Recommended
Recommended
More Related Content
Similar to Fortiet virkelighet 10092018 Simon Malkenes
Similar to Fortiet virkelighet 10092018 Simon Malkenes (20)
More from Simon Malkenes
More from Simon Malkenes (20)
Fortiet virkelighet 10092018 Simon Malkenes
- 1. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes ”Livet bak fasaden i Osloskolen”
- 2. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 3. Kunnskapsløftet og den spontane orden Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes Problem: «[f]orestillingen om at staten kan skape et likeverdig skoletilbud gjennom detaljregulering og -styring». Løsning: «Frihet, tillit og ansvar: et systemskifte» i norsk skole. Kultur for læring, Punkt 3.3.2 Frihet, tillit og ansvar: Et systemskifte. Sentral er F.A. Hayek sin ide om at «frihet, tillit og ansvar» skaper ei fleksibel og tilpassa løysing, ein spontan orden, for den enkelte lærar, rektor og skole. Austerrikaren F.A. Hayek (1899–1992) var mellom anna professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Chicago. Han har skrive ei rekkje bøker der han hevdar at at marknadsmekanismar bør regulere dei fleste økonomiske og sosiale sider i samfunnet. Han var òg rådgjevar for Margaret Thatcher.
- 4. Rule of Law: Markedsstyring Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes • For å unngå maktkonsentrasjonen blir læraren kontrollert ovanfrå og nedanfrå. • Nedanfrå blir eleven tilskriven ei rekkje juridiske reglar som skal regulere maktforholdet og etterprøve læraren si yrkesutøving. • Ovanfrå utgjer dokumentasjonspålegg og krav om styrande leiing frå rektorar den same garantien mot dei særinteressene som hindrar den frie eleven, den frie læringa på den frie skolemarknaden.
- 5. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes • Som kunde får eleven eit heilt sett med lovfesta rettar som skolen er sett til å ivareta. • Dei skal sikre skolemarknaden, og dei er ein sentral del av systemskiftet. For den spontane ordenen i skolemarknaden er ikkje ein naturleg orden. • Den er i høgste grad eit resultat av ein lovmessig orden der marknaden lever innanfor eit juridisk rammeverk. Marknaden og det frie mennesket sine rettar må nemleg sikrast mot urett og overgrep. • Systemskiftet gjev derfor juridiske rettar til enkelteleven. Ei slik lovstyring gjev eleven rettar som sikrar han mot lærarens autoritet.
- 6. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes • Eleven får rett til å klage og føre sak mot skolen som kunnskapsbedrift og læraren som kunnskapsformidlar. • Elevretten skal forankre lovverket og styringa av skolen hos eleven på skolemarknaden. Då unngår ein maktkonsentrasjon hos lærar og skole, mot eleven. • For Hayek er hovudpoenget at lovverket som regulerer skolemarknaden, ikkje må forankrast i anna enn den spontane ordenen, i dei frie vala på marknaden. • Ein må derfor skape ein skolemarknad. Resten tek marknaden seg av.
- 7. Kven er eleven? Kva er humankapital? Omgrepet humankapital kjem frå professor i økonomi ved Universitetet i Chicago, Gary Becker. Becker ser til dømes forholdet mellom mor og barn som eit økonomisk forhold. - korleis mor og barn ter seg overfor kvarandre, - kor mykje tid dei bruker saman - kor mykje omsorg, ømheit og merksemd mor gjev - korleis ho følgjer med barnets utvikling, utdanninga det får, framstega det gjer på skolen, den fysiske utviklinga, kva mat ungen får. Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975 I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 8. • Førestillinga om at eleven er ein «krevjande kunde» som set læraren under press, gjer eleven til ein rasjonell beslutningstakar. • Forståinga av barnet som ein rasjonell beslutningstakar har ideologisk opphav, det er ein konsekvens av forståinga av eleven som kunde på skolemarknaden. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 9. • Men elevar er ikkje slik. Elevar er barn, ungdom, ikkje-vaksne. Oppseding og utdanning er verksemder der dei vaksne – foreldre og lærar – tek ansvar for den verda dei overlèt til etterkommarane sine. Dette gjer at forholdet mellom generasjonar er asymmetrisk. • Å gjere det om til eit symmetrisk forhold set erfaring og innsikt lik manglande erfaring og manglande innsikt. • For det dei vaksne gjer for dei unge, kan ikkje dei unge gjengjelde. Dei har ikkje levd like lenge, dei har ikkje den erfaringa og kunnskapen om livet som dei vaksne har. Det gjer at dei unge står i ein fleirtydig posisjon. Vala deira er ofte usikre. Dei kan tenkje seg innverknad, ja, men dei er samstundes usikre, og dei vil ha klare rammer og rettleiing, nettopp fordi dei ikkje er vaksne. Dette fangar ikkje ei slik elevrolle opp. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 10. • På marknaden er ein god elev ein forutsigbar elev med god gjennomstrøyming innanfor dei oppsette valmoglegheitene, ein elev som bevegar seg friksjonsfritt, disiplinert og effektivt gjennom skolen. • I bakgrunnen skimtar ein eleven som kunde og rasjonell beslutningsstakar, ei rolle som er tredd nedover eleven ved å myndiggjere han framfor ein umyndiggjort lærar. Elevrolla forsterkar derfor det ein kallar avsymboliseringa av verda. • Den tek utgangspunkt i at menneskeleg sameksistens heile tida er regulert av eit sett normer og reglar. Desse felles verdiane stammar igjen frå dei moralske prinsippa og modellane for sanning vi alle omgjev oss med. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 11. • Men ved å gi eleven rolla som rasjonell beslutningstakar forsterkar ein eleven som eit vakse, driftsbasert menneske som hevdar sin rett til å gjere som det har lyst til. Alle ideal, prinsipp, normer og reglar blir då kasta over bord. • Då viser avsymboliseringa seg ved at det vertikale forholdet mellom generasjonane, og mellom lærar og elev, blir erstatta av eit horisontalt forhold mellom likestilte. Det gjer at dei symbolske forskjellane mellom lærar og elev blir overflødige. • Oppgåva til læraren, som òg må seie «nei» til eleven, er då ikkje like sjølvsagd lenger. Den kan nemleg ikkje lenger baserast på overordna prinsipp, den har ikkje legitim autoritet. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 12. • I klasserommet viser dette seg i forholdet mellom lærar og elev, der tidlegare «naturlege» appellar til plikt og påfølgjande sanksjonsmoglegheiter no ikkje lenger er sjølvsagde for eleven. • Innfrir ikkje læraren eleven si forventing, hevdar han asymmetri og utøver si symbolske makt, forstår ikkje eleven dette som eit resultat av det grunnleggjande skeive og asymmetriske maktforholdet mellom læraren og eleven i klasserommet, men som at læraren opptrer autoritært og krenkjande. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 13. Eksempel Clemens Saers Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 14. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 15. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 16. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 17. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 18. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 19. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 20. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 21. 20.03.2018 Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 22. §9-A5 sak 01.09.2017 • Anonyme klager. • Saers blir tatt ut av undervisningen. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 23. Et godt omdømme bygges opp i millimeter, men rives ned i meter 14.09.2017: Kommunikasjonsdirektør Trine Lie Larsen, Utdanningsetaten i OsloBak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 24. 11.09.2018 Betyr det noe hva folk sier om OHG? • Klar sammenheng mellom omdømme og tillit; – Rekruttering av lærere – Rekruttering av elever – Tillit: mindre hverdagsstøy – Tillit fra media – Tillit fra politikerne Stole på Anbefale Snakke positivt om
- 25. Hva utgjør omdømmet vårt OMDØMME Egne opplevelser Virksomhetens atferd Andres historierMedia Virksomhetens kommunikasjon I skolen og etatens makt I skolens makt Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 26. 1: Dårlig virkelighet, Dårlig oppfatning 2: God virkelighet, dårlig oppfatning 4: God oppfatning, god virkelighet 3: God oppfatning, dårlig virkelighet Virkelighet Oppfatning Folks oppfatning bør henge sammen med virkeligheten! Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 27. Hvem forteller historien om skolen din? UDA Rektor Egne elever LærereBy- råd Foresatte Andre skolers elever Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 28. Alt er kommunikasjon Hvordan snakker vi om skolen? - Til hverandre - Til elevene våre - Til foresatte - Til media Hva sier kontoret når de tar telefonen? Hvordan ser nettsidene våre og brosjyrene våre ut? Hvordan fremstår vi på Åpen dag? VI ER ALLE KOMMUNIKASJONSARBEIDERE! Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 29. Vår viktigste omdømmebygger er kvaliteten på "produktet": Hvordan elevene opplever OHG Hvordan lærerne opplever OHG Hvordan foresatte opplever at OHG gjør jobben sin "Word of mouth" er vår viktigste omdømmebygger! Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 30. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 31. Eksempel to: Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 32. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 33. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 34. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 35. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 36. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 37. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 38. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 39. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 40. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 41. Resultatkontrakthttp://static.vg.no/uploaded/vgdesk/filer/2013/lederkontrakt.pdf Lydighetskultur «Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet. Dersom man er mot, kan man ikke jobbe som leder i Osloskolen.» - ass. Rektor i Osloskolen Dagsavisen: Når rektor er knebla (26.11.2014) Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 42. Fortsatt medietrening for rektorer Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 43. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 44. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 45. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 46. – En skulle tro at der var en positiv forventning om varsling oppover i systemet. – Velkommen, ville de si. – Så fint at du sier ifra om dette. – Takk skal du ha. Men hva skjer om lederen ikke responderer slik? Jo, en forskyving i fokus fra sak til person. Fra det en bør gjøre noe med til den personen som sier nettopp det. Denne omdefineringen kan ha flere etapper eller ledd. Du kan bli kalt inn til møte. Og der... .
- 47. Hvordan skal vi nå håndtere deg? Du har gjort dette og nå skal vi vurdere din egnethet. Budbringer blir slik marginalisert. Og budbringeren endrer seg. Han var godtroende og naiv og trodde at: – Dette vil de høre. Det er ikke slik. De spør: – Skal du nå ikke gjøre om på dette? – Er det ikke egoistisk det du har gjort? – Tenk på familien? – Er det noe galt med prioriteringen din? .
- 48. Og så: – Dette er en personalsak. – Ingen er helt rene sier de. Vi konkurrerer med de andre. Om elever, om kunder, om finansiering. De andre har sine trick. Vi har våre. Dilemma for budbringeren: En kan ikke både tilfredstille ledelsen sitt behov for å ikke tape i konkurransen, og hensynet til elevenes beste. Og hva skjer? Eldre lærere pensjonerer seg. De nye slipper denne indre konflikten fordi de internaliserer styringen og ledelsen. De tror det skal være slik. Og de vet ikke om noe annet. .
- 49. Hvordan reagerer kollegaer? Budbringeren forventer støtte. En av oss har sagt fra er tanken. Men vil endringen i fokus hos ledelsen fra sak til person smitte over på kollegaene? Først tenker de kanskje at varsleren har gjort noe jeg burde gjort selv. Men kollegaene er samtidig moralsk underlegne. Idealet gjør varsleren til forbilde. Så kan en gruppedynamikk komme snikende. Tror varsleren at han er bedre enn oss, tenker de kanskje? Er det ikke han som er problemet her? Det er han som har skapt denne situasjonen. Hadde han ikke varslet hadde vi ikke hatt dette problemet. Og si sitt indre; jeg har ikke gjort noe galt ved ikke å varsle? Slik kan jeg har ren samvittighet. Det blir fortellingen. Og en slutter opp om ledelsen, og konkurransen, og tausheten, og fasaden, og omdømmet. – Du stiller oss i vanry, sier de. – Tenk på oss. – Vi taper andeler i konkurransen. – Vi får negativt omdømme. .
- 50. Varslingen blir omdefinert og omformet. Den er ikke et forbilde men noe ugjennomtenkt, noe en ikke burde gjøre. Den er egoistisk fordi den ikke tar hensyn til at ”vi” nå vil tape i konkurransen. Den tar ikke hensyn til oss andre som kollektiv. Gir moralsk narcissisme og moralsk stress. Varsleren er individualisert og psykologisert. Systemkritikk og kritikk av de strukturelle forhold som lager konkurransen har forduftet. Husk: Lojalitet er en god egenskap, men overfor hva? Innholdet lojalitetsbegrepet er tømt og erstattet. Nå betyr det lojalitet til mål og planer, til strukturer som gir evig konkurranse. Det er naturtilstanden en ikke kan snakke om. – Kritikk, lojalitet og ytringsfrihet. Fritt etter professor Arne Johan Vetlesen og Guro Slettemark: "Varsling – mellom autonomi og styring/ - en test på hva autonomiidealet er verdt i vår tid? ved Guro Slettemark i samtale med Arne Johan Vetlesen." Lærernes hus torsdag 07.12.2017
- 51. ”Noen må ha baktalt Josef K., for en morgen ble han arrestert uten at han hadde gjort noe galt.” (Franz Kafka: Prosessen, første setning). Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 52. «Som en hund! sa han, det var som om skammen skulle overleve han.» (Franz Kafka: Prosessen, siste setning). Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 53. Stavanger Aftenblad 21.03.2014 Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 54. «Som en hund! sa han, det var som om skammen skulle overleve han.» (Franz Kafka: Prosessen, siste setning). Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes
- 55. Bak fasaden i Osloskolen 11.09.2018, Simon Malkenes ”Livet bak fasaden i osloskolen”
Editor's Notes
- Læraren speler ei viktig rolle i samfunnet. Å vere lærar er òg eit djupt politisk arbeid. Derfor inngår kampen mot læraren i ein kamp om skolen og med det òg om kva samfunn vi skal ha. Grunnen er at læraren ikkje berre skal lære opp nye generasjonar, han representerer òg eit livssyn, ein humanitet og eit menneskeverd i kraft av si etiske gjerning i møte med dei unge. Læraren veit at barn og unge ikkje er rasjonelle enkeltindivid, læraren veit at dei like mykje er summen av sine omgivnadar, av dei kåra dei veks opp i. Og at elevar i skolen derfor må lærast og dannast slik at dei kan leve saman med andre menneske, i eit fellesskap. «Det store norske oppgjøret om kunnskap i skolen» artar seg som ein kamp mot læraren og det læraren representerer, ikkje berre i klasserommet, men som samfunnsmakt. For kunnskapssamfunnet har ikkje rom for lærarens kunnskap og makt. Den hindrar eleven i å bli den humankapitalen som skal sikre landet si konkurranseevne.. Systemskiftet kjempar mot lærarens kritiske kunnskap og etiske framferd fordi dette står i motsetning til den instrumentalismen som nyliberalismen krev. Læraren si samfunnsmakt spring ikkje ut av viljen til effektivitet, men ut frå ønsket om å gjere det som er rett i møte med andre menneske. Ingen andre enn læraren kan fylle ei slik rolle. Derfor er kampen mot læraren ein kamp om kva samfunn vi skal ha. Utan ein varm og omtenksam lærarstand vil ein få eit kaldare og hardare samfunn. Bergesen (2006:41–42).