Valgordningen
•Download as PPTX, PDF•
0 likes•531 views
Forelesning om den norske Stortingsvalgordningen. Avholdt på Universitetet Sør-Øst 23. oktober 2018
Recommended
More Related Content
What's hot
More from Svein Tore Marthinsen
More from Svein Tore Marthinsen (20)
Valgordningen
- 2. Demokrati
- 3. Hva er demokrati i dag?
- 4. Folkestyre Kjennetegn - Frie valg, allmenn stemmerett, ytringsfrihet, rettssikkerhet
- 5. Valg Prosess der velgerne velger representanter til politiske verv
- 7. Valgordning Regler for valgprosessen Hvordan velgerne preferanser omdannes til stemmer og representanter/mandater
- 9. Hovedprinsipper 1) Rettferdig fordeling - Samsvar stemmer – mandater - Proporsjonalitet
- 10. 2) Styringseffektivitet - Grad av fragmentering
- 11. 3) Geografi - valgdistrikter - tilgodese utkant
- 13. Hovedtyper valgordninger Indirekte vs Direkte Flertallsvalg vs Forholdstallsvalg
- 15. Norsk valgordningshistorie 1814 – 1905: Indirekte flertallsvalg Valgmenn «Bondeparagraf»:1/3 by, 2/3 land 1884: Venstre og Høyre stiftet Indirekte systemet utspiller sin rolle 1885: Hemmelige valg innføres
- 16. 1906 – 1918: Flertallsvalg i 2 omg. Enmannskretser Kvalifisert flertall Favoriserte de store (V og H), Ap underrepresentert Allmenn stemmerett
- 18. 1919-52: Forholdstallsvalg i flermannskretser Industrialisering + Allmenn stemmerett Aps potensial vokser Forholdstall dHondt
- 19. 1953-88: Nye valgdistrikt og St Lagüe St. Lagüe (1,4 første delingstall) Valgdistrikt = Fylkene
- 20. P3
- 21. 1989-2004: Åtte utjevningsmandater Sperregrense 4 prosent Åtte utjevningsmandater, til folkerike valgdistrikt
- 22. 2005 - 24: Dagens ordning 19 valgdistrikt Arealfaktor (1,8 poeng pr kvm, 1 poeng pr innbygger) 169 mandater: 150 distrikt + 19 utjevning St Lague (1,4, 3, 5, 7 osv) Sperregrense 4 prosent Ikke personvalg
- 23. Balansere hensyn Samsvar: Forholdstall, utjevning Styringseffektivt: Delingstall 1,4, sperregrense Geografi : Valgdistrikt, arealfaktor (utkant)
- 24. Distriktfordeling 1,8 poeng pr kvm 1 poeng pr innbygger Justeres annethvert valg (2005, 2013, 2021 osv)
- 25. Fylke 1953 1973 1985 2005 2013 2021 Østfold 8 8 Akershus 7 +3 +2 16 +1 +2 Oslo 13 +2 17 +2 +1 Hedmark 8 8 -1 Oppland 7 8 -1 -1 Buskerud 7 9 -1 Vestfold 7 7 Telemark 6 6 Aust-A 4 4 Vest-A 5 6 Rogaland 10 13 +1 Hordaland* 15 15 +1 Sogn og F 5 5 Møre og R 10 9 -1 Sør-T 10 10 Nord-T 6 6 -1 Nordland 12 10 -1 Troms 6 7 -1 Finnmark 4 5
- 26. Antall innbyggere pr mandat 2017 (snitt 31 000) 1. Finnmark 15 000 2. Oppland, Sogn og F, Nord-T, Nordland, Troms 22-27 000 3. Hedmark, Buskerud, Telemark, Aust–A, Vest-A, Møre og R, Sør-T 28 - 31 000 4. Østfold, Akershus, Vestfold, Oslo, Hordaland, Rogaland 35-37 000
- 28. Uten arealfaktor Østfold +1 Akershus +2 Oslo +2 Hedmark Oppland -1 Buskerud Vestfold +1 Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland +1 Hordaland +1 Sogn og Fjordane -1 Møre og R Sør-T Nord-T -1 Nordland -1 Troms -1 Finnmark -3
- 29. Fra stemmer til mandater St. Lagüe Oddetallsmetoden) Antall stemmer i hvert distrikt deles på 1,4, 3, 5, 7 osv. (modifisert)
- 30. Buskerud valg 2017 Parti Stemmer Delingstall 1,4 Delingstall 3 Delingstall 5 Ap 43 143 30 816 (1) 14 381 (4) 8 628 (8) H 41 011 29 294 (2) 13 670 (5) 8 202 Frp 26 419 18 871 (3) 8 806 (7) Sp 16 446 11 747 (6) SV 7 642 5 459 V 5 604 4 003 KrF 3 995 2 854 MDG 1 755 1 254 Rødt 1 302 930
- 31. Oppgave 1. Blir mandatfordelingen (Ap 3 H 2 Frp 2 Sp 1) i Buskerud annerledes med første delingstall = 1? 2. Endres mandatrekkefølgen? (Ap mandat nr 1, H mandat nr 2 osv)
- 32. Parti Stemmer Delingstall 1 Delingstall 3 Delingstall 5 Ap 43 143 43 143 (1) 14 381 (5) 8 628 (8) H 41 011 41 011 (2) 13 670 (6) 8 202 Frp 26 419 26 419 (3) 8 806 (7) Sp 16 446 16 446 (4) SV 7 642 7 642 V 5 604 5 604 KrF 3 995 3 995 MDG 1 755 1 755 Rødt 1 302 1 302
- 33. Høyt første delingstall fordel store partier Styringseffektivitet Lavt første delingstall fordel små partier Samsvar stemmer–mandater Men: Utjevningsmandatene jevner ut effekten
- 35. Utjevningsmandater 1989-2004: 8 utjevningsmandater. Ofte til folkerike distrikt 2005 - : 19 utjevningsmandater, ett pr distrikt
- 37. Intensjon Styrke samsvaret stemmer – mandater Bedre proporsjonalitet Partier bør få utjevningsmandat der de står sterkt
- 38. Utregning 1 : Hvor mange utjevningsmandater skal hvert parti ha?
- 39. Utregning 2: I hvilke valgdistrikt skal partienes utj.mandat fordeles? Partienes reststemmetall (ubrukte stemmer) i valgdistriktene dividert på gjennomsnittlige antall stemmer bak distriktsmandatene i samme krets Buskerud: H 8202 : 19 000 = 0,43 SV 7642 : 1900= 0,40
- 44. Utjevningseffekt 2017 Parti % Stemmer % Mandater m/utj % Mandater u/utj Ap 27 29 33 H 25 27 28 Frp 15 16 18 Sp 10 11 12 SV 6 7 3 V 4 5 3 KrF 4 5 2 MDG 3 1 1 Rødt 2 1 1
- 45. Samsvar stemmer - mandater Proporsjonalitet Gallaghers indeks
- 46. Fallende disproporsjonalitet 0 1 2 3 4 5 6 7 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017 G
- 49. Antall stemmer pr mandat 2017 KrF 15 400 Sp 15 900 SV 16 000 V 16 000 H 16 300 Ap 16 300 Frp 16 500 Rødt 70 500 MDG 95 000
- 50. Gjenspeiles velgernes valg? År Flest stemmer Flest mandater 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
- 53. Hvilket prinsipp bør prioriteres opp/ned? Rettferdig fordeling - Samsvar stemmegivning og mandater - Proporsjonalitet Styringseffektivitet - Grad av fragmentering Geografi - valgdistrikter - tilgodese utkant
- 54. Hva bør valglovutvalget foreslå? Samsvar – delingstall, utjevningsm. Styringseffektivitet – første delingstall, sperregrense Geografi – arealfaktor, valgdistrikt Personvalg
- 55. Bedre samsvar Senke delingstallet? 1,2? 1? Senke sperregrensen? 3 prosent? Fjerne/redusere arealfaktoren? 1,4?
- 57. Mer personvalg?
- 58. E-valg?
- 59. Konklusjon Valgordningen rammer inn valg/demokrati 3 hovedprinsipper (samsvar, effektivitet, geo) Valgordning påvirker valgutfall og politisk landskap