skape et
bedre og tryggere arbeidsmiljø.

Transport
Transporten av folk og varer endret seg dramatisk gjennom den
industrielle revolusjonen.
Folk reiste før den industrielle revolusjon med hest, gikk til fots eller
reiste med båt.
Nye veier ble bygd.
Det samme skjedde med jernbaner, dampbåter og biler.
Dette forandret måten folk og produkter ble fraktet rundt om i landet
og verden.

Ny teknologi
Nye oppfinnelser og teknologi spilte en viktig rolle i den industrielle
revolusjonen.
De forandret måten ting ble drevet på, hvordan varene ble produsert,
hvordan folk kommuniserte og hvordan varene ble transportert.
Denne nye utviklingen tillot at den industrielle revolusjonen vokste
raskt og at den spredte seg over hele Europa og USA.

I den tidlige fasen av den industrielle revolusjonen ble naturlige
kraftkilder som vann og vind brukt som kraft.
Senere spilte nye energikilder som dampkraft og elektrisitet en viktig
rolle i den industrielle revolusjonen.

Damp
Dampkraften hadde eksistert en stund, men i 1781 fant James Watt en
ny type dampmaskin som kunne brukes til å drive maskiner i fabrikker.
Dette tillot fabrikkene å være lokalisert hvor som helst.
I løpet av 1800-tallet vokste dampmaskinene seg større og kraftigere.
De ble brukt ikke bare i fabrikker, men også i dampskip og tog.

Elektrisiteten
Elektrisiteten ble viktig under den andre industrielle revolusjon på
slutten av 1800-tallet.
Elektrisk lys tillot fabrikkene å holde åpne lenger og produsere flere
varer.

Teknologi i tekstilindustrien
Den industrielle revolusjonen begynte i tekstilindustrien.
En av de første store oppfinnelsene var «Spinning Jenny«.
Denne maskinen ble oppfunnet av James Hargreaves i England i 1764.
I 1779 forbedret Samuel Crompton «Spinning mule".
Andre oppfinnelser omfattet bomullsrensemaskinen av Eli Whitney i
1793 og symaskinen av Elias Howe i 1846.

Kommunikasjon
Evnen til å kommunisere over lange avstander hadde forbedret seg
dramatisk under den industrielle revolusjonen.
Det begynte med oppfinnelsen av den elektriske telegrafen av Samuel
Morse i 1844.
Dette systemet gjorde at meldinger kunne overføres mye raskere og
billigere enn eldre metoder.
I 1876 fant Alexander Graham Bell opp telefonen som forandret måten
folk kommuniserte på for alltid.

Transport
Den industrielle revolusjonen førte til behov for forbedret transport.
Store mengder varer måtte sendes fra fabrikker til butikker over hele
landet.
En av de første vellykkede dampbåtene ble utviklet av Robert Fulton i
1807.
Dampbåter ble snart brukt til å frakte varer og passasjerer opp langs
elvene i hele USA.

Damplokomotivet ble oppfunnet tidlig på 1800-tallet.
Togene ble en av de viktigste transportmåtene under den industrielle
revolusjonen.
Den første transkontinentale jernbanen i USA ble ferdigstilt i 1869.

Dampmaskinen var en av de viktigste oppfinnelsene under den
Dampmaskiner ble brukt på alle bruksområder, inkludert på fabrikker, i
gruvene, i lokomotiver og på dampbåter.

Hvordan fungerte dampmaskinen?
Dampmaskiner bruker varm damp fra kokende vann til å drive et
stempel (eller stempler) frem og tilbake.
Stempelets bevegelse ble da brukt til å drive en maskin eller dreie et
hjul.
For å skape damp, varmet de fleste dampmaskinene opp vannet ved å
brenne kull.

Hvorfor var dampkraften viktig?
Før dampkraften ble tatt i bruk, så ble de fleste fabrikker og møller
drevet av vann, vind, hester eller muskelkraft fra mennesker.
Vannet var en god kraftkilde, men fabrikkene måtte ligge nær en elv.
Både vannet og vindkraften kunne være upålitelige som kraftkilder
Noen ganger kunne elvene tørke ut under tørke eller fryse om vinteren
Og vinden blåser ikke alltid.
Dampkraften tillot fabrikkene å ligge hvor som helst.
Den ga også pålitelig kraft og kunne brukes til å drive store maskiner.

Hvem oppfant dampmaskina?
En av de første dampmaskinene ble oppfunnet av Thomas Savery i
1698.
Den var ikke veldig nyttig, men andre oppfinnere gjorde forbedringer
på den over tid.
Den første brukbare dampmaskinen ble oppfunnet av Thomas
Newcomen i 1712.
Newcomenmaskinen ble brukt til å pumpe vann ut av gruvene.

Dampkraften tok virkelig av med forbedringer som ble gjort av James
Watt i 1778.
Wattdampmaskinene forbedret effektiviteten til dampmaskinene
betydelig.
Hans dampmaskiner var mindre og brukte mindre kull.
Ved begynnelsen av 1800-tallet ble Watts dampmaskiner brukt i
fabrikker over hele England.

Hvor ble dampmaskinen brukt?
Gjennom 1800-tallet ble dampmaskinene forbedret.
De ble mindre og mer effektive.
Store dampmaskiner ble brukt i fabrikker og møller og til å drive
maskiner av alle typer.
Mindre dampmaskiner ble brukt i transport, inkludert damplokomotiv
og dampskip.

Brukes dampmaskiner i dag?
Noen gamle dampmaskiner benyttes fortsatt i visse deler av verden og i
gamle lokomotiver.
Mange moderne elektriske anlegg bruker damp som lages ved å
brenne kull for å produsere elektrisitet.
Kjernekraftverk bruker også damp skapt av atomfusjon for å produsere
elektrisitet.

Fabrikksystemet var en ny måte å lage produkter som begynte under
den industrielle revolusjonen.
Fabrikksystemet brukte dampdrevet maskineri, arbeidsdeling,
ufaglærte arbeidere og en sentral arbeidsplass for å produsere og sette
sammen produkter.

Hva var det før fabrikksystemet?
Før fabrikksystemet ble tatt i bruk, så ble produktene laget en om
gangen av faglærte arbeidstakere.
Arbeidet ble utført på et lite verksted eller hjemme hos en håndtverker.
Da maskinene ble større og dyrere, så ble fabrikker satt opp og
bedriftseiere kjøpte maskinene og ansatte arbeidere til å drive dem.

Hva gjør fabrikksystemet?
Fabrikksystemet under den industrielle revolusjonen introduserte nye
måter å lage produkter på.
Produktene kunne gjøres billigere, produseres raskere og lages i større
volum.

Sentralisert arbeidsplass
I stedet for at enkelte arbeidere bodde spredt i sine hjem og verksteder,
så var fabrikken et stort sentralt sted hvor mange arbeidere kom
sammen for å lage produkter.
Fabrikker var nødvendige fordi maskinene var dyre, store,
energikrevende og fabrikkene ble drevet av mange arbeidere.

Arbeidsdeling
Fabrikksystemet introduserte arbeidsdeling.
Det er her ulike arbeidere har en spesifikk oppgave i prosessen med å
lage produktet.
Hver arbeidstaker spesialiserte seg på å utføre en liten oppgave og de
trengte ikke å vite hvordan man lagde hele produktet.

Ufaglærte arbeidere
På grunn av arbeidsdeling, kunne mange av arbeiderne være
"ufaglærte" arbeidere.
De kunne bli lært opp til en enkel oppgave som de ville gjenta igjen og
igjen.

Standardiserte deler
De ulike delene av et produkt ble standardisert.
Dette betydde at de ble bygget på samme måte og etter de samme
metodene.
Dette konseptet førte til slutt til at man tok i bruk utskiftbare deler hvor
enkeltdeler enkelt kunne erstattes og repareres.

Kvinne og barnearbeid
Under den industrielle revolusjonen ble kvinner og barn en viktig del av
arbeidsstyrken.
Først var dette fordi de ville jobbe for lav lønn sammenlignet med
menn.
Ofte var arbeidsforholdene dårlige og farlige.
Til slutt ble det vedtatt lover for å forby barnearbeid.

Endringer i samfunnet
Fabrikksystemet hadde stor innvirkning på samfunnet.
Før fabrikkanleggene ble satt opp, så bodde de fleste innbyggerne på
gårder på landsbygda.
Med dannelsen av store fabrikker begynte folk å flytte til byene. Byene
vokste seg større og noen ganger ble de overfylte.
Denne flyttingen fra landsbygda til store bysamfunn skapte en
dramatisk endring i måten folk levde på.

Den industrielle revolusjonen endret måten på hvordan folk reiste og
hvordan varer ble transportert.
Før den industrielle revolusjon var transporten avhengig av hester som
dro en vogn og av båter.
Det å reise gikk sakte og var vanskelig.
Det kunne ta måneder å reise over til USA fra Europa i begynnelsen av
1800-tallet.

Dampbåter og elver
En av de beste måtene å reise på og frakte varer før den industrielle
revolusjonen var å bruke elver.
Båter kunne drive nedstrøms ganske enkelt ved hjelp av strømmen.
Å reise oppstrøms var imidlertid mye vanskeligere.

Problemet med å reise oppstrøms ble løst under den industrielle
revolusjonen av at dampmaskinen ble oppfunnet.
I 1807 bygde Robert Fulton den første dampbåten.
Den brukte dampmaskin til å dra oppover elven.
Dampskip ble snart brukt til å transportere mennesker og varer langs
elver over hele verden.

Kanaler
For å gjøre bedre og mer effektiv bruk av vanntransport, så ble kanaler
bygget for å forbinde elver, innsjøer og hav.
I Europa ble det bygd mange kanaler for å frakte varer.
Den viktigste kanalen som ble bygget i USA var Eriekanalen.
Eriekanalen var 450 km lang og forbandt Eriesjøen med Hudsonelva og
Atlanterhavet.
Den ble ferdig i 1825 og ble en stor kilde for handel og
passasjertransport fra de vestlige statene til New York.

Det var en boom i kanalbygningen i Storbritannia tidlig på 1800-tallet.
I 1850 ble 4500 km kanaler bygd i Storbritannia.

Jernbaner
Oppfinnelsen av jernbanen og det dampdrevne lokomotivet åpnet en helt ny
verden når det gjaldt transport.
Nå ble det lagt jernbanespor overalt.
Transport av varer og mennesker var ikke lenger begrenset til elver og
kanaler.
Fra 1830 begynte jernbaner å bli bygget i den østlige delen av USA. Snart
dukket de opp over hele landet og den første transkontinentale jernbanen
stod ferdig i 1869.
Jernbanespor dukket opp også som paddehatter i Europa. Den første
jernbanen som brukte damplokomotiver var Stockton og
Darlingtonjernbanen i nordøst-England.

Jernbanen endret kulturen i USA og gjorde landet mye mindre.
Før jernbanene kom, så kunne det ta flere måneder å reise tvers over
USA.
California virket som en annen verden for folk i byer som New York og
Boston.
På 1870-tallet kunne en person reise fra New York til California på bare
noen få dager.
Brev, varer og pakker kunne også transporteres mye raskere.

Veier
Selv med dampbåter og jernbaner i bruk, så behøvde folk fortsatt en
bedre måte å reise på.
Før den industrielle revolusjonen var veiene ofte dårlig vedlikeholdte
grusveier.
Under den industrielle revolusjonen ble regjeringene mer involvert i å
bygge og vedlikeholde gode veier.
En ny metode kalt "macadam" -metoden ble brukt til å lage jevne
grusveier.

Arbeidsforhold
Den industrielle revolusjonen var en periode med stor fremgang.
Store fabrikker ble bygd som kunne produsere varer til en lav pris.
Folk brøt opp fra gårdene sine ute på landet for å flytte inn til byene for
å jobbe i fabrikker, møller og gruver.
Til tross for slike fremskritt var livet ikke lett for en arbeidstaker under
Arbeidsforholdene var dårlige og noen ganger farlige.

Lange arbeidsdager
Det ble forventet av arbeiderne under den industrielle revolusjonen
skulle jobbe i mange timer, ellers ville de miste jobbene sine.
Mange arbeidere måtte jobbe 12 timers dager, seks dager i uken.
De fikk ikke fritid eller ferier.
Hvis de ble syke eller skadet på jobben eller det var lite arbeid, så ble
de ofte sparket.

Farlig arbeid
Mange jobber under den industrielle revolusjonen var farlige.
Det fantes ikke noen lover og forskrifter som skulle beskytte
arbeidstakerne.
Arbeiderne måtte noen ganger jobbe tett ved farlige maskiner som
ikke hadde noen sikkerhetsfunksjoner.
Det var ikke uvanlig å miste en finger eller en kroppsdel.
Arbeiderne i gruver arbeidet i små tunneler som lett kunne ramle
sammen og knuse dem.

Farlige fabrikker
Mange av fabrikkene der folk arbeidet var usikre og farlige.
Vanligvis var belysningen dårlig, noe som gjorde det vanskelig å se.
Mange fabrikker og gruver var fylt med støv som ikke bare gjorde det
vanskelig å puste, men også kunne fremkalle sykdommer som kreft.
Andre anlegg var farlige fordi de håndterte brannfarlige kjemikalier
eller fyrverkeri.
Den minste gnist kunne sette i gang en brann eller en eksplosjon.

Barnearbeid
Mange fabrikker brukte barn i arbeid under usikre forhold.
Fabrikker ansatte barn fordi de jobbet for lave lønninger.
I noen tilfeller hyrte de inn små barn fordi de kunne komme til på
steder som voksne ikke kunne arbeide på.
Barn ble utsatt for de samme lange arbeidsukene og hadde samme
dårlige arbeidsforholdene som de voksne.
Mange barn ble drept av arbeidet eller de ble syke på fabrikkene.

Leveforhold
Etter hvert som flere og flere mennesker flyttet inn til i byene, så
dannet det seg store slumområder.
Disse stedene var skitne og uhygieniske.
Hele familier bodde noen ganger i en enkeltromsleilighet.
Med folk som bodde så nært hverandre , så spredte sykdommer seg
raskt og det var lite medisinsk hjelp å få for å bli frisk.

Forskrifter
I den siste fasen av den industrielle revolusjonen, så begynte
arbeidstakerne å organisere seg i fagforeninger for å kjempe for bedre
og sikrere arbeidsforhold.
Regjeringene ble også involvert.
Det ble innført nye forskrifter for å forkorte arbeidsuken og å gjøre
fabrikkene sikrere.

Under den industrielle revolusjonen jobbet de fattige barna ofte i
heltidsjobber for å hjelpe sine familier.
Barn så unge som fire år arbeidet lange dager på fabrikker under farlige
forhold.
Utøvelsen av barnearbeid fortsatte gjennom store deler av den
industrielle revolusjon helt til lovene gjorde barnearbeid ulovlig.

Hvilket arbeid utførte barna?
Barn utførte alle slags jobber, inkludert arbeid på maskiner i fabrikkene,
salg av aviser på gaten, bryting av kull i kullgruvene, og som
skorsteinsfeiere.
Noen ganger var barn foretrukket framfor voksne fordi de var små og
lett kunne passere mellom maskiner og inn i små mellomrom.

Lønn
En annen grunn til at bedrifter foretrakk å ansette barnearbeidere var
fordi de jobbet for lav lønn.
I mange tilfeller ble barn ikke betalt i det hele tatt, men jobbet for
husrom og mat.
Hvis de fikk lønn, så tjente de ofte 10 til 20 prosent av hva en voksen
ville tjene på samme jobb.

Hvorfor ansatte de barn?
I noen bedrifter ansatte de barn fordi de var billige, jobbet hardt, og
kunne gjøre jobber som voksne ikke kunne gjøre.
I noen tilfeller behandlet bedriften barna ikke bedre enn slaver.
De holdt dem innlåst og tvang dem til å jobbe lange dager.
I andre tilfeller følte virksomheten at de hjalp barna ut ved å gi dem
mat og holde dem borte fra sulten.

Farlig arbeid
Den industrielle revolusjonen var en tid med få forskrifter om
arbeidsforhold og arbeidstimer.
Barn måtte ofte jobbe under svært farlige forhold.
De mistet lemmer eller fingre når de jobbet med maskiner med liten
trening.
De jobbet i gruver med dårlig ventilasjon og utviklet lungesykdommer.
Noen ganger jobbet de med farlige kjemikalier der de ble syke av
røyken.

Antall barnearbeidere
Barnearbeid var en utbredt praksis gjennom store deler av den
Beregninger viser at over 50 % av arbeiderne i noen britiske fabrikker i
begynnelsen av 1800-årene var under 14 år.
I USA var det over 750 000 barn under 15 år som arbeidet i 1870.

Reguleringer
I USA begynte en reell innsats for å regulere og få slutt på barnearbeid
på begynnelsen av 1900-tallet.
Mange bedrifter var imot regulering av barnearbeid fordi de hadde
fordeler av det billige barnearbeidet.
Noen familier trengte også pengene barna brakte hjem.
Imidlertid ble lovene til slutt vedtatt.
I 1938 ble det vedtatt en lov som satte begrensninger på barnearbeid,
fastsatte en minimumslønn og satte grenser for hvor mange timer en
arbeidstaker kunne jobbe.

Gutter i gruvene
Mange gutter jobbet i kullgruvene.
Deres viktigste jobb var å dele biter med kull for hånden.
Etter hvert som kullet datt ned på transportbåndet, ville de sortere
kullet i like stykker og skille ut eventuelle urenheter som bergarter, leire
og jordstykker.

De fleste guttene var mellom 8 og 12 år gamle.
De ville sitte på trebenker i timevis opptatt med å sortere kull.
En typisk arbeidsuke for en gutt i gruvene var 6 dager i uken og 10
timer om dagen.

Det var en tøff og farlig jobb for guttene som jobbet i gruvene.
De skarpe steinene i kullet ville kutte opp og skjære fingrene deres.
Gruvegangene som de jobbet i var fylt med kullstøv.
Mange av guttene utviklet astma eller lungekreft.
Det var få sikkerhetstiltak, og mange gutter mistet fingre eller lemmer i
transportbåndene.

Fyrstikkjentene.
Fyrstikkjentene jobbet i fyrstikkfabrikker.
En av jobbene deres var å dyppe tuppen av fyrstikkene ned i et
kjemikalie kalt fosfor.
De fleste arbeidstakerne i fyrstikkfabrikkene var kvinner, og mange av
dem var unge jenter mellom 13 og 16 år.
De ble kjent under kallenavnet «fyrstikkjenter".

Å arbeide i en fyrstikkfabrikk var hardt arbeid og farlig.
Fyrstikkjentene hadde 12 timers arbeidsdag og de hadde knapt nok
penger nok til å spise.
De ble noen ganger slått av sjefene sine og de skadet ofte fingrene sine
i maskinene.
Imidlertid var den farligste delen av å det arbeide som en fyrstikkjente
fosforkjemikaliene.
Disse kjemikaliene gjorde dem syke og forårsaket at mange av jentene
mistet tennene sine.

Avisgutter
Avisgutter solgte aviser i storbyene.
De var vanligvis hjemløse og foreldreløse gutter som ikke hadde noen
annen måte å tjene penger på.
Avisguttene var ikke fast ansatte.
De drev sin egen virksomhet. Hver morgen stod de opp og kjøpte
aviser.
Da ville de finne et godt gatehjørne med mye trafikk og selge avisene
med fortjeneste.
Forhåpentligvis ville de selge alle avisene. Hvis de ikke gjorde det,
kunne de faktisk tape penger.

I 1899 hevet noen av avisene i New York prisene på avisene sine.
Avisguttene gikk sammen og gikk til streik for å bekjempe økningen av
prisene på avisene.
De gjorde alt de kunne for å stoppe salget av avisene.
Til slutt kom de to stridende partene til et kompromiss.
Avisene senket ikke prisen på avisene, men de var enige om å kjøpe
tilbake usolgte aviser.

Den industrielle revolusjonen var et viktig vendepunkt i historien og
endret livsstilen for mange.
En stor forandring var endring av kvinnerollen.
For første gang i historien begynte et stort antall kvinner å jobbe i
jobber utenfor hjemmet.

En av de første fabrikkene i USA for å begynne og ansette kvinner var
tekstilfabrikkene i Lowell, Massachusetts.
Ved starten av 1840-tallet var rundt syttifem prosent av arbeidsstyrken
på Lowellfabrikkene kvinner.
Disse kvinnene ble kjent som "Lowelljentene ".

Flytte fra landsbygda
De fleste av jentene var bondedøtre fra den nordøstlige delen av USA.
De benyttet anledningen til å komme seg bort fra gården og tjene
penger på egenhånd.
Noen ganger tok jentene jobben for å hjelpe familien sin eller spare
penger for å stifte sin egen framtidige familie.

Kvinnene bodde i store pensjonater med hundrevis av andre kvinner.
Det var mange regler som jentene måtte leve etter.
De delte vanligvis et rom med flere andre kvinner, de måtte gå i kirken
på søndager, og ingen menn fikk tilgang til pensjonatene.

Lav lønn og dårlig arbeid
En grunn til at fabrikkens eiere foretrakk å ansette kvinner var fordi de
kunne betale dem mindre.
På den tiden tjente kvinner rundt halvparten av hva mennene gjorde
for å gjøre den samme jobben.
Det høres kanskje rart ut, men da trodde folk at menn skulle tjene mer
penger fordi de forsørget familien, mens pengene som kvinnene tjente
ble betraktet som "ekstra" penger.

Kvinnene jobbet lange dager fra tidlig morgen til sent på kvelden.
De jobbet ofte over 70 timer i uken.
Fabrikkhallene var overfylte.
Selv om kvinnene gjorde mesteparten av arbeidet, så var formennene
generelt alle menn.

Borgerkrigen
Borgerkrigen fant sted i den siste delen av den industrielle
revolusjonen.
Mange menn gikk ut i krigen eller ble drept i kamp
Derfor ble nye arbeidsplasser åpnet opp for kvinner og enda flere
kvinner kom ut i arbeid.

Andre kvinnejobber
I tillegg til å jobbe i tekstilfabrikker, så begynte kvinner også å jobbe
med alle slags andre jobber, blant annet jobber som lærere,
kontormedarbeidere, sykepleiere og syersker.

Kvinnesaken
Da kvinner begynte å jobbe sammen i store grupper, fikk de en følelse
av fellesskap.
De ble med i arbeiderbevegelsen for å forbedre arbeidsforholdene og
kjempe for slaveriets avskaffelse.
De begynte også å kjempe for kvinners rettigheter.
Kvinnene dannet også grupper for å få stemmerett for kvinnene under
Det tok lang tid og mye arbeid, men kvinner fikk endelig stemmerett da
loven om stemmerett i USA ble ratifisert i 1920.

Den industrielle revolusjon

Recommended

Recommended

More Related Content

What's hot

What's hot (20)

More from tarzanol

More from tarzanol (20)

Den industrielle revolusjon