2. KENNEDY OG KHRUSTJSJOV
I 1962 var den kalde krigen på sitt kaldeste.
Russerne hadde bygget Berlinmuren det forrige året.
Kennedy, som var blitt valgt fordi han lovet å være tøff
overfor kommunistene, følte at Khrusjtsjov hadde fått
overtaket på ham på toppmøtet iWien i 1961.
I april 1962 utplasserte amerikanerne atomraketter i
Tyrkia.
5. FIDEL CASTRO PÅ CUBA
I 1959 tok en opprører, kalt Fidel Castro,
makten på Cuba, en øy som lå bare 100 km
unna Florida.
Før Castro overtok, hadde regjeringen - ledet
av oberst Batista - vært et korrupt og
høyreorientert militærdiktatur, men
amerikanerne hadde mange
forretningsinteresser i Cuba.
7. AMERIKANSK HEVN
Da Castro kom til makten, nasjonaliserte han
amerikanske selskaper på Cuba.
Som hevn stoppet amerikanerne all hjelp til
Cuba, og all import av kubansk sukker.
Dette var et slag mot Castro fordi sukker var
hovedrollen i den cubanske økonomien.
9. SOVJETERNE KOMMER
Castro ble tvunget til å se til Sovjetunionen for å få
hjelp, og i 1960 undertegnet Sovjetunionen en
avtale om å kjøpe 1 million tonn cubansk sukker
hvert år.
Fidel Castro, som ikke hadde vært kommunist da
han tok makten, ble kommunist.
10.
11. SVINEBUKTA
Amerika var bekymret .
I april 1961 sendte CIA med Kennedys kjennskap
og viten 1300 eksilcubanere for å invadere Cuba .
De landet i Svinebukta og de gjorde et forsøk på å
styrte Castro.
Invasjonen var en katastrofe , og president
Kennedy ble ydmyket.
13. SOVJETISKE ATOMRAKETTER
I september 1961 ba Castro om våpen fra Sovjet
for å forsvare Cuba mot Amerika.
Derfor oppdaget amerikanerne den 14. oktober
1962 flere rakettutskytningssteder på Cuba.
Disse atomrakettbasene gjorde at hver by i USA
kom innenfor rekkevidden av sovjetiske
atomraketter.
15. FLYFOTO
I oktober 1962 så eksperter, som studerte
fotografier fra Cuba tatt av U2-spionfly noe
som de trodde var bevis på at russerne bygde
kjernefysiske rakettutskytingsbaser på Cuba.
17. BLOKKADE
President Kennedy våget ikke å invadere Cuba,
fordi en slik handling kunne ha startet en tredje
verdenskrig - men han kunne ikke la
atomrakettbasene stå urørte.
Med råd fra sine rådgivere bestemte han seg for å
gjennomføre en marinblokkade for å forhindre at
russiske skip kunne levere missiler til cubanske
havner.
18.
19. FARE FOR KRIG
Khrusjtsjov advarte om at Russland ville se på
marinblokkaden som en krigshandling .
Russiske styrker ble satt i beredskap.
Amerikanske bombefly ble sendt opp i luften.
De transporterte atombomber .
Forberedelser ble gjort for å invadere Cuba.
22. TYRKIA OG CUBA
Det var stor spenning i bådeWashington og
Moskva.
Alle trodde verden skulle komme til å stå i brann.
I all hemmelighet foreslo amerikanerne en bytte
av missilbaser.
Amerikanske baser iTyrkia ble lagt mot at
russiske baser ble lagt ned på Cuba.
24. FREDSTILBUD
Russerne gjorde det første trekket.
Skipene som var på vei til Cuba snudde og
gikk tilbake .
Khrustsjov sendte et telegram med et tilbud
om å demontere de cubanske rakettbasene
hvis Kennedy stoppet blokkaden og at de
lovte ikke å invadere Cuba.
25.
26. KRISEN ER OVER
Så, som om han kom på andre tanker, så sendte
han nok et brev som krevde demontering av de
tyrkiske basene.
I det samme øyeblikk ble et amerikansk U2-
spionfly skutt ned.
Men Kennedy ignorerte U2-angrepet og de ble
enige om innholdet i det første brevet.
Krisen var over.
28. FØRNØYDE RUSSERE
Mange år senere hevdet Khrustsjov at han
hadde vunnet den cubanske missilkrisen.
Han hadde oppnådd begge sine mål .
Amerika har aldri plaget Cuba igjen (som
fortsatt er et kommunistisk land)
USAs atombaser iTyrkia ble demontert i
november 1962.
32. KHRUSJTSJOV
I mellomtiden mistet Khrusjtsjov makten .
Kina brøt ut av forholdet med Russland
Og i 1964 ble han tvunget til å trekke seg
tilbake som sovjetisk leder.
34. REDSEL
Verden hadde unngått en atomkrig, men det
var tid til å tenke.
Faktisk hadde begge lederne blitt skremt og
redde.
35. MOTTILTAK
I 1963 ble en telefonlinje satt opp for å opprette
øyeblikkelig kontakt mellom de to statslederne
hvis det ble en krise.
I 1963 ble det undertegnet en
kjerneprøveforbudsavtale .
I 1968 ble ikkespredningsavtalen signert.
Supermaktene lovte ikke å selge og levere
atomteknologi til andre land.