SlideShare a Scribd company logo

Fullstendig_Soknad_Opprykk

•
•
University of Agder
University of Agder
1 of 258
Download to read offline
Arthur N. Olsen Universitetsbiblioteket i Agder Postbok 422 4604 Kristiansand S 14. juni 2013 Universitetet i Agder Postboks 422 4604 Kristiansand Søknad om opprykk til førstebibliotekar Jeg søker herved opprykk til stilling som førstebibliotekar med utgangspunkt i Reglement for opprykk til stilling som førstebibliotekar fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. februar 1995 (Rundskriv F-14-95). Nedenfor vil jeg presentere mine kvalifikasjoner i forhold til kriteriene i reglementets § 6: Vitenskapelige bibliotekfaglige arbeider • E-Book Readers in Higher Education: Student Reading Preferences and Other Data From Surveys at the University of Agder. Publikasjonen rapporterer om funn fra lesebrettprosjektet ved UiA, den er publisert i en godkjent (NSD) kanal for vitenskapelig publisering nivå 1(vedlegg 23). • Nye elektroniske tjenester for sluttbruker: Konsekvenser for bibliotekets drift og prioriteringer (vedlegg 20). • Google Scholar – presentasjon og formidling på nettsidene til norske universitets- og høgskolebibliotek (vedlegg 22). De to eldre publikasjoner er ikke publisert i godkjente publiseringskanaler men begge har vær gjenstand for formell/redaksjonell vurdering. Ledelse og deltaking i bibliotekfaglige og andre forskningsprosjekt • Reynard - Academic Subject Gateway Service Europe. Information Society Technologies (IST) Programme ’Promoting a User-friendly Information Society’. Forskningsprosjekt innen EUs 5 rammeprogram. Jeg var prosjektdeltaker og medforfatter av en forskningsrapport fra dette prosjektet. Min oppgave var knyttet til analyse og beskrivelse av aktuelle protokoller og andre mekanismer for sammenknytning av akademiske emneportaler i europeiske land (vedlegg 21). • LA 2020 Lesebrettprosjektet ved UiA. Jeg var deltaker i dette prosjektet og hovedforfatter av artikkelen som er nevnt ovenfor. Prosjektet varte i 2 år fra 2010. Studenter på 4 ulike emner fikk utdelt enten en iPad eller Kindle DX med pensumlitteratur i elektronisk form. Et av hovedfunnene er at studentene foreløpig foretrekker pensum på papir eller helst både trykt og elektronisk. Nærlesning av pensumtekster forutsetter blant annet gode verktøy for markering av tekst og notering, dagens lesebrett er fortsatt utilstrekkelig på dette området (vedlegg 16 og 26). Utvikling av dokumentasjons- og informasjonssystemer på høyt faglig nivå • Nordic Archeological Abstracts. Jeg hadde et selvstendig ansvar for utvikling og dokumentasjon av en ny produksjonsløsning for dette nordiske referatorganet. Forslaget inkluderte også utvikling av en database med mulighet for onlinesøking. Løsningen var ferdig til å ta i bruk i 1983 men tiden var nok ikke moden for en overgang til automatisert produksjon (vedlegg 5 og 17)
• DOBIS/LIBIS ved Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank. Jeg var prosjektleder med ansvar for å realisere et automatisert katalogsystem ved disse to institusjonene midt på 80-tallet. Oppgaven medførte en betydelig grad av tilpasning og oversettelse av tekster i det aktuelle programsystemet. (vedlegg 10) • BIBSYS Brage og AURA. Jeg har hatt en sentral rolle i utvikling av åpne arkiver både nasjonalt og lokalt ved UiA. Dette arbeidet begynte i 2005 med uformelle drøfting på nasjonalt plan, jeg var deltaker i en prosjektgruppe som utviklet brukerkrav og anbefalte programvare for norske institusjoner. I perioden fra 2007-2010 var jeg leder av den nasjonale arbeidsgruppen for BIBSYS Brage1 . Ved UiA har jeg hatt hovedansvar for arbeidet med vårt lokale arkiv AURA2 . Arbeidet har medført utstrakt kontakt med vitenskapelige ansatte ved UiA og dialog med universitetets sentrale forskningsutvalg. Resultatene som er oppnådd for deponering av vitenskapelige publikasjoner har vært best blant de norske universitetene (vedlegg 15 og 16) Dokumentert bibliotekfaglig utviklings- og forsøksarbeid • Tesauruskonstruksjon for Forlagsentralen. Jeg ledet dette prosjektet hvor oppgaven bestod i å utvikle et kontrollert vokabular (tesaurus) for emnebeskrivelse av dokumenter i Forlagsentralens bokdatasystem. Emneordssystemet har vært brukt i Den norske Bokdatabasen over en rekke år fra 1984. (vedlegg 5) • Utvikling av det elektroniske biblioteket ved Universitetsbiblioteket i Agder. Jeg har hatt hovedansvar for koordinering av de elektroniske tjenester ved HiA/UiA helt siden tilgang til de første databasene ble etablert i 1996. I dag utgjør databaser, e-bøker og e-tidsskrifter fundamentet i bibliotekets tilbud til studenter og ansatte ved UiA og kostnadene til e-tjenester utgjør ca. 80 % av bibliotekets totale mediebudsjett (vedlegg 16). • Biblioteksutvikling i Tanzania. Jeg har deltatt i et langvarig arbeid knyttet til utvikling av bibliotektjenester ved Mzumbe University, Morogoro Tanzania3 . Arbeidet begynte allerede i 1998 med siste besøk i 2008. Mine oppgaver har vært knyttet til kompetanseoverføring og innføring av moderne IKT verktøy i biblioteket. I tillegg til arbeid med systeminnføring har jeg bidratt med opplæring i katalogisering basert på MARC standarder og undervisning i informasjonssøking på Internett. Samarbeidet har også omfattet kartlegging og informasjon om ulike programmer for gratis/rimelig tilgang til elektroniske vitenkilder for land i den tredje verden som Tanzania. (vedlegg 16 og 24) Undervisningsarbeid, herunder bibliografisk undervisning • Undervisning i emneordskatalogisering ved 1-årig studium i bibliotek- og informasjonsfag i regi av Statens bibliotek- og informasjonshøgskole (vedlegg 12) • Undervisning i informasjonssøking og bruk av referansehåndteringsverktøy for mastergradsstudenter og PhD kandidater ved Institutt for informasjonssystemer, UiA (vedlegg 16) • Undervisning, veiledning og foredrag4 knyttet til Open Access og åpne arkiv (vedlegg 16) Oversikt vedlegg Vedlegg 1 Curriculum Vitae Med Vennlig hilsen Vedlegg 2 Liste over utvalgte publikasjoner Vedlegg 3 - 7 Utdanning Vedlegg 8 - 16 Attester Arthur N. Olsen Vedlegg 17 - 23 Publikasjoner Universitetsbibliotekar Vedlegg 24 Andre dokumenter 1 http://www.bibsys.no/norsk/produkter/brage/ 2 http://www.uia.no/aura 3 http://main.mzumbe.ac.tz 4 http://www.bibsys.no/norsk/bibliotekar/brukermoter/brukermote_2013/program.php http://www.bibsys.no/norsk/kurs/seminar_fyll_arkivene.php
Vedlegg 1 Curriculum Vitae Arthur N. Olsen Personalia Adresse: Presteheia 86 4630 Kristiansand Tlf. +47 38 10 88 20 (p) +47 92 60 81 89 (m) +47 38 14 13 72 (a) E-post: arthur.n.olsen@uia.no Født: 13/9 - 1953 NY USA Statsborgerskap: Norsk, Amerikansk Utdanning Examen Artium Grimstad gymnas 1969 - 1972 3 år Statens bibliotekhøgskole 1975 - 1978 3 år Norsk dokumentdata 1) 1981 - 1983 2 år Kunsthistorie Grunnfag (Eksamen ikke avlagt) 1996 - 1998 Bibliotekutvikling 1997, 1997 - 1999 Lederutviklingsprogram i regi av Riksbibliotektjenesten Nå ABM- utvikling 2) Universitetspedagogikk, Universitetet i Agder 2007 - 2008 Et utvalg av kurs: Prosjektarbeid Statens personaldirektorat 1982 40 t. Systemutvikling Statens personaldirektorat 1982-83 160 t. Edb og organisasjonsutvikling Statens personaldirektorat 1983 80 t. Målstyring i folkebibliotek Statens bibliotekhøgskole 1989 40 t 1) Utdanningsprogram når det gjelder utnyttelse av IT i bibliotek og i forbindelse med vitenskapelig informasjon og dokumentasjon. Denne utdanningen er nå avløst av en master ved Høgskolen i Oslo. Nivå og omfang på min totale høgskoleutdanning er tilsvarende sivilingeniør eller siviløkonom. 2) Dette var et lederutviklingsprogram i regi av Riksbibliotekstjenesten med NTNU som medansvarlig for faglig nivå. Programmet gikk over to år med tyngdepunktet av aktiviteten i første år. Individuell eksamen avlagt sommeren 1998, programmet tilsvarer 30 studiepoeng eller et halvt års heltidsstudier. Praksis Vernepliktig Hæren 1973 1 år Filialstyrer Grimstad bibliotek 1978-81 3 år Konsulent Statens bibliotekhøgskole BRODD 1983/84 9mnd Prosjektleder Sentralbyrå, Norges Bank 1984-87 3 år 5 mnd. Konsulent Biblioteksentralen A/L 1989-90 1 år 2 mnd. Overingeniør ved IT-seksjonen i Nasjonalbiblioteket 1990-95 5 år Timelærer/høgskolelektor Statens bibliotek- og informasjonshøgskole 1991 16 t. Prosjektmedarbeider/Electronic Information Services Librarian 2000 mars/april ved Netlab, Lunds Universitet med oppgaver knyttet til, EU prosjektet Renardus Avdelingsleder/hovedbibliotekar/universitetsbibliotekar / fagansvarlig 1995- Institutt for informasjonssystemer, Universitetet i Agder Språkkunnskaper Jeg har meget gode engelskkunnskaper og en del kunnskaper i fransk, spansk (utenlandsopphold 1987/88) og tysk.
Vedlegg 2 Arthur N. Olsen Liste over utvalgte publikasjoner Olsen, A.N. (1978). Indeksering av skjønnlitteratur med forslag til tesaurus. Oslo: Statens bibliotekskole. Hovedoppgave (Batchelor) ved Statens bibliotekskole Olsen, A.N. (1983). Nordic archaeological abstracts - opplegg for EDB-produksjon. Oslo: Statens bibliotekhøgskole. Vedlegg 17 , FOU rapport Brisis, K.d., & Olsen, A.N. (1984). Utlånssystemer i folkebibliotek: Økonomiske og kvalitative vurderinger. Oslo: Statens bibliotekhøgskole. FOU rapport Olsen, A.N. (1989). Fantastisk litteratur: Science fiction og annen fantasilitteratur. Oslo: Biblioteksentralen. Vedlegg 18 Olsen, A.N. (1996). Hyllesignaturer og ISBN for det virtuelle bibliotek. Synopsis, 27(5), 281-286. Vedlegg 19, Formidling Fløistad, B., Olsen, A.N., & Strengehagen, K. (1998). Nye elektroniske tjenester for sluttbruker: Konsekvenser for bibliotekets drift og prioriteringer. Oslo: Riksbibliotektjenesten. Vedlegg 20 , formelt evaluert av fagfeller Day, M., Ardö, A., Dovey, M.J., Hamilton, M., Heikkinen, R., Powell, A., & Olsen, A.N. (2000). Evaluation report of existing broker models Reynard - Academic Subject Gateway Service Europe. Deliverable D1.1 (pp. 91). Retrieved from http://opus.bath.ac.uk/34171/ Vedlegg 21, evaluert innen for EU, forskningsrapport Olsen, A.N. (2009). Google Scholar – presentasjon og formidling på nettsidene til norske universitets- og høgskolebibliotek. In P. K. Egeberg (Ed.), Didaktikk og dynamikk : Artikler skrevet av deltakere på kurs i universitetspedagogikk (pp. 51-59). Kristiansand: Universitetet i Agder. Retrieved from http://brage.bibsys.no/hia/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_9868/1/149e.pdf#page=51. Vedlegg 22, godkjent for publisering av viserektor for forskning UiA Olsen, A.N., Kleivset, B., & Langseth, H. (2013). E-Book Readers in Higher Education: Student Reading Preferences and Other Data From Surveys at the University of Agder. SAGE Open, 3(2), 1-8. doi: 10.1177/2158244013486493 Vedlegg 23, publisert i godkjent (NSD) kanal for vitenskapelig publisering nivå 1
Vedlegg 3
Vedlegg 4
Vedlegg 5
Vedlegg 6
Vedlegg 7
Vedlegg 8
Vedlegg 9
Vedlegg 10
Vedlegg 11
Vedlegg 12
Vedlegg 13
Vedlegg 14
Vedlegg 15
Vedlegg 17
Vedlegg 18
Vedlegg 19
Bibliotekutvikling 1997 Nye elektroniske tjenester for sluttbruker Konsekvenser for bibliotekets drift og prioriteringer Av Brit Fløistad Arthur N. Olsen Kirsti Strengehagen Oslo, 1998 Vedlegg 20
2 Denne rapporten er utarbeidet som den teoretiske prosjektoppgaven på RBTs program for ledelses- og organisasjonsutvikling - Bibliotekutvikling 1997. Vi har tatt for oss et tema som vi alle opplevdet som en utfordring i våre respektive bibliotek og vi har høstet av erfaringer fra våre egne arbeidsplasser. Vi har i denne sammenheng hatt nytte av hverandres kompetanse og erfaringer med ulike brukergrupper. Vi har ønsket at rapporten også skal kunne være et nyttig redskap for bibliotekarer i den daglige virksomheten og har derfor bl.a. lagt inn en del URL-adresser. I oppgaven er det benyttet en del forkortelser, og det finnes en forkortelsesliste som vedlegg. Referanselisten inneholder benyttet litteratur; både brukt som bakgrunnsstoff og som direkte sitater. Vi vil takke Kirsten Engelstad, Karl Kalseth og Sidsel Moum for kritiske merknader og kommentarer som har vært til hjelp i arbeidet med oppgaven. Oslo/Kristiansand i juli 1998 Brit Fløistad Arthur N. Olsen Kirsti Strengehagen
3 1. SAMMENDRAG................................................................................................................................................4 2. ELEKTRONISKE TJENESTER FOR SLUTTBRUKER ............................................................................5 2.1. INTRODUKSJON ..................................................................................................................................................5 2.2. ONLINE PUBLIKUMSKATALOG MED INTERAKTIVE TJENESTER .............................................................................6 2.3. REFERANSEDATABASER .....................................................................................................................................7 2.4. FULLTEKSTTJENESTER........................................................................................................................................8 2.4.1. WWW og Internett ....................................................................................................................................8 2.4.2. Gratis informasjon på Internett.................................................................................................................8 2.4.3. Betalingstjenester......................................................................................................................................8 3. SAMLINGER OG DOKUMENTFORSYNING ...........................................................................................10 3.1. DE NYE ELEKTRONISKE TJENESTENES INNVIRKNING PÅ DOKUMENTFORSYNING OG SAMLINGSUTVIKLING .......10 3.2. MEDIEVALG .....................................................................................................................................................10 3.3. BIBLIOGRAFISK BESKRIVELSE / META-DATA ....................................................................................................11 3.4. LANGSIKTIGHET OG KONTINUITET I SAMLINGEN ...............................................................................................12 3.4.1. Fysiske lagringsmedier............................................................................................................................12 3.4.2. Utstyr og format ......................................................................................................................................12 3.4.4. Permanens...............................................................................................................................................12 3.4.5. Lokalisering.............................................................................................................................................13 3.5. FJERNLÅN ........................................................................................................................................................13 3.6. ALTERNATIVE METODER NÅR DET GJELDER DOKUMENTFORSYNING ................................................................14 4. ØKONOMI......................................................................................................................................................15 4.1. ØKTE FORVENTNINGER VERSUS BUDSJETTKUTT...............................................................................................15 4.2. UTSTYR............................................................................................................................................................15 4.3. EGEN KOMPETANSEUTVIKLING........................................................................................................................16 4.4. KOSTNADER ....................................................................................................................................................17 4.4.1. Brukerbetaling........................................................................................................................................18 4.4.2. Institusjonens bidrag/andel....................................................................................................................18 4.4.3. Nasjonale rammeavtaler ........................................................................................................................18 5. NYE BRUKERRELASJONER.......................................................................................................................19 5.1. BEHOVET FOR OMSTILLINGER ..........................................................................................................................19 5.2. FORHOLDET TIL BRUKERNE; REAGERENDE - AGERENDE...................................................................................19 5.3. NY TEKNOLOGI - NYE BRUKERRELASJON..........................................................................................................19 5.4. UTFORDRINGER I BRUKERRELASJONER ............................................................................................................20 5.4.1. Kunnskap om/anskaffelse av relevante elektroniske informasjonskilder.................................................21 5.4.2. Tilrettelegging/systematisering ...............................................................................................................21 5.4.3. Opplæring/veiledning..............................................................................................................................23 6. MOT DET PAPIRLØSE BIBLIOTEK ?......................................................................................................25 6.1. TANKER VED OVERGANGEN TIL ELETRONISK VITENSKAPELIG PUBLISERING .....................................................25 6.2. SCENARIO 1 (ÅR 2005): “GRADVIS UTVIKLING” ...............................................................................................26 6.3. SCENARIO 2 (ÅR 2005): “REVOLUSJON”...........................................................................................................26 6.4. TALLMESSIG SAMMENLIKNING AV SCENARIENE ...............................................................................................27 7. FORKORTELSER .........................................................................................................................................28 8. LITTERATUR ................................................................................................................................................29 9. NETTADRESSER............................................................................................................................................33
4 1. SAMMENDRAG I en artikkel i Journal of Academic Librarianship (Marcum 1997) heter det at den teknologiske utviklingen, med sin blanding av muligheter og trusler, for all tid har forandret måten fagbibliotekene fungerer på. I denne oppgaven ser vi nærmere på noen av de utfordringer bibliotekene står overfor i forbindelse med utviklingen innenfor informasjonsteknologien. Vi har funnet det nyttig å starte med en skisse av utviklingen innenfor området elektronisk informasjonformidling. Vi prøver å være ganske spesifikke, og håper dermed at det skal bli lettere å forholde seg til dagens, og muligens også fremtidens, utfordringer på dette området. Vi har sett det som naturlig å inndele de utfordringene bibliotekene her møter i tre områder. Det første går på bibliotekets samlinger og dokumentsforsyning. Utviklingen innebærer at materiale som tradisjonelt er blitt anskaffet i trykt form, blir tilgjengelig elektronisk. Dette representerer en utfordring for bibliotekenes anskaffelsespolitikk. Stikkord her vil være langsiktighet og kontinuitet i samlingen, dokumentforsyning og fjernlån. Deretter ser vi nærmere på hvordan den endrede situasjon for informasjonsinnhenting kan ha konsekvenser for bibliotekenes økonomi. Når det gjelder utstyr og ressursbruk vil stikkord være forholdet til eierorganisasjon, brukerbetaling og nasjonale rammeavtaler. Det tredje hovedfokus er forholdet til brukerne; mer konkret det faktum at både bruker og bibliotek etterhvert befinner seg i en ny situasjon når det gjelder informasjonsinnhenting og - formidling. Den store utfordringen knytter an til nye brukerrelasjoner, og stikkord er egen kompetanse, tilrettelegging av informasjon og opplæring/veiledning. Den teknologiske utviklingen går selvsagt videre og i det siste kapitlet forsøker vi å skue litt inn i fremtiden for å avdekke noen av de muligheter og utfordringer bibliotekene vil stå overfor i de nærmeste årene. Her stiller bl.a. vi spørsmålet om fremtiden er det «papirløse» bibliotek.
5 2. ELEKTRONISKE TJENESTER FOR SLUTTBRUKER 2.1. Introduksjon BIBSYS 25 års jubileum i 1997 gir en grunn til å stanse opp og reflektere over hva innføring av moderne informasjonsteknologi har betydd for bibliotekene og deres brukere i de siste tiår. Aktivitetene i forbindelse med utvikling av BIBSYS, og automatisering av Norsk samkatalog for periodika ved UBO, var de første steg i en utvikling som har pågått med akselererende fart de siste år. Denne utviklingen kan deles i flere faser: • Effektive husholdningssystemer Utvikling av BIBSYS og tilsvarende systemer i andre land var primært et ledd i ressursdeling og effektivisering av bibliotekenes interne rutiner knyttet til utlån, tilvekst og katalogisering. Viktige stikkord for denne fasen er MARCformatet og innføring av internasjonale standarder for katalogiseringsregler, AACR2. • Online databaser Nesten parallelt med utvikling av husholdningssystemene kom en utvikling med overføring av de tidligere trykte bibliografiene og referatorganene til databaser med mulighet for interaktiv søking. Disse verktøyene ble tidlig lansert for realfag og medisin av kommersielle aktører som Dialog og Institute of Scientific Information (ISI). Verktøyene var kostbare og relativt vanskelig å bruke, slik at de i hovedsak var beregnet for fagreferenter og andre biblioteksansatte med spesialkompetanse • Verktøy for sluttbrukere Fokus i utviklingen på 80-tallet flyttet seg gradvis til online publikumskataloger (OPAC ) som gjorde det mulig for brukerne å søke i bibliotekenes kataloger selv. På 90-tallet har den raske introduksjonen av WWW ført til at stadig flere søkeverktøy er tilrettelagt for sluttbrukeren. I det kommersielle informasjonsmarkedet har dette gått meget fort de siste årene. En satser på at tjenestene skal brukes uten bistand fra bibliotekar. Som fagpersoner kan vi fastslå at utviklingen fordrer sterk satsing på veiledning og opplæring av våre brukere. • Elektroniske dokumenter Elektronisk publisering griper sterkere inn i bibliotekenes rolle enn tidligere bruk av IT. I løpet av de siste år er tjenester basert på elektroniske dokumenter i fulltekst blitt lansert. Foreløpig er dette et felt med mye turbulens, mange kommersielle leverandører etablerer tidsskriftdatabaser med både fulltekst og referanseinformasjon. Samtidig er det en sterk økning når det gjelder faglig viktig fulltekstinformasjon som er gratis tilgjengelig på Internett. Det at våre brukere i stadig større grad vil ha tilgang til elektronisk informasjon i fulltekst, stiller bibliotekene ovenfor nye utfordringer.
6 2.2. Online publikumskatalog med interaktive tjenester På 80-tallet var utvikling av brukervennlige og effektive automatiserte publikumskataloger en sentral oppgave. Katalogen er et uunnværlig redskap for å finne fram i biblioteket. Det ble satset på enkel syntaks, gode verbale søkeinnganger og brukeropplæring. I ettertid må vi likevel fastslå at de færreste sluttbrukere ble fortrolig med bruk av katalogsystemene. Dette skyldes flere forhold. De tegnbaserte grensesnitt hadde en relativt høy terskel for bruk. Teknologien gjorde det vanskelig for brukeren å anvende katalogene fra sin arbeidsplass, fordi det krevde relativt komplisert oppsett av terminalprogram. Tjenestene som var tilgjengelig via publikumskatalogene var også begrensede. De norske biblioteksystemene MikroMarc, Bibliofil og BIBSYS introduserte alle moduler for publikumssøk på slutten av 80-tallet. Den eksplosive veksten i bruk av Internett og særlig tjenester basert på WWW, har gitt helt nye muligheter på dette området. Bruk av bibliotekkataloger med WWW grensesnitt har gjort det mulig å integrere søk i katalogen med andre tjenester, som bestilling av fjernlån og reservasjoner. Brukerens fortrolighet med dette vertøyet, både hjemme og på arbeidsstedet, har gitt oss helt nye muligheter. WWW-teknologien gjør det mulig å supplere den tradisjonelle katalogfunksjonen med tjenester som f.eks. gir informasjon om nye dokumenter og tidsskrifthefter ( Se f.eks. siden til UBTØ, Biblioteket for realfag, medisin og helsefag : http://www.ub.uit.no/RMH/ ). WWW grensesnittet til BIBSYS er fleksibelt, og lokale tilpasninger som er skreddersydd for bibliotekets brukere, kan utarbeides på en enkel måte. BIBSYS var en av pionerene når det gjelder utvikling av et WWW grensesnitt. Den første versjonen av BIBSYS Websøk var på lufta høsten 1993, som et av de første systemene i verden. I dag kan en faglig ansatt ved en norsk høgskole selv utforske litteraturbestanden til de fleste av verdens viktige bibliotek fra sitt eget kontor. Noen eksempler: BIBSYS norske forskningsbibliotek http://www.bibsys.no/search/pub Libris svenske forskningsbibliotek http://www.libris.kb.se/ Danbib danske bibliotek http://danweb.dbc.dk/ OPAC97 British Library http://opac97.bl.uk/ LC Library of Congress http://lcweb.loc.gov/catalog/ Litteratur som finnes i BIBSYS kan enkelt bestilles og man mottar det aktuelle dokumentet i løpet av noen dager. For en rekke brukere betyr dette langt færre fysiske besøk i biblioteket enn tidligere. Innføring av en standardisert protokoll for søking i bibliotekskataloger og databaser, Z39.50, er også med på å gi våre brukere mer fleksible verktøy i litteratursøkeprosessen. Denne protokollen er resultatet av en lang forsknings- og standardiseringsprosess. Norske miljøer har vært aktive deltakere i arbeidet med å realisere de potensielle gevinster som en slik protokoll gir. En av hovedarkitektene bak Z39.50 er Clifford A. Lynch fra University of California. Han har også skrevet en fin introduksjon til Z39.50 (Lynch 1997a). Ved bruk av en standardisert søkeprotokoll kan en bruke frittstående klienter som gir tilgang til mange biblioteksystemer. Flere institusjoner, f.eks. Library of Congress, har etablert portnersystemer ved hjelp av WWW som gir tilgang til et stort antall bibliotekskataloger ved hjelp av Z39.50. Protokollen kan også integreres i eksisterende biblioteksystemer, slik at det er mulig å søke i eksterne
7 biblioteksystemer med samme søkespråk som det lokale systemet. Denne muligheten er tilstede i BIBSYS Gensøk. 2.3. Referansedatabaser Bibliografier og referatorganer har i lang tid vært sentrale verktøy i forskningsprosessen. Tidligere var det likevel forholdsvis få sluttbrukere som var fortrolige med bruk av disse hjelpemidlene. De trykte publikasjonene var både dyre i abonnement og omstendelige i bruk. Som nevnt ovenfor var også de første online databasene i hovedsak forbeholdt bibliotekspersonalet på grunn av høye kostnader og kompliserte søkespråk. CD-ROM baserte databaser ble lansert i stor skala på 80-tallet. Disse hjelpemidlene var de første som virkelig appellerte til sluttbrukere. Brukergrensesnittet var som regel ganske intuitivt, slik at mange av bibliotekenes brukere kunne bruke produktene uten omfattende opplæring, på samme måte som andre PC-applikasjoner. Kostnadene, som var basert på abonnement, ga bibliotekene muligheter for å tilby fri bruk av databasene i biblioteket. CD- ROM’en «Nasjonal bibliografiske data» fra Universitetsbiblioteket i Oslo er et godt eksempel på et vellykket produkt i denne kategorien. For å gi tilgang til CD-ROM databaser i hele organisasjonen har vi siden tidlig på 90-tallet hatt tilgang på produkter som gjør det mulig å installere CD-ROM databaser i lokalnett. Dette krever ofte relativt stor IT-kompetanse i det lokale biblioteket. Mangelen på etablerte standarder kompliserer installasjonsprosessen og gjør det nødvendig for sluttbrukeren å forholde seg til mange ulike brukergrensesnitt. I den seneste tid har lokale løsninger, basert på klient-tjener teknologi, blitt mer vanlige. Aktuelle leverandører er bl.a.Silverplatter og Ovid. CD-ROM platene har stort sett fungert som en effektiv måte å distribuere data. Ved bruk blir dataene kopiert til magnetplate for å gi bedre svartider og høyere pålitelighet. Klienttjener løsningene gjør at sluttbrukere kan anvende samme brukergrensesnitt til en hel rekke ulike databaser. Installasjon og administrasjon er også kraftig forenklet i forhold til tidligere løsninger. De siste årene har Internett og WWW vokst fram som den viktigste leveringsmekanismen for referansedatabaser. Som alt nevnt har brukerens fortrolighet med verdensveven gjort det attraktivt å tilby flest mulig tjenester i dette formatet. De store internasjonale aktørene har også rettet sin produktutvikling og markedsføring direkte mot sluttbrukere. I dette markedet er det en meget krevende oppgave for spesielt de mindre fag- og forskningsbibliotek å orientere seg i det store utbudet som finnes. Det samme innholdet er ofte tilgjengelig fra mange leverandører og ulike vilkår. I Norge har RBT’s initiativ når det gjelder fellesavtaler for internasjonale databaser vært til stor hjelp. Bakgrunnen og innholdet i disse avtaler er beskrevet av Kirsten Engelstad og Dagmar Langeggen (1996). Avtalene har sikret de norske fag- og forskningsbibliotek informasjonsdatabaser av meget høy kvalitet til gunstig pris. Avtalene omfatter i dag tilgang til tjenesten FirstSearch fra Online Computer Library Center (OCLC) og databaser fra Institute for Scientific Information (ISI) med BIBSYS som databasevert. Mer om dette i kapitel 4.
8 2.4. Fullteksttjenester 2.4.1. WWW og Internett Trykt materiale er fortsatt den klart viktigste kilden til informasjon for våre brukere i dag, men utbredelsen av WWW og Internett har vært sterkt medvirkende til å aktualisere nye modeller for distribusjon av dokumenter i fulltekst. Med utgangspunkt i denne utviklingen er det mange store prosjekter som er satt igang for å bygge opp digitale bibliotek både i Europa og USA . Vi har også fått en livlig internasjonal debatt om hva som skjuler seg bak begrepet “ det virtuelle bibliotek”. I den siste delen av denne rapporten vil vi presentere to scenarier når det gjelder overgangen til elektronisk publisering. 2.4.2. Gratis informasjon på Internett Internett som publiseringskanal har en del unike trekk som det er viktig å være klar over ved vurdering av kvaliteten på den tilgjengelige informasjonen. Direkte kostnadene ved å publisere på Internett er relativt små, noe som innbyr til en utstrakt grad av selvpublisering. De mekanismer som sikrer et minstemål av kvalitet ved kommersielle utgivelser, er ikke tilstede. Et annet vesentlig problem er hvor flyktige nettdokumenter kan være. Brukeren har ingen garanti for at dokumentet finnes på samme adresse neste gang det skal brukes. Arthur N. Olsen (1996) drøfter problemene rundt identifikasjon og sikker tilgang til nettdokumenter. Til tross for slike problemer blir Internett et stadig viktigere verktøy for biblioteksansatte og brukere. I Norge er mye viktig offentlig informasjon tilgjengelig. Dette gjelder publikasjoner fra Storting, fra sentral- og lokaladministrasjonen, lover, statistikk, ledige stillinger m.m. Elektroniske tidsskrifter og aviser øker også i utbredelse. Ved Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana er det registrert over 500 løpende norske aviser og tidsskrifter som finnes i elektronisk form på Internettet. 2.4.3. Betalingstjenester Betalingstjenester for fulltekstinformasjon gir brukerene sikkerhet for informasjonens kvalitet og stabile tilgang. Disse tjenestene er ofte meget kostbare i abonnement, og få norske bibliotek har foreløpig tegnet avtaler om tilgang. Det er mange prinsipielle spørsmål knyttet til disse tjenestene som krever nytenkning i bibliotekene. Mer om dette i kapittel 4. For våre brukere er slike tjenester likevel noe helt nytt og kvalitativt bedre enn tidligere tjenester. Muligheten for direkte tilgang til selve dokumentet i fulltekst innvarsler et paradigmeskifte når det gjelder bibliotektjenester som er i pakt med dagens krav. I tabell 1 nedenfor gir vi noen eksempler på aktuelle tjenester:
9 Tabell 1. Eksempler på betalingstjenester Tjeneste Leverandør Beskrivelse URL Britannica Online Encyclopædia Britannica, Inc. Det kjente leksikonet http://www.eb.com:180/ Ebscohost EBSCO publishing 1000 akademiske tidsskrifter i fulltekst http://www.epnet.com/ Proquest Direct UMI Ca. 5.000 publikasjoner mange i fulltekst http://www.umi.com/proquest/ Swetsnet Swets & Zeitlinger BV Ca. 1000 tidsskrifter i fulltekst http://www.swetsnet.nl/ NTP nyhets- tjeneste og NTB tekst AS Norsk Telegram- byrå Nye meldinger og tekstarkiv fra 1.juni 1985 http://tekst.aftenposten.no/ ntbtekst/ Polinfo Politikens Informa- tionsvirksomhed Danske aviser og nyhetstjenester http:/www.polinfo.dk/ Mediearkivet Aftonbladet Svenske aviser og nyhetstjenester http://www.mediearkivet.se IPS Inter Press Service Nyheter om den 3.verden http://www.ling.no/IPS/nor/ intro.html
10 3. SAMLINGER OG DOKUMENTFORSYNING 3.1. De nye elektroniske tjenestenes innvirkning på dokumentforsyning og samlingsutvikling I dette kapittelet ser vi nærmere på de nye elektroniske tjenestenes innvirkning på bibliotekenes arbeid med dokumentforsyning og utvikling av samlingene. Vi drøfter også hvordan disse tjenestene kan innvirke på bibliotekets fjernlånsarbeid. 3.2. Medievalg I hovedtrekk gjelder de samme prinsipper ved valg av elektroniske dokumenter som for trykte publikasjoner. Disse prinsippene kan oppsummeres slik: • kunnskaper om forfattere, utgivere og produsenter • publikasjonens innhold, nivå, kvalitet • Format og presentasjonsmåte • Pris Når det gjelder elektroniske dokumenter er det i tillegg andre vurderingskriterier som er viktige : • Utstyr og programvare Bibliotekets og brukerenes tilgang til oppdatert IT-utstyr er en kritisk faktor når en vurderer innkjøp av elektroniske dokumenter. I våre institusjoner ser vi hvilken begrensende faktor gamle PC’er uten nødvendig ytelse kan være. Enkelte produkter krever helt oppdatert versjon av Vevleser med riktig hjelpeprogram, f.eks. Acrobat Reader for PDF filer. • Lisensvilkår Tilgang til fullteksttjenester er som regel regulert av detaljerte lisenser som gir biblioteket bruksrett, men ikke eiendomsrett til publikasjonene. De aktuelle lisensene må vurderes nøye i forhold til eventuelle begrensninger i bruk. Det er vanlig at antallet samtidige brukere er fastsatt i avtalen. De ulike leverandører har ulike syn på hvordan en skal definere en bruker. Måten eierinstitusjonen er organisert på når det gjelder fysisk lokalisering, kan også bety mye for abonnementskostnader. En del leverandører har en lisenspolitikk som gjør det nødvendig med flere lisenser, hvis institusjonen har avdelinger på ulike steder. I noen tilfelle gjør lisensavtaler det umulig å formidle materiale videre til andre bibliotek som fjernlån. En grundig gjennomgang av problemer rundt inngåelse av lisensavtaler finnes i publikasjonen: Licensing electronic resources: strategic and practical considerations for signing electronic information delivery agreements ( Brennan 1997 ) • Lesbarhet og fullstendighet De løsningene som foreligger for fulltekstdokumenter, innebærer ofte kompromisser mellom lesbarhet og fullstendighet. En del tjenester konverterer teksten i de trykte publikasjoner til HTML. Dette gir god lesbarhet ved utskrift, men betyr at illustrasjoner og figurer må utgå. En
11 annen løsning er basert på en gjengivelse av sidene i publikasjonen i billedform. Dette kan gi dårlig lesbarhet på skjerm og ved utskrift. PDF formatet fra Adobe har etablert seg som en defacto standard som fungerer bra. Noen tjenester utelater deler av publikasjonen, som f.eks. bokanmeldelser og leserbrev. 3.3. Bibliografisk beskrivelse / Meta-data For at digitale ressurser skal være like brukbare som de tradisjonelle, er det flere viktige forutsetninger som må være på plass. Bibliografisk kontroll må bygges ut i sterkere grad enn i dag, både lokalt ved det enkelte bibliotek og som et ledd i det nasjonalbibliografiske system. I Norge har vi en framtidsrettet lovgivning for pliktavlevering som også omfatter elektroniske dokumenter. Det er likevel et langt stykke igjen før alle relevante elektroniske dokumenter blir beskrevet på lik linje med trykte dokumenter. Nettverkbaserte dokumenter bør registreres i bibliotekets katalogsystem på samme måte som alle andre ressurser i biblioteket. Det spesielle ved en beskrivelse av et nettdokument, er at den refererer til et intellektuelt innhold som ikke er fysisk til stede i bibliotekets samlinger. Dette stiller oss overfor både nye muligheter og problemer. Vi får unike muligheter til å gi brukere direkte tilgang til dokumenter i fulltekst fra bibliotekets katalog, men opplever samtidig økt sårbarhet og tap av kontroll over viktige deler av bibliotekets samlinger. Innenfor BIBSYS-samarbeidet har arbeidet med løsninger for beskrivelse av nettdokumenter vært basert på bruk av marcid 856 : 856 Elektronisk lokalisering ( repeterbart ) $a Maskinnavn (Brukes ikke) $s Filstørrelse $u URL (Obligatorisk) $x Intern note $z Note (Brukes som lenketekst ved HTML-referanse ) Denne løsningen er alt tatt i bruk til en viss grad i BIBSYS-bibliotekene, og primo mars 1998 var det registrert 500 dokumenter med marcid 856. Våre nåværende standarder for bibliografisk beskrivelse bygger i hovedsak på tradisjonene fra kortkatalogen. Regelverket basert AACR2 og MARC formatet er komplekst og krever høy kompetanse av katalogisator. De fleste innser at det ikke vil være mulig å anvende samme prosedyre for millioner av nettdokumenter på Internett. Veksten i antall hypertekstdokumenter på verdensveven har vært eksplosiv. De fleste opererer med et tall på ca. 200 mill. (1997). Selv om de fleste av disse dokumentene er av liten verdi, er det likevel millioner av nettdokumenter som inneholder viktig faglig informasjon. Utvikling av søkemaskiner som Alta Vista, HotBot og Infoseek har vært med på å gjøre denne informasjonen lettere tilgjengelig for potensielle brukere. Gjenfinning av relevante dokumenter i Internetts ustrukturerte univers er likevel vanskelig, da dokumentene ikke inneholder noen standardiserte beskrivende elementer. For å bøte på disse problemene er det utviklet et sett med beskrivende elementer for nettdokumenter som går under navnet Dublin Core Metadata Element Set. Dublin Core er utviklet gjennom en serie på fem konferanser, den første i Dublin, Ohio i USA i 1995 og den foreløpig siste i Helsinki høsten 1997. Dette verktøyet skal gjøre det mulig for
12 forfattere av nettdokumenter å legge en standardisert beskrivelse av nettdokumentet inn som en del av dokumentet selv. Ole Huseby (1997) har utarbeidet et norsk referansedokument for Dublin Core Metadata Element Set. Et større nordisk metadataprosjekt er finansiert av NORDINFO og avsluttes våren 1998. Innenfor rammen av dette prosjektet er det også utviklet verktøy for konvertering mellom ulike MARC formater og Dublin Core. Mer informasjon om dette prosjektet finnes på følgende URL: http://linnea.helsinki.fi/meta/index.html 3.4. Langsiktighet og kontinuitet i samlingen Utbredelsen av elektroniske dokumenter medfører en del unike utfordringer for bibliotek som skal sikre samlingene for fremtiden. Papirdokumenter er relativt bestandige. Vi har sikkerhet for at samlingene vil være lesbare i flere hundre år når dokumentene oppbevares i et optimalt miljø. Både nettdokumenter og maskinleselige dokumenter i fastform skaper komplikasjoner når det gjelder langsiktig bevaring. 3.4.1. Fysiske lagringsmedier All informasjon som finnes på magnetiske lagringsmedier har begrenset holdbarhet. For å sikre informasjonen for fremtiden må den kopieres med jevne mellomrom. En annen mulighet er å overføre informasjonen til CD-ROM plater. Disse har betydelige lengre levetid enn magnetiske medier, kanskje opp til 100 år. 3.4.2. Utstyr og format Det er ikke tilstrekkelig å bevare informasjonen på et fysisk medium. Det er også nødvendig å ha IT-utstyr som kan lese mediet. Med den utviklingstakten som finnes når det gjelder IT- utstyr, kan dette være et stort problem. Som et eksempel kan nevnes at etter bare 10 år er det meget vanskelig å skaffe utstyr som kan lese eldre disketter i 51/4 format. Fysisk lesbarhet er heller ikke nok. En må ha tilgang til operativsystemer og programvare som kan tolke informasjonen. Disse komplikasjonene gjør at det enkelte bibliotek vil ha små muligheter for å løse problemene. Derfor er det nødvendig å satse på nasjonale løsninger på dette området. I Norge har Nasjonalbiblioteket utarbeidet en plan for Nasjonalbibliotekets arbeid med pliktavlevert elektronisk materiale fram mot år 2000. (Navelsaker 1995) 3.4.4. Permanens Som nevnt under punktet om lisensavtaler, vil bibliotekene ofte bare erverve bruksrett til en samling elektroniske dokumenter. Hva skjer hvis avtalen må sies opp av økonomiske årsaker? I verste fall kan biblioteket stå tomhendt tilbake etter å ha betalt for 1000 fullteksttidsskrifter i 10 år. Dette vil være en fullstendig uholdbar situasjon. Enkelte leverandører garanterer fortsatt tilgang til de årgangene en har betalt for. Noen tilbyr også å levere det aktuelle materiale på CD-ROM. For å avhjelpe dette problemet er det i USA stiftet en organisasjon kalt JSTOR Mere informasjon om JSTOR finnes på deres hjemmeside: http://www.jstor.org/ . JSTOR tilbyr deltakende bibliotek garantert tilgang til eldre tidskriftårganger i maskinleselig form.
13 Organisasjonen har foreløpig inngått avtaler med utgivere som dekker 100 sentrale tidsskrifter. 3.4.5. Lokalisering Lokalisering av nettverksdokumenter er avhengig av en unik adresse. Hittil har Uniform Resource Locator (URL) ivaretatt denne rollen. Bruk av URL for å gi tilgang til elektroniske dokumenter medfører flere problemer. Den viktigste er at nodenavn kan endres eller dokumentet kan flyttes til et annet sted på samme node. Det er heller ingen garantier for at dokumentet ikke blir slettet av plasshensyn. Hovedproblemet er URL's flyktighet. Bruk av URL gjør det også vanskelig å skille mellom dokumentet som sådant og eksemplarer av dokumentet. URL angir forekomsten av et dokument og er ikke en entydig identifikator. Tidshorisonten for et bibliotek i arbeidet med oppbygning av sine samlinger, er vesentlig lengre enn for mange andre aktører på Internett. Det som trengs for å bygge effektive digitale bibliotek, er et system for entydige og varige dokumentnavn som samtidig gir nødvendig lokalisering av dokumentet. I forhold til tradisjonelt biblioteksmaterialer vil dette være et system som kombinerer funksjonen til ISBN og en lokal hyllesignatur. En endelig løsning når det gjelder entydige og varige identifikatorer på Internett, er ennå ikke klar. Arbeid med bedre navnesystemer pågår for fullt. En mulighet bygger på et konsept som kalles Uniform Resource Name (URN). Et annet alternativ, som er lansert av forleggere, kalles Digital Object Identifier (DOI). Disse standarder bygger alle på katalogtjenester som etablerer en permanent og entydig kopling mellom en adresse og dokumentets fysiske lokalisering. Clifford Lynch (1997b) gir en detaljert gjennomgang av problemene rundt identifikatorer i sin artikkel: Identifiers and Their Role In Networked Information Applications .Organisasjonen som står bak DOI har egne WWW sider på følgende adresse: http://www.doi.org/ . 3.5. Fjernlån De fleste bibliotekene opplever også en klar økning i volumet av fjernlån ved introduksjon av nye referansedatabaser for brukerne (Siddiqui 1996) . I Norge har det så vidt vi vet ikke blitt foretatt noen kontrollerte studier når det gjelder dette temaet. Hvis vi studerer tilgjengelig fjernlånsstatistikk for norske fag- og forskningsbibliotek viser tabell 2 følgende utvikling for sektoren under ett: Tabell 2. Effektuerte fjernlån i 100.000 År Fjernlån % økning 1994 362 1995 417 15 1996 484 16 Denne veksten i fjernlån fører til stor arbeidsbelastning og høye kostnader ved enkelte bibliotek. Vekstraten kan være et overgangsfenomen. Introduksjon av tjenester basert på
14 tidsskriftartikler i fulltekst kan ha stikk motsatt effekt. Ved Penn State University, Great Valley, medførte introduksjon av produktet Business Periodicals Ondisc en klar nedgang i behovet for fjernlån (Bane 1995). I Norge er det så vidt vi vet ingen bibliotek som har nok erfaring med fullteksttjenester til å kunne si hvordan dette vil påvirke behovet for fjernlån. Det er vel likevel sannsynlig at et produkt som Academic Search Fulltext Elite fra Ebsco vil ha klar innvirkning på fjernlånsbehovet. Potensiale for lavere fjernlån bør være en av faktorene som teller med når bibliotekene skal vurdere fullteksttjenester. 3.6. Alternative metoder når det gjelder dokumentforsyning For å gi brukerne et best mulig tilbud, har flere store amerikanske bibliotek eksperimentert med å la brukerne bestille publikasjonene direkte hos kommersielle dokumentleverandører, som f.eks.Uncover. En slik strategi vil medføre en viss økning i direkte kostnader, men den direkte arbeidsbelastningen i bibliotekene reduseres kraftig. Ved Colorado State University ble det gjennomført et forsøk hvor bibliotekets brukere kunne bestille artikler direkte fra Uncover (Sellers 1995). Forsøket viste at bruk av en kommersiell dokumentleverandør var en kostnadseffektiv løsning, med en gjennomsnittlig kostnad på ca. $11,00 pr. artikkel. Kvaliteten på tjenesten når det gjaldt leveringstid var god. En del brukere syntes at kvaliteten på kopier som ble levert over faks var for dårlig. Andelen av bestillingen som ble effektuert var en del lavere en ønskelig (ca. 80%). Ved Louisiana State University gjennomførte man en systematisk revisjon av sin tidsskriftbeholdning kombinert med målrettet bruk av kommersiell dokumentleverandør i årene fra 1993-1996 (Kleiner 1997). I dette tilfelle, hvor kommersiell dokumentleverandør ble kombinert med systematiske oppsigelser av tidsskrifter som var lite brukt, har denne strategien betydd vesentlige besparelser uten at bibliotekets brukere har opplevd noen nedgang i servicenivået. I tidsrommet mellom 1993 og 1996 medførte dette programmet besparelser på ca. $600.000. Direkte kostnader til kommersiell dokumentleveradør var ca $136.000, besparelser når det gjaldt tidsskrifthold beløp seg til ca. $739.000. Kostnadene pr.artikkel fra den største leverandøren, Uncover, var i gjennomsnitt ca. $14,00 . Kostnadseksplosjonen når det gjelder tidsskriftabonnementer har aktualisert slagordet “from just-in-case to just-in-time”. I sin mest vulgære form truer denne filosofien et biblioteks muligheter for å yte ønsket service ovenfor sin brukere og et lands muligheter til å opprettholde fullgode faglige biblioteksamlinger. Noen bibliotek må eie publikasjonene for at det skal være mulig med et effektivt nasjonalt samvirkende biblioteksystem. Det er likevel noe riktig i tanken at tilgang til nødvendig informasjon er viktigere enn størst mulige lokale samlinger. En grundig analyse av nåværende tidsskrifthold i forhold til alternative muligheter er på sin plass i alle bibliotek.
15 4. ØKONOMI 4.1. Økte forventninger versus budsjettkutt I sin bok «Technopoly : the surrender of culture to technology» minner Neil Postman om at «... det er feil å anta at enhver teknologisk nyvinning har en ensidig effekt. All teknologi er både en byrde og en velsignelse; ikke enten-eller, men både-og....». Økt elektronisk tilgang, et utvidet informasjonssamfunn, voksende etterspørsel av artikler og foretrukkede søk i elektroniske baser, peker i retning av økt etterspørsel og aksept for elektroniske fulltekstbaser (Hawbaker & Wagner 1996). Bibliotekene havner således i dilemmaet mellom økte forventninger om nye elektroniske tjenestetilbud for brukerne og stadige budsjettkutt. Oppfatningen om at all informasjon på Internett er gratis, er fortsatt en gjenstridig myte. I Internetts startfase ble mye av informasjonen tilrettelagt og vedlikeholdt av dataentusiaster, som brukte av sin fritid til dette arbeidet. Denne frivillige innsatsen har ført til en generell oppfatning av at dokumenter levert elektronisk, ikke skal koste noe. Man glemmer fort at Internett kun er en telekommunikasjonskanal, og at seriøst innhold må belastes på samme måte som ved andre innhentingsmåter. Kommersielle leverandører er nå i ferd med å forlate uttestingsfasen og i stedet etablere abonnementsordninger eller avgiftssystemer. Even Flood påpekte i et av sine innlegg på NBF/Spesialgruppen for medisin og helsefags seminar i Trondheim høsten 1997 at seriøse aktører på Internett tenderer nå mer mot betalingsordninger, og at dette blir å oppfatte som et kvalitetskriterium. Denne form for prising av tjenester er ikke ny innen bibliotekverdenen, men det kan være problematisk å vinne forståelse for dette blant brukere og bevilgende instanser. Som en konsekvens blir god argumentasjon for økte bevilginger, eller snarere mot budsjettkutt, enda mer nødvendig. For biblioteksbrukerne er det av liten interesse hvorvidt budsjettene strammes inn, eller hvilke problemer bibliotekene har med maskin- og programvare. De ønsker informasjonen nå, uansett! Å evaluere ny teknologi og elektroniske ressurser er like viktig som å anskaffe dem. Det er god økonomi å konsultere referansepersonell, nettverksspesialister og forskjellige produktleverandører for å forsikre at produkter holder mål og lar seg effektivt tilpasses i lokalt nettverk. Her er det nødvendig med en dybdeforståelse for lokale data/nettverksforhold (Davis, 1997) 4.2. Utstyr I 1986 påpekte SS Steffen at «... de færreste sluttbrukere disponerer egen PC med modem, og at det vil bli en økonomisk utfordring for bibliotekene å skaffe tilgjengelig utstyr, altså et spørsmål om penger og plass...». I løpet av de 12 årene siden Steffens artikkel ble publisert, er databasetilbudet og ustyrsproblematikken mye endret, men de økonomiske konsekvensene er fortsatt tungtveiende argumenter.
16 Nå er det mer spørsmål om oppdatert programvare og kompatible maskiner. Utstyrsanskaffelse er et viktig anliggende for bibliotekene. For å kunne utnytte de elektroniske tilbudene fullt ut, er det en forutsetning å ha riktig maskinutstyr. Dette medfører store investeringer i maskiner med tilpasset programvare. Mye er høyt priset, og det blir en forutsetning med stram prioritering. Tradisjonelt er bibliotekene vant til å vurdere produkter ut fra innhold og nivå, men besitter liten ekspertise i å vurdere teknologi og grensesnitt. Det skjer stadige endringer i programvaren. Den stadige oppgraderingen av både programmer og maskiner gjør det vanskelig å forutsi behov og derigjennom prisøking ved budsjettarbeid. Flere leverandører tilbyr adgang til de samme basene, men via forskjellige adgangsmuligheter og søkeroboter. Mange vil foretrekke produktene fra de store leverandørene, ikke bare ut fra produktets kvalitet, men like mye ut fra stabilitet på programvaresiden og tilbud om brukerstøtte og tilgjengelighet. Artikler som behandler denne problematikken, understreker nødvendigheten av å vurdere forhandlernes seriøsitet. Det er en reell fare for at enkelte aktører vil forsvinne fra markedet underveis, slik at man vil sitte igjen med et ubrukelig produkt. Produsenter av hard/software presser hverandre unødig, og mye er forsatt på utviklingsstadiet. Det må være på tide med en konsolidering, framfor stadig nyutvikling. Nå går utstyrsutviklingen raskere enn hva man har råd til å følge opp, og resultatet er at mange biblioteker sitter med utdatert utstyr. (Davis 1997). 4.3. Egen kompetanseutvikling Dagens bibliotek må tilpasse seg brukere med høye forventninger til praktisk anvendelse av den eksisterende teknologien. Som bibliotekarer er det vårt ansvar å lede brukere til tifredsstillende kildemateriell. Vi godtar ikke at «content is secondary to convenience» (Bane 1995). Det er en stor utfordring for bibliotekmiljøet å holde seg faglig oppdatert og å mestre den nye teknologien, både for sin egen del og også for å kunne rettlede brukerne best mulig. I budsjetteringsarbeidet må det kalkuleres med midler til oppdatering, kursing og videreutdanning for personalet. Tid er fortsatt penger! Derfor må det også settes av tid til denne form for kompetanseutvikling, f. eks ved omrokkeringer av arbeidsoppgaver i perioder. En del bibliotek har funnet det kostnadssvarende å investere i kurs eksternt for noen av personalet, under forutsetning av at de deretter videreformidler sine kunnskaper til de andre ansatte. Ren «brannslukning» av problemer med PC’er, printere o.l. tar mye av personalets tid. Dette er daglige småting som hefter og irriterer. Hawbaker & Wagner (1996) foreslår i sin artikkel en ny yrkesgruppe: « Reference technology assistant»! Brukeropplæring blir mer og mer sentralt for bibliotekene. Det finnes lite ferdigprodusert undervisningsmateriell innen området, og mye må utvikles og tilpasses lokale forhold. Skal undervisningsopplegg og -materiell kvalitetsmessig holde mål, må det avsettes tilstrekkelige midler til utvikling. Dette vil selvsagt bety økte utgifter i en periode, men er på sikt vel verd investeringene. Vellykkede undervisningsopplegg høyner dessuten bibliotekenes anseeelse i institusjonene!
17 4.4. Kostnader Free versus fee! Utviklingen legger press på kravet om kostnadseffektivitet kontra hva man har råd til. Det kan bli større investeringer enn hva bibliotekenes budsjetter tåler. Alternative finansieringsmåter kan vurderes. Har bibliokene råd til å abonnere på de samme publikasjoner i flere formater? Undersøkelser viser at brukerne unngår trykte kilder, hvis de samme er elektronisk tilgjengelige. Enklere tilgang til referansebaser har vist en økt mengde av fjernlånsbestillinger. Hawbaker & Wagner (1996) viser til 40% stigning ved sin institusjon over en 5 årsperiode. Dette er, ikke uventet, i samsvar med registreringer ved våre egne institusjoner. Pågangen er størst i det tjenesten blir lansert, men stabiliserer seg etter tid. Artikkeletterspørselen vil alltid være høy der hvor institusjonens forskningsmål er et visst antall publikasjoner pr. år. Det kan synes som mange bestiller mer enn de har bruk for (fordi det er så enkelt og morsomt, som en låner sa). Bibliotekene kan vanskelig stille spørsmål ved nødvendigheten av mengde bestilt litteratur, men oppgaven blir å formidle holdninger til kvalitet og utgifter, uten nødvendigvis å overprøve sine lånere. NTNU har regnet ut at de marginale kostnadene ved fjernlånseffektuering er kr. 50.-. Som antydet tidligere kan tilgang på elektronisk fulltekstbaser føre til at fjernlånsetterspørselen synker. Dette gjelder der hvor fagområdene blir tilfredsstillende dekket av fulltekstproduktene. Ved å kunne søke direkte oppkoblet fra egen arbeidsplass, øker mengden av bestilte referanser. Den raskt skiftende teknologien presser bibliotekenes budsjetter og tilbud, og skaper krav om hurtig tilgang til ønskede dokumenter. Dette vil igjen påvirke bibliotekenes innkjøpspolitikk. Den økende prisstigningen på tidsskrifter fører til at mange ser seg nødt til å redusere antall abonnementer. Artikler kan skaffes til veie via tradisjonelt fjernlån, evt. via kommersielle formidlere som garanterer rask levering. Men noen sluttbrukere vil påstå at det ikke er fullgod erstatning for selv å eie det fysiske dokumentet. Som omtalt tidligere, står kommersielle leverandører, som f.eks EBSCO og SWETS med flere, i kø med pakketilbud på fulltekstbaser som kan leases. Hittil er dekningsgraden av fullteksttidsskrifter lav, tendensen er ca 20% , og det synes som hovedvekten er innen økonomisk relaterte fag. Vårt inntrykk er at på noen fagområder mangler foreløpig de mest prestisjefylte fagtidskriftene. Derfor er innsparingsmulighetene ennå minimale, og de seriøse, men kostbare publikasjonene, må fortsatt forefinnes i trykt versjon. Undersøkelser viser også at tidsskrifter som foreligger i fulltekstversjon, i utgangspunktet er rimelige publikasjoner. Over tid vil dette ganske sikkert endres. Vil tilbudet av tidsskrifter i fulltekstformat kunne kompensere for de oppsagte, og på denne måten gi mulighet for innsparing av midler? Det er for tidlig å trekke en konklusjon . Man kan spare abonnementsutgifter, innbindingskostnader, o.l, men forutsetningen må være at lånernes behov blir fullgodt dekket - både på kort og lang sikt. Leasingavtaler med kommersielle leverandører har fortsatt en del uavklarte punkter. Ikke minst avstedkommer opphavsrettproblematikken mye uklarhet. Dette er et uhyre komplisert fagfelt som krever konsultering av juridisk kompetanse, og det er av største betydning at Riksbibliotektjenesten har engasjert seg proaktivt på området. Faren for økte økonomiske forpliktelser er stor, sett i forhold til gevinst.
18 4.4.1. Brukerbetaling For å sikre våre brukere enkel tilgang til de elektroniske tilbudene, kan det bli spørsmål om å belaste dem mer direkte. Skal brukere f. eks. betale for utskrifter eller pr. visning, og hvordan skal dette administreres. Uansett er det viktig å bevisstgjøre brukerne på kostnadene. Det synes å måtte bli en avveining mellom tjenestenes kvalitet og kostnader, kontra brukernes betalingsevne og -villighet. 4.4.2. Institusjonens bidrag/andel Ved institusjoner hvor bibliotekene er en egen avdeling på linje med andre avdelinger eller institutter, er det tradisjon for at tidsskrifthold, litteratursøking og artikkelbetaling dekkes over bibliotekets budsjett. Faren ved de elektroniske tilbudene er at prisene og ønskene sprenger bibliotekenes budsjetter. En deling av kostnadene bør kunne vurderes, evt. en viderefaktuerering, eller at alle avdelinger kan ha sin kvote på bibliotekene.Det blir meget viktig for biblioteket å finne alliansepartnere innen egen institusjon, spesielt i forhold til administrasjon og økonomiavdeling. 4.4.3. Nasjonale rammeavtaler Garantert brukertilfredshet må balanseres opp mot bibliotekenes utgifter. Samtidig skal bibliotekenes tilbud tilfredstille brukernes behov. Med dagens informasjonseksplosjon vil det være uoverkommelig for fag- og forskningsbibliotekene å ha økonomisk mulighet til på egen hånd å dekke adgang for sine brukere til alle ønskelige databaser. Ressursdeling kan være en løsning! Å forhandle fram gunstige avtaler med de store databaseprodusentene lar seg ikke gjennomføre for de enkelte biblioteker. Dette er kompliserte avtaleverk basert på forhandlinger over lang tid, og må ivaretas av organer med denne form for kompetanse. Allerede på midten av 70-tallet arbeidet Norsk senter for informatikk (NSI) med en on-line litteraturdatabase kalt OIL rettet mot norsk petroleumsnæring (Karlseth 1983). Institusjonene som deltok i dette samarbeidet fikk tilgang til de internasjonale litteraturbasene Petroleum Abstract form the University of Tulsa (TULSA) og American Petroleum Institute (API). Fellesavtalene som Riksbibliotektjenesten har forhandlet frem baserer seg på mye av det samme idegrunnlaget, men som de første av sitt slag i Norden, favner de et bredere fagspekter. Fellesavtalene mellom Riksbibliotektjenesten og ISI og OCLC, har vist seg svært kostnadssvarende på relativt kort tid. Den årlige sum hver institusjon betaler er langt lavere enn hva institusjonene på egen hånd hadde kunnet få avtalt. (Engelstad og Langeggen 1996). Antall dyre on-line datasøk har for de fleste institusjoner sunket, samtidig som brukerne stort sett synes å verdsette muligheten for selv å søke direkte. Avtalene gjelder fortsatt for en prøveperiode, så det blir interessant å se hvilke permanente avtaler man kan forhandle fram, og ikke minst hvordan de enkelte institusjoner i framtiden vil bli belastet for bruken. Nå er brukerne blitt vant til tilbudet, og det vil skape stor misnøye om institusjoner ikke vil se seg økonomisk i stand til en fortsatt deltakelse i denne type fellesavtaler.
19 5. NYE BRUKERRELASJONER 5.1. Behovet for omstillinger Som det fremgår av det som hittil er beskrevet, har utviklingen i informasjonsteknologi ført til endringer i bibliotekenes virksomhet på flere områder. Det sier seg selv at denne utviklingen også har hatt innvirkning på forholdet til brukerne. På den ene siden gjelder det mulighet for å tilby nye tjenester, og på den andre å gjøre eksisterende tjenester mer effektive. Begge tilfeller betyr en omstilling både for bibliotek og brukere. En sentral utfordring for bibliotekene er, som har vært antydet tidligere, å øke egen kunnskap og kompetanse om de nye teknologiske mulighetene. En artikkel i Journal of Academic Librarianship slo allerede for 10 år siden fast at bibliotekarene “had to become instant experts” (Steffen, 1986). 5.2. Forholdet til brukerne; reagerende - agerende Utgangspunktet for ethvert biblioteks virksomhet er å stå til tjeneste for sine brukere i deres behov for informasjon og kunnskap. Dette innebærer i neste omgang at man • forstår hva disse behovene er • vet hvordan man på best mulig måte finner frem det relevante materialet • formidler det videre til brukerne på den mest effektive og hensiktsmessige måte Det er med andre ord forholdet til brukerne som ligger i bunnen for alt vi gjør. I den sammenheng kan det være nyttig å skille mellom to retninger eller fremgangsmåter i bibliotekvirksomhet, nemlig en reagerende og en agerende. Den førstnevnte baserer sin virksomhet på henvendelser fra brukerne, og biblioteket besvarer - i god bibliotekarisk ånd - alle henvendelser på den best mulige måten. Denne formen utgjør fortsatt en vesentlig del av bibliotekets virksomhet. Det har imidlertid blitt mer og mer åpenbart at bibliotekene etterhvert må ligge i forkant; være agerende informasjonsformidlere. Det betyr • å tilby brukerne informasjon før de selv har etterspurt den • legge informasjonen til rette på en måte som letter brukernes egen informasjonsinnhenting. Den teknologiske utviklingen har gitt bibliotekene et middel til i økende grad å være agerende. 5.3. Ny teknologi - nye brukerrelasjon Det må kunne sies at bibliotekene har spilt en viktig rolle som ressurssentre i bruken av informasjonsteknologien. En ellers noe konservativ yrkesgruppe “kastet” seg over dette feltet; i noen tilfeller etter påtrykk fra sine brukergrupper, men vel så ofte fordi man forstod at de nye
20 hjelpemidler representerte fremtiden - og kanskje til og med et være eller ikke være - for bibliotekene. Det dreier seg her om ulike stadier i bibliotekenes forhold til brukerne. På 70-tallet var teknologien usynlig for brukeren; det var et hjelpemiddel som bibliotekene tok i bruk for sine egne rutiner og som derfor kun indirekte kom brukerne til gode. Utnyttelsen av datateknologien fortsatte utover på 80-tallet og da ved at flere bibliotek automatiserte sine kataloger. Dette hadde sin bakgrunnen i bibliotekenes behov for å forbedre egne rutiner og øke muligheten for å utnytte hverandres samlinger. Fagerli peker på at edb-katalogen ikke var tilgjengelig for andre enn bibliotekarene og at mange brukere ikke nødvendigvis opplevde dette som et positivt tiltak. Han underbygger dette ved å vise til at «universitetsbibliotekene, som investerte sterkest i ny teknologi, hadde i dette tidsromet den laveste utlånsveksten av norske fagbibliotek» (Fagerli 1995). Selvom enkelte bibliotek etterhvert utplasserte PC-er og også utviklet forenklede brukergrensesnitt, var ikke brukerne umiddelbart tilfredse. Det kan synes som om teknologien førte til en viss fremmedgjøring. Man skal ikke se bort fra at dette fortsatt kan være situasjonen for en del brukere. Det er derfor viktig å bevare bibliotekets “menneskelige ansikt”. Utover på 90-tallet endret situasjonen seg i stor grad ved at brukergrensesnittene ble forbedret og ved at utbredelsen av PC-er økte. Fagerli kaller denne perioden en “ny elektronisk revolusjon i biblioteksammenheng”, og han peker på at mens utviklingen på 70- og 80-tallet i første rekke var drevet frem av bibliotekene selv, domineres prosessen på 90-tallet av krefter utenfra; dvs. fra brukerne som både har økt IT-ferdighet og som også har økt bevissthet om hva den nye teknologien kan brukes til. 5.4. Utfordringer i brukerrelasjoner Den nye situasjon kjennetegnes av at flere og flere selv finner frem til informasjon på sin egen PC. På denne bakgrunn kan utsagn om at bibliotekenes referansetjenester vil bli overflødige, kanskje synes rimelige. Etter vår mening er det imidlertid grunn til å legge større vekt på at en informasjonsverden som blir mer og mer omfattende og uoversiktlig, får et økende behov for bibliotekarer som ”mediator between information and patron”. (Rapple 1997). Eller som det er blitt uttrykt i vårt hjemlige miljø “bibliotekarer som informasjonsfiltrører” (Høivik 1998). Når det gjelder bibliotekenes rolle, har vi påpekt at bibliotekarene må sies å ha vært tidlig ute med å ta i bruk teknologiske hjelpemidler i sin virksomhet. Vi mener det er grunnlag for å si at i en erkjennelse, på et såvidt tidlig tidspunkt, av de nye teknologiske metodenes betydning både i eget referansearbeid og ikke minst i muligheten til å kunne drive en mer agerende og utadrettet bibliotekvirksomhet, lå kimen til at bibliotekene etterhvert fremsto som ekspertmiljøer på dette området i egen institusjon. Bibliotekarene representerte ofte en interessant faglig utfordring for dataekspertene fordi de kom frem med reelle behov og bruksmåter for den nye teknologien. Flere har sikkert tidligere erfaringer fra en “drømmesituasjon”, hvor det nærmest bare var biblioteket som hadde behov for edb- avdelingens tjenester, til en situasjon hvor man i større og større grad må «klare seg selv». Utfordringene til bibliotekene fremstår etter vår mening på særlig tre områder: • Utvelgelse og anskaffelse av elektroniske informasjonskilder som er relevant for den aktuelle brukergruppe
21 • Tilrettelegging og systematisering av de ulike datakilder • Opplæring/veiledning i bruken av slike datakilder 5.4.1. Kunnskap om/anskaffelse av relevante elektroniske informasjonskilder Kunnskap om brukernes situasjon, det være seg både faglige behov og arbeidsform, har også tidligere vært viktig for bibliotekenes informasjonsformidling. Det som er kommet i tillegg, er behovet for kunnskap om anvendelsesområder og bruksmåter for de nye teknologiske informasjonskilder. Som vi har antydet tidligere, ble det nødvendig for bibliotekarer å skaffe seg en viss teknologisk basiskunnskap, og å orientere seg i en ny type informasjonskilder. Dette har vært både tidkrevende, frusterende og kanskje også konfliktfyllt for mange bibliotek. Men de fleste har uten tvil sett det som viktig å være med på utviklingen innenfor et område av så stor betydning for egen faglige virksomhet. En utfordring er å ha den nødvendige bakgrunnskunnskap for anskaffelse av, og tilkobling til, de elektroniske informasjonskilder som er relevante for de aktuelle brukere. I en slik situasjon kan det være nyttig, og kanskje også nødvendig, å foreta en undersøkelse blant brukergruppen. Vi kan referere til en slik kartlegging ved et universitetet i Chicago. (Hurd, Weller and Curtis 1992). Bakgrunnen her var at biblioteket hadde planer om å gi fakultetsansatte tilgang til visse elektroniske informasjonskilder. I den forbindelse ønsket man å kartlegge eksisterende bruk av ulike indekser og referatorgan - både trykte og elektroniske. Undersøkelsen viste at enkelte faggrupper er større brukere av referansekilder - trykte så vel som elektroniske - enn andre. Den viste også at mens en del forskere hadde tatt i bruk allerede eksisterende tilgang til elektroniske informasjonskilder, var det andre som ennå ikke hadde benyttet denne muligheten. Dette siste ga biblioteket nyttig informasjon når det gjaldt lanseringen av de nye informasjonskilder, dvs. i å benytte ulik tilnærming overfor de som allerede var åpne for denne formen for informasjonsformidling enn for de som fortsatt var ukjente med, og kanskje også skeptiske til, en elektronisk formidlingsform. Opplysninger om omfanget av bruken av referansekilder, og om hvilke kilder som ble benyttet, var nyttig informasjon for biblioteket i relasjon til anskaffelse av elektroniske informasjonskilder. Hovedkonklusjonen på kartleggingen var at man så et klart potensiale for biblioteket til å bidra til en forbedret forskningsprosess gjennom å tilby tilgang til elektroniske informasjonskilder. En slik undersøkelse, som det her er referert til, kan være et nyttig forarbeid for biblioteket i forbindelse med utvelgelse og lansering av elektroniske informasjonskilder. Det kan gi en nærmere indikasjon på hvilke kilder biblioteket bør konsentrere seg om, og hvordan det kan være mest fornuftig å introdusere nye muligheter overfor brukerne. En slik undersøkelse kan dessuten i seg selv bidra til større interesse blant brukerne for de muligheter elektroniske informasjonskilder innebærer. 5.4.2. Tilrettelegging/systematisering Som antydet tidligere, gir den nye teknologien biblioteket en mulighet til i større grad å være et agerende bibliotek; et bibliotek som ligger i forkant med informasjon til sine brukere. En slik utadrettet og initierende formidling innebærer å tilrettelegge informasjonen for brukerne. Gjennom en egen hjemmeside kan biblioteket gi brukerne tilgang til egne tjenester
22 og samlinger, men også til elektroniske informasjonskilder som biblioteket anser som viktige og interessante for egne brukere og som de har strukturert på en hensiktsmessig måte. I en forlengelse av dette kan biblioteket også tilby mer spesialsydde tjenester, som f.eks.”overvåking” av ulike temaer. Her kan man bruke den nye teknologien til å legge inn en søkeprofil som regelmessig sjekkes mot databasen. Det nyeste er den såkalte “push”- teknologien, hvor profilene, utfra hva brukeren tar ut, “lærer” seg brukerens behov og tilpasser profilen ut fra dette. En slik tilrettelegging bidrar til at brukerne i enda større grad kan sitte ved sin egen PC og selv finne frem til en del av den litteraturen, eller finne svar på noen av de spørsmål som de tidligere fikk fra biblioteket. «Over-skranke forholdet», som tradisjonelt kjennetegner bibliotekenes forhold til sine brukere, avløses av en større geografisk avstand. Det er blitt antydet (Rapple 1997) at dette, i sin ytterste konsekvens, kan innebære at brukerne blir så selvhjulpne at forholdet mellom f.eks. studenter og forskere på den ene siden og bibliotekaren på den andre, opphører. Det synes ikke å være situasjonen i dag. Som antydet tidligere, og på bakgrunn av den store og økende mengden informasjon som er tilgjengelig, er det tvilsomt om bibliotekarer, med evne til å finne, kontrollere og tilrettelegge informasjon, noen gang blir overflødige. Det som heller kan sies, er at forholdet mellom bruker og bibliotek finner en annen form. Den faglige kontakten er fortsatt til stede, og kanskje økende, gjennom en mer initierende og tilretteleggende informasjonsformidling, mens den jevnlige personlige kontakten avtar. En slik situasjon kan ha konsekvenser for tilbakemeldingen til biblioteket om brukernes behov og tilfredshet. At dette igjen kan ha konsekvenser for bibliotekets egen kvalitetssikringen, blir diskutert i en artikkel i The Electronic Library (DiMattia 1993). Her vises det til at kvalitetssikring var en utfordring i det tradisjonelle forholdet mellom bibliotek og bruker, men at dette blir en vesentlig større utfordring i en situasjon med mindre direkte kontakt med brukerne. Bibliotekenes brukeropplæring og -veiledning blir et viktig virkemiddel for å ivareta kvalitetssikring i en slik situasjon, og bibliotekene bør legge stor vekt på denne personlige kontakten med sine brukere. Når biblioteket i økende grad baserer seg på informasjonsformidling i elektronisk form, blir brukerens forhold til denne formen for informasjonsformidling et viktig aspekt i bibliotekets forhold til brukerne. Mer konkret dreier det seg om brukernes motivasjon for å ta i bruk elektronisk informasjonsformidling. Her vil bibliotekene utvilsomt stå overfor ulike reaksjonsmønstre; mens noen bibliotek har brukergrupper som er pådrivere i en slik prosess, vil andre kunne oppleve liten interesse og kanskje endog skepsis og motvilje. I dette siste tilfellet vil biblioteker stå overfor en utfordring som går ut på også å motivere sine brukere for de nye tjenester. I en slik fase er det viktig å formidle at biblioteket fortsatt står til tjeneste i sin tradisjonelle rolle, og at biblioteket uansett vil bevare det menneskelige aspektet ved informasjonsformidling. Det vil i mange tilfeller være bibliotekene som har oppgaven med å sikre at brukerne generelt har tilgang til elektronisk informasjon, både nasjonalt og internasjonalt. Det er også bibliotekenes oppgave å bevisstgjøre om kvaliteten på det man finner i elektroniske kilder, og oppmuntre til en kildekritisk holdning. Brukeren kan tidvis ganske ukritisk benytte informasjon hentet fra slike kilder. Det kan være på sin plass å peke på at mens det bak det materialet som finnes i det tradisjonelle biblioteket ligger en kvalitetsmessig vurdering og utvelgelse, er tilgangen i den elektroniske verden langt mer kaotisk og kvalitetsmessig varierende. Det er også naturlig at
23 det er bibliotekarene som minner om at det meste materialet fortsatt finnes i trykt form, og at det man finner i elektronisk form derfor meget sjelden er fyllestgjørende. En kombinasjon av trykte og elektroniske kilder vil ofte være det mest hensiktsmessige. 5.4.3. Opplæring/veiledning Uansett om biblioteket har brukere som er pådrivere eller som må motiveres, opplever de aller fleste bibliotek at innføringen av elektronisk informasjonsformidling betyr at biblioteket må påta seg opplærings- og veiledningsoppgaver. For de fleste kommer dette i tillegg til de vanlig bibliotekfunksjoner. Det er dessuten en oppgave som man ikke er utdannet for, og i mange tilfeller kanskje heller ikke ser som en naturlig del av sitt arbeidsområde. Det forhindret imidlertid ikke at opplæring og veiledning etterhvert er blitt en sentral del av en bibliotekars arbeidsområde. Etter vår mening har denne utfordringen to sider, som naturligvis henger nøye sammen. På den ene siden det pedagogiske, dvs. selve det å undervise, og på den andre siden aspekter ved selve søkefunksjonen, dvs. å bidra til å sikre at brukeren søker på en måte som gir best mulig resultat. Som et generelt tiltak når det gjelder det pedagogiske aspektet er det mest nærliggende her en pedagogisk skolering av bibliotekarer. Riksbibliotektjenestens initiativ om pedagogisk etterutdanning for bibliotekarer er et klart uttrykk for at det er et reelt behov for generell skolering. Når det gjelder hvordan man går frem når det gjelder opplæring i det å søke, kan vi nevne et eksempel hvor et bibliotek foretok en systematisk kartlegging for å bli bedre rustet for en slik opplæringsoppgave. (Nahl og Tenopir 1996). Kartleggingen gikk ut på å finne ut hvordan brukerne opplevet en søkesituasjon. Helt “ferske” brukere fikk 2 timers trening i å søke i en fulltekst tidskriftdatabase i Dialog. Søkingen ble foretatt i tre til fire omganger i nærvær av en erfaren søker som oppfordret hver enkelt til “å tenke høyt” mens de søkte. Ved at søkerne underveis ga uttrykk for forventninger til søket, hvordan de tenkte mens de søkte og tilfredshet med resultat, ga dette nyttig innsikt i hvordan nybegynnere opplevde en søkesituasjon. På bakgrunn av opptak av høyttenkingen og utskrift av den enkeltes søkeoppsett, fikk biblioteket nyttig bakgrunnsstoff for å legge opp sin opplærings- og veiledningsvirksomhet. Det er viktig ikke å overvurdere brukernes ferdigheter når det gjelder elektroniske hjelpemidler. Det kom frem at det kan være store variasjoner i en brukergruppe, og at det derfor ofte er nødvendig med en mer individuell tilnærming. I en artikkel i Journal of Academic Librarianship (Steffen 1986) slås det fast at undervisning i søkemetoder, krav til nøyaktighet, kildekritikk, evne til systematisk tenking osv. ligger klart innenfor bibliotekarenes spesialområder. Her var, og er, bibliotekarene eksperter. Overføring av de grunnleggende krav til, og fremgangsmåter ved, litteratursøking i trykte informasjonskilder til de elektronisk, blir derfor en viktig side av brukeropplæring og - veiledning. I forlengelsen av dette er bibliotekarer derfor også opptatt av å sikre at brukeren ikke bare behersker de rent tekniske søkeferdigheter, men også lærer «å bygger opp» søket på en måte som gir det best mulige resultatet. For å kunne utvikle brukervennlige søkemodeller er kartlegging av brukeradferd viktig. Det kan derfor være interessant å se nærmere på noen av de funnene som fremkom i en norsk studie om søkeadferd i et folkebibliotek (Nordlie 1998). Formålet var å fremskaffe informasjon som kunne sikre en mer brukervennlig online katalog. Spørsmål som ble stilt var bl.a. om det er mulig
24 • å måle hvor vellykket et søk er • å avdekke felles søkemønstre hos brukerne • å foreslå måter som gir brukeren bedre søkeresultat. Det har vært vanlig å skille mellom to hovedområder for søking; det ene er søking i online databaser og det andre i online publikunskataloger. Disse er imidlertid etter hvert blitt mer sammenfallende fordi brukergrensesnittet er blitt mer ensartet. Det betyr, i følge Nordlie, at undersøkelser av brukernes søkeadferd innenfor det ene området kan gi nyttig informasjon om søkeadferd generelt. Han peker på at funnene i denne undersøkelsen i stor grad er sammenfallende med andre undersøkelser, bl.a. i akademiske miljøer. Undersøkelsen viste at søking, særlig emnesøk, er vanskelig. Ca halvparten av brukerne syntes ikke å finne det de søkte etter. Brukerne søkte på den enkleste måten og tok bare i liten grad i bruk muligheter for mer avansert søk. Undersøkelsen viste dessuten at brukerne ofte er for generelle og for upresise i bruken av søkebegreper og at de i liten grad ser disse i forhold til systemets terminologi eller bruker de muligheter tidligere treff gir til å forbedre sin søkestrategi. Det understrekes i undersøkelsen at det kan være flere forklaringsmuligheter når et søk ikke er vellykket. Det er for øvrig heller ikke noen entydig måte å definere et vellykket søk; det kan måles etter subjektive eller objektive kriterier, etter om brukeren selv er fornøyd, eller evt. først når brukeren har funnet nyttig anvendelse for materialet. Uansett så avhenger søkingen både av brukerens kunnskaper og søke-erfaringer og av selve søkesystemet. Det interessante i vår sammenheng et at bibliotekarer må ta et ansvar både for opplæring og veiledning i databasesøking, og i å utforme søkesystemer som bidrar til å sikre best mulig kommunikasjon mellom brukeren og informasjonskildene. Bibliotekarenes spesialområder er kobling og rangering av søkebegreper, trunkering og boolske termer, og generelle formelle krav til oppsett og form. Det er derfor både viktig og naturlig at bibliotekarer står sentralt, både i gjennomføringen av den type undersøkelse det her er referert til, og i den videre oppfølgingen. Slik kan bibliotekarer sikre at både systemutforming og opplæring bidrar til en best mulige kommunikasjon mellom bruker og søkesystem. La oss til slutt i dette avsnittet peke på at det også er eksempler på at bibliotekene spiller en viktig rolle i å løse de pedagogiske utfordringer som elektronisk publisering innebærer for den faglige virksomheten på universiteter og skoler. Dette går på utforming av pensum og undervisningsopplegg og på håndteringen av elektronisk materiale i den faglige virksomheten; eller som det også er blitt sagt, at bibliotekarenes virksomhet etterhvert vil være på lik linje med undervisningspersonalet, og at det tradisjonelle bibliotek bli avløst av et «undervisningsbibliotek» (Rapple 1997).
25 6. MOT DET PAPIRLØSE BIBLIOTEK ? 6.1. Tanker ved overgangen til elektronisk vitenskapelig publisering I dette kapitelet prøver vi å se noe lengere frem i tid når det gjelder en overgang til nye publiseringsformer. I den internasjonale debatten om elektronisk publisering er det sterke røster som hevder at vi står ovenfor et radikalt paradigmeskifte i nærmeste fremtid. Nesten alle vitenskapelig tidsskrifter vil kun foreligge i elektroniske form. To meget framtredende talsmenn for dette synet er Stevan Harnad (1995, 1997) og Andrew M. Odlyzko (1994, 1996). Harnad og Odlyzko har særlig fokusert på en del særtrekk ved vitenskapelige tidsskrifter som gjør dem spesielt egnet for elektronisk publisering. Forfatterne er i hovedsak tilsatt i faste vitenskapelige stillinger ved universiteter og forskningsinstitutter. Bibliotekene ved disse institusjonene er også de største kundene for forlag som utgir vitenskapelige tidsskrifter. Forfatterne forventer ikke å bli betalt for sine artikler; motivene for publisering er i hovedsak å presentere ny kunnskap samt å sikre seg anerkjennelse og fast tilsetting i vitenskapelige stillinger. Av disse grunnene mener Harnad og Odlyzko at det er store muligheter for økonomiske gevinster og et mer effektivt system for vitenskapelige publisering ved å gå over til elektronisk publisering, som omgår de kommersielle forlagene. Ved andre publikasjonstyper er økonomiske motiver viktige for både forfattere og utgivere. Dette vil gjelde svært mange av monografiene som utgjør en sentral del av et høgskolebiblioteks samlinger. Slike motiver er enda mere sentrale når det gjelder aviser, romaner og populære fagbøker for privatmarkedet. Den seneste utviklingen når det gjelder opphavsrett i en digital verden er i stor grad styrt av behovet for å beskytte rettighetshaveres økonomiske interesser. Synspunktene ovenfor peker på det faktum at takten for overgang til elektronisk publisering i langt større grad vil bli styrt av økonomi og opphavsrett enn av den tekniske utviklingen. Alt i dag er eksisterende programvare, maskinvare og nettverksteknologi fullt ut tilstrekkelig til å dekke de fleste behov ved elektronisk publisering. Fortsatt er det likevel slik at boken i trykt form har særegne kvaliteter når gjelder brukervennlighet og ergonomi. De aller færreste studenter vil være fornøyd med å lese viktig pensumlitteratur på skjerm. Løsninger basert på “Print-on-demand” er nok mer realistisk når det gjelder pensum for studenter på lavere nivå. “Print-on demand” eller “leilighetstrykk” er et publiseringskonsept hvor verket lagres i elektronisk form og bare blir trykt etter en konkret bestilling. Dette er alt en viktig nisje når det gjelder produksjon av kompendier ved universiteter og høgskoler. Pensumtjeneste AS ( Se http://www.pensum.no/index.htm ) har gjort dette til sin forretningsidé. For å få fram hvordan en overgang til elektronisk publisering vil innvirke på fagbibliotekenes drift har vi laget to scenarier for år 2005. Det første bygger på en gradvis utvikling mot en større andel elektroniske publikasjoner. Det andre søker å framstille hvordan en radikal overgang til elektronisk publisering vil kunne slå ut. Utgangspunktet for beskrivelsene er det planlagte fellesbiblioteket ved Høgskolen i Agder i Kristiansand.
26 Bakgrunnen vår for å skissere de to scenarier er omfattende lesning av relevant faglitteratur samt lang erfaring som bibliotekarer og bibliotekledere. Scenariene representerer mer et holistisk og kvalitativt synspunkt enn en streng empirisk projeksjon. Vi mener at de to scenariene kan være til hjelp ved langtidsplanlegging i norske fag- og forskningsbibliotek . 6.2. Scenario 1 (år 2005): “Gradvis utvikling” Bruken av det nye fellesbiblioteket har eksplodert. Samlingen av de fire tidligere bibliotekene et sentralt sted på det nye høgskoleområdet har resultert i en sterk økning i besøket av studenter og ansatte. Med bakgrunn i dette har ledelsen for bibliotekstjenesten fått gehør for en økning av personalet ved biblioteket fra 15 til 18 årsverk. Brukeropplæring er blitt en stadig mere arbeidsintensiv oppgave, særlig opplæring i bruk av Internett og andre nye elektroniske tjenester. Arbeid med tilrettelegging for problembasert læring er en annen tidkrevende oppgave som har vist sterk økning. Pensumlitteraturen og andre aktuelle monografier foreligger fortsatt i trykt form, noe som studenter og ansatte setter pris på. Biblioteket på Gimlemoen begynner alt å få plassmangel, til tross for at det bare er 4 år siden innflytting i nye lokaler. Tilveksten når det gjelder trykte monografier er relativt stabil og ligger på ca. 8.000 i året. Biblioteket abonnerer på ca 800 tidsskrifter i trykt form. I 1998 var dette tallet ca. 1200. I tillegg til disse, har studenter og ansatte ved høgskolen tilgang til 1500 tidsskrifter i fulltekst gjennom nasjonale fellesavtaler. Nye oppslagsverk og leksika selges nesten ikke i bokform Tilgang via Internett er mest vanlig. En stadig større del av bibliotekets mediebudsjett brukes på elektroniske tjenester. Andelen er i 1998 ca. 14 % i 1998, mens den i 2005 er 25%. Bruken av tidsskrifter i fulltekst har redusert behovet for fjernlån. Fra en topp på ca. 7.000 innlån i 1998, er tallet i 2005 ca. 5.000 årlig. 6.3. Scenario 2 (år 2005): “Revolusjon” Etter en langsom start på slutten av 90-tallet er elektroniske publikasjoner dominerende i alle høgskolebibliotek. Utlånet av papirdokumenter er gått kraftig ned på fellesbiblioteket. Antall ansatte som besøker biblioteket er også redusert. Når det gjelder studenter, er tallet mer på linje med besøket på 90-tallet. De fleste studentene besøker biblioteket for å bruke IT-baserte tjenester. Den store etterspørselen etter bruk av PC i biblioteksarealet har gjort at en har magasinert deler av den gamle samlingen for gi plass til studenter som ønsker å bruke tilbudet av lærepakker, oppslagsverk og Internettressurer. En relativt stor del av studentene har nå egen bærbar PC som de ønsker å bruke i biblioteket. Den sterke vinklingen mot bruk av IT i biblioteket har ført til en organisatorisk samling av bibliotektjenesten og de deler av IT-tjenesten som var beskjeftiget med brukerorienterte oppgaver. Fire personer fra IT har erstattet like mange personer som utførte mer tradisjonelle bibliotekoppgaver. Tilveksten av trykte monografier er redusert til ca. 4.000 i året. Antallet løpende trykte tidsskrifter er bare 400. De gjenværende trykte tidsskriftene er for det meste nordiske, med et visst innslag av utgivelser fra den 3. verden.
27 Volumet på fjernlånet er redusert betraktelig og er nå bare ca. 2.000 i året. Selv om volumet er redusert, er det et meget krevende arbeid å skaffe de nødvendige publikasjonene. Problemer knyttet til restriktive lisensvilkår for fulltekstressurser, har gjort det vanskelig å skaffe artikkelkopier fra andre bibliotek. Dette har ført til at mange bestillinger sendes til kommersielle dokumentleverandører. Ansatte innen de humanistiske disipliner krever også kvalifisert bistand når det gjelder eldre materiale. I 2005 bruker fellesbiblioteket på Gimlemoen 60% av mediebudsjettet til elektroniske publikasjoner og tjenester samt kommersielle dokumentleverandører. 6.4. Tallmessig sammenlikning av scenariene Tabell 3 viser våre antakelser om hvordan i de to scenarier vil kunne slå ut i aktivitetsmål og økonomi. Tabell 3. To scenarier for år 2005 1997 2005 “Gradvis utvikling” “Revolusjon” Personale 15 årsverk 18 årsverk 15 årsverk + 4 fra IT Utlån 50.000 45.000 20.000 Innlån 7.000 5.000 2.000 Tidsskrifter i fulltekst 0 1.500 3.000 Løpende trykte tidsskrifter 1.200 800 400 Tilvekst trykte monografier 8.000 8.000 4.000 Andel av mediebudsjett til elektroniske ressurser 15% 25% 60% Til slutt vil vi påpeke at vi anser scenario 1 “Gradvis utvikling” som mest realistisk. Vi tror at elektroniske dokumenter vil få økt betydning når det gjelder enkelte dokumenttyper, papirdokumenter vil likevel være det mest sentrale ennå en tid.
28 7. FORKORTELSER AACR2 Anglo-American Cataloging Rules 2. edition DOI Digital Object Identifier HTML Hypertext Markup Language ISI Institute of Scientific Information KD Kommersiell Dokumentleverandør MARC Machine Readable Cataloging Metadata Data om data, bibliografisk beskrivelse av objekter NORDINFO Nordisk samarbeidsorgan for vitenskapelig informasjon OCLC Online Computer Library Center OPAC Online Public Access Catalog PDF Portable Document Format “Print-on-demand” “Leilighetstrykk” UBO Universitetsbiblioteket i Oslo UBTØ Universitetsbiblioteket i Tromsø URL Uniform Resource Locator URN Uniform Resource Name WWW World Wide Web Z39.50 Internasjonal standard for kommunikasjon mellom blant annet bibliografiske datasystemer
29 8. LITTERATUR ANDERSSON, P.O. & OLSSON, P. (1997) From a local and closed to an international and virtual library; a case report. Electronic Library 15, 475-484 ASHOOR, M.S. & KANAMUGIRE, A.B. (1996) Responding to researchers’ and faculty use patterns and perceptions of CDROM services. Online & CDRom Review 20, 171-180 ATKINSON, R. (1996) Library functions, scholary communication, and the foundation of the digital library; laying claim to the control zone. Library Quarterly 66, 239-265 BANE, A.F. (1995) Business periodicals ondisc; how full-text availability affects the library. CD-ROM Librarian 54-56 BOYD, N. (1997) Towards access services; supply times, quality control and performance- related services. Interlending & Document Supply 25, 118-123 BRENNAN, P., HERSEY, K. & HARPER, G. (1997) Licencing electronic resources; strategic and practical considerations for signing electronic information delivery agreements. http://www.arl.org/scomm/licencing/licbooklet.html CRAWFORD, G.A. (1992) The effects of instruction in the use of PsycLIT on interlibrary loan. RQ 370-376 CULBERTSON, M. (1992) Analysis of searches by end-users of science and engineering. CD-ROM databases in an academic library. CD-ROM Professional 5, 76-79 DAVIS, T.L. (1997) The evolution of selection activities for electronic resources. Library Trends 45, 391-403 DAY, J. (1994) Training end-users of CD-rom. In: CD-ROM in libraries; management isssues. Eds. T. Hanson and J. Day. London, Bowker Saur. pp. 137-158 DICKSTEIN, R., GREENFIELD, L. & ROSEN, J. (1997) Using the World Wide Web at the reference desk. Computers in Libraries 17, 61-65 DIMATTIA, E.A. (1993) Total quality management and servicing users through remote access technology. Electronic Library 11, 187-192 ELLIS, D. & HAUGAN, M. (1997) Modelling the information seeking patterns of engineers and research scientists in an industrial environment. Journal of Documentation 53, 384-403 ENGELSTAD, K. & LANGEGGEN, D. (1996) Fellesavtaler for tilgang til internasjonale faglige databaser ledd i nasjonale mål for «Informasjonssamfunnet». http://info.rbt.no/fellesavtaler/artikkel.html FAGERLI, H.M. (1995) Vår digitale framtid; om elektronisk informasjonsformidling. Oslo, Cappelen FERGUSON, C.D. & BUNGE, C.A. (1997) The shape of services to come; values-based reference service for the largely digital library. College and Reserach Libraries 58, 252-265 GLITZ, B. (1988) The role of medical libraries in end-user searching; teaching the MEDLINE database to health care professionals. Medical Reference Services Quarterly 7, 31- 39
30 GROTHKOPF, U. (1997) Bits and bytes and still a lot of paper; astronomy libraries and librarians in the age of electronic publishing. Astrophysics and Space Science 247, 154-174 HARNAD, S. (1995) Electronic scholarly publication; quo vadis? Serials Review 21, 70-72 http://www.cogsci.soton.ac.uk/~harnad/Papers/Harnad/harnad95.quo.vadis.html HARNAD, S. & HEMUS, M. (1997) All or none; no stable hybrid or half-way solutions for launching the learned periodical literature into the postGutenberg galaxy. In: The impact of electronic publishing on the academic community. Ed. I. Butterworth. London, Portland Press http://cogsci.soton.ac.uk/~harnad/Papers/Harnad/harnad97.hybrid.pub.html HAWBAKER, A.C. & WAGNER, C.K. (1996) Periodical ownership versus fulltext online access; a cost-benefit analysis. Journal of Academic Librarianship 22, 105-109 HENDERSON, T. & MACEWAN, B. (1997) Electronic collections and wired faculty. Library Trends 45, 488-499 HESELTINE, R. (1995) End user services and the electronic library. OCLC Newsletter no. 215, 18-21 HURD, J.M., WELLER, A.C. & CURTIS, K.L. (1992) Information seeking behavior of faculty; use of indexes and abstracts by scientists and engineers. ASIS Annual Meeting 29, 135-143 HUSBY, O. (1997) Dublin Core Metadata Element Set; norsk referansedokument. Utkast, sist oppdatert 1997-10-2. http://www.bibsys.no/meta/dc/dcref.html HÖGLUND, L. & SJÖLANDER, A. (1995) Biblioteksförändring och informationsvanor; ett 10 års perspektiv. Biblioteksförändring och informationsvanor; ett 10 års perspektiv. I: Biblioteken, kulturen och den sociala intelligensen. Aktuell forskning inom biblioteks-och informationsvetenskap. Red. L. Höglund. Borås, Högskolan i Borås. pp. 269-288 KLEINER, J.P. & HAMAKER, C.A. (1997) Libraries 2000; transforming libraries using document delivery, needs assessment, and networked resources. College and Research Libraries 58, 355-374 LAMBERT, J. (1994) Managing CD-ROM services in academic libraries. Journal of Librarianship and Information Science 26, 23-28 LYNCH, C.A. (1997a) The Z39.50 Information Retrieval Standard. Part I: A strategic view of its past, present and future. http://www.dlib.org/dlib/april97/04lynch.html LYNCH, C.A: (1997b) Identifiers and their role in networked information applications http://www.arl.org/newsltr/194/identifier.html MARCUM, D.B. (1997) Digital libraries; for whom? for what?. Journal of Academic Librarianship 23, 81-85 MARTIN, H.S. & KENDRICK, C.L. (1994) A user-centered view of document delivery and interlibrary loan. Library Administration & Management 8, 223-227
31 MAS, M.T. (1994) CD-ROM endusers in the university library. What to do? Inspel 28, 377- 381 MIDDLETON, P. (1993) Higher purchase; electronic information charging issues. APLIS 6, 122-126 MILLER, N., KIRBY, M. & TEMPLETON, E. (1988) MEDLINE on CD-rom; end user searching in a medical school library. Medical Reference Services Quarterly 7, 1-13 MOLINE, S., COGSWELL, J., REICH, P., ROBBINS, K. & ROSSMAN, M.J. (1994) Campuswide access to OCLC's FirstSesarch; a study of use at the University of Minnesota. Reference Service Review 21-29 NAHL, D. & TENOPIR, C. (1996) Affective and cognitive searching behavior of novice end- users of a full-text database. Journal of the American Society for Information Science 47, 276- 286 NAVELSAKER, T. (1995) Forslag til plan for Nasjonalbibliotekets arbeid med pliktavlevert elektronisk materiale fram mot år 2000. http://camilla.nbr.no/prosjekt/edok/rapport.html NORDLIE, R. (1998) Public library users and the OPAC; a transaction log study. (Manus) OCHOLLA, D.N. (1996) Information-seeking behaviour by academics; a preliminary study. International Information & Library Review 28, 345-358 ODLYZKO, A. (1994) Tragic loss or good riddance? ; the impending demise of traditional scholarly journals. http://www-mathdoc.ujf-grenoble.fr/textes/Odlyzko/amo94/amo94.html ODLYZKO, A. (1996) On the road to electronic publishing. http://www-mathdoc.ujf-grenoble.fr/textes/Odlyzko/amo960430/amo960430.html OLSEN, A.N. (1996) Hyllesignaturer og ISBN for det virtuelle bibliotek. Synopsis 27, 281- 286 http://www.krs.hia.no/hiabib/urn.html POSTMAN, N. (1992) Technopoly; the surrender of culture to technology. New York, Knopf RAPPLE, B.A.. (1997) The librarian as teacher in the networked environment. College Teaching 45, 114-116 RILEY, R.A., SHIPMAN, B.L. & TAUBMAN, A. (1995) Building and maintaining a library Gopher; traditional skills applied to emerging resources. Medical Library Association Bulletin 83, 221-227 SCHANCHE, G. & KARLSETH, K. (1983) OIL - en norsk litteraturdatabase for petroleumsnæringen. Tidskrift för Dokumentiation 39(2), 38-42,61 SELLERS, M. & BEAM, J. (1995) Subsidizing unmediated document delivery; current models and a case study. Journal of Academic Librarianship 6, 459-466 SIDDIQUI, M.A. (1995) Compact disk indexes effect on interlibrary loan at a university library. Libri 45, 178-185 STEFFEN, S.S. (1986) College faculty goes online; training faculty end users. Journal of Academic Librarianship 12, 147-151
32 STRUBE, K. & ANTONIEWICZ, C.M. (1988) Teaching end users how to search the National Library of Medicine's toxicology databases. Medical Reference Services Quarterly 7, 31-39 TIEFEL, V.M. (1995) Library education; examining its past, projecting its future. Library Trends 44, 318-338 TILSON, Y. & EAST, H. (1994) Academic scientists' reaction to end-user services; observations on a trial service giving access to Medline using the Grateful Med software. Online & CDRom Review 18, 71-77 WEBSTER, D.E. & JACKSON, M.E. (1994) Key issue; the peril and the promise. Journal of Academic Librarianship 20, 261-262 WYNNE, P.M., BUTTERS, G. & BROPHY, P. (1997) Delivering the library to its users; from the BIBDEL Project to the virtual academic library of the North-West. Interlending and Document Supply 25, 166-174
33 9. NETTADRESSER Som en hjelp for leseren har vi valgt å samle alle nettadresser her. De er ordnet i samme rekkefølge som i hovedteksten. Nettadresser til elektroniske publikasjoner som er medtatt i litteraturlisten er ikke gjentatt . Tjeneste Beskrivelse URL Biblioteket for realfag, medisin og helsefag, UBTØ Hjemmeside http://www.ub.uit.no/RMH/ Bibsys Katalog for norske forskningsbibliotek http://www.bibsys.no/search/pub Libris Katalog for svenske bibliotek http://www.libris.kb.se/ Danbib Katalog for danske bibliotek http://danweb.dbc.dk/ OPAC97 Katalog for British Library http://opac97.bl.uk/ LC Katalog for Library of Congress http://lcweb.loc.gov/catalog/ Brittanica Online Det kjente leksikonet http://www.eb.com:180/ Ebscohost 1000 akademiske tidsskrifter i fulltekst http://www.epnet.com/ Proquest Direct Ca. 5.000 publikasjoner mange i fulltekst http://www.umi.com/proquest/ Swetsnet Ca. 1000 tidsskrifter i fulltekst http://www.swetsnet.nl/ NTP nyhets- tjeneste og NTB teks Nye meldinger og teksarkiv fra 1.juni 1985 http://tekst.aftenposten.no/ntbtekst/ Polinfo Danske aviser og nyhetstjenester http:/www.polinfo.dk/ Mediearkivet Svenske aviser og nyhetstjenester http://www.mediearkivet.se IPS Nyheter om den 3.verden http://www.ling.no/IPS/nor/intro.html Informasjon om det nordiske metadataprosjekt Hjemmeside http://linnea.helsinki.fi/meta/index.html Informasjon om JSTOR Hjemmeside http://www.jstor.org/ Informasjon om DOI Hjemmeside http://www.doi.org/ Informasjon fra Pensumtjeneste Hjemmeside http://www.pensum.no/index.htm
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk
Fullstendig_Soknad_Opprykk

Recommended

Elena Harconita, Aculina Mihaluta, Valentina Topalo.REPORT ON NATIONAL LIBRAR...
Elena Harconita, Aculina Mihaluta, Valentina Topalo.REPORT ON NATIONAL LIBRAR...Elena Harconita, Aculina Mihaluta, Valentina Topalo.REPORT ON NATIONAL LIBRAR...
Elena Harconita, Aculina Mihaluta, Valentina Topalo.REPORT ON NATIONAL LIBRAR...
Scientific Library of Alecu Russo State University Balts Moldova
 
LIBER's portfolio of EU projects
LIBER's portfolio of EU projectsLIBER's portfolio of EU projects
LIBER's portfolio of EU projects
LIBER Europe
 
QQML 2015 Opening Presentation
QQML 2015 Opening PresentationQQML 2015 Opening Presentation
QQML 2015 Opening Presentation
Aris Meletiou
 
Cazacu, Gabriela, Palii, Gerda, Pogrebneac, Tatiana. Limba Engleză pentru sco...
Cazacu, Gabriela, Palii, Gerda, Pogrebneac, Tatiana. Limba Engleză pentru sco...Cazacu, Gabriela, Palii, Gerda, Pogrebneac, Tatiana. Limba Engleză pentru sco...
Cazacu, Gabriela, Palii, Gerda, Pogrebneac, Tatiana. Limba Engleză pentru sco...
Scientific Library of Alecu Russo State University Balts Moldova
 
Nye publiserings- og distribusjonskanaler for vitenskapelig informasjon
Nye publiserings- og distribusjonskanaler for vitenskapelig informasjonNye publiserings- og distribusjonskanaler for vitenskapelig informasjon
Nye publiserings- og distribusjonskanaler for vitenskapelig informasjon
University of Agder
 
Subject service in ntnu
Subject service in ntnuSubject service in ntnu
Subject service in ntnu
皓仁 柯
 
Knowledge Resources into the Learning Community
Knowledge Resources into the Learning Community Knowledge Resources into the Learning Community
Knowledge Resources into the Learning Community
EADTU
 
Knowledge Resources into the Learning Community
Knowledge Resources into the Learning CommunityKnowledge Resources into the Learning Community
Knowledge Resources into the Learning Community
Gema Santos-Hermosa
 

Recommended

Elena Harconita, Aculina Mihaluta, Valentina Topalo.REPORT ON NATIONAL LIBRAR...
Elena Harconita, Aculina Mihaluta, Valentina Topalo.REPORT ON NATIONAL LIBRAR...Elena Harconita, Aculina Mihaluta, Valentina Topalo.REPORT ON NATIONAL LIBRAR...
Elena Harconita, Aculina Mihaluta, Valentina Topalo.REPORT ON NATIONAL LIBRAR...
Scientific Library of Alecu Russo State University Balts Moldova
 
LIBER's portfolio of EU projects
LIBER's portfolio of EU projectsLIBER's portfolio of EU projects
LIBER's portfolio of EU projects
LIBER Europe
 
QQML 2015 Opening Presentation
QQML 2015 Opening PresentationQQML 2015 Opening Presentation
QQML 2015 Opening Presentation
Aris Meletiou
 
Cazacu, Gabriela, Palii, Gerda, Pogrebneac, Tatiana. Limba Engleză pentru sco...
Cazacu, Gabriela, Palii, Gerda, Pogrebneac, Tatiana. Limba Engleză pentru sco...Cazacu, Gabriela, Palii, Gerda, Pogrebneac, Tatiana. Limba Engleză pentru sco...
Cazacu, Gabriela, Palii, Gerda, Pogrebneac, Tatiana. Limba Engleză pentru sco...
Scientific Library of Alecu Russo State University Balts Moldova
 
Nye publiserings- og distribusjonskanaler for vitenskapelig informasjon
Nye publiserings- og distribusjonskanaler for vitenskapelig informasjonNye publiserings- og distribusjonskanaler for vitenskapelig informasjon
Nye publiserings- og distribusjonskanaler for vitenskapelig informasjon
University of Agder
 
Subject service in ntnu
Subject service in ntnuSubject service in ntnu
Subject service in ntnu
皓仁 柯
 
Knowledge Resources into the Learning Community
Knowledge Resources into the Learning Community Knowledge Resources into the Learning Community
Knowledge Resources into the Learning Community
EADTU
 
Knowledge Resources into the Learning Community
Knowledge Resources into the Learning CommunityKnowledge Resources into the Learning Community
Knowledge Resources into the Learning Community
Gema Santos-Hermosa
 
Research Data Management Librarian trial presentation at CRIG
Research Data Management Librarian trial presentation at CRIGResearch Data Management Librarian trial presentation at CRIG
Research Data Management Librarian trial presentation at CRIG
Caroline Ondracek
 
Ossiannilsson langoer 26mars2015
Ossiannilsson langoer 26mars2015Ossiannilsson langoer 26mars2015
Ossiannilsson langoer 26mars2015
Ebba Ossiannilsson
 
Harconiţa, Elena, Topalo, Valentina. Library Network Support Services
Harconiţa, Elena, Topalo, Valentina. Library Network Support ServicesHarconiţa, Elena, Topalo, Valentina. Library Network Support Services
Harconiţa, Elena, Topalo, Valentina. Library Network Support Services
Scientific Library of Alecu Russo State University Balts Moldova
 
Harconiţa, Elena, MIHALUŢA, Aculina, TOPALO, Valentina. LNSS PILOTING Module...
Harconiţa, Elena, MIHALUŢA, Aculina, TOPALO, Valentina. LNSS PILOTING Module...Harconiţa, Elena, MIHALUŢA, Aculina, TOPALO, Valentina. LNSS PILOTING Module...
Harconiţa, Elena, MIHALUŢA, Aculina, TOPALO, Valentina. LNSS PILOTING Module...
Scientific Library of Alecu Russo State University Balts Moldova
 
Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...
Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...
Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...
The European Library
 
The Successes of Europeana Libraries
The Successes of Europeana LibrariesThe Successes of Europeana Libraries
The Successes of Europeana Libraries
The European Library
 
Regina Raboin introduces the New England Collaborative Data Management Curric...
Regina Raboin introduces the New England Collaborative Data Management Curric...Regina Raboin introduces the New England Collaborative Data Management Curric...
Regina Raboin introduces the New England Collaborative Data Management Curric...
Donna Kafel
 
About Web 2.0 Development - Jeremy Gleason Iscope Digital
About Web 2.0 Development - Jeremy Gleason Iscope DigitalAbout Web 2.0 Development - Jeremy Gleason Iscope Digital
About Web 2.0 Development - Jeremy Gleason Iscope Digital
Iscope Digital
 
New horizons for Open Access policies in Europe and Research data management ...
New horizons for Open Access policies in Europe and Research data management ...New horizons for Open Access policies in Europe and Research data management ...
New horizons for Open Access policies in Europe and Research data management ...
LIBER Europe
 
AES Library Presentation June 24
AES Library Presentation June 24AES Library Presentation June 24
AES Library Presentation June 24
Liz Pagan
 
Upclibraries 2008 Marta
Upclibraries 2008 MartaUpclibraries 2008 Marta
Upclibraries 2008 Marta
Nienke
 
Biodiversity Heritage Library News From Europe ALA2010
Biodiversity Heritage Library News From Europe ALA2010Biodiversity Heritage Library News From Europe ALA2010
Biodiversity Heritage Library News From Europe ALA2010
smithje
 
W:\Jane Smith\Biodiversity Heritage Library News From Europe Ala2010
W:\Jane Smith\Biodiversity Heritage Library News From Europe Ala2010W:\Jane Smith\Biodiversity Heritage Library News From Europe Ala2010
W:\Jane Smith\Biodiversity Heritage Library News From Europe Ala2010
smithje
 
Jeannette data savvylibrariantalk-liber2018
Jeannette data savvylibrariantalk-liber2018Jeannette data savvylibrariantalk-liber2018
Jeannette data savvylibrariantalk-liber2018
Jeannette Ekstrøm
 
EDIT & Scientific Publishing in Natural History Institutions
EDIT & Scientific Publishing in Natural History InstitutionsEDIT & Scientific Publishing in Natural History Institutions
EDIT & Scientific Publishing in Natural History Institutions
dduin
 
School. library development in Portuga - A fairytale or hard work? The Portug...
School. library development in Portuga - A fairytale or hard work? The Portug...School. library development in Portuga - A fairytale or hard work? The Portug...
School. library development in Portuga - A fairytale or hard work? The Portug...
João Paulo Proença
 
5Jpro CTLes : intervention de Pentti Vattulainen
5Jpro CTLes : intervention de Pentti Vattulainen5Jpro CTLes : intervention de Pentti Vattulainen
5Jpro CTLes : intervention de Pentti Vattulainen
CTLes
 
CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015
CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015
CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015
Dagny Stuedahl
 
How can the library become an active partner in your curriculum?
How can the library become an active partner in your curriculum?How can the library become an active partner in your curriculum?
How can the library become an active partner in your curriculum?
Annette Graae
 
Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014
Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014
Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014
Talis
 
Etter oria
Etter oriaEtter oria
Etter oria
University of Agder
 
Open Access Forskerforbundet ved UiA desember 2014
Open Access Forskerforbundet ved UiA desember 2014Open Access Forskerforbundet ved UiA desember 2014
Open Access Forskerforbundet ved UiA desember 2014
University of Agder
 

More Related Content

Similar to Fullstendig_Soknad_Opprykk

Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...
Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...
Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...
The European Library
 
Upclibraries 2008 Marta
Upclibraries 2008 MartaUpclibraries 2008 Marta
Upclibraries 2008 Marta
Nienke
 
EDIT & Scientific Publishing in Natural History Institutions
EDIT & Scientific Publishing in Natural History InstitutionsEDIT & Scientific Publishing in Natural History Institutions
EDIT & Scientific Publishing in Natural History Institutions
dduin
 
CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015
CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015
CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015
Dagny Stuedahl
 
Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014
Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014
Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014
Talis
 

Similar to Fullstendig_Soknad_Opprykk (20)

Research Data Management Librarian trial presentation at CRIG
Research Data Management Librarian trial presentation at CRIGResearch Data Management Librarian trial presentation at CRIG
Research Data Management Librarian trial presentation at CRIG
 
Ossiannilsson langoer 26mars2015
Ossiannilsson langoer 26mars2015Ossiannilsson langoer 26mars2015
Ossiannilsson langoer 26mars2015
 
Harconiţa, Elena, Topalo, Valentina. Library Network Support Services
Harconiţa, Elena, Topalo, Valentina. Library Network Support ServicesHarconiţa, Elena, Topalo, Valentina. Library Network Support Services
Harconiţa, Elena, Topalo, Valentina. Library Network Support Services
 
Harconiţa, Elena, MIHALUŢA, Aculina, TOPALO, Valentina. LNSS PILOTING Module...
Harconiţa, Elena, MIHALUŢA, Aculina, TOPALO, Valentina. LNSS PILOTING Module...Harconiţa, Elena, MIHALUŢA, Aculina, TOPALO, Valentina. LNSS PILOTING Module...
Harconiţa, Elena, MIHALUŢA, Aculina, TOPALO, Valentina. LNSS PILOTING Module...
 
Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...
Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...
Alastair Dunning, The successes of the Europeana Libraries project, The Europ...
 
The Successes of Europeana Libraries
The Successes of Europeana LibrariesThe Successes of Europeana Libraries
The Successes of Europeana Libraries
 
Regina Raboin introduces the New England Collaborative Data Management Curric...
Regina Raboin introduces the New England Collaborative Data Management Curric...Regina Raboin introduces the New England Collaborative Data Management Curric...
Regina Raboin introduces the New England Collaborative Data Management Curric...
 
About Web 2.0 Development - Jeremy Gleason Iscope Digital
About Web 2.0 Development - Jeremy Gleason Iscope DigitalAbout Web 2.0 Development - Jeremy Gleason Iscope Digital
About Web 2.0 Development - Jeremy Gleason Iscope Digital
 
New horizons for Open Access policies in Europe and Research data management ...
New horizons for Open Access policies in Europe and Research data management ...New horizons for Open Access policies in Europe and Research data management ...
New horizons for Open Access policies in Europe and Research data management ...
 
AES Library Presentation June 24
AES Library Presentation June 24AES Library Presentation June 24
AES Library Presentation June 24
 
Upclibraries 2008 Marta
Upclibraries 2008 MartaUpclibraries 2008 Marta
Upclibraries 2008 Marta
 
Biodiversity Heritage Library News From Europe ALA2010
Biodiversity Heritage Library News From Europe ALA2010Biodiversity Heritage Library News From Europe ALA2010
Biodiversity Heritage Library News From Europe ALA2010
 
W:\Jane Smith\Biodiversity Heritage Library News From Europe Ala2010
W:\Jane Smith\Biodiversity Heritage Library News From Europe Ala2010W:\Jane Smith\Biodiversity Heritage Library News From Europe Ala2010
W:\Jane Smith\Biodiversity Heritage Library News From Europe Ala2010
 
Jeannette data savvylibrariantalk-liber2018
Jeannette data savvylibrariantalk-liber2018Jeannette data savvylibrariantalk-liber2018
Jeannette data savvylibrariantalk-liber2018
 
EDIT & Scientific Publishing in Natural History Institutions
EDIT & Scientific Publishing in Natural History InstitutionsEDIT & Scientific Publishing in Natural History Institutions
EDIT & Scientific Publishing in Natural History Institutions
 
School. library development in Portuga - A fairytale or hard work? The Portug...
School. library development in Portuga - A fairytale or hard work? The Portug...School. library development in Portuga - A fairytale or hard work? The Portug...
School. library development in Portuga - A fairytale or hard work? The Portug...
 
5Jpro CTLes : intervention de Pentti Vattulainen
5Jpro CTLes : intervention de Pentti Vattulainen5Jpro CTLes : intervention de Pentti Vattulainen
5Jpro CTLes : intervention de Pentti Vattulainen
 
CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015
CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015
CURRICULUM VITAE- Dagny Stuedahl-October 2015
 
How can the library become an active partner in your curriculum?
How can the library become an active partner in your curriculum?How can the library become an active partner in your curriculum?
How can the library become an active partner in your curriculum?
 
Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014
Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014
Northumbria Presentation - Talis Aspire Open Day 27 Nov 2014
 

More from University of Agder

Kurs for mastergradsstudenter i informasjonssystemer
Kurs for mastergradsstudenter i informasjonssystemerKurs for mastergradsstudenter i informasjonssystemer
Kurs for mastergradsstudenter i informasjonssystemer
University of Agder
 
Agder University Library - Introduction for Foreign Students
Agder University Library - Introduction for Foreign StudentsAgder University Library - Introduction for Foreign Students
Agder University Library - Introduction for Foreign Students
University of Agder
 
Agder University Library - Introduction to electronic services
Agder University Library - Introduction to electronic servicesAgder University Library - Introduction to electronic services
Agder University Library - Introduction to electronic services
University of Agder
 
AURA Open Access Bibliotekrådet UiA
AURA Open Access Bibliotekrådet UiAAURA Open Access Bibliotekrådet UiA
AURA Open Access Bibliotekrådet UiA
University of Agder
 

More from University of Agder (15)

Etter oria
Etter oriaEtter oria
Etter oria
 
Open Access Forskerforbundet ved UiA desember 2014
Open Access Forskerforbundet ved UiA desember 2014Open Access Forskerforbundet ved UiA desember 2014
Open Access Forskerforbundet ved UiA desember 2014
 
Open Access - Forskerforbundet desember 2014
Open Access - Forskerforbundet desember 2014Open Access - Forskerforbundet desember 2014
Open Access - Forskerforbundet desember 2014
 
Kort innføring EndNote
Kort innføring EndNoteKort innføring EndNote
Kort innføring EndNote
 
Kurs for mastergradsstudenter i informasjonssystemer
Kurs for mastergradsstudenter i informasjonssystemerKurs for mastergradsstudenter i informasjonssystemer
Kurs for mastergradsstudenter i informasjonssystemer
 
Agder University Library - Introduction for Foreign Students
Agder University Library - Introduction for Foreign StudentsAgder University Library - Introduction for Foreign Students
Agder University Library - Introduction for Foreign Students
 
Lesebrett ved UiA
Lesebrett ved UiALesebrett ved UiA
Lesebrett ved UiA
 
Fyll arkivene
Fyll arkiveneFyll arkivene
Fyll arkivene
 
Open Access og AURA
Open Access og AURAOpen Access og AURA
Open Access og AURA
 
Agder University Library - Introduction to electronic services
Agder University Library - Introduction to electronic servicesAgder University Library - Introduction to electronic services
Agder University Library - Introduction to electronic services
 
Intro shanghai 2010
Intro shanghai 2010Intro shanghai 2010
Intro shanghai 2010
 
AURA Open Access Bibliotekrådet UiA
AURA Open Access Bibliotekrådet UiAAURA Open Access Bibliotekrådet UiA
AURA Open Access Bibliotekrådet UiA
 
Endnote master 09
Endnote master 09Endnote master 09
Endnote master 09
 
Aura hoyskoleforlaget
Aura hoyskoleforlagetAura hoyskoleforlaget
Aura hoyskoleforlaget
 
Intro utl 2009
Intro utl 2009Intro utl 2009
Intro utl 2009
 

Fullstendig_Soknad_Opprykk

  • 1. Arthur N. Olsen Universitetsbiblioteket i Agder Postbok 422 4604 Kristiansand S 14. juni 2013 Universitetet i Agder Postboks 422 4604 Kristiansand Søknad om opprykk til førstebibliotekar Jeg søker herved opprykk til stilling som førstebibliotekar med utgangspunkt i Reglement for opprykk til stilling som førstebibliotekar fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1. februar 1995 (Rundskriv F-14-95). Nedenfor vil jeg presentere mine kvalifikasjoner i forhold til kriteriene i reglementets § 6: Vitenskapelige bibliotekfaglige arbeider • E-Book Readers in Higher Education: Student Reading Preferences and Other Data From Surveys at the University of Agder. Publikasjonen rapporterer om funn fra lesebrettprosjektet ved UiA, den er publisert i en godkjent (NSD) kanal for vitenskapelig publisering nivå 1(vedlegg 23). • Nye elektroniske tjenester for sluttbruker: Konsekvenser for bibliotekets drift og prioriteringer (vedlegg 20). • Google Scholar – presentasjon og formidling på nettsidene til norske universitets- og høgskolebibliotek (vedlegg 22). De to eldre publikasjoner er ikke publisert i godkjente publiseringskanaler men begge har vær gjenstand for formell/redaksjonell vurdering. Ledelse og deltaking i bibliotekfaglige og andre forskningsprosjekt • Reynard - Academic Subject Gateway Service Europe. Information Society Technologies (IST) Programme ’Promoting a User-friendly Information Society’. Forskningsprosjekt innen EUs 5 rammeprogram. Jeg var prosjektdeltaker og medforfatter av en forskningsrapport fra dette prosjektet. Min oppgave var knyttet til analyse og beskrivelse av aktuelle protokoller og andre mekanismer for sammenknytning av akademiske emneportaler i europeiske land (vedlegg 21). • LA 2020 Lesebrettprosjektet ved UiA. Jeg var deltaker i dette prosjektet og hovedforfatter av artikkelen som er nevnt ovenfor. Prosjektet varte i 2 år fra 2010. Studenter på 4 ulike emner fikk utdelt enten en iPad eller Kindle DX med pensumlitteratur i elektronisk form. Et av hovedfunnene er at studentene foreløpig foretrekker pensum på papir eller helst både trykt og elektronisk. Nærlesning av pensumtekster forutsetter blant annet gode verktøy for markering av tekst og notering, dagens lesebrett er fortsatt utilstrekkelig på dette området (vedlegg 16 og 26). Utvikling av dokumentasjons- og informasjonssystemer på høyt faglig nivå • Nordic Archeological Abstracts. Jeg hadde et selvstendig ansvar for utvikling og dokumentasjon av en ny produksjonsløsning for dette nordiske referatorganet. Forslaget inkluderte også utvikling av en database med mulighet for onlinesøking. Løsningen var ferdig til å ta i bruk i 1983 men tiden var nok ikke moden for en overgang til automatisert produksjon (vedlegg 5 og 17)
  • 2. • DOBIS/LIBIS ved Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank. Jeg var prosjektleder med ansvar for å realisere et automatisert katalogsystem ved disse to institusjonene midt på 80-tallet. Oppgaven medførte en betydelig grad av tilpasning og oversettelse av tekster i det aktuelle programsystemet. (vedlegg 10) • BIBSYS Brage og AURA. Jeg har hatt en sentral rolle i utvikling av åpne arkiver både nasjonalt og lokalt ved UiA. Dette arbeidet begynte i 2005 med uformelle drøfting på nasjonalt plan, jeg var deltaker i en prosjektgruppe som utviklet brukerkrav og anbefalte programvare for norske institusjoner. I perioden fra 2007-2010 var jeg leder av den nasjonale arbeidsgruppen for BIBSYS Brage1 . Ved UiA har jeg hatt hovedansvar for arbeidet med vårt lokale arkiv AURA2 . Arbeidet har medført utstrakt kontakt med vitenskapelige ansatte ved UiA og dialog med universitetets sentrale forskningsutvalg. Resultatene som er oppnådd for deponering av vitenskapelige publikasjoner har vært best blant de norske universitetene (vedlegg 15 og 16) Dokumentert bibliotekfaglig utviklings- og forsøksarbeid • Tesauruskonstruksjon for Forlagsentralen. Jeg ledet dette prosjektet hvor oppgaven bestod i å utvikle et kontrollert vokabular (tesaurus) for emnebeskrivelse av dokumenter i Forlagsentralens bokdatasystem. Emneordssystemet har vært brukt i Den norske Bokdatabasen over en rekke år fra 1984. (vedlegg 5) • Utvikling av det elektroniske biblioteket ved Universitetsbiblioteket i Agder. Jeg har hatt hovedansvar for koordinering av de elektroniske tjenester ved HiA/UiA helt siden tilgang til de første databasene ble etablert i 1996. I dag utgjør databaser, e-bøker og e-tidsskrifter fundamentet i bibliotekets tilbud til studenter og ansatte ved UiA og kostnadene til e-tjenester utgjør ca. 80 % av bibliotekets totale mediebudsjett (vedlegg 16). • Biblioteksutvikling i Tanzania. Jeg har deltatt i et langvarig arbeid knyttet til utvikling av bibliotektjenester ved Mzumbe University, Morogoro Tanzania3 . Arbeidet begynte allerede i 1998 med siste besøk i 2008. Mine oppgaver har vært knyttet til kompetanseoverføring og innføring av moderne IKT verktøy i biblioteket. I tillegg til arbeid med systeminnføring har jeg bidratt med opplæring i katalogisering basert på MARC standarder og undervisning i informasjonssøking på Internett. Samarbeidet har også omfattet kartlegging og informasjon om ulike programmer for gratis/rimelig tilgang til elektroniske vitenkilder for land i den tredje verden som Tanzania. (vedlegg 16 og 24) Undervisningsarbeid, herunder bibliografisk undervisning • Undervisning i emneordskatalogisering ved 1-årig studium i bibliotek- og informasjonsfag i regi av Statens bibliotek- og informasjonshøgskole (vedlegg 12) • Undervisning i informasjonssøking og bruk av referansehåndteringsverktøy for mastergradsstudenter og PhD kandidater ved Institutt for informasjonssystemer, UiA (vedlegg 16) • Undervisning, veiledning og foredrag4 knyttet til Open Access og åpne arkiv (vedlegg 16) Oversikt vedlegg Vedlegg 1 Curriculum Vitae Med Vennlig hilsen Vedlegg 2 Liste over utvalgte publikasjoner Vedlegg 3 - 7 Utdanning Vedlegg 8 - 16 Attester Arthur N. Olsen Vedlegg 17 - 23 Publikasjoner Universitetsbibliotekar Vedlegg 24 Andre dokumenter 1 http://www.bibsys.no/norsk/produkter/brage/ 2 http://www.uia.no/aura 3 http://main.mzumbe.ac.tz 4 http://www.bibsys.no/norsk/bibliotekar/brukermoter/brukermote_2013/program.php http://www.bibsys.no/norsk/kurs/seminar_fyll_arkivene.php
  • 3. Vedlegg 1 Curriculum Vitae Arthur N. Olsen Personalia Adresse: Presteheia 86 4630 Kristiansand Tlf. +47 38 10 88 20 (p) +47 92 60 81 89 (m) +47 38 14 13 72 (a) E-post: arthur.n.olsen@uia.no Født: 13/9 - 1953 NY USA Statsborgerskap: Norsk, Amerikansk Utdanning Examen Artium Grimstad gymnas 1969 - 1972 3 år Statens bibliotekhøgskole 1975 - 1978 3 år Norsk dokumentdata 1) 1981 - 1983 2 år Kunsthistorie Grunnfag (Eksamen ikke avlagt) 1996 - 1998 Bibliotekutvikling 1997, 1997 - 1999 Lederutviklingsprogram i regi av Riksbibliotektjenesten Nå ABM- utvikling 2) Universitetspedagogikk, Universitetet i Agder 2007 - 2008 Et utvalg av kurs: Prosjektarbeid Statens personaldirektorat 1982 40 t. Systemutvikling Statens personaldirektorat 1982-83 160 t. Edb og organisasjonsutvikling Statens personaldirektorat 1983 80 t. Målstyring i folkebibliotek Statens bibliotekhøgskole 1989 40 t 1) Utdanningsprogram når det gjelder utnyttelse av IT i bibliotek og i forbindelse med vitenskapelig informasjon og dokumentasjon. Denne utdanningen er nå avløst av en master ved Høgskolen i Oslo. Nivå og omfang på min totale høgskoleutdanning er tilsvarende sivilingeniør eller siviløkonom. 2) Dette var et lederutviklingsprogram i regi av Riksbibliotekstjenesten med NTNU som medansvarlig for faglig nivå. Programmet gikk over to år med tyngdepunktet av aktiviteten i første år. Individuell eksamen avlagt sommeren 1998, programmet tilsvarer 30 studiepoeng eller et halvt års heltidsstudier. Praksis Vernepliktig Hæren 1973 1 år Filialstyrer Grimstad bibliotek 1978-81 3 år Konsulent Statens bibliotekhøgskole BRODD 1983/84 9mnd Prosjektleder Sentralbyrå, Norges Bank 1984-87 3 år 5 mnd. Konsulent Biblioteksentralen A/L 1989-90 1 år 2 mnd. Overingeniør ved IT-seksjonen i Nasjonalbiblioteket 1990-95 5 år Timelærer/høgskolelektor Statens bibliotek- og informasjonshøgskole 1991 16 t. Prosjektmedarbeider/Electronic Information Services Librarian 2000 mars/april ved Netlab, Lunds Universitet med oppgaver knyttet til, EU prosjektet Renardus Avdelingsleder/hovedbibliotekar/universitetsbibliotekar / fagansvarlig 1995- Institutt for informasjonssystemer, Universitetet i Agder Språkkunnskaper Jeg har meget gode engelskkunnskaper og en del kunnskaper i fransk, spansk (utenlandsopphold 1987/88) og tysk.
  • 4. Vedlegg 2 Arthur N. Olsen Liste over utvalgte publikasjoner Olsen, A.N. (1978). Indeksering av skjønnlitteratur med forslag til tesaurus. Oslo: Statens bibliotekskole. Hovedoppgave (Batchelor) ved Statens bibliotekskole Olsen, A.N. (1983). Nordic archaeological abstracts - opplegg for EDB-produksjon. Oslo: Statens bibliotekhøgskole. Vedlegg 17 , FOU rapport Brisis, K.d., & Olsen, A.N. (1984). Utlånssystemer i folkebibliotek: Økonomiske og kvalitative vurderinger. Oslo: Statens bibliotekhøgskole. FOU rapport Olsen, A.N. (1989). Fantastisk litteratur: Science fiction og annen fantasilitteratur. Oslo: Biblioteksentralen. Vedlegg 18 Olsen, A.N. (1996). Hyllesignaturer og ISBN for det virtuelle bibliotek. Synopsis, 27(5), 281-286. Vedlegg 19, Formidling Fløistad, B., Olsen, A.N., & Strengehagen, K. (1998). Nye elektroniske tjenester for sluttbruker: Konsekvenser for bibliotekets drift og prioriteringer. Oslo: Riksbibliotektjenesten. Vedlegg 20 , formelt evaluert av fagfeller Day, M., Ardö, A., Dovey, M.J., Hamilton, M., Heikkinen, R., Powell, A., & Olsen, A.N. (2000). Evaluation report of existing broker models Reynard - Academic Subject Gateway Service Europe. Deliverable D1.1 (pp. 91). Retrieved from http://opus.bath.ac.uk/34171/ Vedlegg 21, evaluert innen for EU, forskningsrapport Olsen, A.N. (2009). Google Scholar – presentasjon og formidling på nettsidene til norske universitets- og høgskolebibliotek. In P. K. Egeberg (Ed.), Didaktikk og dynamikk : Artikler skrevet av deltakere på kurs i universitetspedagogikk (pp. 51-59). Kristiansand: Universitetet i Agder. Retrieved from http://brage.bibsys.no/hia/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_9868/1/149e.pdf#page=51. Vedlegg 22, godkjent for publisering av viserektor for forskning UiA Olsen, A.N., Kleivset, B., & Langseth, H. (2013). E-Book Readers in Higher Education: Student Reading Preferences and Other Data From Surveys at the University of Agder. SAGE Open, 3(2), 1-8. doi: 10.1177/2158244013486493 Vedlegg 23, publisert i godkjent (NSD) kanal for vitenskapelig publisering nivå 1
  • 8.
  • 9.
  • 11.
  • 22.
  • 23.
  • 24.
  • 25.
  • 26.
  • 27.
  • 28.
  • 29.
  • 30.
  • 31.
  • 32.
  • 33.
  • 34.
  • 35.
  • 36.
  • 37.
  • 38.
  • 39.
  • 40.
  • 41.
  • 42.
  • 43.
  • 44.
  • 45.
  • 46.
  • 47.
  • 48.
  • 49.
  • 50.
  • 51.
  • 52.
  • 53.
  • 54.
  • 55.
  • 56.
  • 57.
  • 58.
  • 59.
  • 61.
  • 62.
  • 63.
  • 64.
  • 65.
  • 66.
  • 67.
  • 68.
  • 69.
  • 70.
  • 71.
  • 72.
  • 73.
  • 74.
  • 75.
  • 76.
  • 77.
  • 78.
  • 79.
  • 80.
  • 81.
  • 82.
  • 83.
  • 84.
  • 85.
  • 86.
  • 87.
  • 88.
  • 89.
  • 90.
  • 91.
  • 92.
  • 93.
  • 94.
  • 95.
  • 96.
  • 97.
  • 98.
  • 99.
  • 100.
  • 101.
  • 102.
  • 103.
  • 104.
  • 105.
  • 106.
  • 107.
  • 109.
  • 110.
  • 111.
  • 112. Bibliotekutvikling 1997 Nye elektroniske tjenester for sluttbruker Konsekvenser for bibliotekets drift og prioriteringer Av Brit Fløistad Arthur N. Olsen Kirsti Strengehagen Oslo, 1998 Vedlegg 20
  • 113. 2 Denne rapporten er utarbeidet som den teoretiske prosjektoppgaven på RBTs program for ledelses- og organisasjonsutvikling - Bibliotekutvikling 1997. Vi har tatt for oss et tema som vi alle opplevdet som en utfordring i våre respektive bibliotek og vi har høstet av erfaringer fra våre egne arbeidsplasser. Vi har i denne sammenheng hatt nytte av hverandres kompetanse og erfaringer med ulike brukergrupper. Vi har ønsket at rapporten også skal kunne være et nyttig redskap for bibliotekarer i den daglige virksomheten og har derfor bl.a. lagt inn en del URL-adresser. I oppgaven er det benyttet en del forkortelser, og det finnes en forkortelsesliste som vedlegg. Referanselisten inneholder benyttet litteratur; både brukt som bakgrunnsstoff og som direkte sitater. Vi vil takke Kirsten Engelstad, Karl Kalseth og Sidsel Moum for kritiske merknader og kommentarer som har vært til hjelp i arbeidet med oppgaven. Oslo/Kristiansand i juli 1998 Brit Fløistad Arthur N. Olsen Kirsti Strengehagen
  • 114. 3 1. SAMMENDRAG................................................................................................................................................4 2. ELEKTRONISKE TJENESTER FOR SLUTTBRUKER ............................................................................5 2.1. INTRODUKSJON ..................................................................................................................................................5 2.2. ONLINE PUBLIKUMSKATALOG MED INTERAKTIVE TJENESTER .............................................................................6 2.3. REFERANSEDATABASER .....................................................................................................................................7 2.4. FULLTEKSTTJENESTER........................................................................................................................................8 2.4.1. WWW og Internett ....................................................................................................................................8 2.4.2. Gratis informasjon på Internett.................................................................................................................8 2.4.3. Betalingstjenester......................................................................................................................................8 3. SAMLINGER OG DOKUMENTFORSYNING ...........................................................................................10 3.1. DE NYE ELEKTRONISKE TJENESTENES INNVIRKNING PÅ DOKUMENTFORSYNING OG SAMLINGSUTVIKLING .......10 3.2. MEDIEVALG .....................................................................................................................................................10 3.3. BIBLIOGRAFISK BESKRIVELSE / META-DATA ....................................................................................................11 3.4. LANGSIKTIGHET OG KONTINUITET I SAMLINGEN ...............................................................................................12 3.4.1. Fysiske lagringsmedier............................................................................................................................12 3.4.2. Utstyr og format ......................................................................................................................................12 3.4.4. Permanens...............................................................................................................................................12 3.4.5. Lokalisering.............................................................................................................................................13 3.5. FJERNLÅN ........................................................................................................................................................13 3.6. ALTERNATIVE METODER NÅR DET GJELDER DOKUMENTFORSYNING ................................................................14 4. ØKONOMI......................................................................................................................................................15 4.1. ØKTE FORVENTNINGER VERSUS BUDSJETTKUTT...............................................................................................15 4.2. UTSTYR............................................................................................................................................................15 4.3. EGEN KOMPETANSEUTVIKLING........................................................................................................................16 4.4. KOSTNADER ....................................................................................................................................................17 4.4.1. Brukerbetaling........................................................................................................................................18 4.4.2. Institusjonens bidrag/andel....................................................................................................................18 4.4.3. Nasjonale rammeavtaler ........................................................................................................................18 5. NYE BRUKERRELASJONER.......................................................................................................................19 5.1. BEHOVET FOR OMSTILLINGER ..........................................................................................................................19 5.2. FORHOLDET TIL BRUKERNE; REAGERENDE - AGERENDE...................................................................................19 5.3. NY TEKNOLOGI - NYE BRUKERRELASJON..........................................................................................................19 5.4. UTFORDRINGER I BRUKERRELASJONER ............................................................................................................20 5.4.1. Kunnskap om/anskaffelse av relevante elektroniske informasjonskilder.................................................21 5.4.2. Tilrettelegging/systematisering ...............................................................................................................21 5.4.3. Opplæring/veiledning..............................................................................................................................23 6. MOT DET PAPIRLØSE BIBLIOTEK ?......................................................................................................25 6.1. TANKER VED OVERGANGEN TIL ELETRONISK VITENSKAPELIG PUBLISERING .....................................................25 6.2. SCENARIO 1 (ÅR 2005): “GRADVIS UTVIKLING” ...............................................................................................26 6.3. SCENARIO 2 (ÅR 2005): “REVOLUSJON”...........................................................................................................26 6.4. TALLMESSIG SAMMENLIKNING AV SCENARIENE ...............................................................................................27 7. FORKORTELSER .........................................................................................................................................28 8. LITTERATUR ................................................................................................................................................29 9. NETTADRESSER............................................................................................................................................33
  • 115. 4 1. SAMMENDRAG I en artikkel i Journal of Academic Librarianship (Marcum 1997) heter det at den teknologiske utviklingen, med sin blanding av muligheter og trusler, for all tid har forandret måten fagbibliotekene fungerer på. I denne oppgaven ser vi nærmere på noen av de utfordringer bibliotekene står overfor i forbindelse med utviklingen innenfor informasjonsteknologien. Vi har funnet det nyttig å starte med en skisse av utviklingen innenfor området elektronisk informasjonformidling. Vi prøver å være ganske spesifikke, og håper dermed at det skal bli lettere å forholde seg til dagens, og muligens også fremtidens, utfordringer på dette området. Vi har sett det som naturlig å inndele de utfordringene bibliotekene her møter i tre områder. Det første går på bibliotekets samlinger og dokumentsforsyning. Utviklingen innebærer at materiale som tradisjonelt er blitt anskaffet i trykt form, blir tilgjengelig elektronisk. Dette representerer en utfordring for bibliotekenes anskaffelsespolitikk. Stikkord her vil være langsiktighet og kontinuitet i samlingen, dokumentforsyning og fjernlån. Deretter ser vi nærmere på hvordan den endrede situasjon for informasjonsinnhenting kan ha konsekvenser for bibliotekenes økonomi. Når det gjelder utstyr og ressursbruk vil stikkord være forholdet til eierorganisasjon, brukerbetaling og nasjonale rammeavtaler. Det tredje hovedfokus er forholdet til brukerne; mer konkret det faktum at både bruker og bibliotek etterhvert befinner seg i en ny situasjon når det gjelder informasjonsinnhenting og - formidling. Den store utfordringen knytter an til nye brukerrelasjoner, og stikkord er egen kompetanse, tilrettelegging av informasjon og opplæring/veiledning. Den teknologiske utviklingen går selvsagt videre og i det siste kapitlet forsøker vi å skue litt inn i fremtiden for å avdekke noen av de muligheter og utfordringer bibliotekene vil stå overfor i de nærmeste årene. Her stiller bl.a. vi spørsmålet om fremtiden er det «papirløse» bibliotek.
  • 116. 5 2. ELEKTRONISKE TJENESTER FOR SLUTTBRUKER 2.1. Introduksjon BIBSYS 25 års jubileum i 1997 gir en grunn til å stanse opp og reflektere over hva innføring av moderne informasjonsteknologi har betydd for bibliotekene og deres brukere i de siste tiår. Aktivitetene i forbindelse med utvikling av BIBSYS, og automatisering av Norsk samkatalog for periodika ved UBO, var de første steg i en utvikling som har pågått med akselererende fart de siste år. Denne utviklingen kan deles i flere faser: • Effektive husholdningssystemer Utvikling av BIBSYS og tilsvarende systemer i andre land var primært et ledd i ressursdeling og effektivisering av bibliotekenes interne rutiner knyttet til utlån, tilvekst og katalogisering. Viktige stikkord for denne fasen er MARCformatet og innføring av internasjonale standarder for katalogiseringsregler, AACR2. • Online databaser Nesten parallelt med utvikling av husholdningssystemene kom en utvikling med overføring av de tidligere trykte bibliografiene og referatorganene til databaser med mulighet for interaktiv søking. Disse verktøyene ble tidlig lansert for realfag og medisin av kommersielle aktører som Dialog og Institute of Scientific Information (ISI). Verktøyene var kostbare og relativt vanskelig å bruke, slik at de i hovedsak var beregnet for fagreferenter og andre biblioteksansatte med spesialkompetanse • Verktøy for sluttbrukere Fokus i utviklingen på 80-tallet flyttet seg gradvis til online publikumskataloger (OPAC ) som gjorde det mulig for brukerne å søke i bibliotekenes kataloger selv. På 90-tallet har den raske introduksjonen av WWW ført til at stadig flere søkeverktøy er tilrettelagt for sluttbrukeren. I det kommersielle informasjonsmarkedet har dette gått meget fort de siste årene. En satser på at tjenestene skal brukes uten bistand fra bibliotekar. Som fagpersoner kan vi fastslå at utviklingen fordrer sterk satsing på veiledning og opplæring av våre brukere. • Elektroniske dokumenter Elektronisk publisering griper sterkere inn i bibliotekenes rolle enn tidligere bruk av IT. I løpet av de siste år er tjenester basert på elektroniske dokumenter i fulltekst blitt lansert. Foreløpig er dette et felt med mye turbulens, mange kommersielle leverandører etablerer tidsskriftdatabaser med både fulltekst og referanseinformasjon. Samtidig er det en sterk økning når det gjelder faglig viktig fulltekstinformasjon som er gratis tilgjengelig på Internett. Det at våre brukere i stadig større grad vil ha tilgang til elektronisk informasjon i fulltekst, stiller bibliotekene ovenfor nye utfordringer.
  • 117. 6 2.2. Online publikumskatalog med interaktive tjenester På 80-tallet var utvikling av brukervennlige og effektive automatiserte publikumskataloger en sentral oppgave. Katalogen er et uunnværlig redskap for å finne fram i biblioteket. Det ble satset på enkel syntaks, gode verbale søkeinnganger og brukeropplæring. I ettertid må vi likevel fastslå at de færreste sluttbrukere ble fortrolig med bruk av katalogsystemene. Dette skyldes flere forhold. De tegnbaserte grensesnitt hadde en relativt høy terskel for bruk. Teknologien gjorde det vanskelig for brukeren å anvende katalogene fra sin arbeidsplass, fordi det krevde relativt komplisert oppsett av terminalprogram. Tjenestene som var tilgjengelig via publikumskatalogene var også begrensede. De norske biblioteksystemene MikroMarc, Bibliofil og BIBSYS introduserte alle moduler for publikumssøk på slutten av 80-tallet. Den eksplosive veksten i bruk av Internett og særlig tjenester basert på WWW, har gitt helt nye muligheter på dette området. Bruk av bibliotekkataloger med WWW grensesnitt har gjort det mulig å integrere søk i katalogen med andre tjenester, som bestilling av fjernlån og reservasjoner. Brukerens fortrolighet med dette vertøyet, både hjemme og på arbeidsstedet, har gitt oss helt nye muligheter. WWW-teknologien gjør det mulig å supplere den tradisjonelle katalogfunksjonen med tjenester som f.eks. gir informasjon om nye dokumenter og tidsskrifthefter ( Se f.eks. siden til UBTØ, Biblioteket for realfag, medisin og helsefag : http://www.ub.uit.no/RMH/ ). WWW grensesnittet til BIBSYS er fleksibelt, og lokale tilpasninger som er skreddersydd for bibliotekets brukere, kan utarbeides på en enkel måte. BIBSYS var en av pionerene når det gjelder utvikling av et WWW grensesnitt. Den første versjonen av BIBSYS Websøk var på lufta høsten 1993, som et av de første systemene i verden. I dag kan en faglig ansatt ved en norsk høgskole selv utforske litteraturbestanden til de fleste av verdens viktige bibliotek fra sitt eget kontor. Noen eksempler: BIBSYS norske forskningsbibliotek http://www.bibsys.no/search/pub Libris svenske forskningsbibliotek http://www.libris.kb.se/ Danbib danske bibliotek http://danweb.dbc.dk/ OPAC97 British Library http://opac97.bl.uk/ LC Library of Congress http://lcweb.loc.gov/catalog/ Litteratur som finnes i BIBSYS kan enkelt bestilles og man mottar det aktuelle dokumentet i løpet av noen dager. For en rekke brukere betyr dette langt færre fysiske besøk i biblioteket enn tidligere. Innføring av en standardisert protokoll for søking i bibliotekskataloger og databaser, Z39.50, er også med på å gi våre brukere mer fleksible verktøy i litteratursøkeprosessen. Denne protokollen er resultatet av en lang forsknings- og standardiseringsprosess. Norske miljøer har vært aktive deltakere i arbeidet med å realisere de potensielle gevinster som en slik protokoll gir. En av hovedarkitektene bak Z39.50 er Clifford A. Lynch fra University of California. Han har også skrevet en fin introduksjon til Z39.50 (Lynch 1997a). Ved bruk av en standardisert søkeprotokoll kan en bruke frittstående klienter som gir tilgang til mange biblioteksystemer. Flere institusjoner, f.eks. Library of Congress, har etablert portnersystemer ved hjelp av WWW som gir tilgang til et stort antall bibliotekskataloger ved hjelp av Z39.50. Protokollen kan også integreres i eksisterende biblioteksystemer, slik at det er mulig å søke i eksterne
  • 118. 7 biblioteksystemer med samme søkespråk som det lokale systemet. Denne muligheten er tilstede i BIBSYS Gensøk. 2.3. Referansedatabaser Bibliografier og referatorganer har i lang tid vært sentrale verktøy i forskningsprosessen. Tidligere var det likevel forholdsvis få sluttbrukere som var fortrolige med bruk av disse hjelpemidlene. De trykte publikasjonene var både dyre i abonnement og omstendelige i bruk. Som nevnt ovenfor var også de første online databasene i hovedsak forbeholdt bibliotekspersonalet på grunn av høye kostnader og kompliserte søkespråk. CD-ROM baserte databaser ble lansert i stor skala på 80-tallet. Disse hjelpemidlene var de første som virkelig appellerte til sluttbrukere. Brukergrensesnittet var som regel ganske intuitivt, slik at mange av bibliotekenes brukere kunne bruke produktene uten omfattende opplæring, på samme måte som andre PC-applikasjoner. Kostnadene, som var basert på abonnement, ga bibliotekene muligheter for å tilby fri bruk av databasene i biblioteket. CD- ROM’en «Nasjonal bibliografiske data» fra Universitetsbiblioteket i Oslo er et godt eksempel på et vellykket produkt i denne kategorien. For å gi tilgang til CD-ROM databaser i hele organisasjonen har vi siden tidlig på 90-tallet hatt tilgang på produkter som gjør det mulig å installere CD-ROM databaser i lokalnett. Dette krever ofte relativt stor IT-kompetanse i det lokale biblioteket. Mangelen på etablerte standarder kompliserer installasjonsprosessen og gjør det nødvendig for sluttbrukeren å forholde seg til mange ulike brukergrensesnitt. I den seneste tid har lokale løsninger, basert på klient-tjener teknologi, blitt mer vanlige. Aktuelle leverandører er bl.a.Silverplatter og Ovid. CD-ROM platene har stort sett fungert som en effektiv måte å distribuere data. Ved bruk blir dataene kopiert til magnetplate for å gi bedre svartider og høyere pålitelighet. Klienttjener løsningene gjør at sluttbrukere kan anvende samme brukergrensesnitt til en hel rekke ulike databaser. Installasjon og administrasjon er også kraftig forenklet i forhold til tidligere løsninger. De siste årene har Internett og WWW vokst fram som den viktigste leveringsmekanismen for referansedatabaser. Som alt nevnt har brukerens fortrolighet med verdensveven gjort det attraktivt å tilby flest mulig tjenester i dette formatet. De store internasjonale aktørene har også rettet sin produktutvikling og markedsføring direkte mot sluttbrukere. I dette markedet er det en meget krevende oppgave for spesielt de mindre fag- og forskningsbibliotek å orientere seg i det store utbudet som finnes. Det samme innholdet er ofte tilgjengelig fra mange leverandører og ulike vilkår. I Norge har RBT’s initiativ når det gjelder fellesavtaler for internasjonale databaser vært til stor hjelp. Bakgrunnen og innholdet i disse avtaler er beskrevet av Kirsten Engelstad og Dagmar Langeggen (1996). Avtalene har sikret de norske fag- og forskningsbibliotek informasjonsdatabaser av meget høy kvalitet til gunstig pris. Avtalene omfatter i dag tilgang til tjenesten FirstSearch fra Online Computer Library Center (OCLC) og databaser fra Institute for Scientific Information (ISI) med BIBSYS som databasevert. Mer om dette i kapitel 4.
  • 119. 8 2.4. Fullteksttjenester 2.4.1. WWW og Internett Trykt materiale er fortsatt den klart viktigste kilden til informasjon for våre brukere i dag, men utbredelsen av WWW og Internett har vært sterkt medvirkende til å aktualisere nye modeller for distribusjon av dokumenter i fulltekst. Med utgangspunkt i denne utviklingen er det mange store prosjekter som er satt igang for å bygge opp digitale bibliotek både i Europa og USA . Vi har også fått en livlig internasjonal debatt om hva som skjuler seg bak begrepet “ det virtuelle bibliotek”. I den siste delen av denne rapporten vil vi presentere to scenarier når det gjelder overgangen til elektronisk publisering. 2.4.2. Gratis informasjon på Internett Internett som publiseringskanal har en del unike trekk som det er viktig å være klar over ved vurdering av kvaliteten på den tilgjengelige informasjonen. Direkte kostnadene ved å publisere på Internett er relativt små, noe som innbyr til en utstrakt grad av selvpublisering. De mekanismer som sikrer et minstemål av kvalitet ved kommersielle utgivelser, er ikke tilstede. Et annet vesentlig problem er hvor flyktige nettdokumenter kan være. Brukeren har ingen garanti for at dokumentet finnes på samme adresse neste gang det skal brukes. Arthur N. Olsen (1996) drøfter problemene rundt identifikasjon og sikker tilgang til nettdokumenter. Til tross for slike problemer blir Internett et stadig viktigere verktøy for biblioteksansatte og brukere. I Norge er mye viktig offentlig informasjon tilgjengelig. Dette gjelder publikasjoner fra Storting, fra sentral- og lokaladministrasjonen, lover, statistikk, ledige stillinger m.m. Elektroniske tidsskrifter og aviser øker også i utbredelse. Ved Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana er det registrert over 500 løpende norske aviser og tidsskrifter som finnes i elektronisk form på Internettet. 2.4.3. Betalingstjenester Betalingstjenester for fulltekstinformasjon gir brukerene sikkerhet for informasjonens kvalitet og stabile tilgang. Disse tjenestene er ofte meget kostbare i abonnement, og få norske bibliotek har foreløpig tegnet avtaler om tilgang. Det er mange prinsipielle spørsmål knyttet til disse tjenestene som krever nytenkning i bibliotekene. Mer om dette i kapittel 4. For våre brukere er slike tjenester likevel noe helt nytt og kvalitativt bedre enn tidligere tjenester. Muligheten for direkte tilgang til selve dokumentet i fulltekst innvarsler et paradigmeskifte når det gjelder bibliotektjenester som er i pakt med dagens krav. I tabell 1 nedenfor gir vi noen eksempler på aktuelle tjenester:
  • 120. 9 Tabell 1. Eksempler på betalingstjenester Tjeneste Leverandør Beskrivelse URL Britannica Online Encyclopædia Britannica, Inc. Det kjente leksikonet http://www.eb.com:180/ Ebscohost EBSCO publishing 1000 akademiske tidsskrifter i fulltekst http://www.epnet.com/ Proquest Direct UMI Ca. 5.000 publikasjoner mange i fulltekst http://www.umi.com/proquest/ Swetsnet Swets & Zeitlinger BV Ca. 1000 tidsskrifter i fulltekst http://www.swetsnet.nl/ NTP nyhets- tjeneste og NTB tekst AS Norsk Telegram- byrå Nye meldinger og tekstarkiv fra 1.juni 1985 http://tekst.aftenposten.no/ ntbtekst/ Polinfo Politikens Informa- tionsvirksomhed Danske aviser og nyhetstjenester http:/www.polinfo.dk/ Mediearkivet Aftonbladet Svenske aviser og nyhetstjenester http://www.mediearkivet.se IPS Inter Press Service Nyheter om den 3.verden http://www.ling.no/IPS/nor/ intro.html
  • 121. 10 3. SAMLINGER OG DOKUMENTFORSYNING 3.1. De nye elektroniske tjenestenes innvirkning på dokumentforsyning og samlingsutvikling I dette kapittelet ser vi nærmere på de nye elektroniske tjenestenes innvirkning på bibliotekenes arbeid med dokumentforsyning og utvikling av samlingene. Vi drøfter også hvordan disse tjenestene kan innvirke på bibliotekets fjernlånsarbeid. 3.2. Medievalg I hovedtrekk gjelder de samme prinsipper ved valg av elektroniske dokumenter som for trykte publikasjoner. Disse prinsippene kan oppsummeres slik: • kunnskaper om forfattere, utgivere og produsenter • publikasjonens innhold, nivå, kvalitet • Format og presentasjonsmåte • Pris Når det gjelder elektroniske dokumenter er det i tillegg andre vurderingskriterier som er viktige : • Utstyr og programvare Bibliotekets og brukerenes tilgang til oppdatert IT-utstyr er en kritisk faktor når en vurderer innkjøp av elektroniske dokumenter. I våre institusjoner ser vi hvilken begrensende faktor gamle PC’er uten nødvendig ytelse kan være. Enkelte produkter krever helt oppdatert versjon av Vevleser med riktig hjelpeprogram, f.eks. Acrobat Reader for PDF filer. • Lisensvilkår Tilgang til fullteksttjenester er som regel regulert av detaljerte lisenser som gir biblioteket bruksrett, men ikke eiendomsrett til publikasjonene. De aktuelle lisensene må vurderes nøye i forhold til eventuelle begrensninger i bruk. Det er vanlig at antallet samtidige brukere er fastsatt i avtalen. De ulike leverandører har ulike syn på hvordan en skal definere en bruker. Måten eierinstitusjonen er organisert på når det gjelder fysisk lokalisering, kan også bety mye for abonnementskostnader. En del leverandører har en lisenspolitikk som gjør det nødvendig med flere lisenser, hvis institusjonen har avdelinger på ulike steder. I noen tilfelle gjør lisensavtaler det umulig å formidle materiale videre til andre bibliotek som fjernlån. En grundig gjennomgang av problemer rundt inngåelse av lisensavtaler finnes i publikasjonen: Licensing electronic resources: strategic and practical considerations for signing electronic information delivery agreements ( Brennan 1997 ) • Lesbarhet og fullstendighet De løsningene som foreligger for fulltekstdokumenter, innebærer ofte kompromisser mellom lesbarhet og fullstendighet. En del tjenester konverterer teksten i de trykte publikasjoner til HTML. Dette gir god lesbarhet ved utskrift, men betyr at illustrasjoner og figurer må utgå. En
  • 122. 11 annen løsning er basert på en gjengivelse av sidene i publikasjonen i billedform. Dette kan gi dårlig lesbarhet på skjerm og ved utskrift. PDF formatet fra Adobe har etablert seg som en defacto standard som fungerer bra. Noen tjenester utelater deler av publikasjonen, som f.eks. bokanmeldelser og leserbrev. 3.3. Bibliografisk beskrivelse / Meta-data For at digitale ressurser skal være like brukbare som de tradisjonelle, er det flere viktige forutsetninger som må være på plass. Bibliografisk kontroll må bygges ut i sterkere grad enn i dag, både lokalt ved det enkelte bibliotek og som et ledd i det nasjonalbibliografiske system. I Norge har vi en framtidsrettet lovgivning for pliktavlevering som også omfatter elektroniske dokumenter. Det er likevel et langt stykke igjen før alle relevante elektroniske dokumenter blir beskrevet på lik linje med trykte dokumenter. Nettverkbaserte dokumenter bør registreres i bibliotekets katalogsystem på samme måte som alle andre ressurser i biblioteket. Det spesielle ved en beskrivelse av et nettdokument, er at den refererer til et intellektuelt innhold som ikke er fysisk til stede i bibliotekets samlinger. Dette stiller oss overfor både nye muligheter og problemer. Vi får unike muligheter til å gi brukere direkte tilgang til dokumenter i fulltekst fra bibliotekets katalog, men opplever samtidig økt sårbarhet og tap av kontroll over viktige deler av bibliotekets samlinger. Innenfor BIBSYS-samarbeidet har arbeidet med løsninger for beskrivelse av nettdokumenter vært basert på bruk av marcid 856 : 856 Elektronisk lokalisering ( repeterbart ) $a Maskinnavn (Brukes ikke) $s Filstørrelse $u URL (Obligatorisk) $x Intern note $z Note (Brukes som lenketekst ved HTML-referanse ) Denne løsningen er alt tatt i bruk til en viss grad i BIBSYS-bibliotekene, og primo mars 1998 var det registrert 500 dokumenter med marcid 856. Våre nåværende standarder for bibliografisk beskrivelse bygger i hovedsak på tradisjonene fra kortkatalogen. Regelverket basert AACR2 og MARC formatet er komplekst og krever høy kompetanse av katalogisator. De fleste innser at det ikke vil være mulig å anvende samme prosedyre for millioner av nettdokumenter på Internett. Veksten i antall hypertekstdokumenter på verdensveven har vært eksplosiv. De fleste opererer med et tall på ca. 200 mill. (1997). Selv om de fleste av disse dokumentene er av liten verdi, er det likevel millioner av nettdokumenter som inneholder viktig faglig informasjon. Utvikling av søkemaskiner som Alta Vista, HotBot og Infoseek har vært med på å gjøre denne informasjonen lettere tilgjengelig for potensielle brukere. Gjenfinning av relevante dokumenter i Internetts ustrukturerte univers er likevel vanskelig, da dokumentene ikke inneholder noen standardiserte beskrivende elementer. For å bøte på disse problemene er det utviklet et sett med beskrivende elementer for nettdokumenter som går under navnet Dublin Core Metadata Element Set. Dublin Core er utviklet gjennom en serie på fem konferanser, den første i Dublin, Ohio i USA i 1995 og den foreløpig siste i Helsinki høsten 1997. Dette verktøyet skal gjøre det mulig for
  • 123. 12 forfattere av nettdokumenter å legge en standardisert beskrivelse av nettdokumentet inn som en del av dokumentet selv. Ole Huseby (1997) har utarbeidet et norsk referansedokument for Dublin Core Metadata Element Set. Et større nordisk metadataprosjekt er finansiert av NORDINFO og avsluttes våren 1998. Innenfor rammen av dette prosjektet er det også utviklet verktøy for konvertering mellom ulike MARC formater og Dublin Core. Mer informasjon om dette prosjektet finnes på følgende URL: http://linnea.helsinki.fi/meta/index.html 3.4. Langsiktighet og kontinuitet i samlingen Utbredelsen av elektroniske dokumenter medfører en del unike utfordringer for bibliotek som skal sikre samlingene for fremtiden. Papirdokumenter er relativt bestandige. Vi har sikkerhet for at samlingene vil være lesbare i flere hundre år når dokumentene oppbevares i et optimalt miljø. Både nettdokumenter og maskinleselige dokumenter i fastform skaper komplikasjoner når det gjelder langsiktig bevaring. 3.4.1. Fysiske lagringsmedier All informasjon som finnes på magnetiske lagringsmedier har begrenset holdbarhet. For å sikre informasjonen for fremtiden må den kopieres med jevne mellomrom. En annen mulighet er å overføre informasjonen til CD-ROM plater. Disse har betydelige lengre levetid enn magnetiske medier, kanskje opp til 100 år. 3.4.2. Utstyr og format Det er ikke tilstrekkelig å bevare informasjonen på et fysisk medium. Det er også nødvendig å ha IT-utstyr som kan lese mediet. Med den utviklingstakten som finnes når det gjelder IT- utstyr, kan dette være et stort problem. Som et eksempel kan nevnes at etter bare 10 år er det meget vanskelig å skaffe utstyr som kan lese eldre disketter i 51/4 format. Fysisk lesbarhet er heller ikke nok. En må ha tilgang til operativsystemer og programvare som kan tolke informasjonen. Disse komplikasjonene gjør at det enkelte bibliotek vil ha små muligheter for å løse problemene. Derfor er det nødvendig å satse på nasjonale løsninger på dette området. I Norge har Nasjonalbiblioteket utarbeidet en plan for Nasjonalbibliotekets arbeid med pliktavlevert elektronisk materiale fram mot år 2000. (Navelsaker 1995) 3.4.4. Permanens Som nevnt under punktet om lisensavtaler, vil bibliotekene ofte bare erverve bruksrett til en samling elektroniske dokumenter. Hva skjer hvis avtalen må sies opp av økonomiske årsaker? I verste fall kan biblioteket stå tomhendt tilbake etter å ha betalt for 1000 fullteksttidsskrifter i 10 år. Dette vil være en fullstendig uholdbar situasjon. Enkelte leverandører garanterer fortsatt tilgang til de årgangene en har betalt for. Noen tilbyr også å levere det aktuelle materiale på CD-ROM. For å avhjelpe dette problemet er det i USA stiftet en organisasjon kalt JSTOR Mere informasjon om JSTOR finnes på deres hjemmeside: http://www.jstor.org/ . JSTOR tilbyr deltakende bibliotek garantert tilgang til eldre tidskriftårganger i maskinleselig form.
  • 124. 13 Organisasjonen har foreløpig inngått avtaler med utgivere som dekker 100 sentrale tidsskrifter. 3.4.5. Lokalisering Lokalisering av nettverksdokumenter er avhengig av en unik adresse. Hittil har Uniform Resource Locator (URL) ivaretatt denne rollen. Bruk av URL for å gi tilgang til elektroniske dokumenter medfører flere problemer. Den viktigste er at nodenavn kan endres eller dokumentet kan flyttes til et annet sted på samme node. Det er heller ingen garantier for at dokumentet ikke blir slettet av plasshensyn. Hovedproblemet er URL's flyktighet. Bruk av URL gjør det også vanskelig å skille mellom dokumentet som sådant og eksemplarer av dokumentet. URL angir forekomsten av et dokument og er ikke en entydig identifikator. Tidshorisonten for et bibliotek i arbeidet med oppbygning av sine samlinger, er vesentlig lengre enn for mange andre aktører på Internett. Det som trengs for å bygge effektive digitale bibliotek, er et system for entydige og varige dokumentnavn som samtidig gir nødvendig lokalisering av dokumentet. I forhold til tradisjonelt biblioteksmaterialer vil dette være et system som kombinerer funksjonen til ISBN og en lokal hyllesignatur. En endelig løsning når det gjelder entydige og varige identifikatorer på Internett, er ennå ikke klar. Arbeid med bedre navnesystemer pågår for fullt. En mulighet bygger på et konsept som kalles Uniform Resource Name (URN). Et annet alternativ, som er lansert av forleggere, kalles Digital Object Identifier (DOI). Disse standarder bygger alle på katalogtjenester som etablerer en permanent og entydig kopling mellom en adresse og dokumentets fysiske lokalisering. Clifford Lynch (1997b) gir en detaljert gjennomgang av problemene rundt identifikatorer i sin artikkel: Identifiers and Their Role In Networked Information Applications .Organisasjonen som står bak DOI har egne WWW sider på følgende adresse: http://www.doi.org/ . 3.5. Fjernlån De fleste bibliotekene opplever også en klar økning i volumet av fjernlån ved introduksjon av nye referansedatabaser for brukerne (Siddiqui 1996) . I Norge har det så vidt vi vet ikke blitt foretatt noen kontrollerte studier når det gjelder dette temaet. Hvis vi studerer tilgjengelig fjernlånsstatistikk for norske fag- og forskningsbibliotek viser tabell 2 følgende utvikling for sektoren under ett: Tabell 2. Effektuerte fjernlån i 100.000 År Fjernlån % økning 1994 362 1995 417 15 1996 484 16 Denne veksten i fjernlån fører til stor arbeidsbelastning og høye kostnader ved enkelte bibliotek. Vekstraten kan være et overgangsfenomen. Introduksjon av tjenester basert på
  • 125. 14 tidsskriftartikler i fulltekst kan ha stikk motsatt effekt. Ved Penn State University, Great Valley, medførte introduksjon av produktet Business Periodicals Ondisc en klar nedgang i behovet for fjernlån (Bane 1995). I Norge er det så vidt vi vet ingen bibliotek som har nok erfaring med fullteksttjenester til å kunne si hvordan dette vil påvirke behovet for fjernlån. Det er vel likevel sannsynlig at et produkt som Academic Search Fulltext Elite fra Ebsco vil ha klar innvirkning på fjernlånsbehovet. Potensiale for lavere fjernlån bør være en av faktorene som teller med når bibliotekene skal vurdere fullteksttjenester. 3.6. Alternative metoder når det gjelder dokumentforsyning For å gi brukerne et best mulig tilbud, har flere store amerikanske bibliotek eksperimentert med å la brukerne bestille publikasjonene direkte hos kommersielle dokumentleverandører, som f.eks.Uncover. En slik strategi vil medføre en viss økning i direkte kostnader, men den direkte arbeidsbelastningen i bibliotekene reduseres kraftig. Ved Colorado State University ble det gjennomført et forsøk hvor bibliotekets brukere kunne bestille artikler direkte fra Uncover (Sellers 1995). Forsøket viste at bruk av en kommersiell dokumentleverandør var en kostnadseffektiv løsning, med en gjennomsnittlig kostnad på ca. $11,00 pr. artikkel. Kvaliteten på tjenesten når det gjaldt leveringstid var god. En del brukere syntes at kvaliteten på kopier som ble levert over faks var for dårlig. Andelen av bestillingen som ble effektuert var en del lavere en ønskelig (ca. 80%). Ved Louisiana State University gjennomførte man en systematisk revisjon av sin tidsskriftbeholdning kombinert med målrettet bruk av kommersiell dokumentleverandør i årene fra 1993-1996 (Kleiner 1997). I dette tilfelle, hvor kommersiell dokumentleverandør ble kombinert med systematiske oppsigelser av tidsskrifter som var lite brukt, har denne strategien betydd vesentlige besparelser uten at bibliotekets brukere har opplevd noen nedgang i servicenivået. I tidsrommet mellom 1993 og 1996 medførte dette programmet besparelser på ca. $600.000. Direkte kostnader til kommersiell dokumentleveradør var ca $136.000, besparelser når det gjaldt tidsskrifthold beløp seg til ca. $739.000. Kostnadene pr.artikkel fra den største leverandøren, Uncover, var i gjennomsnitt ca. $14,00 . Kostnadseksplosjonen når det gjelder tidsskriftabonnementer har aktualisert slagordet “from just-in-case to just-in-time”. I sin mest vulgære form truer denne filosofien et biblioteks muligheter for å yte ønsket service ovenfor sin brukere og et lands muligheter til å opprettholde fullgode faglige biblioteksamlinger. Noen bibliotek må eie publikasjonene for at det skal være mulig med et effektivt nasjonalt samvirkende biblioteksystem. Det er likevel noe riktig i tanken at tilgang til nødvendig informasjon er viktigere enn størst mulige lokale samlinger. En grundig analyse av nåværende tidsskrifthold i forhold til alternative muligheter er på sin plass i alle bibliotek.
  • 126. 15 4. ØKONOMI 4.1. Økte forventninger versus budsjettkutt I sin bok «Technopoly : the surrender of culture to technology» minner Neil Postman om at «... det er feil å anta at enhver teknologisk nyvinning har en ensidig effekt. All teknologi er både en byrde og en velsignelse; ikke enten-eller, men både-og....». Økt elektronisk tilgang, et utvidet informasjonssamfunn, voksende etterspørsel av artikler og foretrukkede søk i elektroniske baser, peker i retning av økt etterspørsel og aksept for elektroniske fulltekstbaser (Hawbaker & Wagner 1996). Bibliotekene havner således i dilemmaet mellom økte forventninger om nye elektroniske tjenestetilbud for brukerne og stadige budsjettkutt. Oppfatningen om at all informasjon på Internett er gratis, er fortsatt en gjenstridig myte. I Internetts startfase ble mye av informasjonen tilrettelagt og vedlikeholdt av dataentusiaster, som brukte av sin fritid til dette arbeidet. Denne frivillige innsatsen har ført til en generell oppfatning av at dokumenter levert elektronisk, ikke skal koste noe. Man glemmer fort at Internett kun er en telekommunikasjonskanal, og at seriøst innhold må belastes på samme måte som ved andre innhentingsmåter. Kommersielle leverandører er nå i ferd med å forlate uttestingsfasen og i stedet etablere abonnementsordninger eller avgiftssystemer. Even Flood påpekte i et av sine innlegg på NBF/Spesialgruppen for medisin og helsefags seminar i Trondheim høsten 1997 at seriøse aktører på Internett tenderer nå mer mot betalingsordninger, og at dette blir å oppfatte som et kvalitetskriterium. Denne form for prising av tjenester er ikke ny innen bibliotekverdenen, men det kan være problematisk å vinne forståelse for dette blant brukere og bevilgende instanser. Som en konsekvens blir god argumentasjon for økte bevilginger, eller snarere mot budsjettkutt, enda mer nødvendig. For biblioteksbrukerne er det av liten interesse hvorvidt budsjettene strammes inn, eller hvilke problemer bibliotekene har med maskin- og programvare. De ønsker informasjonen nå, uansett! Å evaluere ny teknologi og elektroniske ressurser er like viktig som å anskaffe dem. Det er god økonomi å konsultere referansepersonell, nettverksspesialister og forskjellige produktleverandører for å forsikre at produkter holder mål og lar seg effektivt tilpasses i lokalt nettverk. Her er det nødvendig med en dybdeforståelse for lokale data/nettverksforhold (Davis, 1997) 4.2. Utstyr I 1986 påpekte SS Steffen at «... de færreste sluttbrukere disponerer egen PC med modem, og at det vil bli en økonomisk utfordring for bibliotekene å skaffe tilgjengelig utstyr, altså et spørsmål om penger og plass...». I løpet av de 12 årene siden Steffens artikkel ble publisert, er databasetilbudet og ustyrsproblematikken mye endret, men de økonomiske konsekvensene er fortsatt tungtveiende argumenter.
  • 127. 16 Nå er det mer spørsmål om oppdatert programvare og kompatible maskiner. Utstyrsanskaffelse er et viktig anliggende for bibliotekene. For å kunne utnytte de elektroniske tilbudene fullt ut, er det en forutsetning å ha riktig maskinutstyr. Dette medfører store investeringer i maskiner med tilpasset programvare. Mye er høyt priset, og det blir en forutsetning med stram prioritering. Tradisjonelt er bibliotekene vant til å vurdere produkter ut fra innhold og nivå, men besitter liten ekspertise i å vurdere teknologi og grensesnitt. Det skjer stadige endringer i programvaren. Den stadige oppgraderingen av både programmer og maskiner gjør det vanskelig å forutsi behov og derigjennom prisøking ved budsjettarbeid. Flere leverandører tilbyr adgang til de samme basene, men via forskjellige adgangsmuligheter og søkeroboter. Mange vil foretrekke produktene fra de store leverandørene, ikke bare ut fra produktets kvalitet, men like mye ut fra stabilitet på programvaresiden og tilbud om brukerstøtte og tilgjengelighet. Artikler som behandler denne problematikken, understreker nødvendigheten av å vurdere forhandlernes seriøsitet. Det er en reell fare for at enkelte aktører vil forsvinne fra markedet underveis, slik at man vil sitte igjen med et ubrukelig produkt. Produsenter av hard/software presser hverandre unødig, og mye er forsatt på utviklingsstadiet. Det må være på tide med en konsolidering, framfor stadig nyutvikling. Nå går utstyrsutviklingen raskere enn hva man har råd til å følge opp, og resultatet er at mange biblioteker sitter med utdatert utstyr. (Davis 1997). 4.3. Egen kompetanseutvikling Dagens bibliotek må tilpasse seg brukere med høye forventninger til praktisk anvendelse av den eksisterende teknologien. Som bibliotekarer er det vårt ansvar å lede brukere til tifredsstillende kildemateriell. Vi godtar ikke at «content is secondary to convenience» (Bane 1995). Det er en stor utfordring for bibliotekmiljøet å holde seg faglig oppdatert og å mestre den nye teknologien, både for sin egen del og også for å kunne rettlede brukerne best mulig. I budsjetteringsarbeidet må det kalkuleres med midler til oppdatering, kursing og videreutdanning for personalet. Tid er fortsatt penger! Derfor må det også settes av tid til denne form for kompetanseutvikling, f. eks ved omrokkeringer av arbeidsoppgaver i perioder. En del bibliotek har funnet det kostnadssvarende å investere i kurs eksternt for noen av personalet, under forutsetning av at de deretter videreformidler sine kunnskaper til de andre ansatte. Ren «brannslukning» av problemer med PC’er, printere o.l. tar mye av personalets tid. Dette er daglige småting som hefter og irriterer. Hawbaker & Wagner (1996) foreslår i sin artikkel en ny yrkesgruppe: « Reference technology assistant»! Brukeropplæring blir mer og mer sentralt for bibliotekene. Det finnes lite ferdigprodusert undervisningsmateriell innen området, og mye må utvikles og tilpasses lokale forhold. Skal undervisningsopplegg og -materiell kvalitetsmessig holde mål, må det avsettes tilstrekkelige midler til utvikling. Dette vil selvsagt bety økte utgifter i en periode, men er på sikt vel verd investeringene. Vellykkede undervisningsopplegg høyner dessuten bibliotekenes anseeelse i institusjonene!
  • 128. 17 4.4. Kostnader Free versus fee! Utviklingen legger press på kravet om kostnadseffektivitet kontra hva man har råd til. Det kan bli større investeringer enn hva bibliotekenes budsjetter tåler. Alternative finansieringsmåter kan vurderes. Har bibliokene råd til å abonnere på de samme publikasjoner i flere formater? Undersøkelser viser at brukerne unngår trykte kilder, hvis de samme er elektronisk tilgjengelige. Enklere tilgang til referansebaser har vist en økt mengde av fjernlånsbestillinger. Hawbaker & Wagner (1996) viser til 40% stigning ved sin institusjon over en 5 årsperiode. Dette er, ikke uventet, i samsvar med registreringer ved våre egne institusjoner. Pågangen er størst i det tjenesten blir lansert, men stabiliserer seg etter tid. Artikkeletterspørselen vil alltid være høy der hvor institusjonens forskningsmål er et visst antall publikasjoner pr. år. Det kan synes som mange bestiller mer enn de har bruk for (fordi det er så enkelt og morsomt, som en låner sa). Bibliotekene kan vanskelig stille spørsmål ved nødvendigheten av mengde bestilt litteratur, men oppgaven blir å formidle holdninger til kvalitet og utgifter, uten nødvendigvis å overprøve sine lånere. NTNU har regnet ut at de marginale kostnadene ved fjernlånseffektuering er kr. 50.-. Som antydet tidligere kan tilgang på elektronisk fulltekstbaser føre til at fjernlånsetterspørselen synker. Dette gjelder der hvor fagområdene blir tilfredsstillende dekket av fulltekstproduktene. Ved å kunne søke direkte oppkoblet fra egen arbeidsplass, øker mengden av bestilte referanser. Den raskt skiftende teknologien presser bibliotekenes budsjetter og tilbud, og skaper krav om hurtig tilgang til ønskede dokumenter. Dette vil igjen påvirke bibliotekenes innkjøpspolitikk. Den økende prisstigningen på tidsskrifter fører til at mange ser seg nødt til å redusere antall abonnementer. Artikler kan skaffes til veie via tradisjonelt fjernlån, evt. via kommersielle formidlere som garanterer rask levering. Men noen sluttbrukere vil påstå at det ikke er fullgod erstatning for selv å eie det fysiske dokumentet. Som omtalt tidligere, står kommersielle leverandører, som f.eks EBSCO og SWETS med flere, i kø med pakketilbud på fulltekstbaser som kan leases. Hittil er dekningsgraden av fullteksttidsskrifter lav, tendensen er ca 20% , og det synes som hovedvekten er innen økonomisk relaterte fag. Vårt inntrykk er at på noen fagområder mangler foreløpig de mest prestisjefylte fagtidskriftene. Derfor er innsparingsmulighetene ennå minimale, og de seriøse, men kostbare publikasjonene, må fortsatt forefinnes i trykt versjon. Undersøkelser viser også at tidsskrifter som foreligger i fulltekstversjon, i utgangspunktet er rimelige publikasjoner. Over tid vil dette ganske sikkert endres. Vil tilbudet av tidsskrifter i fulltekstformat kunne kompensere for de oppsagte, og på denne måten gi mulighet for innsparing av midler? Det er for tidlig å trekke en konklusjon . Man kan spare abonnementsutgifter, innbindingskostnader, o.l, men forutsetningen må være at lånernes behov blir fullgodt dekket - både på kort og lang sikt. Leasingavtaler med kommersielle leverandører har fortsatt en del uavklarte punkter. Ikke minst avstedkommer opphavsrettproblematikken mye uklarhet. Dette er et uhyre komplisert fagfelt som krever konsultering av juridisk kompetanse, og det er av største betydning at Riksbibliotektjenesten har engasjert seg proaktivt på området. Faren for økte økonomiske forpliktelser er stor, sett i forhold til gevinst.
  • 129. 18 4.4.1. Brukerbetaling For å sikre våre brukere enkel tilgang til de elektroniske tilbudene, kan det bli spørsmål om å belaste dem mer direkte. Skal brukere f. eks. betale for utskrifter eller pr. visning, og hvordan skal dette administreres. Uansett er det viktig å bevisstgjøre brukerne på kostnadene. Det synes å måtte bli en avveining mellom tjenestenes kvalitet og kostnader, kontra brukernes betalingsevne og -villighet. 4.4.2. Institusjonens bidrag/andel Ved institusjoner hvor bibliotekene er en egen avdeling på linje med andre avdelinger eller institutter, er det tradisjon for at tidsskrifthold, litteratursøking og artikkelbetaling dekkes over bibliotekets budsjett. Faren ved de elektroniske tilbudene er at prisene og ønskene sprenger bibliotekenes budsjetter. En deling av kostnadene bør kunne vurderes, evt. en viderefaktuerering, eller at alle avdelinger kan ha sin kvote på bibliotekene.Det blir meget viktig for biblioteket å finne alliansepartnere innen egen institusjon, spesielt i forhold til administrasjon og økonomiavdeling. 4.4.3. Nasjonale rammeavtaler Garantert brukertilfredshet må balanseres opp mot bibliotekenes utgifter. Samtidig skal bibliotekenes tilbud tilfredstille brukernes behov. Med dagens informasjonseksplosjon vil det være uoverkommelig for fag- og forskningsbibliotekene å ha økonomisk mulighet til på egen hånd å dekke adgang for sine brukere til alle ønskelige databaser. Ressursdeling kan være en løsning! Å forhandle fram gunstige avtaler med de store databaseprodusentene lar seg ikke gjennomføre for de enkelte biblioteker. Dette er kompliserte avtaleverk basert på forhandlinger over lang tid, og må ivaretas av organer med denne form for kompetanse. Allerede på midten av 70-tallet arbeidet Norsk senter for informatikk (NSI) med en on-line litteraturdatabase kalt OIL rettet mot norsk petroleumsnæring (Karlseth 1983). Institusjonene som deltok i dette samarbeidet fikk tilgang til de internasjonale litteraturbasene Petroleum Abstract form the University of Tulsa (TULSA) og American Petroleum Institute (API). Fellesavtalene som Riksbibliotektjenesten har forhandlet frem baserer seg på mye av det samme idegrunnlaget, men som de første av sitt slag i Norden, favner de et bredere fagspekter. Fellesavtalene mellom Riksbibliotektjenesten og ISI og OCLC, har vist seg svært kostnadssvarende på relativt kort tid. Den årlige sum hver institusjon betaler er langt lavere enn hva institusjonene på egen hånd hadde kunnet få avtalt. (Engelstad og Langeggen 1996). Antall dyre on-line datasøk har for de fleste institusjoner sunket, samtidig som brukerne stort sett synes å verdsette muligheten for selv å søke direkte. Avtalene gjelder fortsatt for en prøveperiode, så det blir interessant å se hvilke permanente avtaler man kan forhandle fram, og ikke minst hvordan de enkelte institusjoner i framtiden vil bli belastet for bruken. Nå er brukerne blitt vant til tilbudet, og det vil skape stor misnøye om institusjoner ikke vil se seg økonomisk i stand til en fortsatt deltakelse i denne type fellesavtaler.
  • 130. 19 5. NYE BRUKERRELASJONER 5.1. Behovet for omstillinger Som det fremgår av det som hittil er beskrevet, har utviklingen i informasjonsteknologi ført til endringer i bibliotekenes virksomhet på flere områder. Det sier seg selv at denne utviklingen også har hatt innvirkning på forholdet til brukerne. På den ene siden gjelder det mulighet for å tilby nye tjenester, og på den andre å gjøre eksisterende tjenester mer effektive. Begge tilfeller betyr en omstilling både for bibliotek og brukere. En sentral utfordring for bibliotekene er, som har vært antydet tidligere, å øke egen kunnskap og kompetanse om de nye teknologiske mulighetene. En artikkel i Journal of Academic Librarianship slo allerede for 10 år siden fast at bibliotekarene “had to become instant experts” (Steffen, 1986). 5.2. Forholdet til brukerne; reagerende - agerende Utgangspunktet for ethvert biblioteks virksomhet er å stå til tjeneste for sine brukere i deres behov for informasjon og kunnskap. Dette innebærer i neste omgang at man • forstår hva disse behovene er • vet hvordan man på best mulig måte finner frem det relevante materialet • formidler det videre til brukerne på den mest effektive og hensiktsmessige måte Det er med andre ord forholdet til brukerne som ligger i bunnen for alt vi gjør. I den sammenheng kan det være nyttig å skille mellom to retninger eller fremgangsmåter i bibliotekvirksomhet, nemlig en reagerende og en agerende. Den førstnevnte baserer sin virksomhet på henvendelser fra brukerne, og biblioteket besvarer - i god bibliotekarisk ånd - alle henvendelser på den best mulige måten. Denne formen utgjør fortsatt en vesentlig del av bibliotekets virksomhet. Det har imidlertid blitt mer og mer åpenbart at bibliotekene etterhvert må ligge i forkant; være agerende informasjonsformidlere. Det betyr • å tilby brukerne informasjon før de selv har etterspurt den • legge informasjonen til rette på en måte som letter brukernes egen informasjonsinnhenting. Den teknologiske utviklingen har gitt bibliotekene et middel til i økende grad å være agerende. 5.3. Ny teknologi - nye brukerrelasjon Det må kunne sies at bibliotekene har spilt en viktig rolle som ressurssentre i bruken av informasjonsteknologien. En ellers noe konservativ yrkesgruppe “kastet” seg over dette feltet; i noen tilfeller etter påtrykk fra sine brukergrupper, men vel så ofte fordi man forstod at de nye
  • 131. 20 hjelpemidler representerte fremtiden - og kanskje til og med et være eller ikke være - for bibliotekene. Det dreier seg her om ulike stadier i bibliotekenes forhold til brukerne. På 70-tallet var teknologien usynlig for brukeren; det var et hjelpemiddel som bibliotekene tok i bruk for sine egne rutiner og som derfor kun indirekte kom brukerne til gode. Utnyttelsen av datateknologien fortsatte utover på 80-tallet og da ved at flere bibliotek automatiserte sine kataloger. Dette hadde sin bakgrunnen i bibliotekenes behov for å forbedre egne rutiner og øke muligheten for å utnytte hverandres samlinger. Fagerli peker på at edb-katalogen ikke var tilgjengelig for andre enn bibliotekarene og at mange brukere ikke nødvendigvis opplevde dette som et positivt tiltak. Han underbygger dette ved å vise til at «universitetsbibliotekene, som investerte sterkest i ny teknologi, hadde i dette tidsromet den laveste utlånsveksten av norske fagbibliotek» (Fagerli 1995). Selvom enkelte bibliotek etterhvert utplasserte PC-er og også utviklet forenklede brukergrensesnitt, var ikke brukerne umiddelbart tilfredse. Det kan synes som om teknologien førte til en viss fremmedgjøring. Man skal ikke se bort fra at dette fortsatt kan være situasjonen for en del brukere. Det er derfor viktig å bevare bibliotekets “menneskelige ansikt”. Utover på 90-tallet endret situasjonen seg i stor grad ved at brukergrensesnittene ble forbedret og ved at utbredelsen av PC-er økte. Fagerli kaller denne perioden en “ny elektronisk revolusjon i biblioteksammenheng”, og han peker på at mens utviklingen på 70- og 80-tallet i første rekke var drevet frem av bibliotekene selv, domineres prosessen på 90-tallet av krefter utenfra; dvs. fra brukerne som både har økt IT-ferdighet og som også har økt bevissthet om hva den nye teknologien kan brukes til. 5.4. Utfordringer i brukerrelasjoner Den nye situasjon kjennetegnes av at flere og flere selv finner frem til informasjon på sin egen PC. På denne bakgrunn kan utsagn om at bibliotekenes referansetjenester vil bli overflødige, kanskje synes rimelige. Etter vår mening er det imidlertid grunn til å legge større vekt på at en informasjonsverden som blir mer og mer omfattende og uoversiktlig, får et økende behov for bibliotekarer som ”mediator between information and patron”. (Rapple 1997). Eller som det er blitt uttrykt i vårt hjemlige miljø “bibliotekarer som informasjonsfiltrører” (Høivik 1998). Når det gjelder bibliotekenes rolle, har vi påpekt at bibliotekarene må sies å ha vært tidlig ute med å ta i bruk teknologiske hjelpemidler i sin virksomhet. Vi mener det er grunnlag for å si at i en erkjennelse, på et såvidt tidlig tidspunkt, av de nye teknologiske metodenes betydning både i eget referansearbeid og ikke minst i muligheten til å kunne drive en mer agerende og utadrettet bibliotekvirksomhet, lå kimen til at bibliotekene etterhvert fremsto som ekspertmiljøer på dette området i egen institusjon. Bibliotekarene representerte ofte en interessant faglig utfordring for dataekspertene fordi de kom frem med reelle behov og bruksmåter for den nye teknologien. Flere har sikkert tidligere erfaringer fra en “drømmesituasjon”, hvor det nærmest bare var biblioteket som hadde behov for edb- avdelingens tjenester, til en situasjon hvor man i større og større grad må «klare seg selv». Utfordringene til bibliotekene fremstår etter vår mening på særlig tre områder: • Utvelgelse og anskaffelse av elektroniske informasjonskilder som er relevant for den aktuelle brukergruppe
  • 132. 21 • Tilrettelegging og systematisering av de ulike datakilder • Opplæring/veiledning i bruken av slike datakilder 5.4.1. Kunnskap om/anskaffelse av relevante elektroniske informasjonskilder Kunnskap om brukernes situasjon, det være seg både faglige behov og arbeidsform, har også tidligere vært viktig for bibliotekenes informasjonsformidling. Det som er kommet i tillegg, er behovet for kunnskap om anvendelsesområder og bruksmåter for de nye teknologiske informasjonskilder. Som vi har antydet tidligere, ble det nødvendig for bibliotekarer å skaffe seg en viss teknologisk basiskunnskap, og å orientere seg i en ny type informasjonskilder. Dette har vært både tidkrevende, frusterende og kanskje også konfliktfyllt for mange bibliotek. Men de fleste har uten tvil sett det som viktig å være med på utviklingen innenfor et område av så stor betydning for egen faglige virksomhet. En utfordring er å ha den nødvendige bakgrunnskunnskap for anskaffelse av, og tilkobling til, de elektroniske informasjonskilder som er relevante for de aktuelle brukere. I en slik situasjon kan det være nyttig, og kanskje også nødvendig, å foreta en undersøkelse blant brukergruppen. Vi kan referere til en slik kartlegging ved et universitetet i Chicago. (Hurd, Weller and Curtis 1992). Bakgrunnen her var at biblioteket hadde planer om å gi fakultetsansatte tilgang til visse elektroniske informasjonskilder. I den forbindelse ønsket man å kartlegge eksisterende bruk av ulike indekser og referatorgan - både trykte og elektroniske. Undersøkelsen viste at enkelte faggrupper er større brukere av referansekilder - trykte så vel som elektroniske - enn andre. Den viste også at mens en del forskere hadde tatt i bruk allerede eksisterende tilgang til elektroniske informasjonskilder, var det andre som ennå ikke hadde benyttet denne muligheten. Dette siste ga biblioteket nyttig informasjon når det gjaldt lanseringen av de nye informasjonskilder, dvs. i å benytte ulik tilnærming overfor de som allerede var åpne for denne formen for informasjonsformidling enn for de som fortsatt var ukjente med, og kanskje også skeptiske til, en elektronisk formidlingsform. Opplysninger om omfanget av bruken av referansekilder, og om hvilke kilder som ble benyttet, var nyttig informasjon for biblioteket i relasjon til anskaffelse av elektroniske informasjonskilder. Hovedkonklusjonen på kartleggingen var at man så et klart potensiale for biblioteket til å bidra til en forbedret forskningsprosess gjennom å tilby tilgang til elektroniske informasjonskilder. En slik undersøkelse, som det her er referert til, kan være et nyttig forarbeid for biblioteket i forbindelse med utvelgelse og lansering av elektroniske informasjonskilder. Det kan gi en nærmere indikasjon på hvilke kilder biblioteket bør konsentrere seg om, og hvordan det kan være mest fornuftig å introdusere nye muligheter overfor brukerne. En slik undersøkelse kan dessuten i seg selv bidra til større interesse blant brukerne for de muligheter elektroniske informasjonskilder innebærer. 5.4.2. Tilrettelegging/systematisering Som antydet tidligere, gir den nye teknologien biblioteket en mulighet til i større grad å være et agerende bibliotek; et bibliotek som ligger i forkant med informasjon til sine brukere. En slik utadrettet og initierende formidling innebærer å tilrettelegge informasjonen for brukerne. Gjennom en egen hjemmeside kan biblioteket gi brukerne tilgang til egne tjenester
  • 133. 22 og samlinger, men også til elektroniske informasjonskilder som biblioteket anser som viktige og interessante for egne brukere og som de har strukturert på en hensiktsmessig måte. I en forlengelse av dette kan biblioteket også tilby mer spesialsydde tjenester, som f.eks.”overvåking” av ulike temaer. Her kan man bruke den nye teknologien til å legge inn en søkeprofil som regelmessig sjekkes mot databasen. Det nyeste er den såkalte “push”- teknologien, hvor profilene, utfra hva brukeren tar ut, “lærer” seg brukerens behov og tilpasser profilen ut fra dette. En slik tilrettelegging bidrar til at brukerne i enda større grad kan sitte ved sin egen PC og selv finne frem til en del av den litteraturen, eller finne svar på noen av de spørsmål som de tidligere fikk fra biblioteket. «Over-skranke forholdet», som tradisjonelt kjennetegner bibliotekenes forhold til sine brukere, avløses av en større geografisk avstand. Det er blitt antydet (Rapple 1997) at dette, i sin ytterste konsekvens, kan innebære at brukerne blir så selvhjulpne at forholdet mellom f.eks. studenter og forskere på den ene siden og bibliotekaren på den andre, opphører. Det synes ikke å være situasjonen i dag. Som antydet tidligere, og på bakgrunn av den store og økende mengden informasjon som er tilgjengelig, er det tvilsomt om bibliotekarer, med evne til å finne, kontrollere og tilrettelegge informasjon, noen gang blir overflødige. Det som heller kan sies, er at forholdet mellom bruker og bibliotek finner en annen form. Den faglige kontakten er fortsatt til stede, og kanskje økende, gjennom en mer initierende og tilretteleggende informasjonsformidling, mens den jevnlige personlige kontakten avtar. En slik situasjon kan ha konsekvenser for tilbakemeldingen til biblioteket om brukernes behov og tilfredshet. At dette igjen kan ha konsekvenser for bibliotekets egen kvalitetssikringen, blir diskutert i en artikkel i The Electronic Library (DiMattia 1993). Her vises det til at kvalitetssikring var en utfordring i det tradisjonelle forholdet mellom bibliotek og bruker, men at dette blir en vesentlig større utfordring i en situasjon med mindre direkte kontakt med brukerne. Bibliotekenes brukeropplæring og -veiledning blir et viktig virkemiddel for å ivareta kvalitetssikring i en slik situasjon, og bibliotekene bør legge stor vekt på denne personlige kontakten med sine brukere. Når biblioteket i økende grad baserer seg på informasjonsformidling i elektronisk form, blir brukerens forhold til denne formen for informasjonsformidling et viktig aspekt i bibliotekets forhold til brukerne. Mer konkret dreier det seg om brukernes motivasjon for å ta i bruk elektronisk informasjonsformidling. Her vil bibliotekene utvilsomt stå overfor ulike reaksjonsmønstre; mens noen bibliotek har brukergrupper som er pådrivere i en slik prosess, vil andre kunne oppleve liten interesse og kanskje endog skepsis og motvilje. I dette siste tilfellet vil biblioteker stå overfor en utfordring som går ut på også å motivere sine brukere for de nye tjenester. I en slik fase er det viktig å formidle at biblioteket fortsatt står til tjeneste i sin tradisjonelle rolle, og at biblioteket uansett vil bevare det menneskelige aspektet ved informasjonsformidling. Det vil i mange tilfeller være bibliotekene som har oppgaven med å sikre at brukerne generelt har tilgang til elektronisk informasjon, både nasjonalt og internasjonalt. Det er også bibliotekenes oppgave å bevisstgjøre om kvaliteten på det man finner i elektroniske kilder, og oppmuntre til en kildekritisk holdning. Brukeren kan tidvis ganske ukritisk benytte informasjon hentet fra slike kilder. Det kan være på sin plass å peke på at mens det bak det materialet som finnes i det tradisjonelle biblioteket ligger en kvalitetsmessig vurdering og utvelgelse, er tilgangen i den elektroniske verden langt mer kaotisk og kvalitetsmessig varierende. Det er også naturlig at
  • 134. 23 det er bibliotekarene som minner om at det meste materialet fortsatt finnes i trykt form, og at det man finner i elektronisk form derfor meget sjelden er fyllestgjørende. En kombinasjon av trykte og elektroniske kilder vil ofte være det mest hensiktsmessige. 5.4.3. Opplæring/veiledning Uansett om biblioteket har brukere som er pådrivere eller som må motiveres, opplever de aller fleste bibliotek at innføringen av elektronisk informasjonsformidling betyr at biblioteket må påta seg opplærings- og veiledningsoppgaver. For de fleste kommer dette i tillegg til de vanlig bibliotekfunksjoner. Det er dessuten en oppgave som man ikke er utdannet for, og i mange tilfeller kanskje heller ikke ser som en naturlig del av sitt arbeidsområde. Det forhindret imidlertid ikke at opplæring og veiledning etterhvert er blitt en sentral del av en bibliotekars arbeidsområde. Etter vår mening har denne utfordringen to sider, som naturligvis henger nøye sammen. På den ene siden det pedagogiske, dvs. selve det å undervise, og på den andre siden aspekter ved selve søkefunksjonen, dvs. å bidra til å sikre at brukeren søker på en måte som gir best mulig resultat. Som et generelt tiltak når det gjelder det pedagogiske aspektet er det mest nærliggende her en pedagogisk skolering av bibliotekarer. Riksbibliotektjenestens initiativ om pedagogisk etterutdanning for bibliotekarer er et klart uttrykk for at det er et reelt behov for generell skolering. Når det gjelder hvordan man går frem når det gjelder opplæring i det å søke, kan vi nevne et eksempel hvor et bibliotek foretok en systematisk kartlegging for å bli bedre rustet for en slik opplæringsoppgave. (Nahl og Tenopir 1996). Kartleggingen gikk ut på å finne ut hvordan brukerne opplevet en søkesituasjon. Helt “ferske” brukere fikk 2 timers trening i å søke i en fulltekst tidskriftdatabase i Dialog. Søkingen ble foretatt i tre til fire omganger i nærvær av en erfaren søker som oppfordret hver enkelt til “å tenke høyt” mens de søkte. Ved at søkerne underveis ga uttrykk for forventninger til søket, hvordan de tenkte mens de søkte og tilfredshet med resultat, ga dette nyttig innsikt i hvordan nybegynnere opplevde en søkesituasjon. På bakgrunn av opptak av høyttenkingen og utskrift av den enkeltes søkeoppsett, fikk biblioteket nyttig bakgrunnsstoff for å legge opp sin opplærings- og veiledningsvirksomhet. Det er viktig ikke å overvurdere brukernes ferdigheter når det gjelder elektroniske hjelpemidler. Det kom frem at det kan være store variasjoner i en brukergruppe, og at det derfor ofte er nødvendig med en mer individuell tilnærming. I en artikkel i Journal of Academic Librarianship (Steffen 1986) slås det fast at undervisning i søkemetoder, krav til nøyaktighet, kildekritikk, evne til systematisk tenking osv. ligger klart innenfor bibliotekarenes spesialområder. Her var, og er, bibliotekarene eksperter. Overføring av de grunnleggende krav til, og fremgangsmåter ved, litteratursøking i trykte informasjonskilder til de elektronisk, blir derfor en viktig side av brukeropplæring og - veiledning. I forlengelsen av dette er bibliotekarer derfor også opptatt av å sikre at brukeren ikke bare behersker de rent tekniske søkeferdigheter, men også lærer «å bygger opp» søket på en måte som gir det best mulige resultatet. For å kunne utvikle brukervennlige søkemodeller er kartlegging av brukeradferd viktig. Det kan derfor være interessant å se nærmere på noen av de funnene som fremkom i en norsk studie om søkeadferd i et folkebibliotek (Nordlie 1998). Formålet var å fremskaffe informasjon som kunne sikre en mer brukervennlig online katalog. Spørsmål som ble stilt var bl.a. om det er mulig
  • 135. 24 • å måle hvor vellykket et søk er • å avdekke felles søkemønstre hos brukerne • å foreslå måter som gir brukeren bedre søkeresultat. Det har vært vanlig å skille mellom to hovedområder for søking; det ene er søking i online databaser og det andre i online publikunskataloger. Disse er imidlertid etter hvert blitt mer sammenfallende fordi brukergrensesnittet er blitt mer ensartet. Det betyr, i følge Nordlie, at undersøkelser av brukernes søkeadferd innenfor det ene området kan gi nyttig informasjon om søkeadferd generelt. Han peker på at funnene i denne undersøkelsen i stor grad er sammenfallende med andre undersøkelser, bl.a. i akademiske miljøer. Undersøkelsen viste at søking, særlig emnesøk, er vanskelig. Ca halvparten av brukerne syntes ikke å finne det de søkte etter. Brukerne søkte på den enkleste måten og tok bare i liten grad i bruk muligheter for mer avansert søk. Undersøkelsen viste dessuten at brukerne ofte er for generelle og for upresise i bruken av søkebegreper og at de i liten grad ser disse i forhold til systemets terminologi eller bruker de muligheter tidligere treff gir til å forbedre sin søkestrategi. Det understrekes i undersøkelsen at det kan være flere forklaringsmuligheter når et søk ikke er vellykket. Det er for øvrig heller ikke noen entydig måte å definere et vellykket søk; det kan måles etter subjektive eller objektive kriterier, etter om brukeren selv er fornøyd, eller evt. først når brukeren har funnet nyttig anvendelse for materialet. Uansett så avhenger søkingen både av brukerens kunnskaper og søke-erfaringer og av selve søkesystemet. Det interessante i vår sammenheng et at bibliotekarer må ta et ansvar både for opplæring og veiledning i databasesøking, og i å utforme søkesystemer som bidrar til å sikre best mulig kommunikasjon mellom brukeren og informasjonskildene. Bibliotekarenes spesialområder er kobling og rangering av søkebegreper, trunkering og boolske termer, og generelle formelle krav til oppsett og form. Det er derfor både viktig og naturlig at bibliotekarer står sentralt, både i gjennomføringen av den type undersøkelse det her er referert til, og i den videre oppfølgingen. Slik kan bibliotekarer sikre at både systemutforming og opplæring bidrar til en best mulige kommunikasjon mellom bruker og søkesystem. La oss til slutt i dette avsnittet peke på at det også er eksempler på at bibliotekene spiller en viktig rolle i å løse de pedagogiske utfordringer som elektronisk publisering innebærer for den faglige virksomheten på universiteter og skoler. Dette går på utforming av pensum og undervisningsopplegg og på håndteringen av elektronisk materiale i den faglige virksomheten; eller som det også er blitt sagt, at bibliotekarenes virksomhet etterhvert vil være på lik linje med undervisningspersonalet, og at det tradisjonelle bibliotek bli avløst av et «undervisningsbibliotek» (Rapple 1997).
  • 136. 25 6. MOT DET PAPIRLØSE BIBLIOTEK ? 6.1. Tanker ved overgangen til elektronisk vitenskapelig publisering I dette kapitelet prøver vi å se noe lengere frem i tid når det gjelder en overgang til nye publiseringsformer. I den internasjonale debatten om elektronisk publisering er det sterke røster som hevder at vi står ovenfor et radikalt paradigmeskifte i nærmeste fremtid. Nesten alle vitenskapelig tidsskrifter vil kun foreligge i elektroniske form. To meget framtredende talsmenn for dette synet er Stevan Harnad (1995, 1997) og Andrew M. Odlyzko (1994, 1996). Harnad og Odlyzko har særlig fokusert på en del særtrekk ved vitenskapelige tidsskrifter som gjør dem spesielt egnet for elektronisk publisering. Forfatterne er i hovedsak tilsatt i faste vitenskapelige stillinger ved universiteter og forskningsinstitutter. Bibliotekene ved disse institusjonene er også de største kundene for forlag som utgir vitenskapelige tidsskrifter. Forfatterne forventer ikke å bli betalt for sine artikler; motivene for publisering er i hovedsak å presentere ny kunnskap samt å sikre seg anerkjennelse og fast tilsetting i vitenskapelige stillinger. Av disse grunnene mener Harnad og Odlyzko at det er store muligheter for økonomiske gevinster og et mer effektivt system for vitenskapelige publisering ved å gå over til elektronisk publisering, som omgår de kommersielle forlagene. Ved andre publikasjonstyper er økonomiske motiver viktige for både forfattere og utgivere. Dette vil gjelde svært mange av monografiene som utgjør en sentral del av et høgskolebiblioteks samlinger. Slike motiver er enda mere sentrale når det gjelder aviser, romaner og populære fagbøker for privatmarkedet. Den seneste utviklingen når det gjelder opphavsrett i en digital verden er i stor grad styrt av behovet for å beskytte rettighetshaveres økonomiske interesser. Synspunktene ovenfor peker på det faktum at takten for overgang til elektronisk publisering i langt større grad vil bli styrt av økonomi og opphavsrett enn av den tekniske utviklingen. Alt i dag er eksisterende programvare, maskinvare og nettverksteknologi fullt ut tilstrekkelig til å dekke de fleste behov ved elektronisk publisering. Fortsatt er det likevel slik at boken i trykt form har særegne kvaliteter når gjelder brukervennlighet og ergonomi. De aller færreste studenter vil være fornøyd med å lese viktig pensumlitteratur på skjerm. Løsninger basert på “Print-on-demand” er nok mer realistisk når det gjelder pensum for studenter på lavere nivå. “Print-on demand” eller “leilighetstrykk” er et publiseringskonsept hvor verket lagres i elektronisk form og bare blir trykt etter en konkret bestilling. Dette er alt en viktig nisje når det gjelder produksjon av kompendier ved universiteter og høgskoler. Pensumtjeneste AS ( Se http://www.pensum.no/index.htm ) har gjort dette til sin forretningsidé. For å få fram hvordan en overgang til elektronisk publisering vil innvirke på fagbibliotekenes drift har vi laget to scenarier for år 2005. Det første bygger på en gradvis utvikling mot en større andel elektroniske publikasjoner. Det andre søker å framstille hvordan en radikal overgang til elektronisk publisering vil kunne slå ut. Utgangspunktet for beskrivelsene er det planlagte fellesbiblioteket ved Høgskolen i Agder i Kristiansand.
  • 137. 26 Bakgrunnen vår for å skissere de to scenarier er omfattende lesning av relevant faglitteratur samt lang erfaring som bibliotekarer og bibliotekledere. Scenariene representerer mer et holistisk og kvalitativt synspunkt enn en streng empirisk projeksjon. Vi mener at de to scenariene kan være til hjelp ved langtidsplanlegging i norske fag- og forskningsbibliotek . 6.2. Scenario 1 (år 2005): “Gradvis utvikling” Bruken av det nye fellesbiblioteket har eksplodert. Samlingen av de fire tidligere bibliotekene et sentralt sted på det nye høgskoleområdet har resultert i en sterk økning i besøket av studenter og ansatte. Med bakgrunn i dette har ledelsen for bibliotekstjenesten fått gehør for en økning av personalet ved biblioteket fra 15 til 18 årsverk. Brukeropplæring er blitt en stadig mere arbeidsintensiv oppgave, særlig opplæring i bruk av Internett og andre nye elektroniske tjenester. Arbeid med tilrettelegging for problembasert læring er en annen tidkrevende oppgave som har vist sterk økning. Pensumlitteraturen og andre aktuelle monografier foreligger fortsatt i trykt form, noe som studenter og ansatte setter pris på. Biblioteket på Gimlemoen begynner alt å få plassmangel, til tross for at det bare er 4 år siden innflytting i nye lokaler. Tilveksten når det gjelder trykte monografier er relativt stabil og ligger på ca. 8.000 i året. Biblioteket abonnerer på ca 800 tidsskrifter i trykt form. I 1998 var dette tallet ca. 1200. I tillegg til disse, har studenter og ansatte ved høgskolen tilgang til 1500 tidsskrifter i fulltekst gjennom nasjonale fellesavtaler. Nye oppslagsverk og leksika selges nesten ikke i bokform Tilgang via Internett er mest vanlig. En stadig større del av bibliotekets mediebudsjett brukes på elektroniske tjenester. Andelen er i 1998 ca. 14 % i 1998, mens den i 2005 er 25%. Bruken av tidsskrifter i fulltekst har redusert behovet for fjernlån. Fra en topp på ca. 7.000 innlån i 1998, er tallet i 2005 ca. 5.000 årlig. 6.3. Scenario 2 (år 2005): “Revolusjon” Etter en langsom start på slutten av 90-tallet er elektroniske publikasjoner dominerende i alle høgskolebibliotek. Utlånet av papirdokumenter er gått kraftig ned på fellesbiblioteket. Antall ansatte som besøker biblioteket er også redusert. Når det gjelder studenter, er tallet mer på linje med besøket på 90-tallet. De fleste studentene besøker biblioteket for å bruke IT-baserte tjenester. Den store etterspørselen etter bruk av PC i biblioteksarealet har gjort at en har magasinert deler av den gamle samlingen for gi plass til studenter som ønsker å bruke tilbudet av lærepakker, oppslagsverk og Internettressurer. En relativt stor del av studentene har nå egen bærbar PC som de ønsker å bruke i biblioteket. Den sterke vinklingen mot bruk av IT i biblioteket har ført til en organisatorisk samling av bibliotektjenesten og de deler av IT-tjenesten som var beskjeftiget med brukerorienterte oppgaver. Fire personer fra IT har erstattet like mange personer som utførte mer tradisjonelle bibliotekoppgaver. Tilveksten av trykte monografier er redusert til ca. 4.000 i året. Antallet løpende trykte tidsskrifter er bare 400. De gjenværende trykte tidsskriftene er for det meste nordiske, med et visst innslag av utgivelser fra den 3. verden.
  • 138. 27 Volumet på fjernlånet er redusert betraktelig og er nå bare ca. 2.000 i året. Selv om volumet er redusert, er det et meget krevende arbeid å skaffe de nødvendige publikasjonene. Problemer knyttet til restriktive lisensvilkår for fulltekstressurser, har gjort det vanskelig å skaffe artikkelkopier fra andre bibliotek. Dette har ført til at mange bestillinger sendes til kommersielle dokumentleverandører. Ansatte innen de humanistiske disipliner krever også kvalifisert bistand når det gjelder eldre materiale. I 2005 bruker fellesbiblioteket på Gimlemoen 60% av mediebudsjettet til elektroniske publikasjoner og tjenester samt kommersielle dokumentleverandører. 6.4. Tallmessig sammenlikning av scenariene Tabell 3 viser våre antakelser om hvordan i de to scenarier vil kunne slå ut i aktivitetsmål og økonomi. Tabell 3. To scenarier for år 2005 1997 2005 “Gradvis utvikling” “Revolusjon” Personale 15 årsverk 18 årsverk 15 årsverk + 4 fra IT Utlån 50.000 45.000 20.000 Innlån 7.000 5.000 2.000 Tidsskrifter i fulltekst 0 1.500 3.000 Løpende trykte tidsskrifter 1.200 800 400 Tilvekst trykte monografier 8.000 8.000 4.000 Andel av mediebudsjett til elektroniske ressurser 15% 25% 60% Til slutt vil vi påpeke at vi anser scenario 1 “Gradvis utvikling” som mest realistisk. Vi tror at elektroniske dokumenter vil få økt betydning når det gjelder enkelte dokumenttyper, papirdokumenter vil likevel være det mest sentrale ennå en tid.
  • 139. 28 7. FORKORTELSER AACR2 Anglo-American Cataloging Rules 2. edition DOI Digital Object Identifier HTML Hypertext Markup Language ISI Institute of Scientific Information KD Kommersiell Dokumentleverandør MARC Machine Readable Cataloging Metadata Data om data, bibliografisk beskrivelse av objekter NORDINFO Nordisk samarbeidsorgan for vitenskapelig informasjon OCLC Online Computer Library Center OPAC Online Public Access Catalog PDF Portable Document Format “Print-on-demand” “Leilighetstrykk” UBO Universitetsbiblioteket i Oslo UBTØ Universitetsbiblioteket i Tromsø URL Uniform Resource Locator URN Uniform Resource Name WWW World Wide Web Z39.50 Internasjonal standard for kommunikasjon mellom blant annet bibliografiske datasystemer
  • 140. 29 8. LITTERATUR ANDERSSON, P.O. & OLSSON, P. (1997) From a local and closed to an international and virtual library; a case report. Electronic Library 15, 475-484 ASHOOR, M.S. & KANAMUGIRE, A.B. (1996) Responding to researchers’ and faculty use patterns and perceptions of CDROM services. Online & CDRom Review 20, 171-180 ATKINSON, R. (1996) Library functions, scholary communication, and the foundation of the digital library; laying claim to the control zone. Library Quarterly 66, 239-265 BANE, A.F. (1995) Business periodicals ondisc; how full-text availability affects the library. CD-ROM Librarian 54-56 BOYD, N. (1997) Towards access services; supply times, quality control and performance- related services. Interlending & Document Supply 25, 118-123 BRENNAN, P., HERSEY, K. & HARPER, G. (1997) Licencing electronic resources; strategic and practical considerations for signing electronic information delivery agreements. http://www.arl.org/scomm/licencing/licbooklet.html CRAWFORD, G.A. (1992) The effects of instruction in the use of PsycLIT on interlibrary loan. RQ 370-376 CULBERTSON, M. (1992) Analysis of searches by end-users of science and engineering. CD-ROM databases in an academic library. CD-ROM Professional 5, 76-79 DAVIS, T.L. (1997) The evolution of selection activities for electronic resources. Library Trends 45, 391-403 DAY, J. (1994) Training end-users of CD-rom. In: CD-ROM in libraries; management isssues. Eds. T. Hanson and J. Day. London, Bowker Saur. pp. 137-158 DICKSTEIN, R., GREENFIELD, L. & ROSEN, J. (1997) Using the World Wide Web at the reference desk. Computers in Libraries 17, 61-65 DIMATTIA, E.A. (1993) Total quality management and servicing users through remote access technology. Electronic Library 11, 187-192 ELLIS, D. & HAUGAN, M. (1997) Modelling the information seeking patterns of engineers and research scientists in an industrial environment. Journal of Documentation 53, 384-403 ENGELSTAD, K. & LANGEGGEN, D. (1996) Fellesavtaler for tilgang til internasjonale faglige databaser ledd i nasjonale mål for «Informasjonssamfunnet». http://info.rbt.no/fellesavtaler/artikkel.html FAGERLI, H.M. (1995) Vår digitale framtid; om elektronisk informasjonsformidling. Oslo, Cappelen FERGUSON, C.D. & BUNGE, C.A. (1997) The shape of services to come; values-based reference service for the largely digital library. College and Reserach Libraries 58, 252-265 GLITZ, B. (1988) The role of medical libraries in end-user searching; teaching the MEDLINE database to health care professionals. Medical Reference Services Quarterly 7, 31- 39
  • 141. 30 GROTHKOPF, U. (1997) Bits and bytes and still a lot of paper; astronomy libraries and librarians in the age of electronic publishing. Astrophysics and Space Science 247, 154-174 HARNAD, S. (1995) Electronic scholarly publication; quo vadis? Serials Review 21, 70-72 http://www.cogsci.soton.ac.uk/~harnad/Papers/Harnad/harnad95.quo.vadis.html HARNAD, S. & HEMUS, M. (1997) All or none; no stable hybrid or half-way solutions for launching the learned periodical literature into the postGutenberg galaxy. In: The impact of electronic publishing on the academic community. Ed. I. Butterworth. London, Portland Press http://cogsci.soton.ac.uk/~harnad/Papers/Harnad/harnad97.hybrid.pub.html HAWBAKER, A.C. & WAGNER, C.K. (1996) Periodical ownership versus fulltext online access; a cost-benefit analysis. Journal of Academic Librarianship 22, 105-109 HENDERSON, T. & MACEWAN, B. (1997) Electronic collections and wired faculty. Library Trends 45, 488-499 HESELTINE, R. (1995) End user services and the electronic library. OCLC Newsletter no. 215, 18-21 HURD, J.M., WELLER, A.C. & CURTIS, K.L. (1992) Information seeking behavior of faculty; use of indexes and abstracts by scientists and engineers. ASIS Annual Meeting 29, 135-143 HUSBY, O. (1997) Dublin Core Metadata Element Set; norsk referansedokument. Utkast, sist oppdatert 1997-10-2. http://www.bibsys.no/meta/dc/dcref.html HÖGLUND, L. & SJÖLANDER, A. (1995) Biblioteksförändring och informationsvanor; ett 10 års perspektiv. Biblioteksförändring och informationsvanor; ett 10 års perspektiv. I: Biblioteken, kulturen och den sociala intelligensen. Aktuell forskning inom biblioteks-och informationsvetenskap. Red. L. Höglund. Borås, Högskolan i Borås. pp. 269-288 KLEINER, J.P. & HAMAKER, C.A. (1997) Libraries 2000; transforming libraries using document delivery, needs assessment, and networked resources. College and Research Libraries 58, 355-374 LAMBERT, J. (1994) Managing CD-ROM services in academic libraries. Journal of Librarianship and Information Science 26, 23-28 LYNCH, C.A. (1997a) The Z39.50 Information Retrieval Standard. Part I: A strategic view of its past, present and future. http://www.dlib.org/dlib/april97/04lynch.html LYNCH, C.A: (1997b) Identifiers and their role in networked information applications http://www.arl.org/newsltr/194/identifier.html MARCUM, D.B. (1997) Digital libraries; for whom? for what?. Journal of Academic Librarianship 23, 81-85 MARTIN, H.S. & KENDRICK, C.L. (1994) A user-centered view of document delivery and interlibrary loan. Library Administration & Management 8, 223-227
  • 142. 31 MAS, M.T. (1994) CD-ROM endusers in the university library. What to do? Inspel 28, 377- 381 MIDDLETON, P. (1993) Higher purchase; electronic information charging issues. APLIS 6, 122-126 MILLER, N., KIRBY, M. & TEMPLETON, E. (1988) MEDLINE on CD-rom; end user searching in a medical school library. Medical Reference Services Quarterly 7, 1-13 MOLINE, S., COGSWELL, J., REICH, P., ROBBINS, K. & ROSSMAN, M.J. (1994) Campuswide access to OCLC's FirstSesarch; a study of use at the University of Minnesota. Reference Service Review 21-29 NAHL, D. & TENOPIR, C. (1996) Affective and cognitive searching behavior of novice end- users of a full-text database. Journal of the American Society for Information Science 47, 276- 286 NAVELSAKER, T. (1995) Forslag til plan for Nasjonalbibliotekets arbeid med pliktavlevert elektronisk materiale fram mot år 2000. http://camilla.nbr.no/prosjekt/edok/rapport.html NORDLIE, R. (1998) Public library users and the OPAC; a transaction log study. (Manus) OCHOLLA, D.N. (1996) Information-seeking behaviour by academics; a preliminary study. International Information & Library Review 28, 345-358 ODLYZKO, A. (1994) Tragic loss or good riddance? ; the impending demise of traditional scholarly journals. http://www-mathdoc.ujf-grenoble.fr/textes/Odlyzko/amo94/amo94.html ODLYZKO, A. (1996) On the road to electronic publishing. http://www-mathdoc.ujf-grenoble.fr/textes/Odlyzko/amo960430/amo960430.html OLSEN, A.N. (1996) Hyllesignaturer og ISBN for det virtuelle bibliotek. Synopsis 27, 281- 286 http://www.krs.hia.no/hiabib/urn.html POSTMAN, N. (1992) Technopoly; the surrender of culture to technology. New York, Knopf RAPPLE, B.A.. (1997) The librarian as teacher in the networked environment. College Teaching 45, 114-116 RILEY, R.A., SHIPMAN, B.L. & TAUBMAN, A. (1995) Building and maintaining a library Gopher; traditional skills applied to emerging resources. Medical Library Association Bulletin 83, 221-227 SCHANCHE, G. & KARLSETH, K. (1983) OIL - en norsk litteraturdatabase for petroleumsnæringen. Tidskrift för Dokumentiation 39(2), 38-42,61 SELLERS, M. & BEAM, J. (1995) Subsidizing unmediated document delivery; current models and a case study. Journal of Academic Librarianship 6, 459-466 SIDDIQUI, M.A. (1995) Compact disk indexes effect on interlibrary loan at a university library. Libri 45, 178-185 STEFFEN, S.S. (1986) College faculty goes online; training faculty end users. Journal of Academic Librarianship 12, 147-151
  • 143. 32 STRUBE, K. & ANTONIEWICZ, C.M. (1988) Teaching end users how to search the National Library of Medicine's toxicology databases. Medical Reference Services Quarterly 7, 31-39 TIEFEL, V.M. (1995) Library education; examining its past, projecting its future. Library Trends 44, 318-338 TILSON, Y. & EAST, H. (1994) Academic scientists' reaction to end-user services; observations on a trial service giving access to Medline using the Grateful Med software. Online & CDRom Review 18, 71-77 WEBSTER, D.E. & JACKSON, M.E. (1994) Key issue; the peril and the promise. Journal of Academic Librarianship 20, 261-262 WYNNE, P.M., BUTTERS, G. & BROPHY, P. (1997) Delivering the library to its users; from the BIBDEL Project to the virtual academic library of the North-West. Interlending and Document Supply 25, 166-174
  • 144. 33 9. NETTADRESSER Som en hjelp for leseren har vi valgt å samle alle nettadresser her. De er ordnet i samme rekkefølge som i hovedteksten. Nettadresser til elektroniske publikasjoner som er medtatt i litteraturlisten er ikke gjentatt . Tjeneste Beskrivelse URL Biblioteket for realfag, medisin og helsefag, UBTØ Hjemmeside http://www.ub.uit.no/RMH/ Bibsys Katalog for norske forskningsbibliotek http://www.bibsys.no/search/pub Libris Katalog for svenske bibliotek http://www.libris.kb.se/ Danbib Katalog for danske bibliotek http://danweb.dbc.dk/ OPAC97 Katalog for British Library http://opac97.bl.uk/ LC Katalog for Library of Congress http://lcweb.loc.gov/catalog/ Brittanica Online Det kjente leksikonet http://www.eb.com:180/ Ebscohost 1000 akademiske tidsskrifter i fulltekst http://www.epnet.com/ Proquest Direct Ca. 5.000 publikasjoner mange i fulltekst http://www.umi.com/proquest/ Swetsnet Ca. 1000 tidsskrifter i fulltekst http://www.swetsnet.nl/ NTP nyhets- tjeneste og NTB teks Nye meldinger og teksarkiv fra 1.juni 1985 http://tekst.aftenposten.no/ntbtekst/ Polinfo Danske aviser og nyhetstjenester http:/www.polinfo.dk/ Mediearkivet Svenske aviser og nyhetstjenester http://www.mediearkivet.se IPS Nyheter om den 3.verden http://www.ling.no/IPS/nor/intro.html Informasjon om det nordiske metadataprosjekt Hjemmeside http://linnea.helsinki.fi/meta/index.html Informasjon om JSTOR Hjemmeside http://www.jstor.org/ Informasjon om DOI Hjemmeside http://www.doi.org/ Informasjon fra Pensumtjeneste Hjemmeside http://www.pensum.no/index.htm