Det store skoleeksperimentet UDF Sarpsborg 07042022.pptx
Kontrakt og tilbudsbeskirvelse skolederutdanning utdanningsetaten i oslo bi 2008
1. For denne kontrakten gjelder Standard kontraktsvilkår for Oslo kommunes kjøp av
konsulentoppdrag av 01.09.2001 (heretter kalt standardvilkårene) med de endringer og
suppleringer som følger av denne kontrakten.
1. Kontrakten(standardvilkårenepkt. 3)
Pkt. 3 i standardvilkårene utgår og erstattes av følgende bestemmelse:
Kontrakten består av følgende dokumenter:
Dette kontraktsdokument
Konkurransegrunnlag
e) Tilbud fra BI Handelshøyskolen av 28.03.2008
d) Standard kontraktsvilkår for Oslo kommunes kjøp av konsulentoppdrag av
01.09.2001
Ved motstrid gjelder dokumentene i ovennevnte rekkefølge.
2. Partenesrepresentanter(standardvilkårenepkt. 4.1)
For Oppdragsgiveren: For Konsulenten:
Navn Marit Lamark Navn
Adresse Strømsveien 102, Oslo Adresse
Telefon 23467244 Telefon
Telefaks 23467183 Telefaks
E-mail marit.lamark@ude.oslokommune.no E-mail
Morten Fjeldstad
Nydalsveien 37, Oslo
46410093
21048000
morten. fieldstad@bi.no
3. Oppdragetsomfang(standardvilkårenepkt. 6.1)
Oppdraget omfatter følgende ytelser:
Mastergrad i skoleledelse —deltidsstudium over tre år.
Dersom Utdanningsetaten har behov for det, skal det tas opp inntil tre kull.
Utdanningsetaten antar at maksimalt behov er 55 deltakere fordelt på de tre
kullene.
Oppstart av undervisningen for de tre kullene skal være henholdsvis januar 2009,
januar 2010 og januar 2011, med uteksRminering henholdsvis høsten 2011,
høsten 2012 og høsten 2013.
Kontrakt - Oslo kommuneskjøp av konsulentoppdrag Side
2 av 4
Oppdragsgiverenssignatur: Konsulentenssignatur:
1.1»
2. Medarbeiderehos Konsulentensomskalutføreoppdraget
(standardvilkårenepkt. 6.5)
Følgende medarbeidere hos Konsulenten skal utføre oppdraget:
Johan From
Pål Bert6lirig-Hansen
Bjørn Eriksen •
Kjell A. Eliassen
Inger-Margrete Svendsen
Fremdrift(standardvilkårenepkt.7)
5.1 Oppstart
Undervimingen for det første kullet skal påbegynnes i januar 2009.
5.2 Tidsfristfor når oppdragetskalværefullført
Oppdraget ska1være fullfmt innen utgangen av år 2013.
Pris (standardvilkårenepkt. 12)
Pris for oppdraget
Fastpris
Pris pr. deltaker pr. program kr.
Pris pr. deltaker'pr. program i intervallet 20-29 deltakere kr.
Pris pr. deltaker pr. program i intervallet 30-40 deltakere kr.
Prisene gjelder for 2009 og justeres deretter årlig basert på utdanningskomponenten
i konsumprisindeksen.
Kontrakt- Oslokommuneskjøpavkonsulentoppdrag Side
3 av4
Oppdragsgiverenssignatur: Konsulentenssignatur:
3. 7. Betaling (standardvilkårene pkt. 12)
Fastpris (standardvilkårene pkt. 12.2.2)
Honoraret betales i henhold til følgende betalingsplan på grunnlag av det arbeid
som er utført.
Fakturadato 30.06.2009
31.12.2009
30.06.2010
31.12.2010
30.06.2011
31.12.2011
30.06.2012
31.12.2012
30.06.2013
31.12.2013
****************************
Dette kontraktsdokumentet med bilag er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene
beholder hvert sitt.
Osloilitnai 2008
dstad
ire ør Handelshøyskolen BI
Oslo, mai 2008
sfrid Søgnen
Direktør Utd
Led
ngsetaten
Kontrakt Oslo kommuneskjøp av konsulentoppdrag Side
4 av 4
Oppdragsgiverenssignatur: Konsulentenssign r:
5. 1 INVITASJON
1.1 Oppdragsgiver
Oslo kommune v/Utdanningsetaten, heretter kalt oppdragsgiver, innbyr til åpen
anbudskonkurranse i forbindelse med anskaffelse av Mastergrad i skoleledelse.
1.2 Oppdragsgivers kontaktperson
Navn :MaritLamark
Postadresse :Postboks6127Etterstad,0602Oslo
E-postadresse: marit.lamarkude.oslo.kommune.no
1.3 Prosedyre
Denne anskaffelsen følger prosedyren åpen anbudskonkurranse. Anskaffelsesprosedyren
tillater alle interesserte leverandører å gi tilbud, men tillater ikke forhandlinger. Prosedyren er
regulert av lov om offentlige anskaffelser, forskrift om offentlige anskaffelser del I og II, samt
de bestemmelser som framgår av dette konkurransegrunnlaget.
1.4 Kontrakt
1.4.1 Kontraktsperiode
Kontrakt for kjøp av Mastergrad i skoleledelse gjelder fra 01.01.2009 til 31.12.2013. Etter
Utdanningsetatens behov tas det opp studenter pr. 01.01.2009, 01.01.2010 og 01.01.2011 med
uteksaminering henholdsvis høsten 2011, 2012 og 2013.
1.4.2 Kontraktsbestemmelser
Avtaleforholdet vil bli regulert av vedlagte kontrakt med tilhørende standard kontraktsvilkår
for Oslo kommune, se vedlegg 1.
1.4.3 ILO-konvensjon94
Byrådet i Oslo har besluttet at ILO-konvensjon 94 skal gjøres gjeldende for de arbeidstakere
som skal utføre oppdrag for Oslo kommune. Det innføres en kontraktsregulering av lønns- og
arbeidsvilkår som skal sikre arbeidstakeme lønn- og arbeidsvilkår iht. konvensjonen,jf.
vedlegg 2.
1.5 Kunngjøring
Anskaffelsen er sendt til kunngjøring 04.03.2008 og er kunngjort i Doffin.
1.6 Anskaffelsesportalen i Oslo kommune
Anskaffelsen er også kunngjort i Oslo kommunes anskaffelsesportal, se
www.oslo.kommune.no/anskaffelser.
2
6. All kommunikasjon vedrørende anskaffelsen vil foregå via portalen. Unntak er innsendelse av
leverandørenes spørsmål til konkurransegrunnlaget og innlevering av tilbud.
2 OPPDRAGSGIVERS BEHOV OG FORMÅLET MED
ANSKAFFELSEN
2.1 Beskrivelse av oppdragsgivers behov
Utdanningsetaten har behov for tre program i skoleledelse som leder til mastergrad i
skoleledelse. Studiet skal legges opp som et deltidsstudium over tre år, og må tilpasses
skoletidsplanen for Osloskolen, det vil si at samlingene i størst mulig grad må legges utenom
elevenes skoledager. Undervisningen —med unntak av eventuelle studieturer —skal finne sted
i Oslo-området. Leverandøren må stille med undervisningslokaler.
Dersom Utdanningsetaten har behov for det, skal det tas opp inntil tre kull. Vi antar det vil
kunne bli behov for å melde på til sammen maks 55 deltakere, mellom 15 og 20 deltakere pr.
kull. Oppstart av undervisningen for de tre kullene skal være henholdsvis januar 2009,januar
2010 ogjanuar 2011, med uteksaminering henholdsvis høsten 2011, høsten 2012 og høsten
2013.
Opplæringen skal gi deltakerne nødvendig kompetanse i å lede en skole i stadig utvikling og
ha fokus på skolelederes betydning for elevenes læringsresultater.
Studiet skal gi ny innsikt og kunnskap om:
Nye rammer for skoleledelse, strategisk ledelse, økonomi og ressursstyring
Ledelse av skolens kjerneprosesser, læreplanstrategi, analyse og resultatvurdering,
endringsledelse og arbeidsgiverrollen
Ledelse og utvikling av medarbeidere, lederferdigheter og lederredskaper
Utdanningsetaten vil ha årlige evalueringer av programmene, og leverandøren må i samarbeid
med oppdragsgiver kunne justere innholdet ut fra resultatene i evalueringene og eventuelle
endringer i Osloskolens rammebetingelser.
Deltilbud
Det er ikke adgang til å gi tilbud på deler av oppdraget.
2.2 Alternative tilbud og minstekrav
Det er ikke adgang til å gi altemative tilbud.
3
7. 2.3 Tilbudskonferanse/ spørsmål på forhånd/ anonymitet
Det vil bli avholdt tilbudskonferanse
Torsdag 13.03.2008kl. 11.00
Strømsveien 102, 10.etasje, Oslo
Leverandørene anmodes om å sende inn eventuelle spørsmål på forhånd slik at oppdragsgiver
får anledning til å forberede sine svar. Spørsmålene vil bli anonymisert.
Referat fra tilbudskonferansen sendes uten ugrunnet opphold til samtlige leverandører som
har mottatt konkurransegrunnlaget.
Reiseutgifter m.v. i forbindelse med tilbudskonferansen dekkes av den enkelte leverandør.
2.4 Tilleggsopplysninger
Dersom en leverandør finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning,
tilstrekkelige opplysninger eller på annen måte er uklart, kan leverandøren skriftlig be
oppdragsgiver om tilleggsopplysninger.
Spørsmål vedrørende konkurransegrunnlaget må være mottatt av oppdragsgivers
kontaktperson senest 7 dager før tilbudsfristens utløp.
Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes "Tilleggsopplysninger om anskaffelse
av Mastergrad i ledelse" og skal være oppdragsgiver i hende så snart som mulig.
Opplysninger som oppdragsgiver gir på forespørsel fra en leverandør, meddeles samtidig til
alle leverandører som har mottatt konkurransegrunnlaget. Dette vil bli gjort gjennom Oslo
kommunes anskaffelsesportal, se www.oslo.kommune.no/anskaffelser
2.5 Avklaringsmøte —presentasjon av tilbudt løsning
Det vil kunne innkalles til avklaringsmøter der dette er nødvendig.
Tilbudte konsulenter fra leverandørene som oppfyller vilkårene for deltakelse i konkurransen,
kan i tillegg kalles inn for å gi en kort presentasjon av tilbudet. Dersom dette blir aktuelt vil
oppdragsgiver stille med et panel som vil vurdere konsulentene opp mot de relevante
tildelingskriteriene.
Det understrekes at det er et absolutt forhandlingsforbud i konkurransen,jf. pkt. 1.3.Det er
ikke anledning til å supplere eller forhandle om tilbudet i avklaringsmøtet, men kun
presentere og presisere det foreliggende tilbud.
4
8. 3 KRAV TIL LEVERANDØREN
3.1 Generelt om kvalifikasjonskrav
Oppdragsgiver stiller krav til leverandørene. Formålet er å prøve å sikre en utvelgelse av de
leverandører som vil være i stand til å oppfylle kontraktsforpliktelsene. Det stilles krav til
leverandørens tekniske kvalifikasjoner og finansielle og økonomiske stilling. Leverandørens
kvalifikasjoner vil bli vurdert ut fra innlevert dokumentasjon. Det er kun leverandører som er
funnet kvalifiserte som vil få sine tilbud evaluert.
All etterspurt dokumentasjon, se nedenfor, skal foreligge innen tilbudsfristens utløp.
3.2 Obligatoriske krav
Krav Dokumentasjon - skal vise at de stilte krav er oppfylt
• HMS HMS-egenerklæring, se vedlegg 3
• Skatteattest Skatteattest for skatt utstedt av
kemner/kommunekasserer (skjema RF-1244) der
leverandøren har sitt hovedkontor
• Merverdiavgiftsattest Skatteattest for merverdiavgift utstedt av skattefogden
(skjema RF-1244) der leverandøren har sitt hovedkontor
Skatte- og merverdiavgiftsattest skal ikke være eldre enn 6 måneder regnet fra tilbudsfristens
utløp.
3.2.1 Eventuell tilleggsfrist
Dersom en eller flere leverandører ikke har levert HMS-egenerklæring og/eller skatte-
/merverdiavgiftsattest innen tilbudsfristens utløp, kan oppdragsgiver fastsette en kort
tilleggsfrist for ettersendelse. Det samme gjelder dersom leverandøren har sendt inn skatte-
/merverdiavgiftsattest som er eldre enn 6 måneder regnet fra tilbudsfristens utløp.
Leverandøren har ikke krav på at oppdragsgiver benytter denne retten.
3.2.2 ILO-konvensjon 94
Byrådet i Oslo har besluttet at ILO-konvensjon 94 skal gjøres gjeldende for arbeidstakere som
utfører oppdrag for Oslo kommune. Det innføres en kontraktsregulering av lønns- og
arbeidsvilkår, jf. vedlegg 2 ILO 94 - Lønns- og arbeidsvilkår.
5
9. 3.3 Andre kvalifikasjonskrav
Oppfyllelse av de obligatoriske kravene ovenfor og kvalifikasjonskravene nedenfor er en
forutsetning for videre deltakelse i konkurransen.
3.3.1 Kravknyttettil leverandørensorganisatoriskeogjuridiskestilling
Oppdragsgivers kvalifikasjonskrav: Dokumentasjon —skal vise at de stilte krav er oppfylt
Krav: Norske selskaper:
Det kreves at leverandøren har et
lovlig etablert foretak
Firmaattest
Utenlandske selskaper:
Godtgjørelse på at selskapet er registrert i
bransjeregister eller foretaksregister som
foreskrevet i lovgivningen i den stat hvor
leverandøren er etablert.
3.3.2 Kravknyttettil leverandørensøkonomiskeogfinansiellestilling
Oppdragsgivers kvaliftkasjonskrav: Dokumentasjon - skal vise at de stilte krav er oppfylt
Krav:
Det kreves tilstrekkelig kredittverdig-
het til å sikre gjennomføring av
kontrakten. Minimumskravet er
oppnådd status "kredittverdig" i hht. en
vurdering av godkjent
kredittvurderingsselskap.
• Kredittvurdering av foretaket fra et godkjent
kredittvurderingsselskap
Dersom leverandøren har gyldige grunner til ikke å kunne fremlegge den dokumentasjonen
oppdragsgiver har anmodet om, kan han godtgjøre sin økonomiske og fmansielle stilling med
ethvert annet dokument som oppdragsgiver kan akseptere.
6
10. 3.3.3 Krav knyttet til leverandorens tekniske / faglige kvalifikasjoner
Oppdragsgivers kvalifikasjonskrav: Dokumentasjon —skal vise at de stilte krav er oppfylt
Krav 1:
Det kreves erfaring fra tilsvarende • Oversikt over leverandørens viktigste leveranser
oppdrag fra tilsvarende oppdrag
Krav 2:
Det kreves god gjennomføringsevne • Beskrivelse av leverandørens totale bemanning
Krav 3:
Godkjenning for å uteksaminere
mastere
• Godkjenning fra NOKUT
3.4 Leverandørens tidligere oppdrag for oppdragsgiver
Dersom leverandøren har gitt råd ved utarbeidelsen av spesifikasjonene i denne konkurransen,
kan han ikke innlevere tilbud dersom det er egnet til å kunne utelukke konkurranse. For øvrig
gjelder alminnelige habilitetsregler
4 KRAV TIL TILBUDET
4.1 Tilbudsfrist
Siste frist for innlevering av tilbud er 28.03.2008 kl. 12.00.
Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet før utløpet av tilbudsfristen.
For sent innkomne tilbud vil bli avvist.
4.2 Vedståelsesfrist
Leverandøren er bundet av tilbudet til 05.05.2008 kl. 12.00.
4.3 Innlevering av tilbud
Tilbudet skal være skriftlig og undertegnet, avgitt i lukket konvolutt og merket "Tilbud
mastergrad i skoleledelse".
Tilbudet skal være på norsk og leveres i 2 eksemplarer. Tilbudet skal i tillegg leveres
elektronisk på CD-rom. Ved ulikheter mellom elektronisk dokumentasjon og
papirdokumentasjon er det papirversjonen som er det gyldige dokumentet.
7
11. Tilbudet skal leveres til:
Navn: Utdanningsetaten, EFT Kompetanse
Adresse: Brynsveien 13 (3. etasje), 0667 Oslo
4.4 Forbehold
Det er ikke anledning til å ta vesentlige forbehold mot konkurransegrunnlaget (forbehold mot
grunnleggende elementer). Tilbud som inneholder slike vesentlige forbehold vil bli avvist.
Andre forbehold skal være presise og entydige, slik at oppdragsgiver kan vurdere og prise
disse uten kontakt med leverandøren. Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med
henvisning til hvor i tilbudet forbeholdet framkommer (sidetall og punktnurnmer).
Leverandøren skal prise alle forbehold. Tilbud som inneholder forbehold som medfører at
tilbudet ikke lar seg sammenligne med øvrige tilbud, vil bli avvist.
Leverandørens henvisning til standardiserte leveringsvilkår eller lignende vil bli betraktet som
forbehold dersom de avviker fra foreliggende konkurranse- eller kontraktsbestemmelser.
4.5 ønsket presentasjonsform
Tilbudet skal leveres i A4-format, innsatt i ringperm med inndeling i vedlegg som beskrevet
nedenfor.
4.5.1 Signert tilbudsbrev
Forbehold skal klart fremgå av tilbudsbrevet med henvisning til hvor i tilbudet
forbeholdet framkommer (sidetall og punktnummer)
4.5.2 Dokumentasjon —kvalifikasjoner - obligatoriske krav, jf. punkt 3.2
- HMS-erklæring
- Skatteattest
- Merverdiavgiftsattest
4.5.3 Dokumentasjon —kvalifikasjoner - andre krav, jf. punkt 3.3
- Firmaattest
Kredittvurdering
- Oversikt over leverandørens viktigste leveranser fra tilsvarende oppdrag
- Beskrivelse av leverandørens totale bemanning
- Godkjenning fra NOKUT
4.5.4. Tilbudsbeskrivelse, herunder beskrivelse av undervisningsopplegget
4.5.5 Dokumentasjon i forhold til tildelingskriteriene,jf. punkt 5.4, bl.a.:
- CV for nøkkelpersoner som skal utføre oppdraget
Manglende innlevering av dokumentasjon kan medføre avvisning.
8
12. 5 OPPDRAGSGIVERS BEHANDLING AV TILBUDENE
5.1 Registrering og åpning av tilbud
Innleveringstidspunkt skal påføres tilbudene etter hvert som de kommer inn. Leverandøren
har krav på skriftlig bekreftelse på at tilbudet er innlevert.
Tilbudsåpning vil finne sted 28.03.2008 kl. 14.00.
Leverandørene har ikke anledning til å være til stede ved åpningen.
5.2 Fremdriftplan for anskaffelsesprosessen
Planlagtdato Aktivitet
29.02.2008 Kunngjøring
13.03.2008 k1.11.00 Tilbudskonferanse
28.03.2008 k1.12.00 Tilbudsfrist
28.03.2008 k1.14.00 Tilbudsåpning
Kvalifikasjonsvurdering, evaluering av tilbudene og
evt. avklaringer
09.04.2008 Valg av tilbud
25.04.2008 Kontraktsinngåelse
01.01.2009 Op start kontrakt
5.3 Taushetsplikt
Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til
opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold
som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde,jf. forvaltningsloven
§ 13.
5.3.1 Begrunnelsesplikt
Leverandørene kan skriftlig anmode om en nærmere begrunnelse for hvorfor deres forespørsel om å
delta er avvist, tilbudet er avvist eller deres tilbud ikke ble valgt.
5.4 Tildelingskriteriene
Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på
følgende kriterier:
- kvalitet
- på undervisningsopplegget
- på tilbudt personells kompetanse - CV på nøkkelpersoner som skal utføre oppdraget
må vedlegges
pris
- pris skal oppgis pr. deltaker pr. program med oversikt over hva som ligger i prisen
oppdragsforståelse
- fleksibilitet iforhold til våre behov
9
13. 5.5 Tildeling av kontrakt, begrunnelse og klageadgang
Alle leverandører som har deltatt i konkurransen vil få en skriftlig tilbakemelding om hvem
oppdragsgiver vil inngå kontrakt med og begrunnelse for valget, samt en frist for å påklage
beslutningen.
II Vedlegg
Vedlegg 1:
Kontraktsbestemmelser
Vedlegg 2:
ILO 94 - Lønns- og arbeidsvilkår
Vedlegg 3:
HMS-egenerklæring
10
14. VEDLEGG 1
KONTRAKT FOR OSLO KOMMUNES KJØP AV
KONSULENTOPPDRAG
mellom
Utdanningsetaten
(heretter kalt Oppdragsgiveren)
og
(heretter kalt Konsulenten)
Organisasjonsnr.
om
kjøp av mastergrad i skoleledelse
Kontrakt —Oslo kommunes kjøp av konsulentoppdrag Side 1av 4
Oppdragsgiverens signatur: Konsulentens signatur:
15. For denne kontrakten gjelder Standard kontraktsvilkår for Oslo kommunes kjøp av
konsulentoppdrag av 01.09.2001 (heretter kalt standardvilkårene) med de endringer og
suppleringer som følger av denne kontrakten.
1. Kontrakten (standardvilkårene pkt. 3)
Pkt. 3 i standardvilkårene utgår og erstattes av følgende bestemmelse:
Kontrakten består av følgende dokumenter:
Dette kontraktsdokument
Konkurransegrunnlag
Møtereferat og avklaringer
Leverandørens tilbud
Standard kontraktsvilkår for Oslo kommunes kjøp av konsulentoppdrag av
01.09.2001
Ved motstrid gjelder dokumentene i ovennevnte rekkefølge.
2. Partenes representanter (standardvilkårene pkt. 4.1)
For Oppdragsgiveren: For Konsulenten:
Navn Marit Lamark Navn
Adresse Strømsveien 102,Oslo Adresse
Telefon 23467244 Telefon
Telefaks 23467183 Telefaks
E-mail marit.lamark ,ude.oslo.kommune.no E-mail
3. Oppdragets omfang (standardvilkårene pkt. 6.1)
Oppdraget omfatter følgende ytelser:
Mastergrad i skoleledelse —deltidsstudium over tre år.
Dersom Utdanningsetaten har behov for det, skal det tas opp inntil tre kull.
Utdanningsetaten antar at maksimalt behov er 55 deltakere fordelt på de tre
kullene.
Oppstart av undervisningen for de tre kullene skal være henholdsvisjanuar 2009,
januar 2010 ogjanuar 2011, med uteksaminering henholdsvis høsten 2011, høsten
2012 og høsten 2013.
Kontrakt —Oslo kommunes kjøp av konsulentoppdrag Side 2 av 4
Oppdragsgiverens signatur: Konsulentens signatur:
16. Medarbeidere bos Konsulenten som skal utføre oppdraget
(standardvilkårene pkt. 6.5)
Følgende medarbeidere hos Konsulenten skal utføre oppdraget:
Navn
Navn
Navn
Fremdrift (standardvilkårene pkt. 7)
5.1 Oppstart
Undervisningen for det første kullet skal påbegynnes i januar 2009.
5.2 Tidsfristfornåroppdragetskalværefullført
Oppdraget skal være fullført innen utgangen av år 2013.
Pris (standardvilkårene pkt. 12)
Prisfor oppdraget
Fastpris
Pris pr. deltaker pr. program kr. ekskl. mva.
Merverdiavgift % kr.
Kontraktssum pr. deltaker pr. program kr. inkl. mva.
Kontrakt —Oslo kommunes kjøp av konsulentoppdrag Side 3 av 4
Oppdragsgiverens signatur: Konsulentens signatur:
17. Betaling (standardvilkårene pkt. 12)
Fastpris(standardvilkårenepkt.12.2.2)
Honoraret betales i henhold til følgende betalingsplan på grunnlag av det arbeid
som er utført.
Fakturadato 30.06.2009
31.12.2009
30.06.2010
31.12.2010
30.06.2011
31.12.2011
30.06.2012
31.12.2012
30.06.2013
31.12.2013
Forsikring (standardvilkårene pkt. 6.11)
For oppdraget gjelder følgende forsikringer:
****************************
Dette kontraktsdokumentet med bilag er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene
beholder hvert sitt.
.den den
Oppdragsgiveren Konsulenten
Kontrakt —Oslo kommunes kjøp av konsulentoppdrag Side 4 av 4
Oppdragsgiverens signatur: Konsulentens signatur:
18. Vedlegg 2
ILO 94 - LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR RUNDSKRIV 25/2006 FRA
OSLO KOMMUNE - BYRÅDET.
Til:
Fra:
Saksbeh.:
Telefon:
Byrådsavdelingene, etatene, bydelene og
kommunale foretak
Byrådsavdeling for finans og utvikling
Dag Nordby
23461174
Saksnr.: 200602536-3
Arkivkode: 100
Utsendt dato: 31.08.2006
Gjelder fra: Umiddelbart
Gjelder til:
Erstatter: Rundskriv nr.
23/2005
LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR FOR ARBEIDERE SOM UTFØRER
TSENESTEKONTRAKTER OG BYGGE- OG ANLEGGSKONTRAKTER FOR OSLO
KOMMUNE
INNLEDNING
Byrådet besluttet 24.11.2005 i sak nr. 1268 at ILO-konvensjon nr. 94 skal gjøres gjeldende for
arbeidstakere som utfører oppdrag for Oslo kornmunes virksomheter ved at innføres en
kontraktsregulering av lønns- og arbeidsvilkår. ILO-konvensjon nr. 94 omfatter
arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter, som skal sikre like arbeidsvilkår uavhengig av
nasjonalitet. Konvensjonen gjelder lønn og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører
oppdrag for statlige styresmakter, og har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av
nasjonalitet. Norge har ratifisert konvensjonen, og har derved en folkerettslig plikt til å sørge
for at den blir etterlevd. I samband med utvidelsen av EU til 28 land, har særlig forskjellen i
lønnsnivå blitt aktualisert.
Kontraktsklausulen som ble vedtatt er opphevet 24.08.2006 i sak nr. 1135 og erstattes av det
etterfølgende.
VIRKEOMRÅDE
Dette rundskrivet gjelder for alle Oslo kornmunes virksomheter når de inngår kontrakter om
tjenester og bygg- og anleggsarbeider som nevnt i lov om offentlige anskaffelser (LOA) og
forskrift om offentlige anskaffelser (F0A).
Rundskrivet gjelder for kontrakter om alle tjenester og bygg- og anleggsarbeider som
overskrider EØS terskelverdien, for tiden kr 1 700 000,- for tjenestekontrakter og 41 250
000,- for bygg- og anleggskontrakter.
1
19. Det er viktig å merke seg at innholdet i dette rundskriv må gjøres gjeldende så vel overfor
nasjonale som utenlandske leverandører.
HOVEDINNHOLDET I ILO-KONVENSJONEN
Det følgende er hovedinnholdet i ILO-konvensjon nr. 94, og skal gjelde tilsvarende for Oslo
kommunes virksomheter.
Innledning
Når statlige styresmakter setter bort arbeid, krever konvensjonen at kontraktene inneholder
klausuler som sikrer arbeidstakeme lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn de som
gjelder for samme type arbeid innenfor samme distrikt. I og med at kontraktsklausulene skal
gjøres gjeldende for underleverandører og underentreprenører, må klausulene gjennomføres i
slike avtaler.
Kjemen i konvensjonen er gjengs lønn.
Lønnsforhold
ILO-konvensjonen opererer med begrepene "distrikt" og "fag- eller næringsgren" som
grunnlag for å fastsette lønn og arbeidsvilkår til arbeidere som utfører oppdrag for statlige
styresmakter. Lønns- og arbeidsvilkår skal etter konvensjonens krav ikke være dårligere enn
det som følger av gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som er normalt for vedkommende
sted og yrke.
Konvensjonen gjelder også arbeid som skal utføres i utlandet, og da vil det være de lønns- og
arbeidsvilkår som er vanlige i det distriktet i det landet der arbeidet blir utført, som må
etterleves.
Tilsyn og oppfølging
Oppdragsgiveren skal i kontrakten stille krav om at leverandøren skal kunne dokumentere
arbeidstid og lønnsutbetalinger til arbeidstakerne som utfører oppdraget. Konvensjonen stiller
dessuten krav om at det skal føres tilsyn for å sikre at kontrakten blir effektivt overholdt.
For å få fastlagt at klausulen overholdes, er det en tilfredsstillende form for tilsyn at det blir
lagt frem dokumentasjon på de lønns- og arbeidsvilkår som gjelder hos
entreprenøren/leverandøren. Kontraktsklausulen bør derfor også ha med en regel som gir
entreprenøren/leverandøren plikt til å legge frem dokumentasjon av disse forholdene, dersom
det blir etterspurt. Slikt tilsyn kan skje ved stikkprøver.
Dersom entreprenøren/leverandøren ikke betaler arbeiderne det de har krav på, skal
oppdragsgiveme kunne holde tilbake vederlaget, eller på annen måte sikre at arbeidstakeme
får lønnen sin.
Informasjon
Oppdragsgiveme skal ta inn informasjon om kontraktsklausulen i konkurransegrunnlaget,
eventuelt også i kunngjøringen.
2
20. 4. KONTRAKTSKLAUSUL
Følgende kontraktsklausul skal benyttes av Oslo kommunes virksomheter for kontrakter som
nevnt under pkt. 2:
"Leverandørenskalsørgefor at alletilsattei egenorganisasjonogtilsattehos
eventuell(e)underleverandør(er)ikkehardårligerelønns-og arbeidsvilkårenndetsom
følgeravtariffavtaler,regulativellerdetsomer normaltforvedkommendestedogyrke.
Dettegjelderbarefortilsattesomdirektemedvirkertil å oppfyllekontrakten.Lederen
avvirksomhetener ansvarligforat dennebestemmelsenbliretterlevd.
Alleavtalerleverandøreninngårsominnebærerutføringavarbeidunderdenne
kontrakten,skalinneholdetilsvarendekravsomdenneklausul.
Dersomleverandørenikkeetterleverklausulen,haroppdragsgiverenretttil å holde
tilbakedeleravkontraktssummentil deterdokumentertatforholdeter brakti orden.
Summensomblirholdttilbakeskaltilsvareca.2 gangerinnsparingenfor
arbeidsgiveren.
Leverandørenplikterpå oppfordringå leggefremdokumentasjonpå delønns-og
arbeidsvilkårsomblirbenyttet.Dokumentasjonspliktenomfatterogså
underentreprenører/underleverandører.Dersomdenneoppfordringenikkeblir
imøtekommet,haroppdragsgiverretttil å hevekontraktenforvesentligmislighold."
Oslo kommunes virksomheter kan benytte egenformulerte kontraktsklausul, forutsatt at de har
det sammejuridiske innhold som denne klausul.
Merete Johnson Helene Solbakken
Kommunaldirektør Seksjonssjef
3
21. VEDLEGG 3
EGENERKLÆRING OM HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS)
Denne bekreftelsen gjelder:
Virksomhetens
navn
Organisasjonsnr/
Fødselsnr
Adresse Land*
Postnummer Poststed
Jeg bekrefter med dette at denne virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i
helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i forskrift om
systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften).1
Jeg bekrefter at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og
arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Jeg aksepterer at
oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens
system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet.
Dato Daglig leder
Jeg bekrefter med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i
helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Ingen ansatte
Dato Representant for de ansatte
*For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Jeg bekrefter med dette at det ved
utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger
av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(intemkontrollforskriften), fastsatt ved kg1.res. 6. desember 1996 i medhold av lov 17.juni
2006 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvem mv. Jeg aksepterer at
oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens
system for ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Fastsatt ved kgl.res. 6. desember 1996 nr. 1127 i medhold av lov 17.juni 2006 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v.
22. Innholdsfortegnelse
Tilbudsbrev
Dokumentasjon kvalifikasjoner —obligatoriske krav
HMS-erklæring
Skatteattest
Merverdiattest
Dokumentasjon —kvalifikasjoner andre krav
Firmaattest
Kredittvurdering
Oversikt over viktigste leveranser
Handelshøyskolen BIs totale bemanning
Godkjenning fra NOKUT
BIs Årsberetning for 2006
Tilbudsbeskrivelse
Dokumentasjon i forhold til tiklelingskriteriene
CV Johan From
CV Pål Berthling-Hansen
CV Bjørn Eriksen
CV Kjell Eliassen
CV Inger-Margrete Svendsen
23. HANDELSHØYSKOLEN Nydalsveien37, 0484 Oslo
Postadresse0442 Oslo
Telefon 06600
Telefaks 21 04 80 00
Studieinfo. tlf. 810 00 500
www.bi.no
info@bi.no
Org. nr. 971 22 8865
Oslo kommune
Utdanningsetaten, EFT kompetanse
Brynsveien 13 (3.etasje)
0667 Oslo
Deres ref.: MAR091768
Vår ref.: MF Oslo, 28.mars 2008
Mastergradi skoleledelseforUtdanningsetateni Oslo
kommune
Vi viser til utlysning i DOFFIN 04.03.2008 vedrørende åpen anbudskonkurranse for
kjøp av Mastergrad i skoleledelse. Handelshøyskolen BI, ved BI Corporate/Offentlig
ledelse oversender med dette et tilbud som etter vår oppfatning imøtekommer de
spesifikasjoner som er gitt i konkurransegrunnlaget. Det oversendte forslaget har en
høy grad av detaljering, men vi er forberedt på å diskutere så vel det faglige innhold
som selve gjennomføringsformen.
Handelshøyskolen BI er det ledende forskningsbaserte fagmiljøet i Norge innenfor
feltet organisasjon og ledelse. Vårt tilbud er i tillegg basert på den kompetansen vi
som utdanningsinstitusjon gjennom mange år har bygget opp innenfor feltet
skoleledelse.
Vi vil også peke på den betydelige erfaringen vi har skaffet oss innen feltet
bedriftstilpassede etter- og videreutdanningsprogrammer det siste tiåret, hvor offentlig
sektor, og kanskje nettopp skoleledelse har utgjort en viktig del av kundegrunnlaget.
Vi har nå snart 7 års svært verdifull erfaring med mastergradsprogrammer rettet mot
skoleledere,hvor ikke minst samarbeidet med Utdarmingsetateni Oslo kommune har
vært av vesentlig betydning. Vi er innstilt på å videreføre dette samarbeidet slik at vi
sammen kan videreutvikle de programmene som ligger til grunn for dette tilbudet.
Vi ser frem til en positiv tilbakemelding på vårt tilbud og håper å få et møte med
Utdanningsetaten i Oslo kommune om en mulig gjennomføring av det utlyste
programmet. Skulle det være spørsmål om tilbudet, kan det tas kontakt med direktør
Morten Fjeldstad (tlf 46410093, eller e-post: offentlig@bi.no).
Med vennlig hilsen
For Handelshø skolen BI
Mort1Iel stad
Dire
BI Corporate/Offentlig ledelse
VedIegg
25. BI HANDELSHØYSKOLEN
Telefon 06600 www.bi.no
Nydalsveien37, 0484 Oslo Telefaks21. 04 80 00 infogtbi,no
Postadresse0442 Oslo Studieinfo. tlf. 810 CO500 Org. nr. 971 22 8865
HMS ERKLÆRING
EGENERKLÆRINGOMBELSE,MILJØOGSIKKERHET
DET BEKREFTES MED DETTE AT HANDELSRØYSKOLENBI ARBEIDER
SYSTEMATISK FOR Å OPPFYLLE KRAVENE I RELSE, MILJØ OG
SIKKERHETSLOVGIVNINGENOG VED DET TILFREDSSTILLERKRAVENEI
FORSKRIFTEROM SYSTEMATISKBELSE-,M1LJØOGSIKKERHETSARBEIDI
VIRKSOMHETEN(INTERNKONTROLLFORSKRIFTEN).
DETBEKREFTESAT VIRKSOMHETENER LOVLIGORGANISERTI HENHOLD
TIL GJELDENDE SKATTE- OG ARBEIDSMILJØ-REGELVERKNÅR DET
GJELDERANSATTESFAGLIGEOGSOSIALERETTIGHETER.
DET AKSEPTERESAT OPPDRAGSGIVERETTERANMODNINGVIL BLI GITT
RETT TIL GJENNOMGÅELSEOG VERIFIKASJON AV VIRKSOMHETENS
SYSTEMFORIVARETAKELSEAVHELSE-,MELJØOGSIKKERHET.
Dato: mLry-o Dato:
ChristerGroth WencheNilsen
Hovedverneombud IIRDirektør
26. Adressat/Gjelder Fyll ut de(t) aktuelle nummer 2008500318
NavnSTIFTELSEN HANDELSHØYSKOLEN BI OrganiSasjonsnummer 971 228 865
AdresseNydalsveien 37
Fødselsnummer
Postnr
0484Poststed osLO
Følgende forfalte ikke betalte restanser er registrert på ovennevnte firmalperson pr. dags dato (sum alle aktuelle år) hos
underskrevne innkrevingsmyndighet
Egen skatt (forskuddskatt og restskatt inkl. trygdeavgift, i en sum)
Egen skatt (forhåndsskatt og resterende skatt i en sum) 0
Forskuddstrekk (som arbeidsgiver. Beløpet er inkl. trygdeavgift) 0
Påleggstrekk (som arbeidsgiver/oppdragsgiver) 0
Arbeldsgiveravgift (som arbeidsgiver) 0
,
Merverdiavgift (som avgiftspliktig)
.
Renter (oppgis her dersom renter ikke er inkludert i ovenstående restanser) 0
Rubrikker som gjelder underskrevne innkrevingsmyndighet skal fylles ut med 0 eller med beløp. Rubrikker som gjelder
annen innkrevingsmyndighet skal ikke fylles ut. Påløpne renter som ikke er beregnet føres ikke opp.
Eventuelle nærmere opplysninger vedrørende de oppførte restanser o.a.
Skattefogden/skatteoppkreveren skal her gi opplysninger om eventuell betalingsordning eller annet som gjelder for
oppførte krav, og som kan være av betydning for andre myndigheters vurdering av restanseopplysningene.
Ovennevnte opplysninger attesteres
Innkrevingsmyndighet/Stempel DatoI Underskrift
Ostokommune
Kemnerkontoret
OSLO KEMNERKONTOR 16.01.2008
Attesten er gitt for det firma/den person som attesten lyder på, jf. påført navn og ID-nummer, og omfatter ikke firmaet/
personen i andre relasjoner. Attestasjonen medfører ingen rettigheter for skyldneren med hensyn til størrelsen av krav som er
påført eller med hensyn til krav som ikke er påført ovenfor. Attestutsteder påtar seg ikke ansvar for eventuelle feil i
opplysningene som framgår av attesten,
RF-1244B FastsattavSkattedirektoratet
28. Isel•
IINSI
Brønnøysundregistrene Fårmaattest
Organisasjonsnummer: 971 228 865 Stiftelse
Stiftelsesdato: 01.07.1968 Registrert i Foretaksregisteret: 04.01.1995
Foretaksnavn: STIFTELSEN HANDELSHØYSKOLEN BI
Forretningsadresse: Nydalsveien 37
0484 OSLO
Kommune: 0301 OSLO
Land: Norge
Postadresse: 0442 OSLO
Grunnkapital NOK: 1.200.000,00
Daglig leder/ adm.direktør:
Tom Colbjørnsen
Styre:
Styrets leder:
Inge Ketil Hansen
Årvollveien 48 A
0590 OSLO
Nestleder:
Ottar Henriksen
Styremedlem:
Arild Karsten Underdal
Hanne Harlem
Dag Morten Dalen
Geir Gripsrud
Truls Birger Brænden
Tore Borge
Varamedlem:
Jon Erik Svendsen
Pål Kristian Berthling-Hansen
Observatør:
Adriana Jansen
Joachim Espen
Signatur:
Tre styremedlemmer i fellesskap.
Prokura:
Daglig leder.
Utskriftsdato 08.11.2007 Organisasjonsnr 971 228 865 Side 1 av 2
29. ClSrl Bat: 13.1
Z.1.1
easa Cissa
eta ¢=1
Brønnøysundregistrene Firmaattest
Revisor:
Revisornummer 976 389 387
ERNST & YOUNG AS
Christian Frederiks plass 6
0154 OSLO
Godkjent
revisjonsselskap
Vedtektsfestet formål:
Utdanning og forskning på høyt internasjonalt nivå innen ledelse,
administrasjon, økonomi og markedsføring.
Utskriftsdato 08.11.2007 Organisasjonsnr 971 228 865 Side 2 av 2
30. Obligatorisklitteratur
Artikkelsamling på 250 sider om blant annel team, selvledelse, EU og skolen og EU og
norsk offentlig sektor.
Colbjørnsen, Tom. 2004. Ledere og lederskap : AFFs lederundersøkelser. Bergen:
Fagbokforlaget. 225 s.
Eliassen, Kjell A. and Nick Sitter. 2007. Understanding public management. London:
Sage. Kapittel 6, 7 og 8 (50sider)
Greve, Carsten. 2003. Offentlig ledelse : teorier og temaer i et politolologiskperspektiv.
København : Jurist- og Økonomforbundets Forlag. 240 s
Gronn, Peter. 2003. The New Work of educational leaders : Changing leadership
practice in an era of school reform. London : Paul Chapman Publ. 150 s.
Neenan, Michael and Windy Dryden. 2005. Livscoaching: tenk annerledes, lev bedre.
Sandvika: Kaleidoskopet. Side 1- 103
Pettinger, Richard. 2007. lntroductionto management. 4th ed. Hampshire :
Palgrave/Macmillan. Kapittel 1,2, 6, 12-16. Tilsammen 200 sider
Schein, Edgar H. 1999. Process consultation revisited : building the helping relationship.
Reading, Mass: Addison Wesley. Side 1-144
Sjøvold, Endre. 2006. Teamet : utvikling,effektivitet og endring i grupper. Oslo:
Universitetsforlaget. Side 1-179
Skogstad, A. og Ståle Einarsen, red. 2002. Ledelse på godt og vondt: effektivitet og
trivsel. Bergen: Fagbokforl. Del 3 og 5. Tilsammen 250 sider
Tomlinson, Harry. 2004. Educational leadership : personal growth for professional
development. London: Sage. 215 s.
2004. Tidsskrift for Norsk psykologforening. vol 41. nr 3
31. Bennett, Nigel and Lesley Anderson, eds. 2003. Rethinking educational leadership :
Challenging the conventions. London : Sage
Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2003. Endringsledelse i det offentlige. 3.
utg. Oslo: Universitetsforlaget. 280 s.
Earley, Peter and Dick Weindling. 2004. Understanding school leadership. London :
PCP
Hårtveit, Håkon. 2003. Å arbeide med rammer. Fokus på familien. nr. 3
Ihlen, Heidi, Bente-Marie Ihlen og Johann Olav Koss, 1997. Effekt : falske smil og ekte
ørefiker : en bok om kommunikasjon og teambygging. Oslo: Cappelen, 230 s.
Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann. 2003. Psykologi i organisasjon og ledelse. 3. utg.
Bergen: Fagbokforlaget. 371 sider
Sørhaug, Tian, 1996. Om ledelse: Makt og tillit i moderne organisering. Oslo:
Universitetsforlaget
Wikström, Owe. 2003. Leve langsomheten, eller Faren ved å kjøre moped gjennom
Louvre. Oslo: Genesis
Yukl, Gary A.. 2005. Leadership in organizations. 6th ed. Upper Saddle River:Prentice
Hall. 441 sider
østberg, Marit. 2004. Kjærlighet i terapirelasjonen. Tidskrift for Norsk psykologiforening.
vol 41, nr. 1
32. tirsdag 15 januar 2008
LINDORFF
Decision
Hovedinfo - Betalingsanm. - Regnskap - Nøkkeltall - Regnskap
STIFTELSE
Navn
Adresse
Org.nr
Stiftelsesdato
Telefon
STIFTELSEN HANDELSHØYSKOLEN Status
BI
NYDALSVEIEN 37 Postnr og sted
971228865 Foretakstype
19680701
23009755 Telefaks
0484 OSLO
STI
21048000
Decision Score 1 - 5
5 - Høyeste kredittverdighet
Forklaring til Decision Score »
Historikk
Lys Sone Beskrivelse
5Høyeste kredittverdighet
5Høyeste kredittverdighet
4Høy kredittverdighet
4Høy kredittverdighet
5Høyeste kredittverdighet
Payment Index
Dato
20070612
20070602
20060902
20060617
20051212
Payment Index er en scoringløsning som rangerer foretakene etter sannsynlighet for mislighold,
Payment Index ikke beregnet for denne foretaksformen
Decision Limit
Anbefalt maks kreditt: 12,700,000 NOK
Forklaring til Decision Limit »
1 av 11
BEMERK: OpplysnInger I følgende rapport er status på det tidspunkt rapporten er tatt ut, se dato. Relevante endringer ag nye opplysninger kan ha tilkommet i ettertid. Kunden har ikke anledning til, ag plikter å
påse at opplysningenen ikke videreforrniclles til tredjepersoner ogreller bedrifter sam ikke er regulert av kuncIeforholael ihht inngått avtale.
33. Hovedinfo - Betalingsanm. Regnskap - Nøkkeltall Regnskap
Aktuelle hendelser / historikk
Element
Konkurs informasjon
Selskapskapital
Regnskap
Fusjon / Fisjon
Opphørsmelding
Slettemelding
Navne endring
Sist endret
20070612
ElementSist endret
Adresse endring20051015
paglig leder20061219
Styre20071110
Eiere
Deltagere
Revisor20031205
2 av 11
BEMERK: Opplysninger i følgende rapport er status på det tidspunkt rapporten er tatt ut, se dato. Fielevanle endringer og nye opplysninger kan ha Ulkornmet I ettenkl. Kunden har Ikke antednIng tll, og plikter å
påse at opplysningenen Ikke videreforrnIdles til tredjepersoner oWeller bedrifter som ikke er regulert av kundeforholdet thht inngått avtale.
34. tirsdag 15 januar 2008
LINDORFF
Decision
Hovedinfo - Betalingsanm. - Regnskap - Nøkkeltall - Regnskap
Regnskap
(tall i tusen)
Totale driftsinntekter
Driftsresultat
Ordinært resultat før skattekostnad
Ordinært resultat
Arsresultat
Anleggsmidler
Omløpsmidler
Sum eiendeler
Egenkapital
Kortsiktig gjeld
Langsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
20061231 Endring (i %) 20051231 Endring (i %) 20041231
959,762 6.81 898,583 1.44 885,865
53,876 1,846.95 -3,084 -108.73 35,309
37,658 160.74 14,443 -60.00 36,107
36,688 154.02 14,443 -60.00 36,107
36,688 -82.36 207,941 475.90 36,107
1,923,340 937.28 185,421 -45.70 341,470
173,263 -68.37 547,850 244.67 158,948
2,096,603 185.92 733,271 46.53 500,418
487,273 8.50 449,103 84.69 243,172
284,460 32.05 215,423 16.94 184,210
1,324,871 1,827.23 68,745 -5.88 73,036
2,096,604 185.92 733,271 46.53 500,418
Nokkeltall
Inntjening
Resultatgrad
Rentedekningsgrad
Sonditet
Tapsbuffer
Egenkapitalandel
Likviditet
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 3
Forklaring til Nøkkeltall
20061231
Tilfredsstillende Lite
5.61
1.57
Meget god
50.77
23.24
Svak
0.61
0.35
20051231
tilfredsstillende
-0.34
8.41
Meget god
49.98
61.25
Meget god
2.54
0.23
20041231
Tilfredsstillende
3.99
22.24
Meget god
27.45
48.59
Tilfredsstillende
0.86
0.49
Trend
inntjening •
Soliditet
Likviditet
Revisoranmerkninger
20061231 Ingen registrerte anmerkning
20051231 Ingen registrerte anmerkning
20041231 Ingen registrerte anmerkning
3 av 11
EIEMERK: OpplysnInger i følgende rapport er status på det Odspunkt rapporten er tatt ut, se dato. Relevante endringer og nye opplysninger kan Ila bikorntnet i eltertid. Kunden har ikke anledning lii, og plikter å
påse at opplysnIngenen ikke videreformidles til tredjepersoner og/eller bechifter sam ikke er regulert av kundeforholdet ihht inngått avtate.
35. Hovedinfo Betalingsanm. - Regnskap - Nøkkeltall - Regnskap
Selskapsinformasjon
Daglig lecler/adm.direktør
TOM COLBJØRNSEN
Styrets leder
1NGEKET1LHANSEN
Nesteformann
OTTAR HENRIKSEN
Status
Status
Status
Styremedlem Status
ARILD KARSTENUNDERDAL
HANNE HARLEM
DAG MORTEN DALEN
GE1RGRIPSRUD
TRULS BIRGER BRÆNDEN
TORE BORGE
Varamedlem Status
JON ERIKSVENDSEN
PÅL KRISTIANBERTHL1NG-HANSEN
Revisor Status
ERNST & YOUNG AS
4 av 11
BEMERK: Opplysninger i følgende rapport er status på det fidspunkt rapporten er tatt ut, se dato. Ftelevante endringer og nye opplysninger kan ha tilkomrnet I ettertid. Kunden har ikke anledning til, og plikter å
påse at opplysnirtgenen ikke videreforrnidles til tredlepersoner ogieller bedrifter som ikke er regulert av kundeforholdet ihht inngått avtale.
36. tirsdag 15 januar 2008
UNPORFF
Dedsion
Antall ansatte
2006 726
2007 723
2008 723
730 •
725
790
715
<<°""i"'«.42.‘F
•
-.•.x••• ;=P
Bransje
Næringskode 80309 # Undervisning ved andre høgskoler
80300 # UNDERVISNING PÅ UNIVERS1TETS-OG HØGSKOLENIVÅ
80000 # UNDERVISNING
Bransje DRIVE OG Å FREMME UNDERVISNING OG FORSKNING INNEN ADMINISTRASJON,
ØKONOM1OG MARKEDSFØRING FOR PÅ DEN MÅTEN Å VIDEREFØRE VISJONENE OG
FORRETNINGS- IDEENE TIL HANDELSHØYSKOLE BI OG NORGES MARKEDS-
HØYSKOLE.
Signatur TRE STYREMEDLEMMER I FELLESSKAP.
Prokura DAGLIG LEDER. ,
5 av 11
BEMERK: Opplysninger i følgende rapport er stalus på det tidspunkt rapporten er tatt ut, se dato. Relevante endringer og nye opptysninger kan ha filkomrnet I ettertid. Kunden har ikke antednIng til, og plikter å
påse at opplysningenen ikke viderelonnidles til Iredjepersoner ogieller bedrifter som ikke er regulert av kundeforholdet ihht Inngått avtale.
37. Hovedinfo - Betalingsanm.
Betalingsanmerkninger
Ingen registrerte anmerkninger
Frivillig pant
Nr Reg. dato Beskrivelse
01.a 20060201 Pant I DriftstlIbehør
Kreditor : DNB NOR BANK ASA
02.a 20060201 FACTORINGAVTALE
Kreditor DNB NOR BANK ASA
Regnskap - Nekkeltall Regnskap
Beløp Endret Status
100,000,000
Kilde : BRØNNØYSUNDREGISTRENE
40,000,000
Kilde : BRØNNØYSUNDREGISTRENE
6 av il
8EMERK: Opplysninger i folgende rapport er status p det tidspunkt rapporten er tatt ut se dato. Relevante endringer og nye opplysninger ken ha tilkommet I ettertid. Kunden har ikke anledning til, og plikter å
påse at opplysningenen ikke vIdereformIdles til tredjepersoner ogieller beddfter som ikke er regulert av kundeforholdet Ihht inngått avtale.
38. tirsdag 15 januar 2008
LINDORFF
Decision
Hovedinfo - Betalingsanm. - Regnskap - Nøkkeltall - Regnskap
Morselskap
Intet registrert
Datterselskaper
STUDENTENES HUS NYDALEN AS
NYDALEN STARTUP AS
SANDAKERVEIEN 116-118 AS
OSLO MARKEDSFØRINGSHØYSKOLEAS
BEDRIFTSØKONOMISK INSTITUTT AS
INTERNATIONALSCHOOL OF MANAGEMENT
Aksionærliste
Intet registrert
7 av 11
BEMERK: Opplysninger følgende rapport er stalus på det tidspunkt rapporten er tatt ut, se dato. Relevante endringer og nye opplysninger kan ha tilkornrnet i ettertid. Kunden har ikke anledning til, og plikter å
påse at opplyenklgenen ikke viderefamrkiles tå tredlepersoner ogieller hedritter sorn ikke er regulert av kundeforholdet ihht inngått avtale.
39. Nøkkeltall
Følgende "karakterskala" er brukt for:
Inntjening, Soliditet og Likviditet
Lite Tilfredstillende
Svak
Tilfredstillende
God
Meget God
Inntjening
Resultatgrad
Ftesultatgraden er et mål på hvor stort driftsresultatet er i forhold til omsetningen.
Rentedekningsgrad
Rentedekningsgraden forteller i hvilken grad bedriften er i stand til å betale sine finanskostnader samt til å predikere noe om hvor mye gjeld
bedriften er i stand til å oppta de nærmeste årene. Rentedekningsgraden bør være større enn 3 som betyr at ffnanskostnadene ikke bør utgjøre
mer enn 1/3 av resultatet av ekstraordinære poster.
Totalkapitalrentabilitet
Totalkapitalrentabiliteten viser bedrittens avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bedriften. Totalkapitalrentabiliteten bør ligge over
alminnelig utlånsrentenivå.
Egenkapitalrentabilitet
Egenkapitalrentabiliteten viser avkastningen på eiemes investering i bedriften. Avkastningen på egenkapitalen bør være høyere enn hva
alternativ plassering med lavere risiko ville gi, som for eksempel bankinnskudd.
Soliditet
Egenkapitalandel
Egenkapitalandelen sier noe om hvor mye egenkapital det er i bedritten forhold til totalkapitalen,
Tapsbuffer
Tapsbuffer er et mål for hvor mye egenkapital det er i bedritten målt opp i mot driftsinntektene. Tapsbufferen sier noe om hvor mye bedriften kan
gå i underskudd neste år før hele aksjekapitalen er tapt med den forutsetning at driftsinntektene er lik fjorårets. Med en tapsbuffer på 10%, kan
bedriften gå med 10% underskudd før hele egenkapitalen er tapt.
Likviditet
Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 1 forteller noe om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Med andre ord måler det bedriftens evne til å dekke sine
betalingsforpliktelser etter hvert som disse todaller. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1,5.
Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 måler, som likviditetsgrad 1 forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Forskjellen her er at varelageret, som regnes
som de minst likvide omløpsmidlene er trukket fra. Likviditetsgrad 2 bør være større enn 1
Likviditetsgrad 3
Likviditetsgrad 3 forteller noe om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsrnidlene er bankinnskudd,
kontanter og lignende. Likviditetsgrad 3 bør være større en 0,33
Arbeidskapital
Arbeidskapitalen er et mål på hvor mye større omløpsmidlene er enn den kortsiktige gjelden. Arbeidskapitalen bør være positrv.
8 av 11
40. tirsdag 15januar 2008
LINDO
Decision
RFF
Nøkkeltall
Finansiering
Langsiktig lagerfinansiering
Langsiktig lagerfinansiering er et mål for hvor stor andel av varelageret som er langsiktig finansiert.
Fremmedkapitalkostnad
Fremmedkapitalkostnaden forteller hva bedriften betaler i kapitalkostnad for både den kortsiktige og den langsiktige gjelden.
Likvider i % av salg
Likvider i % av salg er et mål for hvor mye bedriftens mest likvide midler utgjør i prosent av årlig driftsinntekter.
Gjeldsgrad
Gjeldsgraden viser forholdet mellom hvor stor gjelden er i forhold til egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at bedriften har like stor gjeld som
egenkapital. Man kan si at jo mindre dette forholdstallet er jo mer solid er bedriften. Gjeldsgraden bør være under 5,
Effektivitet
Gjennomsnittlig lagertid (dager)
Gjennomsnittlig lagertid forteller hvor lenge varene i gjennomsnitt ligger på lager. Hva som er akseptabel gjennomsnittelig lagringstid er
vanskelig å si på et generelt grunnlag da dette vil variere fra bransje til bransje. Dette bør være færrest mulig dager.
Gjennomsnittlig kredittid for debitorer
Gjennomsnittlig kredittid for debitorer måler i gjennomsnitt hvor lang tid det tar fra kunden faktureres til kunden betaler. Jo kortere kredittid jo
raskere vil pengene sirkulere, noe som styrker bedriftens likviditet. Hva som er akseptabel kredittid er vanskelig å si på et generelt grunnlag da
dette vil variere fra bransje til bransje.
Gjennomsnittlig kredittid for leverandører
Gjennomsnittlig kredittid for leverandører viser hvor lang kredittid bedriften faktisk har til sine leverandører. Et klart faretegn er dersom
kredfttiden er lengre enn det man kan forvente at bedriften har fått i innvilget kredltt. Dette innebærer at bedriften ikke betaler sine leverandører
til avtalt forfallstid.
Debitorgrad
Debitorgrad viser hvor stor andel av en måneds omsetning som er utestående. For et selskap som normalt sett selger på kreditt bør
forholdstallet være i intervallet 1,2 - 1,4. Er debitorgraden større enn 1,4 kan dette tyde på at kundereskontroen består av en større andel
fordringer som er forfallt med mer enn 30 dager. Jo høyere debitorgrad jo større sannsynlighet for potensielle tap i fordringsmassen.
Kreditorgrad
Kreditorgrad viser hvor andel av en måneds omsetning som er bundet i leverandørgjeld. For et selskap som normalt kjøper inn på kreditt bør
forholdstallet være i intervallet 0,8 - 1,0 . Er kreditorgradenstørren enn 1,0 kan dette tyde på at leverandørreskontroen består av en større andel
fakturaer som er forfallt med mer enn 30 dager. Jo høyere kreditorgrad jo større sannsynlighet for å pådra seg betalingsanmerkninger og bli
belastet forsinkelsesrenter.
Tilbake til Nøkkeltall
9 av 11
41. DECISIONSCORE Foretak
Decision Score 1 - Kreditt kun mot sikkerhet
Et foretak i denne sonen har en statistisk sannsynlighet for uerholdelighet (konkursåpning, tvangsavvikling, insolvens og/el. akkord) på 15,3%
innen 12 måneder. Foretaket har en statistisk sannsynlighet for å få en betalingsanmerkning på 31% innen 12 måneder.
Decision Score 2 - Kreditt mot sikkerhet anbefales
Et foretak i denne sonen har en statistisk sannsynlighet for uerholdelighet (konkursåpning, tvangsavvi4ding,insolvens ogiel. akkord) på 4,1%
innen 12 måneder. Foretaket har en statistisk sannsynlighet for å få en betalingsanmerkning på 25% innen 12 måneder.
Decision Score 3 - Kredittverdig
Et foretak i denne sonen har en statistisk sannsynlighet for uerholdelighet (konkursåpning, tvangsavvikling, insolvens og/el. akkord) på 1,7%
innen 12 måneder. Foretaket har en statistisk sannsynlighet for å få en betalingsanmerkning på 15% innen 12 måneder.
Decision Score 4 - Høy kredittverdighet
Et foretak i denne sonen har en statistisk sannsynlighet for uerholdelighet (konkursåpning, tvangsavvikling, insolvens og/el. akkord)) på 0,6%
innen 12 måneder. Foretaket har en statistisk sannsynlighet for å få en betalingsanmerkning på 6% innen 12 måneder.
Decision Score 5 - Høyeste kredittverdighet
Et foretak i denne sonen har en statistisk sannsynlighet for uerholdelighet (konkursåpning, tvangsavvikling, insolvens og/el. akkord) på 0,1%
Innen 12 måneder. Foretaket har en statistisk sannsynlighet for å få en betalingsanmerkning på 2% innen 12 måneder.
Tilbake til DecisionScore
Payment Index
Payment Index er en scoringløsning som rangerer foretakene etter sannsynlighet for mislighold, dvs
sannsynligheten for at disse har en ubetalt inkassosak etter 90 dager på inkasso. Foretak som har høy
sannsynlighet for å ha en ubetalt inkassosak plasseres i rød sone, mens foretak med lav sannsynlighet plasseres i
grønn sone.
Payment Index skal kun vises på AS, da de er den eneste foretaksformen med denne scoringen. Nyregistrert AS vil
her ha scorepoeng 0 (skal heller ikke ha noen Payment Index). De som scorer har poeng fra 1 - 100.
Rød sone
Et foretak som er i rød sone har 46,1% sannsynlighet for å ha en ubetalt inkassosak etter 90 dager på inkasso. 4,5% av alle norske AS'er finnes
i denne sonen. Et foretak i denne sonen har 6 ganger så høy sannsynlighet for ubetalt inkassosak etter 90 dager enn gjennomsnittet av norske
foretak.
Gul sone
Et foretak som er i gul sone har 13,7% sannsynIighet for å ha en ubetalt inkassosak etter 90 dager på inkasso. 12,7% av alle norske AS'er
finnes i denne sonen. Et foretak i denne sonen har dobbelt så høy sannsynlighet for ubetalt inkassosak etter 90 dager enn gjennomsnittet av
norske foretak.
Grønn sone
Et foretak som er i grønn sone har 3,5% sannsynlighet for å ha en ubetalt inkassosak etter 90 dager på inkasso. 82,8% av alle norske AS'er
finnes i denne sonen. Et foretak i denne sonen har halvparten så høy sannsynlighet for ubetalt inkassosak etter 90 dager enn gjennomsnittet av
norske foretak.
Tilbake til Payment Index
10 av 11
42. tirsdag 15 januar 2008
UNDORFF
Decision
Decision Limit
Decision Limit beregner anbefalt maksimal kreditt man bør gi til et selskap.
Det beregnes limit på foretakstypene AS, ASA, BA, BBL, GFS og SPA i sone 3-5.
Decision Limit benytter variablene sone, omsetning og egenkapital. Decision Limit er et supplement til Decision
Score Foretak for å gi økt trygghet for at man gir de riktige kredittene til de riktige kundene.
Modellen skal ikke følges ukritisk. Det viI være tilfeller hydr det kan forsvares å gi høyere kreditter enn anbefalt
maksimal kreditt og tilfeller hvor anbefalt maksimal kreditt er for høy.
Ved nyetablerte selskaper i sone 3 beregnes limiten ut ifra størrelsen på foretakets aksjekapital.
Ved offentfige selskapsformer er det satt en fast limit på kr. 1 000 000.
Offentlige selskapsformer er:
FKF - Fylkeskommunalt foretak
FYLK - Fylkeskommune
KF - Kommunalt foretak
KfRK - Kirkelige feflesråd
KOMM - Kommune
ORGL - Organisasjonsiedd
SF - Statsforetak
STAT - Staten
IKS - Interkommunalt selskap
Tilbake til Decision Limit
11 av 11
43. OVERSIKTOVERDEVIKTIGSTELEVERANSENE
FRATILSVARENDEOPPDRAGDE SENEREÅR
Oppdragsgiver: Askerkommune
Program: Lederløftet 05-06, Asker kommunes utviklingsprogram for skolelederne
Masterof Management,30 ECTSpoeng:(Lederskap i skolen)
Periode: 2005-2006
Kontakt: KommunaldirektørToreIsaksen(tlf66909000)
mail:tore.isaksen@asker.kommune.no
SpesialrådgiverBenteLaugerud (tlf 66909157)
mail:bente.laugerud@asker.kommune.no
Oppdragsgiver: Skolenepå NedreRomerike
Program: Ledelse mot kunnskapsløftet, Lederutviklingsprogram for
programområde grunnskole i Skolene på Nedre Romerike 2005-2008.
Masterof Management,30 ECTSpoeng:(Lederskap i skolen)
Periode: 2006-2007
Kontakt: SkolesjefHelgeDulsrud (tlf 66938362)
mail:helge.dulsrud@skedmo.kommune.no
Oppdragsgiver: Bærumkommune
Program: Lederutviklingsprogramfor programområdeGrunnskole2005-2007
Masterof Management,30 ECTSpoeng:(Skolen som lærende
organisasjon)
Periode: 2005-2007
Kontakt: KommunaldirektørWencheGrinderud (tlf 99511550)
mail.Wenche.grinderud@baerum.kommune.no
SpesialrådgiverTineLangballe (tlf67507368)
mail.tine.langballe@baerum.komrnune.no
Oppdragsgiver: Bærumkommune
Program: Lederutviklingsprogramfor programområdePleie-og omsorgstjenesten
2007-2009
Masterof Management,30ECTSpoeng:(Pleie- og omsorgstjenesten
som lærende organisasjon)
Periode: 2007-200
Kontakt: KommunaldirektørWencheGrinderud (tlf 99511550)
mail.Wenche.grinderud@baerum.kommune.no
SpesialrådgiverTineLangballe (tif67507368)
mail.tine.langballe@baerum.kommune.no
1
44. Oppdragsgiver: Utdannings-og Forskningsdepartementet
Program: Strategisk omstilling i offentlig sektor.
Program rettet mot ledere og spesialister i departementet.
Master of Management, 30 ECTS poeng
Periode: 2000-2004, tre kull er avviklet
Kontakt: Departementsråd Trond Fevolden (tlf. 22247408)
mail: trond.fevolden@ufd.dep.no
Tidl. Ekspedisjonsjef (nå direktør UDI) Ida Børresen (tif 23351500)
ida.borresen@udi.no
Oppdragsgiver: Oslo kommune
Program: Rektor som virksomhetsleder
Full gradsutdanning til Master of Management-graden, 3 x 30 ECTS
poengs —program(Strategisk omstilling av skolen, Rektor som
Arbeidsgiver, Offentlig lederskap)
Periode: 2002-2009, det sjette kullet startet høsten 2006, ( Rogaland
Fylkeskommune valgte samme modell med oppstart i sept. 2003).
Programmet blir levert som et åpent, nasjonalt program fra BI Nydalen
fra høsten 2005
Kontakt: Direktør for skoleetaten Astrid Søgnen (tlf. 23467009)
mail: astrid.sognen@ude.oslo.kommune.no, eller
Spesialkonsulent Lars Sletten (tlf 23467028)
Mail: lars.sletten@ude.oslo.kommune.no
Oppdragsgiver: As kommune
Program: Strategisk omstillings- og utviklingsledelse.
Lederutviklingsprogram for enhets- og virksomhetsledere i kommunen.
Bachelor of Management, 30 ECTS poeng. Eksamen frivillig.
Periode: 2004-2006
Kontakt: Rådmann Per Kierulf (tlf 64962002)
mail: per.kierulf@as.kommune.no
Oppdragsgiver: Sørum kommune
Program: Samfunnsbyggeren
Modul i internt lederutviklingsprogram for enhets- og
virksomhetsledere i kommunen. Samlingen gikk over tre dager, de to
første med deltakelse fra formannskapet og hovedtillitsvalgte. Ikke
formelt kompetansegivende
Periode: Mars 2005
Kontakt: Rådmann Rannveig E. Eidet (tlf 63825304)
Mail: rannveig.eidet@sorum.kommune.no, eller
Personal- og organisasjonsjef Kari Gaalaas (tlf 63825370)
Mail: kari.gaalaas@sorum.kommune.no
2
45. Oppdragsgiver: Ullevål Universitetssykehus
Program: Lederutvikling, med vekt på teamledelse.
Master of Management, 30 ECTS poeng
Periode: 2002-2007. Det femte kullet startet høsten 2006
Kontakt: Viseadm.dir. Erik Hope (tif. 22118080)
mail: postmottak@uus.no
Oppdragsiver: Sosial- og Helsedirektoratet
Program: Prosjektledelse, spesialkurs (6 ECTS-poeng)
Periode: 2005-2006
Kontakt: Avdelingsdirektør Sigurd R.Dahl (tlf. 24163070/mob
48082721), mail:srd@shdir.no
Oppdragsiver: Helsedepartementet
Program: Helseuniversitetet. Lederutviklingsprogram ("Topp 200")
Samarbeid mellom B1og SINTEF/Unimed og Ui0, Senter for
Helseadministrasjon.
Periode: 2003-2004
Kontakt: Ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine (tlf. 22248279)
mail: Vidar-oma.steine@hd.dep.no
Oppdragsgiver: Det norske Radiumhospital
Program: Ledelsesutviklingsprogram for topp- og mellomledere
Periode: 2001- 2002
Kontakt: Viseadm.dir. Bjørn Erikstein, Helse-Sør (tif. 35912647/mob. 97031849)
mail: bjorn.erikstein@helse-sor.no
Oppdragsgiver: Sykehuset i Buskerud, HF
Program: Helsepolitikk og ledelse
Master of Management, 30 ECTS poeng
Periode: 1998-2002
Kontakt: Viseadrn.dir. Marit Hamkoll, Helse Sør (tlf. 35912619/mob. 91562162)
mail: maritiund-hamkoll@helse-sor.no
Oppdragsgiver: Arbeidsdirektoratet /AETAT
Program: Endringsledelse.
Lederutvildingsprogram for enbets- og virksomhetsledere i AETAT
Oslo og Akershus. Et pilot-program for Arbeidsdirektoratet som ble
levert sammen med konsulent firmaet ACCENTURE
Prosessorientert, ikke studiepoeng
Periode: 2003-2004
Kontakt: Spesialrådgiver Agnete Rieber-Mohn (tlf 23352548)
mail: ari@adir.aetat.no
3
48. Telefon 06600
Telefaks21 04 80 00
Studieinfo. tlf. 810 00 500
www.bi.no
info@bi.no
Org. nr. 971 22 8865BI HANDELSHØYSKOLEN Nydalsveien37, 0484 Oslo
Postadresse0442 Oslo
Bekreftelse på antall ansatte ved Handelshøyskolen BI
2007
Vedutgangenavåret haddeBI totalt692ansatte,mot710ansattei 2006.Detterepresenterer
633årsverk,mot646 i 2006.Totaltallenefordelersegpå 363administrativtog 329faglig
ansatte,mothenholdsvis368administrativtog 342fagIigansattei 2006.Nedgangeni faglige
ansatteskyldesi hovedsakreduksjoni antallstipendiater,mensantallfastefagligeforøvrig
var stabiltpå omkring250 årsverk.I tilleggvar630 høyskoleforeleseretilknyttetBI i 2007,
mot660i 2006.
2006
Vedutgangenavåret haddeBI totalt710ansatte,mot713ansattei 2005.Detterepresenterer
645,8årsverk,mot651,2i 2005.Totaltallenefordelersegpå 368 administrativtog 342faglig
ansatte,mothenholdsvis377administrativtog 336fagligansattei 2005.I tilleggvar660
høyskoleforeleseretilknyttetBI i 2006,mot648i 2005.
2005
VedutgangenavårethaddeBI totalt713ansatte,mot716ansattei 2004.Detterepresenterer
651,2årsverk,mot650 i 2004.TotaltaIlenefordelersegpå 377administrativtog 336faglig
ansatte,mothenholdsvis383administrativtog 333fagligansattei 2004.I tilleggvar648
høyskoleforeleseretilknyttetBI i 2005,mot658i 2004.
Oslo28. mars2008
HandelshøyskolenBI
WencheNilsen
HRDirektør
49. BI blir vitenskapelig høyskole
(27.02.08) NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har på dagens
styremøte besluttet at BI skal få status som vitenskapelig høyskole.
Behandlingen av BIs søknad var første post på agendaen på dagens styremøte i
NOKUT. Det var en fornøyd, men ikke overrasket rektor som mottok gledesbudskapet
på en tekstmelding fra NOKUTs informasjonssjef onsdag formiddag. Styret samstemte
med NOKUTs uavhengige komité , og konkluderte med å anbefale at BI gis
akkreditering som vitenskapelig høyskole.
Vedtaket
NOKUT skriver følgende i sitt vedtak om BI:
Handelshøyskolen BI tilfredsstiller kravene til akkreditering som vitenskapelig
høyskole, slik disse er utformet i NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for
akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk
høyere utdanning kapittel 3 paragraf 3-2 (25.01.2006).
Det forventes at institusjonen gjør seg nytte av den sakkyndige komiteens
vurderinger og anbefalinger for sin videre utvikling, og at fremtidige
evalueringer og tiltak reflekterer oppfølging av disse.
Formell akkreditering av Kongen i statsråd
Selve akkrediteringen som vitenskapelig høyskole vil BI få senere i år, når saken blir
formelt ferdigbehandlet av Kongen i statsråd.
Akkrediteringen gir handlingsfrihet
Akkreditering som vitenskapelig høyskole innebærer at BI kan godkjenne sine egne
studieprogrammer, og ikke lenger behøver å søke NOKUT om akkreditering for hvert
program.
- BI kan enda raskere utvikle og tilby relevante og gode utdanningstilbud i tråd med
stadig nye og endrede kompetansebehov i norsk arbeids- og næringsliv. Vi sparer tid
og blir enda mer relevante enn før. Dette er et viktig skritt på veien mot BIs visjon om
å bli en av de ledende handelshøyskolene i Europa, sier rektor Tom Colbjørnsen.
NOKUT-akkrediteringen har gitt Handelshøyskolen BI et nytt kvalitetsstempel i tillegg
til den internasjonale EQUIS (European Quality Improvement System) akkrediteringen
som BI fikk i 2005.
51. NOKUTit
l:asiotnetit:trtronnifnogren
Handelshøyskolen 81
0442 OSLO
Kronpinsens gate 9
Postboks 1708 Vika
0121 Osio
Tlf: 21 02 18 00
Faks: 21 02 18 01
posknottak@nokut.no
www.nokut.no
Saksbehandler: Sverre Redtrøen Vår ref: 071251-7 Vår dato: 07.03.2008
Dir. tlf: 21 02 18 76 Deres ref: Dere,s dato:
Handelshøyskolen BI - justering av Master of Management-studiet
Vi viser til kontakt via telefon og skriftlig korrespondanse, senest ved brev fra 81 den 12. februar.
Etter diverse informasjon og tilleggsopplysninger fra BI finner NOKUT at de justeringene som er
foretatt ligger innenfor det som kan defineres som ikke-vesentlige endringer, og at de derfor ikke
trenger ny sakkyndig vurdering.
NOKUT tar således til orientering at det to-årige erfaringsbaserte Master of Management-studiet
som BI har tilbudt siden 1995, heretter blir tilbudt som et erfaringsbasert Master of Management-
studium på halvannet år (90 studiepoeng).
Etter tilleggsopplysninger og presiseringer av hva som utgjør mastergradens selvstendige arbeid,
anser NOKUT at kravet til selvstendig arbeid, slik det er definert i forskrift om mastergrad § 6, er
oppfylt. Imidlertid bør denne informasjonen fremgå tydeligere av beskrivelsen av avsluttende
modul, for eksempel ved en setning om at det selvstendige arbeid utgjør summen av essayene
som skal skrives i de tre ulike modulene/programmene. Dette fremgår etter NOKUTs mening ikke
tydelig nok i den teksten som var lagt ved brevet av 12. februar, der det fortsatt refereres kun til
24 studiepoeng selvstendig arbeid i den siste modulen, uten noen referanse til at fagessayene
også i de to første modulene inngår i det selvstendige arbeidet.
Med hilsen
77(?)
Tove Blytt olmen
avdelingsdirektør
Sverre Redtrøen
rådgiver
53. MASTERGRADI SKOLELEDELSE
TILBUD FRA HANDELSHØYSKOLEN BI, 28.mars 2008
1 Opplæringsmodellog planfor gjennomføring
Skoler er komplekse organisasjoner å lede. Først og fremst skyldes dette at ulike interessegrupper, i
og omkring skolen, er blitt sterkere og flere. Skolelederen befinner seg derfor ikke lenger bare i en
klemme mellom krav om og forventninger til det å være den pedagogisk lederen, den øverste
tillitsvalgte eller administratoren. I tillegg kommer kravene om å være en god arbeidsgiver,
virksomhetsleder, tilrettelegger, personalleder og en leder som er resultatorientert ikke bare når det
gjelder økonomi, men særlig også når det gjelder læfingsresultater. Dette gjør lederjobben ytterligere
utfordrende å håndtere.
Det fmnes ikke et enkelt svar på hvordan ledere skal forholde seg til den nye situasjonen. Det som er
sikkert er at lederne trenger mer tid til fordypning og refleksjon, noe som vil gi økt forståelse av de
ulike aspektene som må knyttes til ledelse. Derfor har vi, sammen med sentrale aktører i skolenorge,
utviklet en egen mastergrad i skoleledelse. Denne gradsutdanningen spenner langt videre enn hva
konsepter som bygger på pedagogisk ledelse alene legger opp til. . Mastergraden vår bygger på tre
forntsetninger som ligger til grunn for hvert av de tre programmene som til sammen utgjør
mastergraden:
En god skoleleder må forstå hvordan samfunnet utvikler skolen. Skolen er i ferd med å få helt nye
ratnmebetingelser. Disse har først og fremst sammenheng med den reformbølge som er overskyller
offentlig sektor i form av New Public Management-reformer og Governance-reformer. Håndtering av
konkurranse og frie forbrukervalg, forståelse av effektivitet, betydningen av målinger og
kvalitetskontroll og forståelse av reformers utvikling og spredning, fremstår som helt avgjørende
forutsetninger for utøvelse av ledelse. Vi har derfor laget et startprogram som setter skolelederen i
stand til å utvikle sine evner og egenskaper som strateg, eller mer presist: hvordan skolelederen skal
kunne utforme og iverksette hensiktsmessige strategier slik at skolen blir i stand til å møte disse nye
rammebetingelsene.
En god skoleleder må kunne utvikle den skolen han/hun leder. I en tid med avtagende eller i hvert fall
utilstrekkelige ressurser til skolen, må ressursene utnyttes på en måte som skaper bedre resultater,
enten disse er av læringsmessig eller av økonomisk karakter. Å øke kapasiteten for læring innenfor
en begrenset mengde ressurser, fremstår nå som en av de aller viktigste lederoppgavene. Det betyr at
skolelederen må utnytte de legale rammebetingelsene, ikke minst som arbeidsgiver, på en bedre
måte. Skolelederen må få mer læring ut av den enkelte lærer og lærerstaben som kollegium og sist
men ikke minst utvikle og ta i bruk en mer effektiv pedagogikk, noe som jo er kjemen i skolens
produksjon.
1
54. En god skoleleder må utvikle sin egen ledelseskapasitet. Evne til å forstå skolens nye rammebetingelser
og skolens muligheter til å utvikle seg selv, har liten verdi om man ikke forstår lederskap. Alle vil ikke
være naturlige ledere, men alle kan utvide sin kompetanse og kapasitet som leder. Ferdigheter i
endringsledelse fremstår i denne sammenheng som en av de viktigste kompetanser en skoleleder kan ha.
Endringer vil bare kunne oppstå gjennom nye måter å lede på, bruk av ny informasjonsteknologi,
innføring av nye og innovative organisasjonsformer og nye management-teknikker, men den
grunnleggende fonnsetning er likevel at lederen kjenner seg selv. Vi har derfor valgt lederskap i skolen
som fordypningsområde for avslutningsprogrammet i skolemasteren vår, og det gjennomgående temaet
på endringsledelse bidrar til å knytte an til der vi siartet: Strategisk omstilling av skolen.
Ekskursjonen til Bryssel og Paris med fokus på internasjonale trender innen skoleutvilding er tatt ut av
programmet og erstattet med en modul innrettet mot personalledelse.
Konseptet til BI består av tre programmer basert på logikken som beskrevet over. Alle programmene
består av elementene kunnskapstilegnelse, forståelse/integrasjon og implementeringsferdigheter.
Figuren nedenfor angir hvordan vi tenker oss vektleggingen på de nlike elementene i de enkelte
programmene:
Fra kunnskapsfokus til implementeringsfokus
Sanifunnsmessige Organisasjonens Offentlig lederskap
rammer (1. år) kapasitet ( 2. år) (3. år)
Det treårige Masterprogrammet i skoleledelse har som kjent allerede vært levert til Oslo kommune i seks
omganger, siden starten i 2002. Vi har høstet verdifulle erfaringer i løpet av denne perioden. En
oppjustert og videreutviklet versjon er nå lagt ut som et åpent program i Handelshøyskolen BIs
mastergradsportefølje. Vårt tilbud til Oslo kommune er basert på bruk av plasser innenfor rammen av
dette åpne programmet.
Handelshøyskolen BIs masterprogrammer er karakterisert ved sin to-språklighet, dvs en leveranseform
som legger vesentlig vekt på å forener teori med praksis. Vi henter frem forskningsbasert kunnskap og
formidler denne til praktikere i arbeidslivet slik at vi får et læringspartnerskap med studenter og med
virksomhetene de arbeider i. Av den detaljerte programdokumentasjonen vil det fremgå nettopp hvilke
grunnlagsdokumenter og faglitteratur vi baserer oss på, hvordan disse er koblet med krav og
forventninger til ledere i fremtidens skole og hvilke evalueringsformer vi vil benytte i mastergraden. Vi
legger også betydelig vekt på fleksibilitet i leveranseformen og tilpasning undervels.
2
56. Vi tar sikte på oppstart av det første programmet etter 01.01.2009 og er forberedt på å følge det
opplegget for gjennomføfing som er skissert i konkurransegrunnlaget.
Når det gjelder en nærmere spesifikasjon av innholdet i de tre foreslåtte programmene vises det til det
vedlegg som følger umiddelbart etter dette tilbudet.
Det bør også presiseres at Handelshøyskolen BI f.o.m. høsten 2008 legger om sin erfaringsbaserte
Master of Management-grad, som denne Skolemasteren er en del av, til en 90-ECTS-poengs mastergrad
på linje med det som etter hvert er blitt standard ved de fleste andre studiesteder i landet. Dette
innebærer dermed også at kravet til å ta et fjerdepr4ram for de studentene som ikke allerede har en
fire-årig utdannelse på høyskolenivå nå bortfaller.
2 Fagligforankringogfagligansvar
BI Corporate/Offent1igledelse samarbeider tett med Bls faglige institutter. Professor Johan From ved
Insfitutt for kommunikasjon og kultur vil være faglig ansvarlig for hele programmet som BI filbyr
Utdanningsetaten i Oslo kommune.. From er også faglig ansvarlig for programmene "Strategisk
omstilling av skolen" og "Skolen som lærende organisasjon" . I det sistnevnte programmet vil
førsteamanuensis Bjørn Eriksen være ansvarligfor de to modulene: "Personaljus-, arbeidsjus for
skoleledere", mens professor Kjell A. Eliassen har ansvaret for tredjeårs-programmet: "Lederskap i
skolen"
3 Rapportering
BI Corporate/Offentlig ledelse legger avgjørende vekt på kvalitetssikring, fagJjgså vel som
administrativt av de programmer som skal leveres. Utover den formelle rapporteringen, periodisk eller
ved programmets avslutning som måtte bli avtaltmellom partene, vi1det være sterkt ønskelig med en
tett løpende kontakt. Det vil være naturlig at det oppnevnes en styringsgruppe på høyt nivå med
minimum to deltakere fra hver av partene.
Vi noterer at oppdragsgiver har utpekt en administrativkontaktperson som følger gjennomføringen av
programmet.
Kvalitetssikfingen forutsetter også en løpende tilbakemelding fra deltakerne. En referansegruppe,
oppnevnt i samråd med BI vil kunne bidra til å sikre at forelesningene, modulene, programmene og ikke
minst hele konseptet kan videreutvildes på best mulig måte.
4 e-Leeringogbrukavinternetti undervisningen
Ulike arbeidssituasjoner og livssituasjoner krever fieksibilitet i oppbyggingen av hvert enkelt
studieprogram, både pedagogisk og administrativt. Internett og virtuelle klasserom blir benyttet som en
moderne og effektiv arbeidsmetodikk, som samtidig er med å gjøre undervisningen fleksibel for den
enkelte deltaker.
3
57. 6 Avsluttende merknader
Oslo kommune forplikter seg ikke til flere enn 15-20 studenter i hvert kull. Dette har da også vært
situasjonen ved tre av de kullene vi til nå har levert for Oslo kommune. BI må som kjent ha minimum 20
studenter i en standard masterldasse for å dekke de variable kostnadene (mens budsjettkravet har vært
30). Vi har bare kunnet tilpasse oss denne situasjonen fordi vi har hatt søkere fra andre kommuner på
skoleprogrammene våre.
Vi legger imidlertid til grunn at vi fortsatt får søkeré utenfra slik at dette opplegget kan videreføres, men
vi ser gjerne at Oslo bistår oss i arbeidet med å fylle klassene.
Dersom klassestørreLsenemot formodning skulIe komme under 20 studenter, det vi må karakterisere
som et kritisk nivå, kan en løsning være å utsette oppstarten av et program ett år for deretter å slå
sammen to klasser. Vi er imidlertid innstilt på å ta dette opp med Oslo kommune i god tid i forkant med
sikte på å fmne hensiktsmessige løsninger for begge parter.
5
58. STRATEG1SKOMST1LLINGAV SKOLEN
30 ECTSPoeng
Mål
I programmet legges det vekt på å formidle kunnskap om hvordan ledere innen
utdanningssektoren best kan styre innenfor offentlig sektors nye
rammebetingeiser. Skolelederne skal sitte igjen med en grundig innsikt i de
muligheter og begrensninger de nye rammebetingelsene gir for effektivisering,
styring og kontroll, og hvilke nye virkemidler som kan tas i bruk i denne
sammenheng. Programmet skal presentere de nyeste internasjonale
forskningsresultatene på dette feltet, samt gjennom en utenlandssamling gi
aniedning til å studere disse forholdene på nært hold og se på praktiske
erfaringer. Programmet vektlegger de ledelsesmessige og strategiske
utfordringer denne utviklingen fører med seg. For skolelederen blir dette studiet
et sted hvor de klassiske ferdighetene innen pedagogisk ledelse blir satt inn
nye sammenhenger og kanskje også utfordret fra nye ståsteder. Det er grunn til
å understreke at det sentrale begrepet fra pedagogisk ledelse: Utvikling,
vurdering og kvalitet faktisk er gjennomgangstemaet i alle modulene i dette
programmet
Programmet pendler mellom et teoretisk fundament og problemorientert læring,
med anvisning av virkemidlee verktøy og løsningsmodeller for ledelse av
morgendagens skole.
Kursansvarlig
Johan From
Institutt
Kommunikasjon kultur og språk
Semester
Se studieplan for aktuelt studium
Studiepoeng
59. 30
innledning
Dagens skolereformer ligner i fiten grad på tidligere tiders skolereformer.
Morgendagens skoleledelse må følgelig søke andre veier enn de tradisjoneHe
for å finne svar på de nye utfordringene.'Det betyr ikke at skolefaglig og
pedagogisk innsikt ikke lenger er viktig, men at det er ikke først og fremst er her
svarene på utfordringene finnes.
De reformene som skolen nå star overfor, ligner mer på de endringene vi har
sett på en rekke samfunnsområder de senere årene. En forutsetning for å
kunne håndtere skolens nye utfordringer ligger følgelig først og fremst i å forsta
disse endringene og forstå hviike konsekvenser de har for ledelse av
kunnskapsbedrifter. Det er særlig tre aspekter ved reformene som kommer til å
treffe skolen sterkt: interessegruppers (staten, eiere, elever, foresatte) nye og
forsterkede krav til hva skolen tilbyr og yter, økte muligheter for frie valg av
skole og forventningen om kontinuerlig resultatforbedring for elevene.
Malet med dette første programmet av tre som fører frem til en spesialisert
Master of Management-grad i skoleledelse, er å ai deltakerne en praktisk men
samtidig forskningsbasert innsikt i hvilke grunnieggende endringer offentlig
sektor generelt, og skolen spesieit gjennomgår. Skolereformene medfører nye
krav til ledelse av skolen. Det blir bLe. mer og mer viktig å kunne posisjonere
egen skole. Programmet vii gi innsikt, kunnskap og ferdigneter som utvikler
skolelederen som strateg. Programmet vektlegger derfor grunnieggende
ferdigneter knyttet til strategisk analyse, prioritering og profilering. Vi vil
presentere relevant, oppdatert forskningsbasert kunnskap innenfor et bredt
spekter av temaer som er avgjørende for utøveise av strategisk ledelse:
strategisk forståelse oa analyse, økonomiforståelse, effektivitet i skole og
utdanning og ikke minst kunnskaD om gjennomføringsstrategier for endring og
omstilling. Gjennom en studietur til Storbritannla vii det bli god anledning til å
studere en rekke praktiske erfaringer med iverksatte skolereformer på nært
hold.
60. Forkunnskaper
Genereit opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig
opptaksvHkår.
Obligatorisk litteratur
Bøker:
Birkemo, Asbjørn og Hans Bonesrønning. 2006. Kan skolen Forbedres?.
Unipub. AS. 160 sider
Bush, Tony and Les Bell. eds. 2002. The Principles and practice of educational
management. London: Paul Chapman Publ.. Kap. 1,2, 4-6,13-16.
Eliassen, Kjell A. og Nick Sitter. 2007. Understanding Public Management: The
Liberalisation and Modernisation of Public Services.. SAGE. Chapter 1.3,4,6
and 8 (110 s)
Evers, Williamson M. and Herbert J. Walberg„ 2004. Testing student learning,
evaluating teaching effectiveness,. London; P. Chapman Publ. SAGE. Chapter
1 Examinations for Educational productivity, pp. 3-26„ se http:Ifwww-
hoover.stanford.edufpublications/books/fulltext/testingf1.pdf
Fevolden, Trond og Sølvi Lillejord. 2005, Kvalitetsarbeid i skolen.
Universitetsforlaget Oslo. 170 s
From, Johan. m.fl. 2003. Hvor moderne? konkurranseutsetting i offentlig sektor.
Oslo: Abstrakt forlag.
Fullan, Michael.. 2003. Change forces with a vengeance.. London:
RoutledgeFalmer.
izumi, Lance T. and WHliamsonM. Evers., 2002, Teacher Ouality, chapter 1
Teacher quality by Eric Hanushek,. pp.1-12,. se http:ii~-
hoover.stanford.edu/pubflcations/bookslfulltextfteacher/1.pdf
Lazear, Edward P.. 2002. Education in the Twenty-first Century. chapter on
Delivering Education by Andrew J. Coulson, pp. 105-145. se http://www-
hoover.stanford.edu/publications/books/fulltext/ed2lstil05,pdf
MacBeath, John et AL. 2007. Schools on the Edge„ Paul Chapman Publishing.
London. 140 s
61. Telhaug, Alfred Oftedal. 2005. Kunnskapsloftet„ Oslo: Cappelen Akademisk.
Whittington, Richard.. 2002. Hva er strategi?. Oslo: Abstrakt.
Artikkelsamling:
Divers artikler deles ut i forbindelse med programmet
Annet:
Berthiing Hansen, Pål. Kompendium. Handeishøyskolen B1
Det forutsettes at studentene gjør seg kjent med de viktigste utredninger og
andre offentlige dokumenter som omhandler omstilling i norsk skole som f. eks.
NOU 2003:16 1første rekke (særlig kap. 1-10, 13, 15, 18, 20, 23-25).
St. meld. nr. 30, 2003-04: Kultur for læring.
Kjærnsli, Marit og Svein Lie.. 2005. Hva forteller P1SA-undersøkelsen om norsk
skole?. Horisont. juni 2005,. s. 22-31 se http://www.nho.no/files/4j.pdf
Rattsø, Jørn og Rune Sorensen, 2000. Utfordringer og reformer i offentlig
sector,. Vediegg 5 i NOU 2000:21, En strategi for sysselsetting og
verdiskaping,. ca. 20 sider,. se
http://odin.dep.no/fin/norskIdokfandre_dok/nou/006001-020007/ved005-bn.html
Utdannings- og forskningsdepartementet. 2002. Skolen vet best. 61 sider. se
httpliodin.dep.no/filarkiv/169661/Diagnosedokumentet-skolen. yet.best-
ferdgLpdf
Anbefaitlitteratur
Emneoversikt
samling Skolens nye rammebetingelser
samling Effektivitet og kvalitet i skolen
samling Reformenes konsekvenser for styring og ledelse (London)
4, samling Governance et nytt styringsperspektiv?
samling Aktivitets- og økonomistynng
samling - Strategisk styring
62. Dataverktøy
Gjennomføting
Programmet gjennomføres over seks samlinger, totalt ca 150 timer.
Veiledningstilbudet vil veere noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program.
Det vil bli gitt personlig veiledning og vefledning under forelesning. Generelt kan
studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning.
Veiledningstilbudet er estimert en time pr. student som går Master Programmet
som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt
avsluttende er veiledningstilbudet estimert til tre timer.
Eksamen
Studentene prosessevalueres, 12 studiepoeng, gjennom følgende aktiviteter:
Del 1: Innlevering av essay på 10 sider etter modul 2: 25% (Må bestås for å
oppnå en endelig karakter i kurset). Essay skal skrives individuelt.
Del 2: Innlevering av essay på 10 sider etter modul 4: 25% (Må bestås for å
oppnå en endelig karakter i kurset). Essay skal skrives individuett.
Del 3: Hjemmeeksamen (48 timer): 50% (Må bestås for å oppnå en endelig
karakter i kurset). Denne kan skrives individuelt eller i grupper på inntil 3
studenter.
Karakterene legges sammen til en samlet karakter for prosessevaluering på
vitnemåiet.
Det skal også skrives en prosjektoppgave, 18 studiepoeng. Denne kan skrives
individuelt eller i grupper på inntil 3 studenter.
Begge evalueringsformer må bestås for fullføring av programmet.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management
Program gjelder følgende:
Studentene prosessevalueres, 6 studiepoeng, gjennom følgende aktiviteter:
Del 1: Innlevering av essay på 10 sider etter modul 2: 25% (Må bestås for å
oppnå en endelig karakter i kurset). Essay skal skrives individuelt.
Del 2: Innlevering av essay på 10 sider etter modul 4: 25% (Må bestås for å
oppnå en endelig karakter I kurset). Essay skal skrives individuelt.
63. Dei 3: Hjemmeeksamen (48 timer): 50% (Må bestås for å oppnå en endelig
karakter i kurset). Denne skal skrives individuelt.
Karakterene legges sammen tilen samlet karakter for prosessevaluering på
vitnemåtet.
Det skai også skrives en prosjektoppgave, 24 studiepoeng. Denne skal skrives
individuelt.
Begge evalueringsformer må bestås for fuliforingav programmet.
EksamenskodefA
MAN26231 Prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN
2623, 18 studiepoeng.
MAN26241 Prosessevaluering; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN
2624, 12 studiepoeng.
Begge kurs I eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skai blltildelt.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management
Program gjelder følgende:
MAN26251 individuelt prosjektarbeid,; teller 100% for å oppnå karakter i
kurset MAN2625, 24 studiepoeng
MAN26261 Prosessevaluering ; teller 100% for å oppnå karakter i kurset
MAN2626, 6 studiepoeng
Begge kurs I eksamener må bestas for at vitnemål i programmet skal blitildelt.
Hjelpemidier tileksamen
Alle
Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomfering.
Ved kontinuasjon i prosessevaluering må alle eksamenskomponentene tas på
nytt.
64. SKOLENSOM LÆRENDEORGANISASJON
30 ECTS Poeng
Mål
Fremtidens skole må utvikles i nært samarbeid med lærerne, elevene, foresatte
og interesser i samfunnet omkring. Programmet forsøker å fange opp denne
bredden gjennom å fokusere på de praktiske ferdigheter, faglige kompetanser
og analytisk forståelse som kreves for moderne skoleledelse. Det er f. eks.
rimelig å anta at endringstiltak i skolen i for liten grad har tatt hensyn til hvordan
lærerne faktisk opplever egen skolehverdag, hva de er opptatt av, hvordan de
tenker og forholder seg til utvikling av skolen i forhold til det individuelle og det
kollektive aspekt ved en omstilling. De legale rammebetingelser for utøvelse av
styring og endring blir derfor sentralt, likeså utvikling av en mer effektiv
personalledelse.
Et annet tema som tas opp er hvordan skolen skal makte å utvikle den
pedagogiske produksjon som grunnlag for en bedre og mer effektiv skole. Mye
er skrevet om prosessene knyttet til ledelse av ornstilling og utvikling av skolen,
mindre grad har man vært opptatt av å diskutere hva skolen faktisk skal
endres til. Vi er opptatt av skoler som leverer de beste resultatene. I
programmet vil vi derfor fokusere på ledelse av fag og fagfolk og på den
pedagogiske produksjonens innhold.
Skolen er en kompleks kunnskapsorganisasjon som må omstilies på
organisasjonsnivå om fornyelse skal finne sted. Hvordan selve
omstillingsprosessene kan organiseres og styres, hvilke faktorer som det er
nødvendig å ha oppmerksomhet mot og hvilke vanskeligheter som oppstår når
komplekse kunnskapsorganisasjoner skal endres, er viktige tema. I tillegg kan
det argurnenteres for at lite varig endring vil finne sted om ikke skolen har
kontinuitet i sin omstilling. En slik kontinuitet kan etableres gjennom å utvikle
65. skolen tHen lærende organisasjon hvor reformene på sikt bygges og utvikles
innenfra skolen selv. Å utvikle skolen til en slik lærende organisasjon vii være
det overbyggende tema I dette programmet.
Kursansvarlig
Johan From
institutt
Kommunikasjon kultur og språk
Semester
Se studieplan for aktuelt studium
Studiepoeng
30
innledning
Om skolen skal kIare å levere de resultater som forventes, må skolen som
organisasjon utvikles og fornyes. I kjølvannet av et sterkt fokus på reformer gitt
skolen utenfra i form av resultatmåHng, konkurranse og frie valg, settes et
stadig sterkere søkeIys på sammenhengene mellom måten skolen organiseres
og drives på og skolens evne til fornyelse.
rkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig
opptaksvilkår.
Obilgatorisk litteratur
Bøker:
Dale, Erling Lars og Wærnes, Jari Inge. 2006. Vurdering og læring i en
elevaktiv skole. Universitetsforlaget. (250 sider)
Engelsrud, Gerd. 2006. Styring og vern arbeidsrett i stat og kommuner. 3. utg.
Osio: Cappeien Akademisk Forlag. (280 sider)
Hargreaves, Andy. 1996. Lærerarbeld og skolekuIt3. : læreryrkets forandring
66. en postmoderne tid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4-11 (200 sider)
James, Chris and Connolly, Una. 2000. Effective Change in Schools. London:
Routledge/Faimer. (170 sider)
Krumsvik: Rune J. 2007. Skulen og den digitale læringsrevolusjon. Oslo:
Universitetsforlaget. (270 sider)
Linejord, SøNi. 2003. Ledelse i en lærende skole. Oslo UniversitetsforI. Kap. 1,
6-8. (105 sider)
Nordahl, Thomas, 2007. Hjem og Skole. Oslo: Universitetsforiaget. (150 sider)
Artikkelsamling:
Artikkelkompendier.
Anbefalt litteratur
Beker:
Se eventuell egen oversikt over anbefait litteratur
Emneoversikt
Samling 1: Arbeidsgivers styringsrett
Samling 2: Arbeidstakers lojalitetsplikt og ytringsfrihet
Samling 3: Skolen som lærende organisasjon
Samling 4: Lærerne skolens viktigste ressurs
Samling 5: Effektivisering av pedagogisk produksjon
Samling 6: Endringsledelse
Dataverktøy
Ingen spesielle.
Gjennomføring
Programmet gjennomføres over seks samiinger, totalt ca 150 timer.
Veiledningstilbudet vil være noe ulikt lagt på de forskjellige Master Program.
Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan
studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning.
67. Veiledningstabudet er estimert en time pr. student som går Master Programmet
som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt
avsluttende er veiledningstilbudet estimert til tre timer.
Eksamen
Studentene prosessevalueres, 12 studiepoeng, gjennom følgende aktMteter:
Del 1: Innlevering av essay på 10 sider etter modul 2: 25% (Må bestås for å
oppnå en endelig karakter i kurset). Essay skal skrives individuelt.
Del 2: Innlevering av essay på 10 sider etter modul 4: 25% (Må bestås for å
oppnå en endelig karakter i kurset). Essay skal skrives individuelt.
Del 3: Hjemmeeksamen (48 timer): 50% (Må bestås for å oppnå en endelig
karakter i kurset). Denne kan skrives individuelt eller i grupper på inntil 3
studenter.
Karakterene legges sammen til en samlet karakter for prosessevaluering på
vitnemålet.
Det skal også skrives en prosjektoppgave, 18 studiepoeng. Denne kan skrives
indMduelt eller i grupper på inntil 3 studenter.
Begge evalueringsformer må bestås for fullføring av programmet.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management
Program gjelder følgende:
Studentene prosessevalueres, 6 studiepoeng, gjennom følgende aktiviteter:
Del 1: lnnlevering av essay på 10 sider etter modul 2: 25% (Må bestås for å
oppnå en endelig karakter i kurset). Essay skal skrives individueit.
Del 2: Innlevering av essay på 10 sider etter modul 4: 25% (Må bestås for å
oppnå en endelig karakter i kurset). Essay skal skrives individuelt.
Del 3: Hjemmeeksamen (48 timer): 50% (Må bestås for å oppnå en endelig
karakter i kurset). Denne skal skrives individuelt.
Karakterene legges sammen til en samlet karakter for presessevaluering på
vitnemålet.
Det skal også skrives en prosjektoppgave, 24 studiepoeng. Denne skal skrives
68. individuelt,
Begge evalueringsformer må bestås for fuliføring av programmet.
Eksamenskode(r)
Eksamenskode(r)
MAN 25281 Prosjektarbeki; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN
2528, 18 studiepoeng.
MAN 25291 Prosessevaluering; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN
2529, 12 studiepoeng.
Begge kurs eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skai bli
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management
Program gjelder følgende:
MAN 25301 individuelt prosjektarbeid,; teller 100% for å oppnå karakter
kurset MAN 2530, 24 studiepoeng
MAN 25311 Prosessevaluering ; teller 100% for å oppnå karakter i kurset
MAN 2531, 6 studiepoeng
Begge kurs I eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bii tildelt.
Hjelpemidler til eksamen
Alle
Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomføring
Ved kontinuasjon i prosessevaluering må alle eksamenskomponentene tas på
nytt.
Samling 1
Arbeidsgivers styringsrett
Ansvarlig: Førstelektor Bjørn Eriksen
69. Mål
Samlingen skal gi skolelederne en bedre forståelse av arbeidsrettens grunnlag
og rettskilder, med spesiell vekt på lov- og avtalesituasjonen for skoleverket. De
skal få økt kunnskap om og kjennskap til reglene vedrørende utlysing og
ansettelser, personvern og personopplysninger og arbeidsgivers styringsrett og
på denne måten kunne utøve styringsretten på en mer effektiv, forsvarlig og
presis måte.
Beskrivelse
En leder må ha kunnskap om de rettsregler som danner rammen for ens
lederskap. Reglene gir en leder rettigheter, men også plikter. I utgangspunktet
er forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakers et rent kontraktrettslig
forhold, men skiller seg fra øvrig kontraktsrett fordi en av partene er gitt en
særskilt myndignet, nemlig arbeidsgivers styringsrett. Styringsretten kalles
juridisk teori for restkompetanse (restmyndighet), som er en rett til å lede og
organisere arbeidet i det lovtomme rom. For å kartlegge innholdet
arbeidsgivers styringsrett må studentene tilegne seg innholdet i de øvrige
reguleringsinstrumenter innenfor arbeidsretten.
Emneoversikt
Arbeidsrettens grunnlag og grunnbegreper. Reguieringsformer, rettskilder og
juridisk metode
Ansettelser. Utlysning, krav og begrensinger. Saksbehandling.
Diskrimineringsforbudet og kvalifikasjonsprinsippet.
Arbeidsavtalens form og innhold
Personvern og personopplysninger
Arbeidsgivers styringsrett
Pensum:
Engelsrud, Gerd: Styring og vem. Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner.
2. utgave. Cappelen Akadernisk Forlag
70. Osio: 2003.
Utdelt materiell
Samling 2
Arbeidstakerslojalitetspliktog ytringsfrihet
Ansvarlig: Førstelektor Bjørn Eriksen
Mål
Denne samlingen skal sette skolelederne bedre i stand til å vurdere det
vanskelige forholdet mellom arbeidstakeres lojalitetsplikt og ytringsfrihet. I
tillegg skal skolelederne bedre settes i stand til å håndtere og løse konflikter
gjennom å tilegne seg grundig kunnskap om gjeldende saksbehandiingsregier
ved konflikter.
Beskrivelse
Skolelederne får i denne samlingen en grundig gjennomgang av reglene knyttet
til arbeidstakernes lojalitetsplikt og ytringsfrihet. Utgangspunktet er at alle har
en grundovfestet rett til fri ytring. Samtidig er det slik at arbeidstakerne har en
lojalitetsplikt overfor sin arbeidsgiver og kollegaer. I denne samlingen skal vi
forsøke å finne grensen mellom friheten til å uttale seg og plikten til å opptre
lojalt. Dette vanskelige område skal vi forsøke å knytte sammen med konflikter
på arbeidsplassen. Dette ikke minst ut fra ufravikelige regler om hvordan
konflikter skal håndteres.
Emneoversikt
Retten og noen ganger plikten til å uttale seg
Plikten ti lojalitet overfor arbeidsgiver og kollegaer
Saksbehandling ved konflikter
71. •Arbeidstakers vern mot oppsigelse og avskjed. Særskitt om reglene innenfor
skoleverket
Pensum:
Engelsrud, Gerd: Styring og vern. Arbeidsrett i kommuner og fyikeskommuner.
2. utgave. Cappelen Akademisk Forlag.'Osio: 2003.
Utdelt materiell.
Samling 3
Skolen som lærende organisasjon
Ansvarlig: Professor Johan From
Mål
Skolen som en lærende organisasjon fremstår som et av tidens mest moderne
siagord for skoleutvikling. Samlingen skal gi deitakerne en grundig forståelse av
hva som ligger i begrepet lærende organisasjon, hvordan slike organisasjoner
kan skapes og utvikles og hvordan de må ledes. Samlingen vilikke minst gi
deltakerne en forståelse av kompieksiteten i dette begrepet og hvor seriøst det
må arbeides med om kunnskapsinstitusjoner som skoler skal kunne utvikle seg
retning av lærende organisasjoner.
Besknvelse
Lærende organisasjon er ikkeet entydig begrep. Samtidig er det mulig å
utkrystallisere noen sentrale dimensjoner eller prosesser knyttet tiluviklingen av
en lærende skole som vilbligrundig gjennomgått og diskutert. Ideelt sett kan vi
si at skolen vi nærme seg å blien lærende organisasjon når den har utviklet
systemer for praksisnære læring eller hverdagalæring, systemer for å vurdere
og evaluere arbeidet som gjøres i skolen og reflekterer omkring dette på en slik
72. måte at praksis forbedres. Fokuset i denne modulen rettes følgelig både mot
medarbeidernes evne og muligneter til å lære av hverandre og utenfra og
organisasjonens evne til å rutinisere og systematisere slike læringsprosesser. I
skolen vil særlig spørsmålet om individuell frihet og ansvar for den enkelte i den
pedagogiske produksjonsprosessen kunne settes opp rnot behovet for å ivareta
felles visjoner og forpliktelser. I tillegg vektlegges diskusjoner omknng hvordan
skolen kan evne å bryte ut av tillærte vaner og etablert praksis for å skape nye
innovative løsninger for mer effektiv pedagogisk produksjon, og hvilken
betydning resultatstyring og resultatmåling har forhold til ambisjoner om å
utvikle skolen som lærende organisasjon.
Emneoversikt
Hva vi forstar med begrepet lærende organisasjon
Hva kjennetegner skoler som lærende organisasjoner?
Ledelse av prosesser for en lærende skole
Pensum:
Lillejord, Sølvi: Ledelse i en lærencleskole. Kap. 1, 6-8. Universitetsforlaget.
Oslo 2003. (105 sider)
Dale, Erling Lars og Wærnes, Jan Inge. Vurdering og læring i en elevaktiv
skole. Kap. 13. Universitetsforlaget (15 sider)
Roald, Knut: Organisasjonslæring et fruktbart perspektiv på skoleleling? I:
Sivesind et al: Utdanningsledelse. Cappelen Akadernisk, 2006. Kompendium.
(20 sider)
Samling 4
Lærerne, skolens viktigste ressurs
Ansvarlig: Professor Johan From