2. Slaget i Hafrsfjord
• En gang på slutten av 800-tallet.
• Haraldskvæđi:
• Hørte du i Hafrsfjord/ hvor hardt de sloss der,/ storættet konge,/ og Kjotve den rike./
Knarrer kom østfra,/ lystne på kappleik,/ med gapende kjefter/ og krot på stavnen
• Den storættede kongen: harald Hårfagre.
• Austkylene; menn østfra. Leedet av Kjotve og en viss Haklang. Rømte hjem etter
slaget. Over til Jæren; lystne på mjøddrikk.
• Hafrsfjord makrkerer slutten på den første fasen av rikssamlingen.
• Harald vant den endelige seieren over småkongene
• Grunnla ideen om Norge som eget kongerrike
• 1872: Jubileum for det norske rikes ”tusenårige beståen”
• Men var det så enkelt?
3. Problemene
• Kildematerialet stammer for det meste fra en langt senere tid
• Kongesagaene, 1200-tallet; preget av bestemte synspunkter
• Hovedsynspunkt: rikskongedømmet ble grunnlagt tidlig, omdfattet hele
landet, og at det var knyttet til Harald Hårfagre og etterkommerne hans.
Spesielt hos Snorre
• Skaldekvadene; ikke frie for tendens. Men uavhengig av
helhetsoppfatningen
• Kongesagaene bruker skaldekvad som kildebelegg for selve hendelsene
• Ikke ideelt kildemateriale: stereotype og ytterst kunstferdige skildringer
av kamper og militære bedrifter. De viser indirekte til det som hendte,
antydninger.
• Mye av det som står i sagaene, bygger ikke på skaldekvad. En eldre
muntlig tradisjon?
• Noen utenlandske beretninger; tilfeldig opplysninger om norske og
nordiske forhold i vikingtiden,.
4. Harald
Hårfagres
erobringer
• Faren var en småkonge på ringerike- Hadeland,
Halvdan svarte. Druknet i Randsfjorden ved
Røykenvik. Gravlagt på gården Stein i Hole på
Ringerike.
• Mora skal ha vært Ragnhild. Datter av kong Harald
Gullskjegg i Sogn.
• Harald, født ca. 860, vokste opp hos morfaren.
• Sogn var utgangspunkt for de første erobringene
hans, ikkeVestfold (Snorre) (Danske konger gjorde
krav på Oslofjord-området; betydning dersom
Vestfold kunne fremstilles som den norske
kongeættens gamle slektsland)
• Erobringstog: begynner på Østlandet og i
Trøndelag. Ender i slaget ved Hafrsfjord.
6. Harald Hårfagres erobringer
• I Hafrsfjord nedkjemper han de siste småkongene langs norskekysten.
• Noe kan tyde på at han allerede hadde kontroll på Sør-Vestlandet og situasjonen var den at Harald ble angrepet av andre.
• Haklang, han med den lange haken. Dette sjeldne tilnavnet forekommer på dansk runestein.
• Haraldskvæđi; diktet om slaget. Harald bor på Utstein (Nord for Stavanger). Forteller oss at Harald i første rekke var
vestlandskonge.
• Gården Avaldsnes ved Karmsundet peker seg ut som et stort høvdingsete, uvanlig rikt arkeologisk materiale
• Hans område strakk seg fra Sognefjorden og ned til Lindesnes. Hadde også herredømme lenger nord; løsere organisert og
bygd på mektige menn, ”jarler.”
• Samarbeid med flere jarler; Ragnvald Mørejarl, håløygjarlen Håkon Grjotgardsson
• Mellom Lindesnes og Båhuslen: småkonger, av og til underlagt den danske kongen
7.
8. Hva betydde rikssamlingen?
• Harald etablerte et nokså hardt og undertrykkende regime der han fikk direkte makt
• Herredømmet skyldtes militær erobring og måtte opprettholdes ved militærmakt
• Han hadde en stor hird som trengte underhold, veistler (ytelser). Kongen og hirden reiste rundt i riket og åt opp skattene, i naturalier.
• Penger var ikke i vanlig omløp
• Underholdet skjedde i tilknytning til kongsgårdene i de forskjellige områdene; dette var storgårder som kongen hadde tatt fra falne eller
fordrevne motstandere.Ved å reise rundt på denne måten, oppretthold kongen kontrollen over sine områder
• Kildene forteller ikke om funksjonen kongedømmet hadde i forhold til befolkningen han la under seg. Initiativet til samlingen må ha kommet
fra kongen selv. Fordeler for de som ble erobret; mer stabile politiske forhold. Harald hindret andre i å erobre områdene, og hindret slik
potensielle konflikter. Naturlig å tro at han lot folk få stelle slik de alltid hadde gjort, men ikke egen makt trues.
• Lokale høvdinger var hans
9. Drivkrefter
• I mellomkrigstiden: økonomiske og sosiale
• Fram mot vikingtiden var det en jevn økonomisk vekst;
gunstigere klima i kombinasjon med en økende
jernproduksjon. Den enkelte kunne frigjøre seg fra
ættesammenhengen. Nye gårder ble ryddet.
Oppløsning av ættesamfunnet, økende mobilitet. En ny
territoriell organisasjon som omfattet større enheter
enn de gamle bygdene og stammeområdene.
• Den økonomiske og sosiale utviklingen før vikingtiden
en tendens til rikssamling før; også i
folkevandringstiden
• Den økende handel; en kongemakt som kunne trygge
ferdselen. Håkon Grjotgarsson erobringer fylte dette
behovet nord forTrøndelag; Harald oppfylte det sør.
• En part vinner og en part taper i konflikter. Utfallet
trenger ikke å være resultat av dype sosiale krefter,
spesielt i vikingtiden siden grupperingene var smp, og
hadde sine egne mål og interesser; svarte ikke
nødvendigvis til samfunnsmessige behov.
• Samlingen av Norge skjedde gjennom en langsom
utvikling. Bestemte samfunnsmessieg forutsetninger;
også tilfeldigheter ved at utviklingen kunne ha tatt
andre retnigner.
