2. Hva er religion?
Diskuter med en læringspartner og skriv ned noen stikkord om hva dere mener at
religion er og hva religioner ofte inneholder.
3. Religioners innhold:
• Tro på noe overnaturlig: Guder. Åndeverden. En større makt.
• Svar på eksistensielle spørsmål: F. eks mening med livet. Trygghet.
• Tradisjoner: Opprettholde det tidligere generasjoner har gjort.
• Kultur: Identitet. Tilhørighet.
• Ritualer og høytider: Markere overganger. Feire merkedager.
• Etikk: Regler om hva som er rett og galt å gjøre. F. eks. Spiseregler.
• Normer: Forventninger om hvordan man skal oppføre seg.
• Hellige hus: Sted der man feirer sin tro.
• Hellige tekster: Historier, myter, regler, dogmer og fortolkninger.
• Pilegrimsmål: Hellige steder.
• Kunst og musikk
4. Video om praksis og ritualer
• https://www.nrk.no/skole-deling/?mediaId=18417
5. Klassens notater
• Panteistisk religion/Polyteistisk/monoteistisk
- Brahma – skapte verden
- Vishnu – som opprettholder verden
- Shiva – ødelegger verden
• Gjenfødelse – født, lever, dør, blir født igjen
• Oppsto i Sør-Asia, for ca. 3000 år f.kr
• Verdens eldste og fortsatt eksisterende religion
• Ca. 1 milliard tilhengere – de fleste lever i India
• Hindutempler - et åndelig hus
• En av de store verdens religionene
• Divali – en fest som feires hver år den 24.oktober,
denne festen feires med farger og lys
• Sanskrit – hellig språk
• Hindusimen blir også kalt Sanatana Dharma
• Karma
• Finnes ikke et gudsbegrep i hinduismen
7. Dharma
• Dharma – universets orden
• Bestemte lover – menneske, dyr og natur
• Menneskets plikter er knyttet til det livsstadiet det er i, og den kasten
det tilhører.
• Hvis mennesker bryter med Dharma har det en konsekvens
for universet.
• Kan i ytterste konsekvens føre til universets kollaps
8. Kastene
• Ulike samfunnsklasser.
• 4 kaster - Ulik dharma for ulike kaster.
• Kvinner har ingen egen dharma, men tilhører mannens kaste.
• Enker og ugifte står utenfor systemet.
• Jo høyere du er i kastesystemet, jo renere er du. Jo lavere du er jo
mer uren.
• Lite blanding av kaster.
• Ikke lov å diskriminere på bakgrunn av kaste i dagens
India.
• Men, det skjer fortsatt i praksis på grunn av tradisjon.
• Mindre fokus på kaster i byene.
Kasteløse
9. Refleksjon
• Hva tenker du om kastesystemet?
• Er det rettferdig at man blir født inn i en kaste og må ta
utdanning, velge jobb og gifte seg i tråd sin kaste?
Hvorfor/hvorfor ikke?
10. Samsara
• Gjenfødelse/«vandring».
• Når mennesket dør blir sjelen, «atman», gjenfødt i en
ny kropp.
• Målet er å bli fri fra samsara
• Også verden går i sirkler.
• Skapelse-eksistens-ødeleggelse-skapelse.
• Gradvis glemmer menneskene dharma og verden blir dårligere.
Verden må ødelegges og bli skapt på nytt igjen.
11. Moksha
• Målet er å frigjøre seg fra sirkelen av
gjenfødsler.
• Gjenfødelse - lidelsesfullt, en evig
kamp om å gjenfødes best mulig.
Ingenting er permanent, vi rives vekk
fra de vi elsker og dør igjen og igjen.
• Ved moksha gjenforenes menneskets
sjel med universets sjel; «Brahman».
• Det er 3 frelsesveier i hinduismen:
1) Handlingens vei
2) Erkjennelsens vei
3) Kjærlighetens vei
12. Karma
• Har du hørt ordet før? I hvilken
sammenheng? Hva betyr ordet tenker
du?
• Handlingene dine får konsekvenser.
• Både for gjenfødelse, men også
opplevelser du har i dette livet.
• Man kan bli gjenfødt i gudenes himler, i
helvetesverdener, som mennesker eller
dyr.
• Mange mener at man må følge dharma
for å ha god karma.
• De som er kritiske til kaste kan mene at
karma handler mer om å være god mot
andre.
14. Veiene for å oppnå Moksha/frelse
• Handlingens vei - mennesket utfører pliktene sine ut fra klasse og ut fra det stadiet i livet det
befinner seg på.
• Erkjennelsens vei - mål å erkjenne virkeligheten slik den egentlig er
• Asket
• Guru
• kloster
• Meditasjon/yoga
• Hengivelsens vei - mål å komme til Gud
• Gjennom kjærlighet til og tilbedelse av en personlig gud kan alle oppnå frelse.
• Puja – ritual der man tilber sin gud
• De tre veiene til frelse er likestilte innenfor hinduismen, og de fleste hinduer praktiserer deler av
alle tre
16. En gud eller flere guder?
• Det diskuteres om hinduismen skal kalles en
monoteistisk eller en polyteistisk religion. Den kan
også anses som en panteistisk religion (gud er i alt).
• Det finnes flere millioner guder, men alle er ansett som
sider ved en gud, Brahman (verdenssjelen). Brahman
har tatt fysiske former på jorden i form av guder for å
møte menneskene.
• Det er vanlig for hinduer å tilbe en eller flere guder.
Det finnes guder for ulike ting, som lykke og
kjærlighet.
• Det er tre guder som dominerer i hinduismen og vi
deler opp hinduismen i ulike retninger basert på
hvilken av disse tre gudene de anser som sin
hovedgud.
• Vishnu, Shiva og gudinnen (kalt Devi eller Durga).
17. Tre hovedretninger i hindusimen
• Vishnuismen (70%)
• tilber Vishnu eller hans avatarer (Rama og Krishna)
• Gjenoppretter verdens orden
• Stiger ned når verden trues (nedstigning/avatar)
• Rama og Krishna blir også tilbedt som hovedguder i dag
• Shivaismen (28%)
• Nest største retningen
• Tilber Shiva
• Shiva – symbol på skapelsen og ødeleggelsen av universet
• Shaktismen (2%)
• tilber gudinnen
• Tilbes gjennom gudinnene Durga, Kali og Parvati (kona til Shiva)
18. Guder i Hinduismen
• Mange guder/gudinner, disse er versjoner av
den ene guden Brahman (verdenssjelen)
• Altomfattende kraft som er i alt
• Gud finnes i alt – fjell, elver, byer osv.
• Verden og universet blir skapt og ødelagt på
nytt i en evig sirkel – Brahma skaperen,
Vishnu opprettholdt verden og Shiva den som
ødelegger alt og legger grunnlaget for en ny
skapelse
• Fleste hinduister har en gud de gir mest
oppmerksomhet
19. Gudebilder
• Mange gudebilder, statuer og malerier i
byer og landsbyer
• Gudene har ulike symboler
• Shiva - halvmåne i håret, trefork,
tromme, slange og tigerskinn.
• Shivas kone er Parvati
• Vishnu - fire armer, holder en
lotus, diskos, klubbe og konkylie.
• Vishnus kone er Lakshmi
• Durga - åtte armer med våpen
20. Gruppeoppgave
• LEKSE til i dag (22.september): Alle har skrevet to setninger om hver
gud
Oppgave:
• Velg en gud
• Jobb sammen i gruppe, og lag en skriftlig presentasjon om guden dere har
valgt
• Lever på itslearning
21. Vishnu
• Vishnu er verdens opprettholder.
• Han stiger ned på jorda i form av avatarer
innimellom for å redde menneskene.
• De viktigste avatarene til Vishnu er Rama og
Krishna.
• Vishnus kone er Lakshmi.
• Han har fire armer og holder en konkylie, en
lotusblomst, en diskos og en klubbe.
• Han rir på ørnen Garuda eller kjempeslangen
Shesha
• Han er guden for kjærlighet og medfølelse.
• Den viktigste guden i retningen Vishnuisme.
22. Shiva
• Shiva er sammensatt og motsetningsfylt.
• Han anses som skaper og ødelegger.
• Familiefar, asket og gud for seksualitet.
• Gift med Parvati.
• Han avbildes ofte med et tredje øye i
pannen, en slange i nakken, en månesigd
og elven Ganges rennende gjennom
håret. Han har også en trefork som sitt
våpen.
• Er hverken ond eller god, men rommer
hele universet.
• Shiva-statue i den indiske byen
Bangalore
• Den viktigste guden i retningen
Shivaisme.
24. Gudinnen
• Mange gudinner, regner ofte som ulike
versjoner av en mektig gudinne
• Mahadevi, den store gudinnen.
• Ofte kalt Devi.
• Har mange former og mange navn: Durga og
Kali er ansett som krigergudinner
• Skaper og ødelegger av universet.
• Parvati og Lakshmi er kjærlige mødre.
Gir velferd, grøde og liv.
• Den viktigste guden i retningen
Shaktisme.
25. Oppgaver
1. Tenk over hvilke roller du har overfor ulike mennesker. Hva er dine
egenskaper i disse rollene? Hvordan vil du framstille disse
egenskapene symbolsk? Velg en av rollene, og tegn deg selv som en
guddom. Få fram egenskapene dine symbolsk. (Tips: Hvis du spiller
fotball i et lag, kan en fotball eller en lagdrakt være symbolet.)
2. Tegn læreren som en guddom. Få fram egenskapene.
3. Tegn en kjendis som en guddom. Få fram egenskapene.
26. Velg en gud i hinduismen
• Finn informasjon og lag en kort presentasjon av guden eller
gudinnen.
• Du skal forklare fritt.
• Du skal ha med bilder av guden eller gudinnen.
• Oversikt over noen guder/gudinner kan du finne her:
https://www.geirwinje.no/files/hindu-guder-symboler.pdf
28. • Ikke-vold
• Indre ro
• Kontroll over lystene sine
• Rituell renhet – mat, daglig bad,
29. Høytider
• Holi – fargefest, våren kommer, og
minnes at Vishnu seiret over en
demon.
• Divali – lysfest, til minne om da
Rama og Sita kom tilbake til riket
etter å ha vært bortvist.
31. Puja - ritual
• I perioden mellom 200 år f.v.t og år 200
e.v.t. begynte man å tilbe statuer.
• Statuene og gudebildene blir sett på
som en fysisk manifestasjon av
gudene.
• Man påkaller gudene til å ta bolig i
statuene ved å si ulike mantraer.
• Innebærer bønn og ofringer.
• Puja kan utføres hjemme, i tempelet,
på pilegrimssteder og helligdommer,
foran hellige elver og trær, og foran
midlertidige statuer ved høytider.
• Det er kvinnene som har ansvar for
puja i hjemmet.
• Puja er knyttet til frelsesveien
hengivenhetens vei.
32. I tempelet
• Tempelet kalles gudenes bolig blant
menneskene på jorden.
• Inneholder ofte mange gudestatuer.
• Prester kalles brahminer.
• I tempelet er prestene ansvarlige for å tjene
gudene. Gudene har behov som sult, tørste,
søvn og klær. Prestene «legger» gudene og
«vekker dem».
• 2 ganger om dagen er det puja; tilbedelse.
Gudene vartes opp som konger.
• Ofring av frukt, kokt ris, blomster, røkelse, klær.
• Etter ofringen deles maten som er ofret ut til
menigheten (Prasada). Dette ses på som en
velsignelse.
36. Indisk politikk
• India – religionsfrihet
• 80% er hinduister
• Hindupartiet (BJP) - ønsker å fremme hinduismen på
bekostning av andre religioner.
• Mange er redde for at dette kan øke motsetningene mellom hinduismen og
andre religioner i landet.
37. Hinduismen i Vesten
• Flere hinduistiske grupperinger i Europa og Nord-Amerika.
• Mange er opptatt av hinduistiske tanker
• Norge – 1/5 nordmenn tror på reinkarnasjon, og mange driver med
yoga.
• Tara Stiles har fått kritikk får måten hun viser frem yoga på.
• Slim Calm Sexy Yoga
• Kritikk av konservative hinduister som mener at Stiles måte å vise frem yoga
tråkker på noe som er hellig.
Polyteistisk – troen på flere guder
Monoteistisk – troen på en gud
Panteisme – troen om at «alt er gud»
Verden styres etter bestemte lover, og hvert menneske, dyr og natur har sine bestemte oppgaver (dharma)
Hellig orden må følges for at verden skal være god
mennesket skal arbeide for å opprettholde sine sosiale plikter
Menneskets plikter er knyttet til det livsstadiet det er i, og den kasten det tilhører.
Ulike samfunnsklasser.
Fire kaster - ulik dharma for ulike kaster.
Prestekasten
Kriger kasten
Kasten med handelsmenn (Bonde, håndverks- og kjøpmannsklassen)
Tjenerkasten
Kasteløse
Jo høyere du er i kastesystemet, jo renere er du. Jo lavere du er jo mer uren.
Enker og ugifte står utenfor systemet.
Kvinner har ingen egen dharma, men tilhører mannens kaste.
Lite blanding av kaster.
Ikke lov å diskriminere på bakgrunn av kaste i dagens India.
Men, det skjer fortsatt i praksis på grunn av tradisjon.
Mindre fokus på kaster i byene.
Hodet ble presteklassen, armene krigerklassen, lårene ble folk flest (handelsfolk, håndverkere og bønder), og føttene ble tjenerklassen. De fire klassene er dermed et religiøst betinget ideal for det perfekte samfunn hvor alle har sin oppgave til samfunnets beste.
Ofte blir det sagt at kastesystemet er forbudt. Det er ikke helt riktig, i praksis er det ikke mulig å forby kaste. Det blir nesten som å forby slektskap. Det er også viktig å få fram at det er fullt mulig å være hindu og samtidig mot kastesystemet. En rekke hinduer opp gjennom tidene har gått ut mot dette systemet. Det er med andre ord viktig å ikke overfokusere på kaste som element i hinduismen.
Runddansen av gjenfødsler kalles samsara. For hinduer er målet å bli fri fra samsara, slik at man aldri mer blir gjenfødt. Det kalles frelse eller frigjøring, på sanskrit moksha.
Samsara – rekke av gjenfødsler (død fører til gjenfødelse = ingen kirkegård – døde brennes derfor på bål og asken spres i Ganges).
Ifølge hinduismen har alle levende vesener en udødelig «sjel», en indre kjerne, kalt atman. På norsk kalles det gjerne selvet. Dette selvet blir gjenfødt gang på gang i stadig nye former, som menneske, dyr eller guddommelige vesener i andre verdener
Moksha – frigjøring fra gjenfødelse, målet for hinduer er å unngå å bli gjenfødt på nytt. Frelse – frigjort fra gjenfødelse. Den personlige sjelen blir ett med verdenssjelen. MÅTER å nå Moksha er å tilbe gud/gudinne, dø i varanasi
Det er ulike oppfatninger om hva som skjer når man når moksha. Mange tenker seg at selvet går opp i en guddommelig kraft kalt brahman, slik en dråpe blir ett med havet. Andre tenker seg moksha som å komme til himmelen sammen med Gud.
Gjenfødelse ses på som noe lidelsesfullt, en evig kamp om å gjenfødes best mulig. Ingenting er permanent, vi rives vekk fra de vi elsker og dør igjen og igjen.
Karma – lov om handlinger og følgene av dem, du blir gjenfødt til noe nytt som er resultat av dine handlingene fra ditt forrige liv
Alt du gjør har betydning for ditt neste liv
Mennesker må strebe etter å gjøre det gode
KARMALOVEN: du blir hva du gjør
ATMAN – Evige sjelen i alle levende vesener, sjelen vandrer videre
Karma bestemmer hva selvet blir gjenfødt som. Karma er en slags moralsk lov for forholdet mellom årsak og virkning. En person som har levd moralsk godt og gjort gode handlinger, får god karma og dermed en god gjenfødsel. Dårlige handlinger gir dårlig karma og en dårlig gjenfødsel.
Man tilber sin gud, hjemme eller i tempelet, leser historier, synger sanger om guden og kjenner en dyp kjærlighet og lengsel.
En kan gjøre puja i et tempel, men vanligvis gjøres det hjemme. Det er vanlig å synge, be eller si gudens navn eller andre hellige lyder(mantra). Høydepunktet i puja ritualet er når den som ber, ser inn i øynene på statuen. Da møtes mennesket og guden.
Det er vanlig å gi blomster, frukt, søtsaker eller annen mat som gave til guden. Etterpå spiser de som har deltatt, den maten som er ofret. Da får man gudens velsignelse.
Noen går kanskje mer over til erkjennelsens vei og blir asketer når de blir eldre og har oppfylt sine plikter i samfunnet. Men hinduismen handler ikke bare om å nå den endelige frelsen. Mange hinduer tenker at det viktigste målet et godt liv her på jorda.
I dag er ikke Brahma så viktig når det gjelder tilbedelse, mens både Vishnu og Shiva har fått rollen som skaper, opprettholder og ødelegger av sine tilhengere. Innenfor den retningen som kalles shaktismen, er det Gudinnen som har disse rollene.
Vishnu skaper verden. En av dem mest kjente mytene om Vishnu forteller at han lå og sov på en slange i et enormt hav. Plutselig begynte det å vokse en lotusblomst opp av navlen hans. Ut av blomsten kom guden Brahma (som er noe annet enn den guddommelige kraften brahman) .Brahma begynte å skape verden og kalles derfor skaper guden. Men bak det hele sto altså Vishnu. Det kan tolkes som at hele verden egentlig springer ut fra Vishnus drøm når han ligger og sover.
Shiva får blå hals
Da gudene og demonene kjernet havet, var det ikke bare en udødelighetsdrikk som ble skilt ut fra havet, men også en fryktelig gift. Hva skulle gudene gjøre med den? Hvis de ikke klarte å bli kvitt den, kunne den forgifte og drepe alt liv i verden. De så ingen annen utvei enn å tilkalle Shiva. Han var den eneste som kunne tåle så sterk gift. Shiva drakk alt sammen, men dessverre sølte han noen dråper. De dryppet ned på jorda og traff noen få dyr og planter. Slik ble verdens giftige dyr og planter til. Etter at han hadde drukket giften, fikk han selv et blått merke på halsen. Derfor kalles han også Blåhals.
Sønn av Shiva og Parvati
Lykkebringende Gud, og beskytter mot ulykke
Ganesha ble skapt av Parvati alene, som en gutt for å vokte huset hennes i de periodene Shiva levde som asket i Himalaya. Da Shiva vendte tilbake til Parvati for første gang etter at Ganesha var blitt skapt, visste ikke Ganesha hvem Shiva var. Ganesha ville ikke slippe en fremmed inn i Parvatis hus. Shiva ble rasende og kuttet av ham hodet. Parvati truet med å ødelegge verden hvis ikke Ganesha ble reddet, og Shiva reddet så livet til Ganesha ved å gi ham et elefanthode. Shiva bestemte også at Ganesha alltid skulle tilbes først av gudene.
Hinduismen den eneste av de store religionene der noen mener at en gudinne, ikke en gud, er universets øverste makt.
Feires i en stor festival som varer i ni netter. Feirer at hun (Durga) hjalp gudene med å overvinne den fryktelige bøffeldemonen.
Ikke-vold: hvis man ikke er politi eller soldat.
Sinne – mangel på indre ro
Kontroll over lystene sine – ikke minste selvkontroll
Renhet –
Rituell renheter svært viktig i hinduismen. Å være rituelt ren er ikke det samme som å være fri forskitt. Det finnes ting som er «rene», for eksempel vann, ild, melk, kyr, ris og grønnsaker. Avfall, blod, spytt og urin er «urent». Noen regner også alkohol og kjøtt som urent. Hinduer vil prøve å unngå det som er urent, og holde seg til det som rent.Noen matvarer er renere enn andre. De fleste grønnsaker, melkeprodukter, linser og ris er rene. Fordi både kjøtt og alkohol regnes som nok så urent, vil mange være vegetarianere og unngå alkohol. Når hindu er daglig tar et bad, er det ikke bare for å bli kvitt skitten, men også som en religiøs renselse. Man kan også rense seg ved å holde hendene over ild. En spesiell måte å rense seg på er å barbere seg på hode teller å bade i den hellige elva Ganges. Det er spesielt viktig å være ren før man deltar i religiøse ritualer. Derfor kalles det å være ren på denne måten «rituell renhet».
Ganges – hellig elv
I den hinduistiske mytologien har Ganges sitt utspring i himmelen der den er synlig som Melkeveien, og den strømmer ned på Jorden gjennom Shivas hår. Ganges betraktes også som Shivas hustru, og som hans kraft (shakti). Å bade i Ganges er for hinduene en rituelt rensende, frelsende handling (SNL).
Varanasi - by