SlideShare a Scribd company logo
1 of 33
Hinduismen
Geir.Winje@hive.no
Disposisjon
Først litt om RLE
Så litt om hinduismen           Lurt til eksamen:
1 Hva tror de?                  Ninian Smarts dimensjoner
    a dogmer                    1 dogmatisk – filosofisk
    b myter                     2 mytologisk – narrativ
2 Hva gjør de?                  3 kultisk – rituell (handling)
    a kult
                                4 etisk – juridisk
    b etikk
                                5 sosial – fellesskap (identitetsskapende)
3 Hvor tar de det fra?
    a kilder                    6 psykologisk – opplevelse
    b historie                  (respekt for vært enkelt barn, skal ikke
4 Hvis tid: Didaktiske              be elevene fortelle om det)
   kommentarer til sist (men    7 estetisk – materiell
   også underveis)              ( Elevvennlig) Templer, bygninger,
                                    tepper. En bygning kan leses som en
                                    tekst)

                               I dag: En enkel innføring
                               Neste gang: Større vekt på
                               tekster, kunst, musikk, modernitet…
RLE i Kunnskapsløftet
Formål
Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og
  har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og
  samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for
  enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå
  kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og
  unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og
  verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer
  preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske
  verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og
  livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på
  samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og
  filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet
  og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser.
RLE i Kunnskapsløftet
Formål (fortsatt)
Religion, livssyn og etikk som allmenndannende fag skal
  bidra til felles kunnskapsgrunnlag og
  referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog
  tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og
  livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon
  og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står
  sentralt i faget. Faget skal være en møteplass for elever
  med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt.
  Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi
  rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til
  evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av
  tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for
  religiøse verdier, menneskerettighetene og
  menneskerettighetenes etiske grunnlag.
RLE i Kunnskapsløftet
Formål (fortsatt)
Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre
  verdensreligioner og livssyn og til etiske og
  filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den
  betydning kristendommen har som kulturarv for
  samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av
  den grunn ha den kvantitativt største andelen av
  lærestoffet. Dette innebærer at det vil være rom
  for lokale variasjoner i fordelingen mellom
  hovedområdene i faget for å oppfylle
  kompetansemålene.
RLE i Kunnskapsløftet
Formål (fortsatt)
Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag
  som normalt skal samle alle elever.
  Opplæringsloven legger til grunn at
  undervisningen skal være objektiv, kritisk og
  pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig
  og upartisk og at de ulike verdensreligioner og
  livssyn skal presenteres med respekt. I
  undervisningen skal det ikke være forkynnelse
  eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske
  prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at
  alle religioner og livssyn skal behandles på en
  faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og
  mangfold.
RLE i Kunnskapsløftet
Formål (fortsatt)
Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. I
   undervisningen skal det benyttes varierte og
   engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å
   formidle alle sider ved faget. Det må samtidig
   utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter.
   Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som
   foresatte og elever ut fra egen religion eller eget
   livssyn kan oppleve som utøvelse av annen
   religion eller tilslutning til annet livssyn. Både
   individuelle og lokale hensyn bør ivaretas.
RLE i Kunnskapsløftet
Formål (fortsatt)
Dersom eleven melder om fritak fra deler av den
  ordinære opplæringen i henhold til
  opplæringslovens § 2-3 a , skal det følges opp
  med tilpasset opplæring. Det forutsettes
  løpende samarbeid mellom hjem og skole og
  god informasjon om hvordan opplæringen
  planlegges gjennomført.
Etter 7. årstrinn
• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  samtale om sentrale fortellinger i hinduismen
• samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og
  etikk med vekt på noen guder og gudinner, synet på
  tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn,
  aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster
• forklare hinduistisk høytidskalender og beskrive
  hinduistiske høytider og sentrale ritualer
• beskrive tempelet og reflektere over dets betydning
  og bruk og nytte digitale verktøy til å søke
  informasjon og lage presentasjoner
• presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet
  til hinduismen
Etter 10. årstrinn
• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare
  særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som
  livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
  likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
• drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon
• innhente digital informasjon om og presentere
  aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer
• gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige
  historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge
  og verden i dag
• beskrive og reflektere over særtrekk ved
  kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen
1a Noen sentrale begreper/forestillinger
                   (filosofi)

•   Dharma
•   Samsara
•   Karma
•   Moksha
•   Atman
•   Brahman
•   Yoga
1b Mytologi/
guder
Trimurti:

Brahma
• Er ikke en Gud folk ber til
Vishnu:
• Ring: samsara
• Konkylie: hellig lyd
• Himmelfarge
• 80% tror å denne guden
• Gada: septer: både tegn på kongelighet og våpen
Shiva
• Smørt seg inn i aske: så han er grå
• Djevelfigur
• outsider
1b
Tre hoved-
retninger
Vishnuisme
Shivaisme
Shaktisme
1b
Vishnu,
Lakshmi,
Garuda
1b
Vishnus
avatarer
1b Krishna




Bala Krishna




               Krishna gopala
1b Krishna




                                Krishna & Radha


             Krishna i Bhagavadgita
1b Rama & co




Lakshmana, Rama, Hanuman (& Sita)
1b Shiva




 Linga
           Yogi
1b Shiva




                 Familiefar
Shiva Nataraya
1b Shivas ”sønner”




Ganesha & Skanda/Murugan/Kartikeya
Shiva & Sarasvati, Kali, Durga
1b Devi
1b
Kali
yantra
1b Vediske guder




Agni, Indra
2a Kult
• Karma yoga
• Jnana yoga
• Bhakti yoga




                Jnana yoga: hellig mann (kledd seg ut
                som Shiva)
2a Kult - puja
2a Kult -tempel
2a Kult - tempel
2a Kult - tempel
2a Høytider




              årshjul
2b Etikk
•   Kama
•   Artha
•   Dharma
•   Mosha
3 Kilder/historie
• Vedisk tid – vedaene – tidlig indoeuropeisk
  fase – ildoffer
• Filosofiske skoler – upanishadene - +/- 500 f Kr
• Hinduisme med templer og bhakti – puranaer,
  Mahabharata, Ramayana – fra ca 500 e Kr
Noen didaktiske                  Analytisk tilnærming til bilder og
   utfordringer                    1)
                                     tekster:
                                            Preikonografi
• Hvordan unngå eksotisering?      2)       Ikonografi
• Hvordan bruke fortellinger,      3)       Formale trekk
   bilder, etc som læremidler?     4)       Tema/budskap
• Hvordan bruke                         –      Allmenn dimensjon
   lærebøker/fagbøker/                  –      Religiøs dimensjon
                                        –      Religionsspesifikk dimensjon
  oppslagsverk/Internett?
• Hvordan få elevene interessert   Hvordan lese i RLE?
   i religioner og analytisk
   arbeid?                         Fagspesifikke termer
• Mer?                             Internett: Fire S’er
                                   Saklig (lærerbok, leksikon)
                                   Sinte
                                   Salig (forkynne)
                                   Selgende (kommer til
                                        nettbutikker)
                                   Annet?

More Related Content

Viewers also liked (9)

Hinduismen
HinduismenHinduismen
Hinduismen
 
Hinduisme
HinduismeHinduisme
Hinduisme
 
Hinduisme
HinduismeHinduisme
Hinduisme
 
Hinduisme
HinduismeHinduisme
Hinduisme
 
L’hinduisme
L’hinduismeL’hinduisme
L’hinduisme
 
Hinduism del 2 nr
Hinduism del 2 nrHinduism del 2 nr
Hinduism del 2 nr
 
Hinduisme
HinduismeHinduisme
Hinduisme
 
Hinduisme
HinduismeHinduisme
Hinduisme
 
Hinduisme
HinduismeHinduisme
Hinduisme
 

Similar to Hinduismen

Kulturforståelse og samfunnsvitenskapelige tenkemåter
Kulturforståelse og samfunnsvitenskapelige tenkemåterKulturforståelse og samfunnsvitenskapelige tenkemåter
Kulturforståelse og samfunnsvitenskapelige tenkemåterchristinatveitan
 
Ritualer i hinduismen
Ritualer i hinduismen   Ritualer i hinduismen
Ritualer i hinduismen Kirvilpe
 
Mennesker og kultur
Mennesker og kulturMennesker og kultur
Mennesker og kulturktornaas
 
Power Point
Power PointPower Point
Power Pointmarilang
 
Ikt i tpo framlegg
Ikt i tpo framleggIkt i tpo framlegg
Ikt i tpo framleggHeidiGermann
 
Halvårspresentasjon
HalvårspresentasjonHalvårspresentasjon
HalvårspresentasjonKristinhake
 
Religioner og livssyn
Religioner  og livssynReligioner  og livssyn
Religioner og livssynmarinasano
 
Introduksjon i læringsteorier
Introduksjon i læringsteorierIntroduksjon i læringsteorier
Introduksjon i læringsteorierTrym Aasland
 
Religions Og Livssynsdidaktikk Kap4
Religions Og Livssynsdidaktikk Kap4Religions Og Livssynsdidaktikk Kap4
Religions Og Livssynsdidaktikk Kap4Jeanette Tranberg
 
Gruppe 4: Deloppgave 4
Gruppe 4: Deloppgave 4Gruppe 4: Deloppgave 4
Gruppe 4: Deloppgave 4candyred
 
Halvårspresentasjon
HalvårspresentasjonHalvårspresentasjon
HalvårspresentasjonKristinhake
 
Powerpoint til halvårspresentasjon!
Powerpoint til halvårspresentasjon!Powerpoint til halvårspresentasjon!
Powerpoint til halvårspresentasjon!mariaoswahn
 
Eksamen 2011 christopher
Eksamen 2011 christopherEksamen 2011 christopher
Eksamen 2011 christopherZetlitz_Project
 
Eksamen 2011 christopher
Eksamen 2011 christopherEksamen 2011 christopher
Eksamen 2011 christopherZetlitz_Project
 

Similar to Hinduismen (20)

Buddhismen
Buddhismen Buddhismen
Buddhismen
 
Kulturforståelse og samfunnsvitenskapelige tenkemåter
Kulturforståelse og samfunnsvitenskapelige tenkemåterKulturforståelse og samfunnsvitenskapelige tenkemåter
Kulturforståelse og samfunnsvitenskapelige tenkemåter
 
Ritualer i hinduismen
Ritualer i hinduismen   Ritualer i hinduismen
Ritualer i hinduismen
 
Mennesker og kultur
Mennesker og kulturMennesker og kultur
Mennesker og kultur
 
Klasseledelse1.pptx 1
Klasseledelse1.pptx 1Klasseledelse1.pptx 1
Klasseledelse1.pptx 1
 
Power Point
Power PointPower Point
Power Point
 
Ikt i tpo framlegg
Ikt i tpo framleggIkt i tpo framlegg
Ikt i tpo framlegg
 
Halvårspresentasjon
HalvårspresentasjonHalvårspresentasjon
Halvårspresentasjon
 
Hinduismen.pptx
Hinduismen.pptxHinduismen.pptx
Hinduismen.pptx
 
Religioner og livssyn
Religioner  og livssynReligioner  og livssyn
Religioner og livssyn
 
Livssyn
LivssynLivssyn
Livssyn
 
Livssyn
LivssynLivssyn
Livssyn
 
Introduksjon i læringsteorier
Introduksjon i læringsteorierIntroduksjon i læringsteorier
Introduksjon i læringsteorier
 
Religions Og Livssynsdidaktikk Kap4
Religions Og Livssynsdidaktikk Kap4Religions Og Livssynsdidaktikk Kap4
Religions Og Livssynsdidaktikk Kap4
 
Gruppe 4: Deloppgave 4
Gruppe 4: Deloppgave 4Gruppe 4: Deloppgave 4
Gruppe 4: Deloppgave 4
 
Halvårspresentasjon
HalvårspresentasjonHalvårspresentasjon
Halvårspresentasjon
 
Powerpoint til halvårspresentasjon!
Powerpoint til halvårspresentasjon!Powerpoint til halvårspresentasjon!
Powerpoint til halvårspresentasjon!
 
Læring
LæringLæring
Læring
 
Eksamen 2011 christopher
Eksamen 2011 christopherEksamen 2011 christopher
Eksamen 2011 christopher
 
Eksamen 2011 christopher
Eksamen 2011 christopherEksamen 2011 christopher
Eksamen 2011 christopher
 

More from Gabrielle Hansen

Kunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppKunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppGabrielle Hansen
 
Kunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppKunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppGabrielle Hansen
 
Jødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. septemberJødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. septemberGabrielle Hansen
 
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1Gabrielle Hansen
 
Presentasjon elevtekstanalyse. power point (1)
Presentasjon   elevtekstanalyse. power point (1)Presentasjon   elevtekstanalyse. power point (1)
Presentasjon elevtekstanalyse. power point (1)Gabrielle Hansen
 

More from Gabrielle Hansen (7)

Adaptasjon
AdaptasjonAdaptasjon
Adaptasjon
 
Kunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppKunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen pp
 
Kunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen ppKunstens betydning i buddhismen pp
Kunstens betydning i buddhismen pp
 
Jødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. septemberJødedom.pptx undervisning 20. september
Jødedom.pptx undervisning 20. september
 
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
 
Mappe 6
Mappe 6Mappe 6
Mappe 6
 
Presentasjon elevtekstanalyse. power point (1)
Presentasjon   elevtekstanalyse. power point (1)Presentasjon   elevtekstanalyse. power point (1)
Presentasjon elevtekstanalyse. power point (1)
 

Hinduismen

  • 2. Disposisjon Først litt om RLE Så litt om hinduismen Lurt til eksamen: 1 Hva tror de? Ninian Smarts dimensjoner a dogmer 1 dogmatisk – filosofisk b myter 2 mytologisk – narrativ 2 Hva gjør de? 3 kultisk – rituell (handling) a kult 4 etisk – juridisk b etikk 5 sosial – fellesskap (identitetsskapende) 3 Hvor tar de det fra? a kilder 6 psykologisk – opplevelse b historie (respekt for vært enkelt barn, skal ikke 4 Hvis tid: Didaktiske be elevene fortelle om det) kommentarer til sist (men 7 estetisk – materiell også underveis) ( Elevvennlig) Templer, bygninger, tepper. En bygning kan leses som en tekst) I dag: En enkel innføring Neste gang: Større vekt på tekster, kunst, musikk, modernitet…
  • 3. RLE i Kunnskapsløftet Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser.
  • 4. RLE i Kunnskapsløftet Formål (fortsatt) Religion, livssyn og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag.
  • 5. RLE i Kunnskapsløftet Formål (fortsatt) Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette innebærer at det vil være rom for lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene i faget for å oppfylle kompetansemålene.
  • 6. RLE i Kunnskapsløftet Formål (fortsatt) Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold.
  • 7. RLE i Kunnskapsløftet Formål (fortsatt) Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Det må samtidig utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Både individuelle og lokale hensyn bør ivaretas.
  • 8. RLE i Kunnskapsløftet Formål (fortsatt) Dersom eleven melder om fritak fra deler av den ordinære opplæringen i henhold til opplæringslovens § 2-3 a , skal det følges opp med tilpasset opplæring. Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan opplæringen planlegges gjennomført.
  • 9. Etter 7. årstrinn • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om sentrale fortellinger i hinduismen • samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen guder og gudinner, synet på tilværelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster • forklare hinduistisk høytidskalender og beskrive hinduistiske høytider og sentrale ritualer • beskrive tempelet og reflektere over dets betydning og bruk og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner • presentere ulike uttrykk fra kunst og musikk knyttet til hinduismen
  • 10. Etter 10. årstrinn • Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller • drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon • innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer • gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag • beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen
  • 11. 1a Noen sentrale begreper/forestillinger (filosofi) • Dharma • Samsara • Karma • Moksha • Atman • Brahman • Yoga
  • 12. 1b Mytologi/ guder Trimurti: Brahma • Er ikke en Gud folk ber til Vishnu: • Ring: samsara • Konkylie: hellig lyd • Himmelfarge • 80% tror å denne guden • Gada: septer: både tegn på kongelighet og våpen Shiva • Smørt seg inn i aske: så han er grå • Djevelfigur • outsider
  • 16. 1b Krishna Bala Krishna Krishna gopala
  • 17. 1b Krishna Krishna & Radha Krishna i Bhagavadgita
  • 18. 1b Rama & co Lakshmana, Rama, Hanuman (& Sita)
  • 20. 1b Shiva Familiefar Shiva Nataraya
  • 21. 1b Shivas ”sønner” Ganesha & Skanda/Murugan/Kartikeya
  • 22. Shiva & Sarasvati, Kali, Durga 1b Devi
  • 25. 2a Kult • Karma yoga • Jnana yoga • Bhakti yoga Jnana yoga: hellig mann (kledd seg ut som Shiva)
  • 26. 2a Kult - puja
  • 28. 2a Kult - tempel
  • 29. 2a Kult - tempel
  • 30. 2a Høytider årshjul
  • 31. 2b Etikk • Kama • Artha • Dharma • Mosha
  • 32. 3 Kilder/historie • Vedisk tid – vedaene – tidlig indoeuropeisk fase – ildoffer • Filosofiske skoler – upanishadene - +/- 500 f Kr • Hinduisme med templer og bhakti – puranaer, Mahabharata, Ramayana – fra ca 500 e Kr
  • 33. Noen didaktiske Analytisk tilnærming til bilder og utfordringer 1) tekster: Preikonografi • Hvordan unngå eksotisering? 2) Ikonografi • Hvordan bruke fortellinger, 3) Formale trekk bilder, etc som læremidler? 4) Tema/budskap • Hvordan bruke – Allmenn dimensjon lærebøker/fagbøker/ – Religiøs dimensjon – Religionsspesifikk dimensjon oppslagsverk/Internett? • Hvordan få elevene interessert Hvordan lese i RLE? i religioner og analytisk arbeid? Fagspesifikke termer • Mer? Internett: Fire S’er Saklig (lærerbok, leksikon) Sinte Salig (forkynne) Selgende (kommer til nettbutikker) Annet?