Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Omdømmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014

347 views

Published on

Hvem er Norges mest attraktive arbeidsgivere, og hvorfor ønsker studentene å jobbe for dem?

Published in: Career
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Omdømmelistene og sammendrag av funn - Karrierebarometeret 2014

  1. 1. s. 2 Omdømmelister for 2014 Og noen knuste myter rundt hva som påvirker studenters valg av arbeidsgiver
  2. 2. s. 2 Norges mest attraktive arbeidsgivere s.03 Hvordan studentene velger arbeidsgiver s.04 Hva organisasjonen kan tilby s.05 Virksomhetens personlighet s.07 Konkurransesituasjonen avgjør s.09 Vedlegg: Om Karrierebarometeret s.10 Innhold
  3. 3. Arbeidsgiver 1. Statoil 2. Aker Solutions 3. Orkla 4. DNB 5. Innovasjon Norge 6. Deloitte 7. EY 8. Hydro 9. PwC 10. Microsoft 11. Det Norske Oljeselskap 12. Boston Consulting Group 13. Norges Bank 14. Nordea 15. McKinsey & Company 16. Accenture 17. ConocoPhilips 18. PA Consulting Group 19. Handelsbanken 20. Subsea7 21. KMPG 22. Capgemini 23. Utenriksdepartementet 24. Sparebank1 Gruppen 25. Reitangruppen 26. Procter & Gamble 27. Nærings- og handelsdepartementet 28. Gjensidige 29. Shell 30. Pareto-gruppen Norges mest attraktive arbeidsgivere s. 3 Arbeidsgiver 1. Statoil 2. SINTEF 3. Aker Solutions 4. Norconsult 5. Hydro 6. Multiconsult 7. ConocoPhilips 8. Schlumberger 9. FMC Technologies 10. Rambøll 11. Subsea7 12. Kongsberg Gruppen 13. National Oilwell Varco 14. Kværner 15. DOF Subsea 16. Oceaneering 17. GE Oil & Gas 18. Aibel 19. Det Norske Oljeselskap 20. Statkraft 21. COWI 22. Halliburton 23. Seadrill 24. SWECO 25. Instituttfor energiteknikk 26. Asplan Viak 27. Baker Huges 28. BP 29. DNV GL 30. ABB Attraktivitet 74,6 68,9 65,8 64,6 62,7 62,2 61,5 60,6 60,4 60,2 60,1 60,0 59,8 58,6 58,5 58,2 57,9 57,4 57,1 57,0 56,8 56,4 56,3 55,6 55,2 55,2 55,1 55,0 54,9 54,9 Attraktivitet 63,6 60,8 60,6 58,2 57,9 56,7 56,4 55,7 55,2 54,7 54,1 53,6 52,4 51,9 51,7 51,6 51,4 51,3 50,6 50,4 50,4 49,8 49,7 49,3 49,2 48,7 48,5 48,4 48,0 47,5 Listene under viser de 30 mest attraktive arbeidsgiverne for øk/adm- og ingeniørstudenter,basert på Karrierebarometeretsin omdømmemåling for 2014. Skåren til høyre er et mål på attraktivitet, går fra 1 til 100, og er funnet å være nært knyttet studenters intensjon om senere å søke jobb i virksomheten. For de fullstendige listene, vennligst besøk: a • Øk/adm-listen www.evidente.no/kb2014okadm • Ingeniør-listen www.evidente.no/kb2014ing ØKONOMI OG ADMINISTRASJON INGENIØR
  4. 4. Tre gjennomføringer av Karrierebarometeret, og analyser på svarene til flere enn 20 000 studenter, gir støtte for at modellen under lar oss å forklare hvorfor noen arbeidsgivere fremstår som mer attraktive enn andre. Modellen illustrerer at en grunnleggende forutsetning for å kunne bli valgt, er at studentene kjenner til virksomheten. I tillegg må studentene oppleve at virksomheten tilbyr noe som oppleves som attraktivt.Det kan være mulighettil å jobbe i en viss bransje,i et internasjonaltarbeidsmiljø eller for en arbeidsgiver som investerer mye i kompetanseutvikling. Vi kaller denne type fordeler «jobbgoder»,og videre i rapporten skal vi vise hvilke av disse som har størst betydning, og hvilke som ikke blir tillagt særlig vekt. Hvordan studentene velger arbeidsgiver s. 4 På neste nivå i modellen finner vi virksomhetens «personlighet». Eksempler på positive personlighetstrekk som kan knyttes til en virksomheter er «kompetent»,«inspirerende», «modig» og «kompetent». Der finnes også negative personlighetstrekk som «gammeldags», «kjedelig», «kald» og «kynisk». Våre analyser viser at studenter baserer seg sine preferanser for ulike arbeidsgivere på en blanding mellom rasjonelle vurderinger av hva virksomheten kan tilby (jobbgoder), og emosjonelle vurderinger av hvordan den fremstår (personlighet). Resten av denne rapporten vi belyse dette samspilletmellom rasjonelle- og emosjonelle egenskaper mer i detalj.
  5. 5. Fokus på karriere og oppgaver Som beskrevetpå forrige side omfatter «jobbgoder» alle de ulike fordelene en arbeidsgiver kan tilby. Disse er observerbare og, gitt at en har tilstrekkelig kunnskap, kan en gjøre objektive og rasjonelle vurderinger av hvilke virksomheter som vil kunne gi det beste tilbudet. De typene av jobbgoder som vi i Karriere- barometeret finner har mest å si for hvor studenter ønsker å jobbe kan sorteres under temaet «oppgaver og karriere»,og er listet under. Oppgaver og karriere • Spennende arbeidsoppgaver • Mulighet til å bruke studiekompetansen • Tilgang til mye kompetanseutvikling • Mange interne karrieremuligheter • Erfaring som er relevant for videre karriere • Mulighet til å bygge et jobbrelatert nettverk Deretter ser vi at studentene trekkes mot virksomheter som opererer i en bransje og har en kultur som kjennetegnes av følgende: Bransje og kultur • Opererer i en bransje som virker spennende • Kultur som fremstår som ung og dynamisk • Oppleves som lite byråkratisk • Er kjent for å ansette de beste • Fremstår som innovativ og fremtidsrettet • Mulighet til å jobbe i et internasjonalt miljø • Tilbyr en lønn som ligger over gjennomsnittet • Leverer produkter og tjenester av høy kvalitet • Har en tydelig og troverdig miljøprofil I hvilken grad studentene tror en virksomhethar disse egenskapene forklarer 52 prosent av hvorvidt de mener det er et attraktivtsted å jobbe. Skal en vinne markedet er en altså helt avhengig av å være konkurransedyktig på disse områdene. Hva organisasjonen kan tilby s. 5 Lønner seg å være grønn Av nye spørsmål som ble lagt til i undersøkelsen for 2014 handlet ett om virksomheters miljøprofil.Det har tidligere vært viet en del oppmerksomhetmot virksomheters samfunnsansvar generelt, men ikke så mye mot miljøprofilen spesielt. Det var flere grunner til at vi tenkte dette var interessantå se på. For det første vil en kunne hevde at der skyller en miljøbølge over landetfor tiden. Folket snakker,media skriver og mange virksomheter synes å bruke det som et salgsargument i markedsføring – både ovenfor potensielle kunder og kandidater. Derfor er det interessant å se at virksomheter som oppleves å ha en tydelig og troverdig miljøprofil fremstår som mer attraktive. Betydningen av høy lønn Et annet interessant funn handler om betydningen av høy lønn for hvor studentene ønsker å jobbe. Rent intuitivter det vel ikke overraskende at det er slik, men mange studier har slitt med å påvise denne sammenhengen.Dette har ledet til mange artikler,i fagblader og aviser,som har fremstilt betydningen av lønn som lav. En mulig forklaring til at mange studier ikke finner at lønn har betydning er måten en stiller spørsmålene på. Spør en personer direkte om hvor viktig lønn er for dem vil mange svare politisk korrekt, og tone det ned. Vi ser imidlertid et klar tendens i at virksomheter som blir forbundetmed høy lønn også oppleves som mer attraktive. At lønn har betydning understøttes for øvrig også av en annen studie gjennomført av Evidente og KarriereStart.Vi bad 170 økonomistudenter om å vurdere ulike tilbud om traineeprogrami norske banker.Tilbudene varierte med hensyn til arbeids-
  6. 6. giver, programmets lengde,antall rotasjoner, opphold i utlandet,mulighet for garantert jobb og lønn. Deretter gjennomførte vi en analyse av hvor stor vekt som ble tillagt de ulike fordelene når studentene bestemte hvilke tilbud de ville akseptere. Resultatene viste at først og fremst valgte studentene på bakgrunn av lønn.¹ Så lønn har betydning,både for hvilke bransjer og virksomheter en trekkes mot, og for hvilket tilbud en aksepterer dersom en har valgmuligheter. Myke ting mindre viktig Kanskje like interessantsom hva som har betydning, er hva studentene ikke synes å legge så stor vekt på. Mange studier som ligner på Karrierebarometeret har presentertrespondentene for lister over egenskaper til arbeidsgivere, og bedt de om å markere hvilke som har betydning for hvor de ønsker å jobbe. Som regel har disse listene inneholdten eller flere av følgende: • Liten sjanse for å bli sagt opp • God balanse mellom jobb og fritid • En støttende og vennlig organisasjonskultur • At en vil kunne ha fleksible arbeidsformer,som fleksitid og hjemmekontor • En organisasjon som legger til rette for mangfold i arbeidsstokken Særlig balanse mellom jobb og fritid er i andre undersøkelser blitt fremholdt som svært viktig for s. 6 hvor studenter ønsker å jobbe. Funnene fra Karrierebarometeretutfordrer imidlertid dette. Vi finner ingen sammenheng mellom hvorvidt en organisasjon kan tilby disse tingene og hvor attraktiv den er som arbeidsgiver. Analysene bygger på et solid datagrunnlag og en undersøkelse som tilfredsstiller krav til forskning. Vi har flere enn 9000 vurderinger av 33 ulike virksomheter.Virksomhetene er av ulik størrelse og opererer innen helt ulike bransjer; alt fra hjelpeorganisasjoner til finansinstitusjoner. Med disse forutsetningene skulle en tro at vi klarte å påvise disse faktorenes relevans for valg av arbeidsgiver, dersom de eksisterte.Men vi finner altså ingen sammenhenger. Når studenter blir bedt om å markere hva de selv mener er viktig kommer altså denne type egenskaper – og da særlig balanse mellom jobb og fritid – høyt opp på listen. Det gjenspeiles imidlertid ikke i hvor de i praksis oppgir at de ønsker å jobbe. Det er ofte forskjell på ord og handling. Studenter virker å være opptatt av å komme seg inn i attraktive bransjer,jobbe i organisasjoner som investerer mye i dem og som tilbyr de gode karrieremuligheter.De er ikke slik at de først og fremst går etter organisasjoner som tilbyr sikker jobb og mye balanse mellom jobb og fritid. Studentene er kanskje ikke så opptatt av disse «myke» tingene som vi tidligere har trodd. ¹ For informasjon om denne studien er du velkommen til å kontakte Evidente
  7. 7. Jobben som «identitetsmarkør» Hvorfor kjøper vi Voss sitt flaskevann i noen situasjoner,og Evian i andre? Hvorfor kjører noen Audi, mens andre kjører Subaru? Hvorfor er køen utenfor kaffebaren Starbucks i Oslo sentrum så lang? Mange av de produktene over er sterke identitetsmarkører.Det innebærer at de sier noe om hvem vi er, eller ønsker å være, som person.De har altså noen emosjonelle kvaliteter,i tillegg til de rent praktiske. Når vi opptrer som konsumenter tar vi valg på bakgrunn av en blanding mellom rasjonelle og emosjonelle vurderinger.Slik er det sannsynligvis også i arbeidslivet.Akkurat som de nevnte produktene sier jobben og arbeidsgiveren vår mye om hvem vi er. Tenk tilbake på sosiale situasjoner der du har kommeti prat med fremmede.Hvor lang tid tar det vanligvis før du spør hva vedkommende jobber med? Og dersom du tør å utfordre fordommene dine; hvordan påvirkes følelsene dine for personen avhengig av hva han eller hun svarer? Når jobben blir den del av vår sosiale identitet legger vi ikke bare vekt på de praktiske og rasjonelle tingene når vi velger arbeidsgiver. Vi tenker også på hvordan virksomheten fremstår,og om den passer til vår identitet. Akkurat som vi mennesker har en type personlighet, har produkter, tjenester og arbeidsgivere det. Markedsførere har jobbet med å måle og utvikle personligheti mange år. Innenfor employer branding er dette imidlertid ganske nytt. Første gang vi bad studenter vurdere virksomheters personlighetvar i 2013, og vi har nå god Virksomheters «personlighet» s. 7 dokumentasjon på hvilke personlighetstrekk som tiltrekker studenter,og hvilke som støter studenter fra seg. Der finnes nemlig både positive og negative personlighetstrekk. I Karrierebarometerethar vi identifisert 12 personlighetstrekk fordelt på 3 temaområder.Vi finner at ved å legge til personlighetstrekk klarer vi å forklare opptil 36 prosent mer av hva som gjør virksomheter attraktive. Tiltrekkende personlighet Som nevnt finnes der både personlighetstrekk som virker tiltrekkende på studenter,og som virker frastøtende. Vi har funnet7 personlighetstrekk som kjennetegner attraktive arbeidsgivere.Du finner de listet under, fordelt på to kategorier og i prioritertrekkefølge. Inspirerende • Inspirerende • Spennende • Modige Kompetent • Kompetente • Suksessfulle • Oppdaterte • Intelligente Der er ikke nevneverdige forskjeller på hva ulike utdanningsgrupper finner tiltrekkende hos arbeidsgivere. Frastøtende personlighet I tillegg til disse positive personlighetstrekkene som det er fordelaktig å bli forbundetmed finnes der noen trekk som støter studenter fra seg.
  8. 8. Virksomheter som forbindes med disse kan godt ha både spennende jobber, gode karrieremuligheter, og liknende. De vil likevel falle etter i konkurransen, rett og slett fordi de fremstår på en måte som ikke appellerer til studentene. De personlighetstrekkene som er forbundet med mindre attraktive arbeidsgivere er: Kjedelig • Røffe • Kalde • Kjedelige • Gammeldagse • Kyniske s. 8 Ingen vil vel være overrasketover at denne type trekk ikke vinner markedet. Likevel er de, så vidt vi kjenner til, aldri tidligere blitt brukt i analyser av arbeidsgivere. Det gir oss en rikere forståelse av hva som kreves for å tiltrekke morgendagens arbeidstakere og forklarer hvorfor arbeidsgivere som rasjonelt sett har mye å tilby, likevel blir valgt bort.
  9. 9. Ser du gjennom listen over egenskaper som tiltrekker studenter forstår du raskt at det krevende å vinne kampen om de beste hodene. Det tar lang tid å bygge opp et troverdig rennommé rundt spennende jobber, kompetanseutvikling, karrieremuligheter,høy lønn, internasjonalt arbeidsmiljø og en organisasjon som er ung, dynamisk,innovativ,lite byråkratisk og med en tydelig miljøprofil. Omdømmebygging handler derfor først om fremst om organisasjonsutvikling,og deretter om ekstern kommunikasjon og markedsføring. Disse egenskapene er de studentene først og fremst navigerer etter, og nettopp av den grunn er omdømmelistene dominert av store og internasjonale virksomheter. I de fleste sitasjoner, der studenter skal velge mellom ulike arbeidsgivere,er det såpass stor forskjell mellom virksomheter på disse områdene at de nærmest blir avgjørende. I enkelte andre situasjoner,for eksempel innenfor Konkurransesituasjonen avgjør s. 9 avgrensede fagområder,vil der imidlertid være en del aktører som fremstår som temmelig like. Se for eksempel gjennom listen av jobbgoder og tenk på hvordan du tror studenter vurderer KMPG, PwC, Deloitte og EY. Sannsynligvis er ikke forskjellene betydelige.I slike sammenhenger vil studentene måtte se etter andre ting som skiller dem, og da blir personlighet viktigere som et område for differensiering. Faktisk trenger ikke organisasjonene å være så like for at personlighet får en betydning. Vi finner for eksempel at IT-studentene mener at FINN.no er mer attraktiv enn Skatteetaten,og at Sivilombudsmannen er mer attraktiv enn Schjødt. I begge tilfellene er forklaringen at den ene virksomheten har en mer attraktiv personlighetenn den andre. Studenter navigerer altså først etter det vi kaller jobbgoder,og så etter personlighet. Organisasjoner som ønsker å utvikle seg til å bli attraktive arbeidsgivere må altså jobbe på to fronter, både med hva de tilbyr og hvordan de fremstår.
  10. 10. s. 10 Kort om Karrierebarometeret Karrierebarometereter en undersøkelse som gjennomføres en gang i året blant norske studenter.Studentene blir bedt om å vurdere en rekke ulike virksomheter på tre ulike dimensjoner: • Hvor attraktivt det vil være for dem å jobbe i virksomheten • Hva de tror virksomheten kan tilby som arbeidsgiver (spennende oppgaver, interne karrieremuligheter, o.l.) • Virksomhetens «personlighet» (om den fremstår som «modig»,«kompetent»,«kjedelig»,«kynisk», o.l.) På bakgrunn av svarene gjennomfører vi analyser som avdekker hva som ligger til grunn for studentenes preferanser for hvor de ønsker å jobbe. Innsikten blir gjort tilgjengelig for virksomheter som ønsker å jobbe mer effektivt med employer branding.I tillegg presenteres resultatene i media,i form av lister over hvilke arbeidsgivere som er mest attraktive for ulike grupper av studenter. Utvalget Dataene for 2014 ble samleti perioden februar til april. Svarene ble hentet gjennom en elektronisk spørreundersøkelse som ble formidlet til besøkende av www.karrierestart.no og til KarriereStart sin medlemsmasse. I 2014 besvarte 8559 studenter undersøkelsen.Utvalget speiler studentmassen på en svært god måte. Vi har en litt større andel kvinner og en noe høyere gjennomsnittsalder. Fordelingen på hjemfylker og studiesteder er imidlertid nærmestidentisk populasjonen. Aktørene bak undersøkelsen Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom KarriereStart.no og Evidente.Begge aktørene leverer i tillegg produkter og tjenester rettet mot å hjelpe virksomheter å jobbe mer effektivtmed å styrke sitt omdømme som arbeidsgiver. Er du interessert i en nærmere beskrivelse av undersøkelsen, og dokumentasjon på at den tilfredsstiller krav til forskning,kan du laste ned en teknisk manual på www.evidente.no/forskning For øvrige spørsmål er du velkommen til å kontakte: Arve Kvalsvik Evidente +47 478 59 114 arve.kvalsvik@evidente.no Steinar Nupen KarriereStart +47 412 49 192 steinar@karrierestart.no Vedlegg: Om Karrierebarometeret
  11. 11. Kontaktpersoner Evidente | www.evidente.no | Arve Kvalsvik | arve.kvalsvik@evidente.no | 478 59 114 KarriereStart | www.karrierestart.no | Steinar Nupen | steinar@karrierestart.no | 412 49 192

×