Download to read offline
Uploaded byIKT-Norge
2A Grimstad Høytilgjengelighet Norsk Helsenett EHiN 2014
Håkon Grimstad, Norsk Helsenett Tilgjengelighet av pasientopplysninger: Nye løsninger skaper økt avhengighet som krever nye løsninger EHiN 2014, IKT-Norge og HOD
2A Grimstad Høytilgjengelighet Norsk Helsenett EHiN 2014
- 1. TILGJENGELIGHET AV PASIENTOPPLYSNINGER NYE LØSNINGER SKAPER ØKT AVHENGIGHET SOM KREVER NYE LØSNINGER EHiN 2014 Håkon Grimstad, Norsk Helsenett
- 2. VI KNYTTER HELSE-NORGE SAMMEN
- 3. HELSENETTET TRYGT OGTILGJENGELIG • Alle offentlige og private sykehus • Alle fastleger • Alle 428 kommuner og 19 fylker • Alle apotek • 700 tannklinikker – 85% av tannlegene • Flere enn 120 tredjepartsleverandører
- 4. VI KNYTTER HELSE-NORGE SAMMEN
- 5.
- 6.
- 7. 132.936.479 700.000 meldingerpr dag Helse- og omsorgssektoren er digitalisert
- 10. DET VAR ENGANG, DA ALT VAR ANALOGT
- 11. Faksimile fra Aftenposten– 10.09.13 Feil på nettverkskort Ved 11-tiden ble feilen lokalisert til et nettverkskort
- 12. NYE LØSNINGER •Helsenettet • Elektroniske meldinger • Automatisk frikort • Pasientreiseoppgjør • e-resept • www.helsenorge.no • Kjernejournal • Digital innbyggerdialog • Fritt behandlingsvalg • Personlig helsearkiv • Velferdsteknologi • Én innbygger, én journal
- 13. r = s∙ k ‘s’ er sannsynlighet for en hendelse ‘k’ er konsekvensen av hendelsen ‘r’ er risiko ved en hendelse 0 ≤ s ≤ 1 (helt usannsynlig til helt sikkert) 1 ≤ k ≤ ∞ (ingen konsekvens til katastrofe) 0 ≤ r ≤ ∞ (ingen risiko til garantert katastrofe)
- 14. Hjernen: 200 000000 000 nerveceller 125 000 000 000 000 forbindelser
- 15. DAGENS SITUASJON NordicConnect Helsenett x 428 Kommuner x 2500 SMO - Små og mellomstore Organisasjoner Legekontor, Tannleger, Apotek ++ Evry Gjøvik x 26 4x regionale Helseforetak Norsk Helsenett Datasenter Tromsø Helseforetak Norsk Helsenett Datasenter Trondheim eResept EDI Pasientreiser Helsenorge.no Helseadm reg. Kjernejournal Samtrafikk +++ +++
- 16. NY LØSNING •Nettverk med tilstrekkelig antall alternative veier
- 17. NY LØSNING DataromVest Datarom Øst Datarom Midt Datarom Nord • Nettverk med tilstrekkelig antall alternative veier • Flere datasentre
- 18. NY LØSNING DataromVest Datarom Øst Datarom Midt Datarom Nord Samtrafikk Helseadm reg. EDI Helsenorge.no Kjernejournal Samtrafikk Helseadm reg. EDI Samtrafikk Helseadm reg. EDI Samtrafikk Helseadm reg. EDI E-resept Helsenorge.no Kjernejournal E-resept • Nettverk med tilstrekkelig antall alternative veier • Flere datasentre • Løsninger som repliseres og samspiller
- 20. ER DETTE OVERHODETMULIG?
- 21. IT-AVISEN 19. MARS,1998 OSLO: ElTele og Telia ved adm direktør Bjørn Formo (bildet) inngikk torsdag en avtale med Bane Tele (Jernbaneverket) om å leie deres fibernett. De to avtalene har en samlet øknomisk ramme over 10 år på 250-300 millioner kroner.
- 22.
- 26. TORSDAG 30.10.14 3MILLIONER UTEN MOBILDEKNING
Editor's Notes
- #2 Takk for invitasjonen. Hovedtema for denne sesjonen er «Tilgjengelighet av pasientopplysninger» – et tema som kommer til å bli viktigere og viktigere i årene som kommer og som vi allerede arbeider mye med. Jeg skal snakke mest om Tilgjengelighet – Høytilgjengelighet.
- #3 Litt om Norsk Helsenett: Statsforetak med 155 ansatte i Trondheim, Tromsø og Oslo Vår eier – helse- og omsorgsdepartementet – har gitt oss i å oppdrag å legge til rette for en sikker og effektiv utveksling av pasientinformasjon og personopplysninger i hele helse- og omsorgssektoren.
- #4 PAUSE Som svar på samfunnsoppdraget har vi etablert helsenettet. Her tilbys løsninger som i sum gjør at informasjonen kan følge pasientene gjennom behandlingsforløpet, samtidig som vi sikrer at informasjonen ikke kommer på avveie. Dette styrker sikkerhet og kvalitet i behandlingen, det forenkler hverdagen for helsepersonell og pasienter og det bidrar til et mer effektivt helsevesen.
- #5 En av de store fordelene med informasjonsteknologi er at den nesten opphever geografisk avstand. På denne måten legges grunnlag for mer åpenhet, større mangfold, mer demokrati og desentraliserte liv. Det spiller ingen rolle hvem du er eller hvor du bor; internett, Google og facebook er det samme. Paradokset er at denne desentraliseringen fordrer sterk sentralisering av løsningene. Facebook hadde ikke vært det samme hvis vi hadde lokale, regionale og nasjonale utgaver som ikke snakket sammen. Dette er ikke minst viktig i helse- og omsorgssektoren som er så kompleks, mangfoldig, desentral, informasjonsdrevet og – ikke minst – livskritisk viktig. Mer og mer blir samordnet og flere og flere tjenester blir nasjonale, også i helsesektoren.
- #6 PAUSE Fra tid til annen kommer artikler og oppslag om bruk av telefax, drosjer eller andre analoge hjelpemidler til informasjonsutveksling i helse- og omsorgssektoren. Da er det greit å minne om dette tallet. 132.936.479 unike medisinske meldinger ble sendt gjennom helsenettet i løpet av 2013.
- #7 Den 16. september i år gikk det 719.241 unike medisinske meldinger i helsenettet Det gikk neppe 70 drosjer og heller ikke 700 telefakser
- #8 Meldingsutveksling er ikke en bærekraftig løsning for framtida, men for alle praktiske formål er helse- og omsorgssektoren digitalisert, vi er bare ikke i mål.
- #9 Pasientsikkerhet er fundamentet for alt vi gjør i helsesektoren. Pasientsikkerhet har flere aspekt, Diagnostisk sikkerhet Terapeutisk sikkerhet Informasjonssikkerhet, dvs at informasjon understøtter rett diagnose og behandling.
- #10 For oss i Norsk Helsenett står informasjonssikkerhet sentralt. Informasjonssikkerhet hviler på tre forutsetninger: konfidensialitet (det vil si at informasjon ikke kommer på avveie eller i urette hender) integritet (at informasjon er korrekt) tilgjengelighet (det vil si at informasjon alltid kan nås av den som har behov og rettighet). Jeg skal i dag fokusere på tilgjengelighet
- #11 PAUSE En liten digresjon Dette er meg og yndlingslokomtivet mitt, EL-14, en vårdag i 1981. Den gangen var jeg lokfører og alt var analogt. Siden har mye skjedd - med meg, med togframføringen og med Norge.
- #12 Dagen etter stortingsvalget i fjor sto alle togene i Norge. Årsaken var feil på et nettverkskort på en server på togradiosentralen i Trondheim og en reserveløsning som ikke virket. Da jeg var lokfører fantes ikke togradio. Vi kjørte uten, og det gikk like fort, like ofte, og med like mange passasjerer, men togreiser har blitt sikrere og det er viktig og bra. Det historien illustrerer er at vi har introdusert en ny type sårbarhet. Det er det som fort skjer når vi innfører digitale løsninger. De analoge løsningene, prosedyrene og rutinene forsvinner og forvitrer, digitaliseringen kryper under huden på oss og endrer hvordan vi opererer, samvirker og lever, uten at vi merker det. Ofte ikke før løsningene svikter – og da er det fort for seint.
- #13 Vi har innført en rekke nye, gode og viktige løsninger de siste årene og flere kommer i høyt tempo. Det er bra og det var på høy tid! Samtidig representerer dette en ny utfordring fordi vi innfører digitale system som griper direkte inn i innbyggernes hverdag og i pasientbehandlingen. Det er noe nytt. Historisk har IKT-sektoren sluppet unna med en forventning om at systemene fra tid til annen vil svikte, men at det likevel går bra. Det er ikke framtiden. Eksemplet med Telenor torsdag 30.10. – det er mye som tyder på at samfunnet ikke tolererer slike avvik lenger, uavhengig av hvilke juridiske forpliktelser Telenor måtte ha Med de løsningene vi nå innfører vil behovet – sett fra brukers side - være 100% tilgjengelighet, 24/7. Det er det som kalles «høytilgjengelighet» og det er en av de store utfordringene innen IKT generelt og eHelse spesielt i framtida. Dagens system er ikke bærekraftige i et langsiktig perspektiv. Det fordrer en annen tilnærming.
- #14 Risiko er produktet mellom sannsynlighet og konsekvens. IKT-bransjen har levd i et «lykkeland» hvor konsekvens har vært tilnærmet konstant lik 1. Den tid er forbi og da må fokus flyttes til sannsynligheten for utfall. Hvordan få den til å bli 0. Det er det høytilgjengelighet handler om.
- #15 Kan hende kan vi lære av naturen? Hjernen er en enorm mengde av små, enkle og ganske robuste datamaskiner – eller hjerneceller, som er forbundet med et nesten uendelig antall kommunikasjonsveier. Om en celle dør, er det (nesten) alltid noen som overtar. For meg – brukeren – gir det en opplevelse av 100 % tilgjengelighet – 24/7. Hvis jeg sier 100% tilgjengelig til en ingeniør er svaret – det går ikke. Alt ryker til slutt. Det er noe «alle» vet. Og paradoksalt nok ligger løsningen nettopp i erkjennelsen av at alle enkeltkomponenter og delsystem feiler. Derfor må løsningene konstrueres slik at de ikke er sårbare for enkeltfeil. Det innebærer at vi ikke kan gjøre oss avhengig av en kommunikasjonskanal, ett stort datasenter eller en løsning som står ett eneste geografisk sted i framtida. Vi må designe løsninger som er basert på at komponentene ryker uten at løsningen påvirkes. Det er høytilgjengelighet
- #16 Dette er et forenklet bilde av dagens helsenett som er resultatet av mange års gradvise oppbygging Mye er bra, og i praksis er det robust – bank i bordet, men sårbart Det er single point of failure i nettstruktur, datasentre og løsninger Sårbart for utfall av enkeltsteder. Sårbart for nettfeil.
- #17 Vi ønsker å bygge et nett basert på tilgang til optiske bølgelengder eller kanaler om du vil. Vi har ute en forespørsel på fire optiske kanaler i tre uavhengige føringsveier mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hvor mange alternative veier er det mellom Oslo og Bergen?
- #18 I de fire regionbyene vil vi etablere datasentre som for alle praktiske formål kan ta all trafikk, regionalt og nasjonalt. Om ett faller ut tar de andre over.
- #19 Løsningene må gradvis bygges for parallell drift over avstand. Det fordrer noen «tradeoffs», men det er mulig. Helt sentrale løsninger løper i parallell i alle fire datarom, mens viktige løsninger kjører i de to hovedsentrene. I sum vil dette kunne gi en brukeropplevelse som for alle praktiske formål er 100% - 24/7 selv de dagene hvor deler av nettet, ett datasenter eller enkeltsystem feiler.
- #20 Hver forbindelse representerer 4 optiske kanaler med en kapasitet på 10 Gb/s (100 Gb/s i løpet av få år) I første omgang vil dette nettet være et høyhastighets og høykapasitets tilbud for helse- og omsorgssektoren, på nasjonalt nivå Samtidig passerer mange av de nasjonale fiberføringene de tettstedene som er sentrale i helseperspektivet. Dermed vil det være mulig å tappe ut forbindelser regionalt og lokalt der det er ønskelig og hensiktsmessig. Høy fleksibilitet, kapasitet og kvalitet – og nødvendigvis til svært konkurransedyktig pris.
- #21 Det får tiden vise, men vi er på slutten av veldig lovende forhandlinger og alternativet er lite lystelig. Jeg skal slutte med en liten anekdote fra mitt eget yrkesliv, så får hver av dere vurdere sjøl. For nesten 20 år siden ledet jeg en nystartet virksomhet som vi høsten 1996 døpte Bane Tele. Vi var bokstavelig talt en håndfull ansatte som hadde en drøm om å bidra til et reelt alternativ til det eksisterende telemonopolet, og vi satt på en mulighet, men vi manglet finansiering. Vi hadde ikke mulighet til å låne penger og eieren vår var også eier av Telenor, så der var det lite å hente. For at vi skulle realisere noe kundene kunne bruke trengte vi en eller flere kunder som var villig til å bla opp minst 200 millioner up front. Ikke umiddelbart enkelt. Mange sa: «Det er umulig, det går ikke»
- #22 I dag er jeg 20 år eldre, litt mer kynisk og litt mer erfaren, men fortsatt tror jeg det umulige er mulig, bare vi er mange nok som ser hvor viktig det faktisk er. Til sjuende og sist er det kun et spørsmål om vilje. Det å kjenne en problemstilling, men ikke gjøre noe og gjøre det i tide for å redusere risiko, hvis man kan – det er å designe framtidas katastrofer. Det er det ingen grunn til å ønske seg. Det er det høytilgjengelighet handler om for vår del.