Det store skoleeksperimentet udf kristiansand 19012022
Bak fasaden i osloskolen foredrag konkurranseskolen 15102017
1. Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i Osloskolen”
2. Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
Norge er en skoletaper!
Hermed er det solid dokumentert.
Dagbladet 04.12.2001 om Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet sin pressekonferanse om PISA-resultat 4.
des 2001
3. PISA-Sjokk
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
Med PISA-sjokket blei det
skapt ein situasjon som kravde
eit motsvar, ei løysing.
Bitzer, Lloyd F. 1997 (1968) “Den retoriske situasjon” i
Rhetorica Scandinavica nr 4/97, September 1997
”Problemformuleringsprivilegiet”
- Formulere eit problem og ha
makt over løysinga.
Kristin Clemet: Morgenbladet 14.07.2006.
4. PISA-Sjokkterapi?
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
Makta problemformuleringsprivilegiet gjev er
todelt:
• Den gjev høve til å skape ”en krise – enten
den er virkelig eller bare oppfattes slik”.
• For berre ei krise ”kan skape virkelig
forandring”.
• Og den gjev ei høveleg løysing ved å være ”
de tanker som foreligger”.
• Og då er ”politisk umulige blir politisk
uunngåeleg.”
• ”ein ny administrasjon har omtrent seks til ni
månader på seg til å oppnå betydelege
endringar.”
Milton Friedman og Rose D.Friedman: Tyrrany of the Status
Quo (San Diego: Harcourt Brace Jovanovich, 1998) s. 3 sitert i
Naomi Klein: Sjokkdoktrinen (Oktober: Oslo, 2007) s 15
Milton Friedman: Capitalism and Freedom ( University of Chicago
Press, Chicago, 2002 ) preface, 1982 s. Xiii
5. Løysinga var ein kollektiv
nasjonal respons, og det fort:
-Same dagen som PISA-sjokket skaka
nasjonen, oppnemnde Clemet Kvalitetsutvalet
på nytt. No med Astrid Søgnen som leiar og eit
«betydelig» endra mandat.
-06. mars 2002 fekk utvalget beskjed om å
utarbeide ei delinnstilling innan 15. juni 2002.
-Men utvalet stod ikkje fritt. For kvaliteten «må
sees i lys av internasjonale prosjekter og initiativ
på dette feltet (bl.a. i regi av OECD) og systemer
for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen i andre
land.»
Førsteklasses fra første klasse Kap. 1.9 Utvalgets mandat, sammensetning og
arbeid.
-«I løpet av tre måneder har det ikke vært
mulig å foreta alle de analyser som hadde
vert ønskelig.»
- 5. juni 2003 kom utgreiinga frå
Kvalitetsutvalet, NOU 2003:16 I første rekke
- ei utgreiing som munna ut i
Stortingsmelding nr. 30 (2003– 2004) Kultur
for læring den 2. april 2004.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
6. Kultur for læring og den spontane
orden
Løysinga var: «Frihet, tillit og ansvar: et
systemskifte» i norsk skole.
Sentral er F.A. Hayek sin ide om at «frihet, tillit og
ansvar» skaper ei fleksibel og tilpassa løysing, ein
spontan orden, for den enkelte lærar, rektor og skole.
Austerrikaren F.A. Hayek (1899–1992) var mellom
anna professor i sosialøkonomi ved Universitetet i
Chicago.
Hayek fekk nobelprisen i økonomi i 1974.
Han har skrive ei rekkje bøker der han hevdar at at
marknadsmekanismar bør regulere dei fleste
økonomiske og sosiale sider i samfunnet.
Han var òg rådgjevar for Margaret Thatcher.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
7. Kultur for læring og den spontane
orden
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skildrar
dette slik:
[…] et fritt samfunn [må] ses som en spontan orden
[…] Gjennom millioner av menneskers frie valg ble
det skapt mønstre og orden også uten at en sentral
planlegger satt med den hele og fulle oversikt.
Markedet var, eller er, et av de fremste eksemplene
på dette […]
Morgenbladet 31.01.2014.
Torbjørn Røe Isaksen: Endring og tradisjon hos F.A.Hayek, masteroppgave,
statsvitenskap, 2008
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
8. ”Hva hemmer kultur for læring?”
1. «[f]orestillingen om at staten kan
skape et likeverdig skoletilbud gjennom
detaljregulering og -styring».
2. «dagens detaljstyring av arbeidsmåter
og organisering av opplæringen».
3. «føyelige ledere som har tradisjon for
ikke å legge seg opp i lærernes
pedagogiske arbeid».
Kultur for læring, punkt 3.4.1 Hva hemmer kultur for læring?
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår
viktigste ressurs
Kultur for læring, Punkt 3.3.2 Frihet, tillit og ansvar: Et systemskifte.
• alle som argumenterer mot at
eleven, læraren og rektoren skal
bli entreprenørar på marknaden
• dei som ikkje ser skolen som ei
kunnskapsbedrift på marknaden
• mot fagforeininga som hevdar
særinteresser gjennom felles
arbeidstids- og tariffavtaler som
hindrar den frie marknaden
• den kompetente læraren som
ikkje er effektiv på marknaden
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
9. Konkurranseskolen
Løysinga var difor:
• Skolen må organiserast som ein
marknad.
• Alle skoler må vere
kunnskapsbedrifter.
• Elevar må vere kundar som vel skole
fritt.
• Undervisninga må vere eit produkt.
• Private skoler må konkurrere med
offentlege.
• Det er styresmaktene sin jobb å legge
til rette for skolemarknaden.
Hayek, Friedrich August: The Contitution of Liberty (London: Routledge, 2006).
Hayek, Friedrich August: Law, Legislation, and Liberty. (Chicago: Chicago University
Press, 1973).
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
10. Visjonen: Kunnskapssamfunnet
«[k]unnskapssamfunnet er globalt. Globaliseringen vil bidra til at kvaliteten
på utdanningssystemet kommer i sentrum, også i Norge. Vi konkurrerer
med andre land på utdanningsmarkedet, noe som igjen fordrer at vårt
utdanningstilbud må være av god kvalitet for å hevde seg. Norsk utdanning
må kunne hevde seg i sammenlikning med andre land.»
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.3.3 globalisering.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
11. andre land.»or sin tid, punkt 4.
I kunnskapssamfunnet er
«befolkningens kompetanse i dag
vurdert som den viktigste
enkeltfaktoren i et lands økonomiske
yteevne».
I første rekke, kap 4. En opplæring for sin tid, punkt 4.2
Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
12. Nå er det dokumentert!
«Vi manglet kunnskap om skolen»
Kristin Clemet, Dagsavisen 13.12.2012.
- ny form for kunnskap for å styre
skolen, kunnskapen som
dokumenterer at Norge er ein
skoletapar
- Den nye forma for kunnskap tek
utgangspunkt i det som kan
målast – demografiske ratar,
prognosar, statistiske estimat og
økonomiske lover – og koplar
det til politiske og økonomiske
konsekvensar av endring i
desse.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
13. Nå er det dokumentert!
Den kvantitative vending/Big
data
- Talfestinga som kunnskapsgrunnlag i
skolen flytter makta i skolen frå lærar
til leiar og byråkrat.
- Skolen skal ”åpnes opp”. Prosessen
fra investering til læringutbytte skal
synliggjøres (Transparency/Visible
Learning).
Foucault, Michel: The Courage of Truth – Lectures at the Collège of France 1983–1984 (New
York: Palgrave Macmillian, 2011)
Skjervheim, Hans: Mennesket (Oslo: Universitetsforlaget, 2002)
Derrida, Jaques: Dekonstruksjon (Oslo: Spartacus, 2006)
Bartes, Roland: Mytologier (Gyldendal: Oslo, 1999)
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
14. Nå er det dokumentert!
Ny kunnskapsform i skolen:
• I utdanningspolitikken er framtida til
nasjonen avhengig av at utdanningsnivået
kan talfestast og målast, slik PISA-
rangeringa gjer.
• Svake resultat gjev den politiske makta
grunnlag for, og rett til, å disiplinere
læraren.
• Fordi læraren truar framtida til
befolkninga ved ikkje å levere dei tala
estimata krev, må han styrast. Det blir
gjort ved å styre skolen gjennom tal.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
15. Nå er det dokumentert!
Påstand:
”Med en framgang på 25 PISA-poeng
vil Norges BNP auke med 841
milliardar dollar i 2090”
The high cost of low educational performance, the long-run
economic impact of improving PISA outcomes, OECD 2010, Eric
Hanushek mfl)
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
16. ”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Kva er humankapital?
Omgrepet humankapital kjem frå
professor i økonomi ved Universitetet i
Chicago, Gary Becker.
Becker ser til dømes forholdet mellom
mor og barn som eit økonomisk forhold.
- korleis mor og barn ter seg overfor
kvarandre,
- kor mykje tid dei bruker saman
- kor mykje omsorg, ømheit og
merksemd mor gjev
- korleis ho følgjer med barnets
utvikling, utdanninga det får,
framstega det gjer på skolen, den
fysiske utviklinga, kva mat ungen får.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis” Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2 Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
17. ”Humankapital – vår viktigste ressurs”
• Alt dette utgjer ei investering som
betaler seg i form av den
humankapitalen barnet utgjer.
• I neste omgang seier dette noko om
kva inntekt eller avkasting mora får
av investeringa i barnet sitt.
Gary S. Becker: ”Investment in Human Capital: A Theoretical Analysis”
Journal of Political Economy, Vol 70, Issue 5 1975
I første rekke, Kapittel 4 en opplæring for sin tid, punkt 4.2
Humankapitalen – vår viktigste ressurs.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
18. ”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Kva gjer det med skolen?
• Ein innfører ein økonomisk
retorikk som investering,
bestilling og resultat,
kapitalkostnader, økonomisk
og psykologisk forteneste i
utdannings- og
oppsedingsforholdet
mellom vaksen og barn og
mellom lærar og elev.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
19. ”Humankapital – vår viktigste ressurs”
Det gjer utdanninga av
humankapitalen til ei
utdanningsinvestering som skal
betale seg, noko som igjen skaper eit
forhold mellom pengar brukt på
skole (investering) og målbart
resultat (utbyte).
Eric Hanusek: The Failure of Inputbased Schooling Policies, The Economic Journal,
vol 113, Issue 485, p F64-F98, feb 2003.
Dette økonomiske forholdet
regulerer utdanningsinstitusjonane,
og dei skal ”målast” på det.
Foucault, Michel: Biopolitikkens fødsel. Forelesninger på Collège de France 1978–
1979 (København: Hans Reitzerls Forlag, 2009)
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
23. Vurdering
Hva er underveeisvurdering?
• ”brukt for å identifisere
handlinger som kan fremme
læring med utgangspunkt i
elevenes arbeid, og hvor de
er i forhold til læringsmålet
sitt.”
• ”…det er så enkelt som at
formativ vurdering har kun
én hensikt, nemlig å
forbedre læring og
undervisning.”
• ” den vurderingspraksisen vi har i dag
har feilet, fordi den alene fokuserer
på vurdering av læring, altså den
summative. Forskerne advarer mot at
dette generelt blir mye ”teaching for
the test”.
• ”Vurdering for læring, er integrert i
læreplan, autentisk, avhengig av
konteksten og fleksibel.”
Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO,
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
43. Hva med de aller, aller minste?
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
44. Læringstrykk og resultatpress
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
Ung i Oslo 2015, NOVA-rapport
HiOA
Erna Solberg Blogg 2015
Erna Solberg Nettavisen 2008
45. Læringstrykk blir press
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
”Fra barn til
borger” Lindgren,
Janne NRK
16.08.2016
55. Forskning om en prestasjonsorientert skole
Norsk forskning:
”Resultatene av denne undersøkelsen viser at:
• Elevene opplever et sterkt
prestasjonspress i ungdomsskolen og i
videregående skole.
• Jentene opplever prestasjonspresset noe
sterkere enn guttene.
• Over halvparten av jentene opplever
prestasjonspresset som sterkt, mens
omkring 40 % av guttene opplever et
sterkt press.
• Det er langt flere ungdommer som opplever et
sterkt prestasjonspress enn et sterkt
utseendepress/kroppspress.
• For jentene er både prestasjonspresset og
utseendepresset økende fra ungdomsskolen til
videregående skole.
• Det er en klar sammenheng mellom
prestasjonspress og mental helse – i denne
undersøkelsen indikert ved nedstemthet, lavere
selvverd og høyere grad av utmattelse.”
Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici,
Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
56. Forskning om en prestasjonsorientert skole
”Internasjonal forskning viser konsekvent at
prestasjonsorientering har en rekke uheldige virkninger
på elevene:
• Som eksempler kan vi nevne mindre positivt forhold mellom elev og lærer
• at elevene unngår å be om hjelp og råd, selv om de trenger det at elevene yter lavere
innsats og har mindre utholdenhet når de får utfordringer
• og at elevene opplever mer angst på skolen.
• Målstyringen og det såkalte «læringstrykket» i skolen har medført en økt bruk av
internasjonale kunnskapstester, en innsnevret forståelse av kompetanse, og et
sterkere press for å få gode resultater på prøvene.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
57. Forskning om en prestasjonsorientert skole
”En rekke forskere viser til at skolen har blitt mer prestasjonsorientert de siste 10–20
årene, dels som en følge av målstyringen i skolen (Bottery, 2003; Bullough, 2011).
• Tanken om å lønne lærerne ut fra elevenes resultater, har vært luftet også i Norge
• Det er vanskelig å tenke seg at en slik kultur ikke vil øke presset både på lærerne og på elevene.
• En rekke forskningsrapporter viser at de målene og verdiene skolen signaliserer, også nedfelles
som mål og verdier hos elevene
• Det betyr at elevene i en prestasjonsorientert skole begynner å vurdere sin egen verdi ut fra hvor
godt de presterer på tester.
Alle sitat: ”Prestasjonspresset i skolen”, Skaalvik/Frederici, Utdanningsforskning.no 15.09.2015
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
59. Ungdata 2017
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
100 000 elever
spurt:
To av tre jenter
oppleve
vedvarende
stress i
forbindelse med
skolearbeidet.
61. Kva gjer testinga med skolebarna?
Mestringsforventning hos eleven:
• Elevene lærer at de ikke kan
• Elevene tror at de ikke får til
• Påvirker motivasjon og lærelyst
• Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
62. Kva gjer testinga med skolebarna?
Fagleg sjølvvurdering:
• «I en skoleklasse vil sosial sammenligning alltid fortelle noen
elever at de er blant de beste i klassen, mens den vil fortelle
andre elever at de er blant de svakeste.»
• «Sosial sammenligning vil alltid bidra til lavere faglig
selvvurdering for noen elever, men også til at den faglige
selvvurderingen blir truende for elevenes selvverd. Det vil
svekke motivasjonen for disse elevene.»
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
63. Kva lærer skolebarna?
Prestasjonsorientert skole:
- ” skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes
resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”
- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning,
verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”
- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”
- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en
elev får bedre resultater enn andre elever.”
- ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til
skolen og skolefaglige prestasjoner.”
Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
64. ”jeg gruer meg fordi andre tror at jeg er dårlig
og at de ikke vil være venner med meg”
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
Ragnhild Bergem: Hvem
vinner? En dokumentar
om Osloskolen 2015
65. ”Hvis man får dårlig karakter eller poeng på en prøve
så føler en at en ikke får det til. Og de andre i klassen
jubler. Og da føler en seg ganske ensom.”
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
Ragnhild Bergem: Hvem vinner? En
dokumentar om Osloskolen 2015
71. Kva lærer skolebarna?
School effectiveness-tradisjonen:
- bruker elevane sine målbare resultat (nasjonale prøver)
som kriterium. Om elevane gjer det bra har undervisninga
vore god.
- Instrumentell eller teknisk forståing av årsak og verknad i
undervisning.
- Hentar ideane sine frå det ein kallar behaviorismen.
- handlar om korleis læraren stimulerer (stimulus) og korleis
eleven reagerer (respons)
Professor i pedagogikk, Gunn Imsen : Hva er pedagogikk? (Universitetsforlaget: Oslo, 2011)
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
72. Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes læring i
fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og overflatelæring
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
74. Læringsmålstyrt didaktikk
• Røtter i amerikansk Curriculum-tradisjon
• Behavioristisk – adferdsorientert
• Bygger på ideen om programmert
undervisning med tydelige sekvenser og stram
styring i undervisningsfaser
• Læringsmålformulering er det primære (og
stort sett eneste) didaktiske tema
• Liten vekt på hva? Hvordan? Hvorfor? Hvor?
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
75. Hva er et læringsmål?
Består av:
1. Et adferdselement som beskriver hva eleven
skal kunne
2. Et innholdselement som angir hva eleven skal
arbeide med
= En beskrivelse av et adferdsmønster som vi
ønsker at eleven skal bli i stand til å
demonstrere.
Niels Jacob Pasgaard - Læringsmålstyret Undervisning , når pedagogikken forstummer. Om konsekvenserne af læringsmålstyret
undervisning - og et bud på en genetablering af spørgsmålet som pædagogikkens afsæt 03.09.2016.
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
76. Formulering av læringsmål
Uorståelige mål
”-Det kompliserte skolebyråkratiske språket gjør at elevene
heller ikke forstår kunnskapskravene de blir stilt overfor.
-Når dagens elever ikke forstår vurderingskriteriene de
møter, forsøker elevene å finne alternative strategier.”
Jennie Sivenbring: «I den betraktades ögon. Ungdomar om bedömning i skolan», doktorgrad ved Gøteborgs
universitet 2016
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
78. Amerikansk Curriculum - tradisjon
Opphav i Taylorismens ide
om scientific management
Effektivitet for
lønnsomhet i fabrikkens
mas
– Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
79. – Analyserer alle deler av
produksjon
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
80. – Detaljerte instruksjoner
for hver oppgave
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
81. – Splitter opp
undervisning i minst
mulig deler
Taylor, Fredric Winslow: The Principles of Scientific
Management (London: Harper & Brothers, 1911)
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
92. overflatelæring?
Ludvigsenutvalgets delrapport (NOU 2014/7) - Elevenes
læring i fremtidens skole, Tabell 3.1 Dybdelæring og
overflatelæring
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
• Læringsmålstyrt
undervisning gjør at
kunnskap splittes opp i
småbiter og mangler
sammenheng, og
progresjonen er tilfeldig.
93. Fremmer læringsmålstyrt undervisning
og uketester overflatelæring?
• Fredagstester:
• Lærer har ikke tid til
skikkelig tilbakemelding
• Bruker smilefjes og
lignende
• Lager skolevegring og
svekker motivasjon
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
95. -Sjå dette menneske
(Pontius Pilatus når folkemengden ropte på Barabas)
”Å sjå eleven”
Ein skal ikkje behandle menneske som
ting, som eit middel for å nå eit mål, men
sjå menneske som eit mål i seg sjølv.
Kant, Immanuel: Kritikk av dømmekraften (Pax: Oslo, 1995)
Kant, Immanuel: Groundworks of the Metaphysics of Morals, (Cambridge
Univerity Press, 1997)
Dette er den etiske rettesnora for læraren, han
skal sjå kvar enkelt elev som eit mål i seg sjølv.
Det er dette som er ”å sjå eleven”.
Ein treng ein lærar som gjer det gode og det
rette, som “ser eleven”.
Sjå Hans Skjervheim: ”Det instrumentalistiske mistaket” i Menneske
(Universitetsforlaget: Oslo, 2002) s. 130-137.
-Mi første lekse, August 6 år
Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
96. Bak fasaden i Osloskolen 03.10.2017,
Simon Malkenes
”Livet bak fasaden i osloskolen”
Editor's Notes
Læraren speler ei viktig rolle i samfunnet. Å vere lærar er òg eit djupt politisk arbeid. Derfor inngår kampen mot læraren i ein kamp om skolen og med det òg om kva samfunn vi skal ha. Grunnen er at læraren ikkje berre skal lære opp nye generasjonar, han representerer òg eit livssyn, ein humanitet og eit menneskeverd i kraft av si etiske gjerning i møte med dei unge. Læraren veit at barn og unge ikkje er rasjonelle enkeltindivid, læraren veit at dei like mykje er summen av sine omgivnadar, av dei kåra dei veks opp i. Og at elevar i skolen derfor må lærast og dannast slik at dei kan leve saman med andre menneske, i eit fellesskap. «Det store norske oppgjøret om kunnskap i skolen» artar seg som ein kamp mot læraren og det læraren representerer, ikkje berre i klasserommet, men som samfunnsmakt. For kunnskapssamfunnet har ikkje rom for lærarens kunnskap og makt. Den hindrar eleven i å bli den humankapitalen som skal sikre landet si konkurranseevne.. Systemskiftet kjempar mot lærarens kritiske kunnskap og etiske framferd fordi dette står i motsetning til den instrumentalismen som nyliberalismen krev. Læraren si samfunnsmakt spring ikkje ut av viljen til effektivitet, men ut frå ønsket om å gjere det som er rett i møte med andre menneske. Ingen andre enn læraren kan fylle ei slik rolle. Derfor er kampen mot læraren ein kamp om kva samfunn vi skal ha. Utan ein varm og omtenksam lærarstand vil ein få eit kaldare og hardare samfunn.
Bergesen (2006:41–42).