Atferdsaktivering - En innføring
•Download as PPTX, PDF•
1 like•1,201 views
Presentasjon fra dagsseminar i klinisk atferdsanalyse, arrangert av Oslo og Akershus Studentlag av NAFO 30/10-15
More Related Content
Viewers also liked
Viewers also liked (16)
Similar to Atferdsaktivering - En innføring
Similar to Atferdsaktivering - En innføring (20)
Atferdsaktivering - En innføring
- 1. Atferdsaktivering for depresjon – En primer Martin Myhre Lovisenberg Diakonale Sykehus Dagsseminar NAFO 30/10-15
- 2. Depresjon Metaforisk paraplybegrep for et sett lignende lidelser som kjennetegnes av depressivt stemningsleie Heterogen og kompleks tilstand , side 2 Kanter (2008)
- 3. Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: Øke engasjement i adaptive aktiviteter Dimidjian et al. (2011)
- 4. Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: Redusere engasjement i aktiviteter som opprettholder eller øker risikoen for depresjon Dimidjian et al. (2011)
- 5. Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: Løse problemer som begrenser tilgang til forsterkning eller som opprettholder eller øker aversiv kontroll Dimidjian et al. (2011)
- 6. Atferdsaktivering er en psykoterapeutisk tilnærming som søker å: ① Øke engasjement i adaptive aktiviteter ② Redusere engasjement i maladaptive aktiviteter som opprettholder eller øker risikoen for depresjon ③ Løse problemer som begrenser tilgang til positiv forsterkning eller øker aversiv kontroll , side 6
- 7. Evidensstøtte Flere store, godt utformede studier støtter atferdsaktiverings effektivitet F.eks: Dimidjian et al. (2006), Dobson et al. (2008), Hopko et al. (2003) Metaanalyser støtter også effektiviteten Cuijpers et al. (2011), Ekers et al. (2009), Mazzucchelli et al. (2009), Mazzuchelli et al. (2010), Sturmey (2009) , side 7
- 8. Evidensstøtte forts. Sterk empirisk støtte i følge kriteriene til Chambless et al. (1998) Anbefalt av Helsedirektoratet i Norge i Nasjonale faglig retningslinjer for diagnostisering og behandling av depresjon i primær og spesialisthelsetjenesten , side 8
- 9. A BRIEF HISTORY OF BEHAVIORAL ACTIVATION…. , side 9
- 10. Skinner (1953/1965) … nostalgia is also an emotional condition in which there is a general weakening of other forms of behavior – a ”depression”, which may be quite profound (s. 165) , side 10
- 11. Depresjon kjennetegnes ved en relativ reduksjon i positivt forsterket atferd, sammen med en relativ økning i flukt og unngåelsesatferd , side 11
- 13. Dougher & Hackbert (1994) , side 13
- 14. Komparentanalyse av kognitiv terapi for depresjon (N =151) Atferdsaktivering Kognitiv restrukturering Endring av grunnleggende skjema , side 14
- 15. , side 15 0 5 10 15 20 25 30 35 Pretest Pos est 6 mnd FU GjennomsniskåreBDI-II Resultater Jacobson et. al. (1996) Atferdsaktivering Atferdsaktivering + kognitiv restrukturering Kognitiv terapi
- 16. Carvalho & Hopko (2011) Økt unngåelse økte risikoen for depresjon gjennom reduksjon i positiv forsterkning Unngåelse positivt relatert til alvorlighetsgrad av depresjon Forsterkningsindekser negativt relatert til unngåelse og depresjon , side 16
- 17. , side 17 BA BATD Teoretisk utgangspunkt Funksjonell kontekstualisme Matchingloven Teoretisk fokus Redusere forekomst av unngåelse, og øke forekomst av positivt forsterket alternativ atferd Øke forekomst av sunn atferd på bekostning av depressiv atferd Analysenivå Molekylært Molært Struktur Ustrukturert og fleksibel Strukturert og lite fleksibel Modaliteter Multimodal En modalitet Klinisk fokus Bruk av, og opplæring i, funksjonelle analyser. Spesielt for å identifisere unngåelsesmønstre Målrettet aktivering i forhold til å sette klienten i kontakt med positive forsterknings- kontingenser Myhre & Strømgren (under fagfellevurdering)
- 18. BRIEF BEHAVIORAL ACTIVATION TREATMENT FOR DEPRESSION Behandlingsmanual , side 18
- 19. Utgangspunkt Stimulus tilføres Stimulus fjernes Forekomst av atferd økes Positiv forsterkning Negativ forsterkning Forekomst av atferd reduseres Positiv straff Negativ straff Foranledning Atferd Konsekvens Mistet jobben: Tenker intenst at jeg er ubrukelig Ringer venn for å prate om det Venn lytter og støtter; ubehaget reduseres noe Cooper et. al (2007)
- 21. En aktivitet skal være: Målbar Observerbar Brutt ned i minste bestanddel Rot i verdi , side 21
- 22. Sunne atferdsmønstre Atferd som fører til økt livskvalitet • Fornøyelig på kort sikt • Betydningsfull på langt sikt • I tråd med pasientens mål og verdier Depressive (usunne) atferdsmønstre Atferd som ikke fører til økt livskvalitet , side 22
- 23. BATD forenklet modell Føler seg bedre «Jeg gjør det allikevel» Gjør mer Føler seg nedstemt Slutter å gjøre ting «Jeg orker ikke» Depresjonens onde sirkel Aktivitetens gode sirkel Atferdsaktivering
- 24. BATD konseptuell modell Staff for sunn atferd Forsterkning for depressiv atferd Forsterkning for sunn atferd Straff for depressiv atferd Straff for sunn atferd Forsterkning for sunn atferd Forsterkning for depressiv atferd Straff for depressiv atferd Sunne følelserDepressive følelser Depressive tanker Depressiv atferd Sunne tanker Verdibasert sunn atferd ATFERDS AKTIVERING Fokus på at utsettelser og usikkerhet påvirker stryken til forsterkning og straff Depresjonens onde sirkel Aktivitetens gode sirkel
- 25. DAGLIG MONITORERING Hva gjør du? , side 25
- 27. Rangeringer Fornøyelse Hvor mye glede gir aktiviteten deg når du utfører den? Rangeres fra 0 (veldig lite) til 10 (veldig mye) Betydning Hvor viktig er denne aktiviteten for deg inne i hjertet ditt? Rangeres fra 0 (veldig lite) til 10 (veldig mye) Skjemaet bør fylles ut daglig får å få presis informasjon , side 27
- 28. Daglig monitorering - Eksempel Våknet, lå i senga og grubla Sto opp og dusja La meg igjen, fikk ikke sove Fikk besøk av mor, drakk kaffe Lå på sofaen og tenkte Tok oppvasken 0 0 2 4 1 0 3 6 0 0 0 5 Så på ”God morgen Norge”, drakk kaffe Sov Lå i senga 2 2 7 7 0 0 Gikk en tur 4 6 Lå på sofaen 3 0
- 29. VERDIKARTLEGGING OG PLANLEGGING AV AKTIVITETER Hvordan hjelper vi deg til å å få et meningsfylt liv? , side 29
- 30. Planlegging av aktiviteter Planlegg for gjennomføring Sett konkrete, oppnåelige mål Del opp i mindre bestanddeler , side 30
- 31. Planlegging av aktiviteter forts. Start med aktiviteter som allerede forekommer Bruk det pasienten faktisk sier Løs problemer Ta utgangspunkt i pasientens verdier , side 31
- 32. Verdier kan ses på som en kompasskurs og sier noe om hva du ønsker å fortsette å gjøre , side 32
- 33. Verdier er ønskede, globale kvaliteter ved pågående handlinger , side 33 Harris (2006)
- 34. Målet: Klargjøre hva som gir livet mening eller mål og bruke våre verdier som retningslinjer for handlinger , side 34
- 35. Eksempler , side 35 Verdi Mål Aktivitet Være en tilstedeværende far Leke jevnlig med Petter Bygge Lego med Petter i kveld Være aktiv Gå tur minst tre gang i uka Gå tur sammen med Lars på lørdag Være en engasjert yrkesutøver Delta på relevante kurs eller seminarer Dra på dagsseminar i klinisk atferdsanalyse Være en oppmerksom venn Ha jevnlig kontakt med venninner Møte en venninne på kaffebrenneriet Være i balanse Spise regelmessig Lage middag
- 37. Livsområder, verdier, og aktivitetsinventaret - Eksempel , side 37 Være en tilstedeværende far Følge Ola på fotballtrening Spise middag sammen hver dag Dra på fisketur med Ola Hjelpe Ola med leksene Ta med Ola og Jens på kino
- 38. Hjemmeoppgaver Planlegging av aktiviteter utenfor samtalene som er fornøyelige og/eller betydningsfulle er sentralt Sette pasienten i kontakt med naturlig forekommende forsterkningskontingenser Aktiviteter av stor betydning vil påvirke utkomme i større grad , side 38
- 39. Ulike utforminger Poliklinisk Dimidjian et. al (2006), Dobson et. al (2008) Døgnbehandling Hopko et al. (2003), Folke et al. (2014), Folke et al. (2015), Myhre et al. (manuscript submitted), Snarski (2011) Førstelinjetjenesten Ekers et. al (2011), Hopko et. al (2005) , side 39
- 40. Ulike utforminger forts. Individuelt Collado (2014), Gawrysiak (2009) Gruppe Gollan et. al (2014), Magdison (2011) , side 40
- 41. Aktivitetsmonitorering og planlegging av aktiviteter er hovedkomponentene i atferdsaktivering Kan forsterkes med andre atferdsorienterte intervensjoner , side 41
- 42. Kompatibilitet Atferdsaktivering har ett implisitt aksept fokus Handling på tross av ubehagelige tanker og/eller følelser Generelt kompatibel med andre 1. og 3. generasjons behandlinger og intervensjoner , side 42 Kanter et. al (2006)
- 44. Funksjonelle analyser Kan vektlegges: Direkte (BA) Indirekte (BATD) (Deskriptive og) indirekte funksjonelle analyser , side 44
- 45. Lære mer mer? Les en av disse bøkene: Delta på workshop på NAFO seminaret! , side 45
- 46. Lære mer? Forts…. Bruk tid og lær deg enten Brief Behavioral Activation Treatment for Depression eller Behavioral Activation! , side 46
- 47. Referanser Carvalho, J. P., & Hopko, D. R. (2011). Behavioral theory of depression: reinforcement as a mediating variable between avoidance and depression. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 42, 154–162. doi:10.1016/j.jbtep.2010.10.001 Collado, A., Castillo, S. D., Maero, F., Lejuez, C. W., & Macpherson, L. (2014). Pilot of the brief behavioral activation treatment for depression in latinos with limited english proficiency: preliminary evaluation of efficacy and acceptability. Behavior Therapy, 45(1), 102–115. doi: 10.1016/j.beth.2013.10.001 Dimidjian, S., Hollon, S. D., Dobson, K. S., Schmaling, K. B., Kohlenberg, R. J., Addis, M. E., . . . Jacobson, N. S. (2006). Randomized trial of behavioral activation, cognitive therapy, and antidepressant medication in the acute treatment of adults with major depression. Journal of Consultion and Clinical Psychology, 74, 658–670. doi:10.1037/0022-006x.74.4.658 Dimidjian, S., Barrera, M., Jr., Martell, C., Munoz, R. F., & Lewinsohn, P. M. (2011). The origins and current status of behavioral activation treatments for depression. Annual Review of Clinical Psychology, 7, 1-38. doi:10.1146/annurev-clinpsy-032210-10453 Dobson, K. S., Hollon, S. D., Dimidjian, S., Schmaling, K. B., Kohlenberg, R. J., Gallop, R. J., . . . Jacobson, N. S. (2008). Randomized trial of behavioral activation, cognitive therapy, and antidepressant medication in the prevention of relapse and recurrence in major depression. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 76(3), 468–477. doi: 10.1037/0022-006X.76.3.468 Ekers, D., Richards, D., McMillan, D., Bland, J. M., & Gilbody, S. (2011). Behavioural activation delivered by the non-specialist: phase II randomised controlled trial. British Journal of Psychiatry, 198(1), 66-72. doi:10.1192/bjp.bp.110.079111 , side 47
- 48. Referanser forts. Dougher, M. J., & Hackbert, L. (1994). A behavior-analytic account of depression and a case report using acceptance-based procedures. The Behavior Analyst, 17, 321–334. Hentet fra: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ Ferster, C. B. (1973). A functional anlysis of depression. American Psychologist, 28, 857–870. Retrieved from http://www.apa.org/ Folke, F., Hursti, T., Tungström, S., Söderberg, P., Ekselius, L., & Kanter, J. W. (2014). Behavioral Activation Between Acute Inpatient and Outpatient Psychiatry: Description of a Protocol and a Pilot Feasibility Study. Cognitive and Behavioral Practice, 21, 1–13. doi:10.1016/ j.cbpra.2014.03.006 Folke, F., Hursti, T., Tungström, S., Söderberg, P., Kanter, J. W., Kuutmann, K., . . . Ekselius, L. (2015). Behavioral activation in acute inpatient psychiatry: A multiple baseline evaluation. Journal of Behavior Therapy and Experimental Psychiatry, 46, 170 – 181. Gawrysiak, M., Nicholas, C., & Hopko, D. R. (2009). Behavioral activation for moderately depressed university students: Randomized controlled trial. Journal of Counseling Psychology, 56, 468–475. doi:10.1037/a0016383 Gollan, J. K., Hoxha, D., Hanson, B., Perkins, E., Slade, M., & Roberts, P. (2014). A comparison of a milieu- based Behavioural Activation Communication with treatment as usual for acute psychiatric inpatients. Journal of Psychiatric Intensive Care, 10, 100–109. doi:doi:10.1017/ S1742646413000307 Harris, R. (2009). ACT made simple: An easy to read primer on acceptance and commitment therapy Hopko, D. R., Lejuez, C. W., LePage, J. P., Hopko, S. D., & McNeil, D. W. (2003). A behavioral activation treatment for depression - Randomized pilot trail within an inpatient psychiatic hospital. Behavior Modification(27), 458–469. doi:10.1177/0145445503255489 , side 48
- 49. Referanser Hopko, D. R., Bell, J. L., Armento, M. E. A., Hunt, M. K., & Lejuez, C. W. (2005). Behavior therapy for depressed cancer patients in primary care. Psychotherapy: Theory, Research, Practice, Training, 42, 236–243. doi:10.1037/0033-3204.42.2.236 Jacobson, N. S., Dobson, K. S., Truax, P. A., Addis, M. E., Koerner, K., Gollan, J. K., . . . Prince, S. E. (1996). A component analysis of cognitive-behavioral treatment for depression. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 64, 295–304. doi:10.1037/0022-006X.64.2.295 Kanter, J. W., Baruch, D. E., & Gaynor, S. T. (2006). Acceptance and commitment therapy and behavioral activation for the treatment of depression: description and comparison. The Behavior Analyst, 29(2), 161-185 Kanter, J. W., Busch, A. M., Weeks, C. E., & Landes, S. J. (2008). The nature of clinical depression: symptoms, syndromes, and behavior analysis. The Behavior Analyst, 31, 1–21. Retrieved from http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ Lejuez, C. W., Hopko, D. R., Acierno, R., Daughters, S. B., & Pagoto, S. L. (2011). Ten year revision of the brief behavioral activation treatment for depression: revised treatment manual. Behavior Modification, 35, 111–161. doi:10.1177/0145445510390929 Lejuez, C. W., Hopko, D. R., & Hopko, S. D. (2001). A brief behavioral activation treatment for depression - Treatment manual. Behavior Modification, 25, 255–286. doi: 10.1177/0145445501252005 Lewinsohn, P. M., Sullivan, J. M., & Grosscup, S. J. (1980). Changing reinforcing events: An approach to the treatment of depression. Psychotherapy: Theory, Research & Practice, 17, 322–334. doi:10.1037/h0085929 , side 49
- 50. Referanser Magidson, J. F., Gorka, S. M., MacPherson, L., Hopko, D. R., Blanco, C., Lejuez, C. W., & Daughters, S. B. (2011). Examining the effect of the Life Enhancement Treatment for Substance Use (LETS ACT) on residential substance abuse treatment retention. Addictive Behaviors, 36(6), 615-623. doi:10.1016/j.addbeh.2011.01.016 Skinner, B. F. (1953/1965). Science and human behavior. New York, NY: The Free Press. Snarski, M., Scogin, F., DiNapoli, E., Presnell, A., McAlpine, J., & Marcinak, J. (2011). The effects of behavioral activation therapy with inpatient geriatric psychiatry patients. Behavior Therapy, 42(1), 100-108. doi:10.1016/j.beth.2010.05.001 , side 50
Editor's Notes
- Depresjon = Presse ned
- Kritikk av begrepet atferdsaktivering Atferdsterapi ved depresjon Fordeler ved atferdsaktivering
- Motivasjon og emosjon overlepper. Ekstrem deprivasjon fungerer sannsynligvis som en emosjonell operasjon. Emosjoner er ikke årsaker; viktig å finne forklaringer med opphav i omgivelsene. Emosjoner når anvendt til å forklare atferd er forklaringsfiksjoner.
- Den affektive tilstanden ved depresjon som respondente biprodukter.
- Funnene: Skapte ny interesse for rene atferdsbaserte tilnærminger til behandling av depresjon Skapte tvil rundt den hypotetiske endringsmekanismen i CBT.
- Forsterkning definert funksjonelt ikke strukturelt.
- Eksessiv beroligelsesøken; vanlig ved depresjon. Effektivt atferdsrepertoar initialt, men på grunn av intensiteten vil det være aversivt for den som kontaktes som sannsynligvis etter hvert vil unngå kontakt.
- Differensiell forsterkning av INKOMPATIBEL atferd
- Skjemaet fylles ut når det passer pasienten. Enten ved at aktiviteter fylles ut gjennom dagen, eller at man fyller det ut på slutten av dagen. Det anbefales at aktivitetene skrives ned den dagen de skjedde, dvs. at de ikke skrives ned dagen etter og lignende.
- LEGG TIL EKSEMPLER
- LEGG TIL EKSEMPLER
- Gjennomføring av hjemmeoppgaver er relatert til positivt utkomme i psykoterapi generelt, og spesielt i kognitiv atferdsterapi for depresjon
- Forskjeller ACT og BA
- Målsettingen med ACT er å skape et rikt liv, et meningsfullt og givende liv, mens vi samtidig aksepterer at det samme livet består av både ubehag og smerte noen ganger. Gjennom språket er denne formen for ubehag og smerter alltid «tilgjengelig» for oss. Et av de viktigste momentene ved ACT består derfor i å lære å håndtere egen smerte mer effektivt gjennom oppmerksomt nærvær.