1. 168 : LEDERNYTT 2015 LEDERNYTT 2015 : 169LEDERNYTT 2015 : 169168 : LEDERNYTT 2015
HELSEBRINGENDE
optimisme
Flere studier viser at optimistiske ledere har bedre helse og sterkere immunforsvar enn sine
mer pessimistiske kolleger. I tillegg takler de situasjoner som oppstår på en bedre måte enn de
som ser mer negativt på ting, og de har bedre sosiale relasjoner. Men hva betyr det egentlig å
være optimistisk, hvordan påvirker det deg som leder - og kan optimismemusklene trenes?
TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS
FOTO: ISTOCK.COM OG PRIVAT
D TEMA | HELSE & LEDELSE | OPTIMISME
nedbemanning. Du får ikke gjort
noe med selve beslutningen om ned-
bemanning, men hva kan du påvirke
selv? Du finner en aktiv tilnærming til
løsning. For noen er dette helt naturlig,
mens andre må øve for å klare det.
Positiv affekt
En studie utført av Cohen og Press-
man viser at positiv affekt påvirker
livslengde, sykdom og smerte. Høy
grad av positiv affekt gir også for-
bedret søvnkvalitet og lavere fore-
komst av stresshormoner.
Vivoll Straume forklarer at positiv
affekt handler om følelser, og at dette
er noe som endrer seg hele tiden.
– Følelser er fysisk, som alt annet.
Du kan ikke tenke en tanke eller
føle en følelse uten at det skjer noe i
kroppen. Dette styres av det autonome
nervesystemet. Vi er genetisk pro-
grammert til å reagere på fare-
situasjoner - hjertet slår raskere,
pusten går fortere, blodet må ut til
musklene. Men der steinaldermen-
neskets faresituasjoner varte i den
halvtimen det tok å unngå å bli spist
av en løve, kan dagens stressituasjoner
vare mye, mye lengre. Høyt stressnivå,
engstelse, tidsfrister, krav, forventnin-
ger og ubehag - du tåler det i kortere
perioder, men over lang tid har det
negativ effekt på systemet. Når du
står ovenfor en fight-or-flight-situa-
sjon, kan energien nemlig ikke brukes
på viktige prosesser i kroppen, som
fordøyelse og immunforsvar. Det er
ikke for ingenting at stress og nervø-
sitet kan gi dårlig mage. Når følelsene
derimot svinger tilbake til positive fø-
lelser, slår hjertet roligere, fordøyelsen
slås på igjen, temperaturen reguleres
og immunforsvaret slås på, og kanskje
sover du også bedre om natta, forkla-
rer Vivoll Straume.
Relasjoner og løsninger
Vår fysiske helse er ikke det eneste
som drar fordel av optimistiske tanker
TTre typer optimisme
Lisa Vivoll Straume har doktorgrad i
positiv psykologi og er en av Norges
fremste eksperter innen dette feltet.
Hun forklarer at optimisme innen
psykologi skiller mellom optimistiske
personlighetstrekk, som handler om
din personlighet og er mer stabilt,
optimistisk forklaringsstil, som er
hvordan man gjerne forklarer årsaken
til situasjoner og mulige utfall, og po-
sitiv affekt, som er følelsene man sitter
med i en gitt situasjon. Dine personlig-
hetstrekk er ikke så lett å endre, men
du kan gjøre noe med de to sistnevnte.
Og det er gode nyheter, fordi
studier viser at nettopp optimistisk
forklaringsstil og positiv affekt har
påvirkning på god helse.
Som Vivoll Straume forklarer:
– Optimistisk forklaringsstil hand-
ler om det mentale - blant annet å finne
ut hva i en situasjon du kan endre, og
hva du ikke kan gjøre noe med. For
eksempel i en omstillingsprosess med
Selv om både holdninger
og følelser kan virke vanskelige å påvirke,
er det faktisk en god del du kan gjøre for å trene
deg til å bli mer optimistisk.
2. 170 : LEDERNYTT 2015 LEDERNYTT 2015 : 171
Mestringstro
Jonas Linkas har blant annet master-
grad psykologi og jobber med hel-
sepsykologi. Han viser til hvordan
optimisme når det gjelder egne evner
– eller mestringstro – påvirker egen
atferd.
– Mestringstro er kort forklart
troen på at vi kan lykkes. Med en
slik tro, våger vi for det første å sette
oss høye mål og sette i gang arbeidet
med å oppnå dem. For det andre gjør
mestringstro at vi ikke gir opp når vi
møter utfordringer. Hvis vi derimot
mangler mestringstro (og optimisme),
vil vi lettere tolke motgang som bevis
for at vi ikke lykkes, og dermed gi opp.
Mestringstro gjør at vi begynner på,
og fortsetter med, å gjøre ting som er
bra for helsen vår Det kan være ulike
former for helseatferd, som for eksem-
pel kosthold, trening og røykeslutt. På
samme måte vil mestringstro hjelpe
deg med ting du vil oppnå på jobb –
du tør å prøve helhjertet og du gir deg
ikke så lett ved motgang, forklarer
Linkas.
– Psykisk sett får du en bredere og
mer utvidet oppmerksomhet, bedre
selvkontroll, holder ut lengre og har
mer motivasjon og iver etter å nå må-
lene du har satt deg. Du får også mer
Følelser er fysisk,
som alt annet. Du kan
ikke tenke en tanke
eller føle en følelse
uten at det skjer noe
i kroppen. Dette
styres av det auto-
nome nervesystemet.
En studie utført av Cohen
og Pressman viser at positiv
affekt påvirker livslengde,
sykdom og smerte. Høy
grad av positiv affekt gir
også forbedret søvnkvali-
tet og lavere forekomst av
stresshormoner.
D TEMA | HELSE & LEDELSE | OPTIMISME
og følelser. Det har også effekt både
på det mentale - og på livskvaliteten
generelt.
– Spesielt to faktorer er viktige i
denne sammenhengen. Det ene er
relasjoner, det andre er hvor løsnings-
orientert du er.
Det er vanskelig å bygge en relasjon
til et annet menneske hvis man er sint,
frustrert eller usikker. Positive følelser
gjør at du åpner opp, kroppsspråket
inviterer til kontakt, og du lytter bed-
re. Du kan ikke lede deg andre - eller
deg selv, for den saks skyld - hvis du
ikke kan bygge relasjoner.
Negative følelser påvirker også hvor
løsningsorientert du blir. Slike følelser
er laget for å få oss til å flykte eller
kjempe, eller rette opp i en situasjon
som er ubehagelig eller farlig. Dermed
blir du handlingsspesifikk - du snevrer
opplevd kontroll over situasjonene du
er i, mindre frykt og angst og mindre
bekymring og grubling. Pessimistiske
tanker gjør at kroppen reagerer som
om disse tankene var virkelige.
– Optimisme gjør at man fysisk
opplever mindre smerter og bedre
effekt av diverse medisiner og behand-
linger. Vi har alle hørt om placebo-
effekten, men studier viser at det ikke
bare er troen på at du får ekte medi-
siner når du faktisk får sukkerpiller
som er interessant. Forventningene
til hvordan «medisinen» virket, ble
nemlig i en studie forsterket når test-
personene fikk to sukkerpiller i stedet
for én. I tillegg var større piller mer
effektive enn små piller, fargede piller
virket bedre enn grå piller, og ordene
«ny og forbedret virkning» ga også
en sterkere effekt. Men dette har også
inn fokuset og blir oppmerksom på
små detaljer. Hvis du for eksempel
skal krysse en vei og det plutselig
kommer en bil i 150 kilometer i timen,
tenker du ikke på hva du skal ha til
middag eller utfordringene i dagens
styremøte, sier Vivoll Straume.
Hun viser til et eksperiment utført
på leger som ble satt til å diagnos-
tisere en vanskelig leversykdom.
De delte inn legene i tre grupper.
Den første gruppen ble «primet» på
negative følelser, det vil si de ble satt
i konstruerte negative situasjoner. En
annen gruppe ble primet på positive
følelser, mens en tredje gruppe ble
holdt nøytral. Den første gruppen var
mer negative, færre diagnostiserte
pasienten riktig, de brukte lenger tid
og overså flere relevante symptomer.
Vivoll Straume understreker at det
ikke betyr at de er dårligere leger -
de er bare mennesker. Når man ikke
er påvirket av negative følelser, åpner
man opp, reflekterer, prosesserer
info på en annen måte og ser flere
løsninger.
– En annen positiv effekt av opti-
mistisk forklaringsstil, er at du som
leder har mindre behov for å kontrol-
lere andre og lettere for å gi ansvar,
sier Vivoll Straume.
Lisa Vivoll Straume: Doktorgrad i
psykologi og gründer og faglig leder
i Mind AS, som driver leder- og organisa-
sjonsutvikling (www.mind.no)
Jonas Linkas: Mastergrad i helse-
og sosialpsykologi. Utvikler evidens-
baserte selvhjelpsprogrammer på nett
og mobil i Changetech AS.
170 : LEDERNYTT 2015 LEDERNYTT 2015 : 171
3. 172 : LEDERNYTT 2015
motsatt effekt - hvis du ikke tror på en
behandling, fungerer gjerne ikke selv
ekte medisin.
Så det du tror på, og din optimis-
tiske forventning, påvirker faktisk
konkret hvordan kroppen din reage-
rer, forklarer Linkas.
Trening i praksis
Selv om både holdninger og følelser
kan virke vanskelige å påvirke, er det
faktisk en god del du kan gjøre for å
trene deg til å bli mer optimistisk.
– Det viktigste er å ta et valg - skal
jeg fortsette som før eller endre? Tren
på å fokusere på det du selv kan gjøre,
det du selv kan påvirke. Legg bort det
du ikke får gjort noe med. Og ikke
krev at andre skal endre seg, da er det
liten sjanse for å lykkes. Begynn med
deg selv, råder Vivoll Straume.
Og hun mener du bør lage et pro-
sjekt ut av endring, ikke bare sett det
som et mål.
D TEMA | HELSE & LEDELSE | OPTIMISME
– Det handler om noe mer omfatten-
de enn et mål - nemlig hvordan du for-
holder deg til deg selv og menneskene du
møter. Brainstorm rundt løsninger, ikke
fokuserer på problemene. Og involver
gjerne andre, slik at du får tilbakemel-
ding når du lykkes, fortsetter hun.
Også Linkas fremhever at du må ta
en avgjørelse på at du faktisk ønsker å
bli mer optimistisk. Ikke bare for-
søke innimellom - men gjøre det til en
vane å snu de negative sidene og være
tålmodig.
Ditt beste mulige jeg
– En av de best dokumenterte teknikk-
ene for optimisme er å finne den den
best mulige deg (best possible self). Den
innebærer å visualisere og skrive ned
en best mulig fremtid. Professor Sonja
Lyubomirsky ved University of Califor-
nia anbefaler at du trener den optimis-
tiske tankegangen ved å visualisere deg
selv ett til ti år inn i fremtiden, og se
for deg at du har oppnådd alt du ønsker
deg. Det anbefales å skrive det ned, helst
minst 15 minutter om gangen. Gjør det
så ofte det passer for deg, og ta med alle
temaer som berører livet ditt. Studier
har vist at denne øvelsen øker positiv
affekt og reduserer negativ affekt. Du
trener fantasien din til å tenke positivt
i stedet for at den henger seg opp i be-
kymring og frykt for negative hendelser,
sier Linkas.
Han foreslår også andre teknikker
du kan bruke for å trene optimisme-
musklene.
– Å minne deg selv på ting du har
oppnådd i fortiden, noe som styrker
mestringstroen
– Takknemlighet, som hjelper deg
å legge merke til alt det positive som
skjer
– Legg merke til negative tanker og
forsøk å snu dem så fort som mulig,
enten ved å tenke positivt eller distra-
here deg med andre aktiviteter. D
172 : LEDERNYTT 2015
Selv om både
holdninger og følelser
kan virke vanskelige å
påvirke, er det faktisk
en god del du kan gjøre
for å trene deg til å bli
mer optimistisk.