NYNORSK
3 PBTA Nynorsk 1

Lytte
 Are Kalvø i Dagsrevyens «Svart/hvitt» 1

GRAMMATIKK
Grammatikk er læra om korleis språk er
oppbygd. Grammatikken høyrer med til
lingvistikken (språkvitskapen).
3 PBTA Nynorsk 3

…HANDLER OM…
 Morfologi: Læra om korleis ord er bygde opp, kallar
vi morfologi.
 Du kan for eksempel lage eit nytt ord av to andre: søle +
vatn = sølevatn.
 Syntaks: Syntaks er læra om korleis ord kan bli
sette saman til frasar og setningar.
 Fonologi: Fonologi handlar om korleis lydar
fungerer i språket.
 Semantikk: Semantikk er vitskapen om kva orda
betyr.
 Eksempel: Substantivet gang kan i følgje nynorskordboka
ha heile elleve forskjellige tydingar.
3 PBTA Nynorsk 4

ORDKLASSER
 Alle ord i språket vårt høyrar til ei ordklasse
 Vi deler orda innafor ti ordklasser:
ORDKLASSER
SUBSTANTIV ADVERB
ADJEKTIV PREPOSISJONER
VERB KONJUNKSJONER
PRONOMEN SUBJUNKSJONER
DETERMINATIVER INTERJEKSJONER
3 PBTA Nynorsk 5

FØR VI GÅR I GANG…
Nynorsk
LÆRING
STRATEGI
EFFEKTIVITET
3 PBTA Nynorsk 6

SUBSTANTIV
 Namn på ting, fenomen og personar
 Færre substantiv i nynorsk, meir bruk av verb
 Dei same kjønna som på bokmål
Hankjønn
• -ar og -ane
• Omlyd = -
er og-ene
Hokjønn
• -er og -ene
• -ing = -ar
og –ane
Inkjekjønn
• - og -a
EINTAL FLEIRTAL
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
3 PBTA Nynorsk 7

«An-be-het-else»-ord
 Ord som byrjar med perfiksa an- og be- eller sluttar
på
–het og –else, er lånord som vi har fått frå tysk
 Bokmålsord på –else blir ofte –ing
 Bokmålsord på –het blir –leik/-semd/-skap
 Få av desse orda er i bruk på nynorsk
 Du bør prøve å bruke mest mogleg nynorske
uttrykksmåtar
3 PBTA Nynorsk 8

NN-LISTE
3 PBTA Nynorsk 9
Klikk på bildet

ARBEIDSØKT
 Les s. 348-349 og gjer oppg. 1 og 2 s. 349
 Les s. 349 og gjer oppg. 1-3 s. 350
 Les s. 350 og gjer oppg. 1-2 s. 350
Test ventar…
3 PBTA Nynorsk 10

GENITIV-S
 Fortel om eigedomsforholdet mellom personar
(namn), ting og fenomen
 Døme: Gunnars bil (BM) - Bilen til Gunnar (NN)
3 PBTA Nynorsk 11

ADJEKTIV
 Fortel korleis substantiva ser ut, altså eigenskapar,
nyansar og kvalitetar ved substantiva
 Gradbøying:
 Dei fleste adjektiva får endingane –are og –ast. Nokre
må ha hjelp av orda ”meir” og ”mest”.
Positiv Komparativ Superlativ
3 PBTA Nynorsk 12

ARBEIDSØKT
 Gjør utdelt blekke
 Les ss. 366-367 og gjer oppg. 1-2 s. 367
3 PBTA Nynorsk 13

VERB
 Ord som fortel kva som skjer, hva for handlingar som
blir utførte, i nåtid eller fortid.
 Bruk fleire verb enn du er van med!
 Verbtider:
Infinitiv – presens – preteritum - presens perfektum
å gå går gikk har gått
Svake verb
(sml. i preteritum)
• E-verb = -te (som BM)
• A-verb = -a (-et/-a i BM)
Sterke verb
• Inga ending i presens
• Skiftar vokal, men har inga ending i
preteritum
• Står bøygd i ordlista
3 PBTA Nynorsk 14
Verbtider

VERBTIDER
Infinitiv Presens Preteritum Presens
perfektum
Preteritum
perfektum
å gå går gikk har gått hadde gått
3 PBTA Nynorsk 15
Presens
futurum
Presens
futurum
perfektum
Preteritum
futurum
Preteritum
futurum
perfektum
Presens
partisipp
skal/vil
gå
skal/vil ha
gått
skulle/ville
gå
skulle/ville ha
gått gående

ARBEIDSØKT
 Les ss. 367-370 og gjer oppg. 1-3 s. 370
3 PBTA Nynorsk 16

PRONOMEN
 Står i staden for eller viser til andre ord i teksten, er
småord.
 Mange er annleis enn på bokmål.
PERSONLEGE PRONOMEN
Subjektsfor
m
Objektsform
1. person eg meg
2. person du deg
3. person han/ho/det han/ho/henne/d
et
1. person
fleirtal
vi oss
2. person
fleirtal
de dykk
3. person dei dei
SPØRJEORD
-Alle begynner på
k
Kva
Kven
Kor
Kvifor
Kvar
Korleis
3 PBTA Nynorsk 17

DETERMINATIV (BESTEMMARORD)
 Bestemmer kva substantivet viser til
Determinativ
(bestemmarord)
Eigedom
sord
Peikeor
d
Mengde
ord
EINTAL FLEIRTA
L
1.pers min,,
mi,
mitt
vår, vårt,
våre
2. pers din,
di,
ditt
dykkar
3. pers hans,
hennar
deira
Desse, den, denne
Ein/ ei/ eit, fire, sju, femten, ingen, alle, kvar m.fl.
3 PBTA Nynorsk 18

ARBEIDSØKT
 Les ss. 370-371 og gjer oppg. 1 a og b s.
372
 Gjer utdelt blekke
3 PBTA Nynorsk 19

TIL SLUTT
 Nynorsk har alltid dobbelt bestemt form
 Døme: Denne tanken, og dei fleste
tankane
 Skriv slik du snakkar, altså plassér
subjekt og verbet så langt fram i
setninga som råd er.
3 PBTA Nynorsk 20