2. Fryse rader
Av og til blir regnearkene lange, og det kan
være vanskelig å huske hvilke overskrifter
man hadde. Da kan du gå på fanen Visning og
velge Frys ruter. På den måten blir disse
synlige hele tiden selv om du scroller nedover
eller bortover på regnearket.
3. Filterfunksjon
Filter finner du under fanen Data, og det gjør at
du kan filtrere informasjonen du ønsker å vise.
Her vises det to lag med omsetning for vår,
sommer og høst i samme tabell. For å kunne
sortere ut resultat for team eller periode kan jeg
legge på filter.
Jeg markerer enten den kolonnen jeg skal ha
filter på eller alle overskriftene jeg vil ha filter på
og trykker så Filtrer.
Det kommer da fram en rullgardinmeny i enden
av hver celle som jeg kan trykke på.
I bildet til høyre har jeg trykket på rullgardin i
celle A1 hvor det står gruppe og ser jeg kan velge
å sortere alfabetisk og jeg kan huke av hvilke
data som skal vises.
Dersom jeg huker av bare Team A vil kun disse
vises i regnearket og jeg får god oversikt.
Tilsvarende kan jeg gjøre for periode for å se
resultat for f.eks bare sommer for alle team og
evt snevre inn ved så velge bare et team i
etterkant.
Du kan lage diagram av bare de filtrerte dataene
om du ønsker det, men da må du huske på å
lagre dette før du endrer filtreringsalternativene
ellers vil diagrammet endres.
4. Celler og ark
Nederst i venstre hjørne kan man ha flere ark i en
arbeidsbok. Det gjør det enklere å dele opp og gjør
feilsøkingen lettere. Du kan legge til ark, slette ark og
navngi dem - i tillegg til å gi dem ulike farger og beskytte
dem (hvis du vil begrense hva andre kan gjøre av
endringer på arket). Bla mellom ark gjennom å bruke ctrl
og page up/down eller trykk på aktuelt ark med mus.
Du kan referere til celler på tvers av ark gjennom å angi
hvilket ark man skal hente verdier eller formler fra. Det
gjøres slik:
B4 i Ark2, skriver man dermed =’Ark2’!B4.
Arkene kan navngis gjennom å høyreklikke og velge Gi
nytt navn. Hvis du kaller Ark2 for test vil du da måtte
hente B4 fra dette arket slik:
='test'!B4
Dersom du skal referere til en celle på et arbeidsark som
befinner seg i en annen arbeidsbok (som du har lagret på
PC'en) kan du skrive det slik (hvis man skal hente verdien
i celle A1 på regnearket Ark1 i arbeidsboken test:
=[test]Ark1!A1
5. Navngi celler
For å gjøre formlene enda lettere å lese
kan du gi cellen som inneholder en
konstant et eget navn, f.eks mva.
Marker cellen og skriv inn navn der det
står MVA i eksempelet. Du kan også
navngi den som en absolutt
cellereferanse, men det blir lettere å se
hvis du bruker fornuftige navn.
Da vil formelen for celle B4 se slik ut
(du kan skrive MVA med bokstaver)
Det å gi cellene egne navn blir det
samme som å gi en absolutt
cellereferanse, og når du kopierer
formelen, markerer cellene B5 til B7 og
velger lim inn vil du få korrekt resultat.
6. Absolutt og relativ cellereferanse
I regneark bruker vi begrepene absolutt og
relativ cellereferanse. En absolutt viser til den
samme celle hele tiden, mens en relativ
cellereferanse endrer seg. Hvis du kopierer en
formel nedover en rad, vil cellene i formelen
forandre seg for å matche hver enkelt rad. Hvis
du har en konstant i formelen som ikke skal
forandre seg etter hver rad, bruker du noe som
heter "absoluttreferanser". Dette gjøres ved å
sette inn dollartegn i cellenavnet.
Absoluttreferansen til celle B12 er $B$12. Man
kan også definere absolutt kolonne, men ikke rad
og motsatt; henholdsvis $B12 og B$12
- se eksempel på de neste slidene
7. Absolutt og relativ cellereferanse
I eksempelet her vil vi bruke
samme mva-sats hele veien, og i
stedet for å sette inn dette tallet
for hver formel er det laget en
konstant som ligger øverst. I
celle B4 vil derfor formelen
kunne se slik ut:
Problemet kommer hvis du vil
kopiere den formelen for å
gjelde for formlene under, dvs
kopierer formelen i B4,
markerer cellene B5 til B7 og
velger lim inn. Da vil resultatet
se slik ut:
8. Absolutt og relativ cellereferanse
Grunnen til at du får slike underlige
verdier er at hele formelen "flytter
seg" slik at du for B5 vil få at man tar
A5 og legger til A5*A2 (som er et
tomt felt) og da blir svaret 15. I B6 vil
den ta A6 + A6*A3 (tekstfeltet) og da
skjønner den ikke hva svaret skal
kunne bli, mens i B7 tar den verdien i
feltet A7 og legger til A7*A4 (som er
tallet 10). Ikke det resultatet du ville
ha.
Løsningen er derfor å sette celle A1
som en absolutt cellereferanse, at det
er denne man skal vise til hele tiden
og det gjøres slik $A$1 (absolutt
kolonne A og absolutt rad 1). Da vil
resultatet bli slik:
