9. Utfordringer og prioriteringer fremover
• Hvor går markedet?
• Hvilke produkter vil bli etterspurt?
• LOs ønsker om tariff-festing av pensjon
• Mulighet eller trussel?
• Hva kan vi produsere med «fornuftige» kapitalkrav?
9 •
11. Hvem tok egentlig livet av ytelsespensjonen?
Hu Jintao
• Meldte Kina inn i WTO 2001
• Billig import fra Kina ga lav inflasjon
• Lav inflasjon ga lave renter
• Kinas vekst ga etterspørsel etter olje
• Stor etterspørsel etter olje ga høy lønnsvekst i Norge
Dagfinn Høybråten
• Innførte røykeloven 2004
• Sammen med andre forhold har nedgang i
antall røykere medført sterk økning i
gjennomsnittlig levealder
11 •
Bin Laden
• Terrorangrep 2001
• Aksjemarkedet krakket
• Livselskapenes buffere sterkt redusert
• Finanskrise 2008 forsterket situasjonen
• Krisene(e) ga lav vekst i Europa og lave renter Richard Fuld
Lehman Brothers
12. • Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 30 åring
• K-63
• 4% grunnlagsrente
Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon
20
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
12 •
13. Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon
20
38
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
• Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 30 åring
• K-63
• 2,5% grunnlagsrente
13 •
14. Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon
20
38
66
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
• Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 30 åring
• K-13
• 2,5% grunnlagsrente
14 •
15. Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon
20
38
66
75
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
• Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 60 åring
• K-63
• 4% grunnlagsrente
15 •
16. Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon
20
38
66
75
94
0
25
50
75
100
125
150
Tall i 1000 kr
• Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år
• 60 åring
• K-63
• 2,5% grunnlagsrente
16 •
18. Ytelsespensjon gir uforutsigbare premier og regnskaper..
Tilbake til ytelse vurderes like interessant som..
(Commodore 64, ja)
18 •
19. Signaler så langt: Innskuddspensjon foretrekkes
• Etablert
• Enkelt
• Transparent
• Kapitalbasert foretrekkes fremfor forsikringsbasert
• Ingen balanseføring
19 •
20. Konklusjon
Kompensasjon mellom 6 -7,1 G er
interessant for kundene
2200 kunder ønsker å kompensere
Stor interesse for økte innskuddssatser 2300 kunder ønsker å øke innskuddssatse
Over halvparten ønsker innbetaling fra
første lønnskrone
2600 kunder ønsker innskudd fra første
lønnskrone
Ønsker å tilpasse seg endringene raskt
2200 kunder ønsker å tilpasse seg endring
så snart som mulig
Og mange ITP kunder ønsker å øke innskuddene – raskt
ITP kunder –
2 % avtale
ITP kunder -
mer enn 2 % avtale
Konklusjon
25 % ønsker innbetaling fra første
lønnskrone
2400 kunder ønsker innskudd fra første
lønnskrone
Interesse for økte innskuddssatser 1900 kunder ønsker å øke innskuddssats
14 % ønsker tilleggsinnskudd
mellom 7,1 G og 12 G
1300 kunder ønsker tilleggsinnskudd
• Kunder med høy kunnskap er mer villig til å endre innskuddssatsene
• I bedrifter med interesserte ansatte er det mer sannsynlig at bedriften
endrer innskuddssatsene
20 •
21. Hva med «Hybrid»?
• Hybrid er innskuddspensjon..
• ..pluss dødelighetsarv
• Det vil ikke de ansatte ha
• ..pluss kostnadsansvar for arbeidsgiver for
forvaltning etter at arbeidstaker har sluttet
• Det vil ikke arbeidsgiver ha
21 •
22. Hva med «nytt» ytelsesprodukt som skal utredes?
• Kan anta:
• Nettoytelse defineres
• Ytelse levealdersjusteres
• Krav til opptjeningstid 40 år?
• 0% grunnlagsrente
• What´s the difference?
• For arbeidsgiver samme volatilitet som i dag
• Bortsett fra at risiko for økt levealder fjernes
• Høyere premier enn i dag pga. 0% grunnlagsrente
• For arbeidstaker større overskuddsevne på fripoliser
• Men «20% ytelsen» blir ikke det likevel når den kommer til utbetaling..
• «Var det det som mentes med levealdersjustering!?!»
• Trolig like forsiktig risikotaking som i dagens garanterte produkter – hvor bra er det…?
22 •
23. Beregningene viser forventet sparesaldo og utvalgte
konfidensnivåer ved sparing av kr 10.000 pr. år i 40 år
for en tradisjonell portefølje, Aktiva 50 og Aktiva 100.
23 •
24. Beregning av sparesaldo og utfallsrom
- Forutsetninger og beregningsgrunnlag
1. Beregningene viser forventet sparesaldo og utvalgte konfidensnivåer ved sparing av kr 10.000 pr. år i
40 år for en tradisjonell portefølje, Aktiva 50 og Aktiva 100.
2. Tradisjonell portefølje består av 10 % aksjer, 10 % eiendom og 80 % obligasjoner, Aktiva 50 består
av 50 % aksjer og 50 % obligasjoner, Aktiva 100 består av 100 % aksjer.
3. Verdiene er basert på stokastiske beregning er. Det er kjørt 10.000 scenarioer og forventningsverdier
og konfidensnivåer er beregnet basert på dette.
4. Andelen aksjer i Aktiva 50 og Aktiva 100 trappes ned lineært fra 10 år før pensjonsalder til 5 år etter
pensjonsalder (år 30-45).
5. Forventet realavkastning, volatilitet og korrelasjoner knyttet til aktiva-klassene er hentet fra
Bransjeavtale avkastningsprognoser, som igjen er basert på forutsetningene til Statens Pensjonsfond
Utland.
6. Videre er det forutsatt 1 % årlig realvekst for det årlige sparebeløpet.
7. Beregningene tar ikke hensyn til kostnadene knyttet til forvaltning eller administrasjon ettersom disse
belastes arbeidsgiver direkte.
8. De tre påfølgende grafene viser utviklingen i forventet sparesaldo og de utvalgte konfidensnivåene
over tid.
24 •
25. Hvor stor blir egentlig pensjonen fra ny folketrygd pluss maks
innskudd fra innskuddsavtale?
?
?
?
?
?
?
25 •
26. Svar: Alle nivåer er mulige å regne seg fram til!
Utgangspunkt:
• Kort opptjening
• Uttak fra 62 år
• Startlønn 4G
• God karriereutvikling
• Lavere avkastning enn
bransjestandard
26 •
27. Vil LOs tariffutspill endre markedet?
• LO ønsker tariff-festing av pensjon
• LO ønsker «mest pensjon for pengene» = Hybrid med dødelighetsarv
• LO ønsker lik pensjon for kvinner og menn – med lik premiebetaling
• LO: Dette kan ikke private selskaper levere…
• «Da må vi få «brede», tariffestede ordninger»
• Styrt av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner
• «Disse er i tillegg veldig mye rimeligere å drifte enn de er i dagens system..»
27 •
28. • Dagens system:
• Bedrift har styringsrett
• Bedrift velger pensjonstype
• Bedrift velger pensjonsnivå
• Bedrift velger leverandør
• Bedrift bytter leverandør
• Konkurransebasert marked
«Brede» ordninger - prinsippskisse
Bedrift A Bedrift B Bedrift C
28 •
29. «Brede» ordninger - prinsippskisse
• LOs ønskede system:
• Tariffavtaler inngås
• Avtalen definerer pensjonstype
• Avtalen definerer pensjonsnivå
• LO / NHO oppretter
«pensjonskasse» som overtar
forvaltning og drift
• Bedrift vil måtte forholde seg til
flere pensjonsleverandører
• Bedrift velger ikke lenger
leverandør
• Monopolisert marked likt danske
«arbeidsmarkedspensjoner»
Bedrift A Bedrift B Bedrift C
Arbeidstakerorganisasjon 1
Arbeidstakerorganisasjon 2
Arbeidstakerorganisasjon 3
29 •
30. Blir det egentlig billigere…?
Sammenligning av Nordea Liv Norge med danske arbeidsmarkedspensjoner
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
7 10 25 50 75 100 150 200 300 400 500
Prosent av ITPB (%)
Antall medlemmer
Nordea Liv
Pension for
funktionærer
Pension Danmark
30 •
31. Fellesforbundet og Norsk Industri ble enige om følgende:
• Basert på:
• Dagens forholdsmessighetsprinsipp
• Ikke økte kostnader eller balanseføring..
• ..skal følgende forhold utredes innen utgang av 2015:
• Medbestemmelsesrett for arbeidstakerne over plassering og forvaltning av
pensjonsmidlene
• Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte
• Konsekvenser for etablerte ordninger
• Mulighet til å innbetale individuelt til egen pensjon
• Vurdere evt. lovendringer
31 •
33. Hva kan vi produsere med «fornuftige» kapitalkrav?
• Solvens II trer i kraft fra 2016
• Solvens II
• Markedsverdivurdering av forpliktelsene våre
• Så «stresses» disse: Folk lever f.eks. enda lenger
• Markedsvurdering av eiendelene våre
• Så «stresses» disse: Rentene blir enda lavere og aksjer/eiendom krakker
• Hvilke fremtidige tap vil vi, basert på dette, statistisk bli påført?
• Må ha kapital i dag til å møte disse fremtidige tapene med 99,5% sikkerhet
• Fremtidige gevinster kan i noen grad regnes inn som «kapital»
33 •
34. Konsekvens av Solvens II – de spedalske
• Produkter med garantert avkastning
• Kombinert med lave renteforventninger, og
• Svake muligheter for bufferoppbygging
• De «spedalske»:
• YTP
• Fripoliser
• Hybrid med garantert avkastning
• Produkter med «langt liv» risiko
• Livselskap har ingen gevinst dersom folk
lever kortere enn forventet
• Livselskap har likevel risiko for at folk lever
lenger enn forventet!
• Livselskapets risiko er ikke regulert
eksakt, bestemmes mer av politisk og
mediamessige stemning..
• De «spedalske»:
• Som over, men i tillegg også Hybrid uten garanti
34 •
