Veileder skolekommunikasjon Utdanningsetaten Oslo

1. Oslo kommune
Utdanningsetaten
Veiledning og råd
Skolens kommunikasjon

2. Innhold:
1. Mål, målgrupper, strategi og evaluering....................3
Målgrupper............................................. ......................... 3
Mål.................................................................................. 4
Strategi og planlegging....................................................4
Evaluering........................................................................ 5
2. Informasjonskanaler................................................. 6
Skolens nettside.............................................................. 6
Mål..................................................................... 6
Organisering....................................................... 6
Innhold............................................................... 6
Opplæring........................................................... 7
Bilder.................................................................. 7
Fronter............................................................................. 8
E-post.............................................................................. 8
SMS og telefon................................................................ 8
Nyhetsbrev...................................................................... 8
Ranselpost...................................................................... 8
Time- og ukeplaner.......................................................... 8
Foreldremøter og FAU og DS-møter................................... 8
Innkalling............................................................ 8
Innhold og gjennomføring................................... 9
Etterarbeid.......................................................... 9
Oppslagstavler.................................................................9
Sosiale medier................................................................. 9
Betalt kommunikasjon......................................................9
Informasjon fra elevene.................................................... 9
Informasjon fra FAU og DS................................................ 9
3. Mediahåndtering...................................................... 10
Strategi............................................................................10
Medietreningskurs........................................................... 10
Åpenhet og ytringsfrihet .................................................. 10
4. Beredskapshåndtering..............................................11
5. Skolen skal flytte eller bygges ny..............................11
6. Roller, ansvar, ressurser og opplæring...................... 12
7. Kvalitetssikring og rutiner.........................................12
8. Maler........................................................................13

3. 2
Formålet med denne veilederen er å gi Osloskolen
råd og tips til skolens kommunikasjon.
Hva betyr kommunikasjon i samarbeid mellom
skole og hjem?
Hvordan ivaretas internkommunikasjonen?
Er elevene markedsførere av skolen?
Hvordan omtales skolen i mediene?
Hvordan bygges skolens omdømme?

4. 3
Alle skoler har en kommunikasjonsstrategi. Men hvor bevisste er skolens ledelse
og ansatte på hvordan de ulike informasjonsbehovene skal møtes, og hvordan
skolens omdømme ivaretas?
Alle skoler må ha et bevisst forhold til hvordan de kommuniserer. Kommunikasjon
er grunnleggende for et godt skole-hjem samarbeid preget av gjensidig tillit og
respekt. Det handler om skolens omdømme.
1. Mål, målgrupper, strategi og evaluering
RÅD:
MÅLGRUPPER:
• Definer hvilke målgrupper skolen har.
00 Eksempel på målgrupper:
»» Elever
»» Foresatte
»» Egne ansatte
»» Andre skoler
»» Samarbeidspartnere
»» Jobbsøkere
»» Media
»» Politikere
»» Etater, bydeler etc.
»» Øvrige
• Kartlegg og analyser hvor godt fornøyde målgruppene er med informasjonen
fra skolen og kommunikasjonen med skolen. Eksempelvis gjennom:
00 Brukerundersøkelsen, under skole-hjem samarbeid.
00 Foreldreundersøkelsen (i regi av Utdanningsdirektoratet).
00 Eventuelt å undersøke med FAU-leder og DS-leder.
00 En egen QuestBack undersøkelse til foresatte som kan sendes på
e-post eller legges ut i Fronter. Husk å ivareta personvernet.
• Prøv å prioritere de ulike målgruppene. Definer hvem som er viktigst – når.
Definer hva skolen har behov for å informere om, når og hvordan. Finn
ut om det er behov for informasjon på et annet språk, send eventuelt til
oversettelse.
• Informer målgruppene om hvordan skolen kommuniserer, slik at man sikrer
forutsigbarhet for eksempel til foresatte på foreldremøter og lignende.

5. 1. Mål, målgrupper, strategi og evaluering
MÅL:
• Definer mål og ambisjonsnivå, og eventuelt løfter, overfor målgruppene som
er mulige å etterleve. Eksempel: Skolen sier de skal sende ut et nyhetsbrev
annenhver måned. Da må det også følges opp.
• Hvis skolen har en visjon bør det fremkomme hva skolen mener med visjonen
og hvordan den etterleves.
• Rektor bør definere standarden og målsettingen for hvordan og hvor ofte
lærerne kommuniserer med foresatte. (Viser til forskrift i Opplæringsloven
om krav til skole-hjem samarbeid).
• Et mål for kommunikasjon bør inkludere å fremheve lærernes kompetanse og
bakgrunn. Eksempel: Legg ut informasjon om nye lærere på nettsiden eller i
et nyhetsbrev med CV.
STRATEGI OG PLANLEGGING:
• Kartlegg hvordan det kommuniseres på skolen.
• Kartlegg hva som fungerer bra og eventuelt mindre godt.
• Forsøk å få en mest mulig strømlinjeformet kommunikasjon ved å systema-
tisere informasjon i de kanaler som brukes. Eventuelt bør skolen vurdere å
satse i færre kanaler. Det blir enklere for alle å forholde seg til. Eks: Hvilken
rolle skal skolens nettside ha i forhold til for eksempel Fronter? Hva skal leg-
ges ut tilgjengelig for alle. Definer og vær konsekvent slik at ikke man må
lete etter informasjon flere steder. Forutsigbarhet er stikkordet.
• Prøv å begrense individuelle ønsker.
• Legg for eksempel kommunikasjonsaktivitetene parallelt med skolens årshjul
og planer. På denne måten sikres det at alle aktiviteter er ivaretatt og plan-
lagt. Eksempel på årshjul for kommunikasjon, se neste side.
4

6. 5
EVALUERING:
• Evaluer informasjonstiltakene. Her kan samarbeid med FAU være et tiltak.
Eksempel: Skolen legger ut en nyhetssak hver uke, men vet vi om noen leser
denne? Er informasjonen av interesse? Bruk statistikk, sjekk timing og
hyppighet. Kartlegg, evaluer og tilpass.
Årshjul kommunikasjon Rødtvet skole 2010 -->
Tid Hva
HJemme-
siden?
Personal
(Fronter/
plenum/
enkeltvis) Papir?
FAU/
drifts-
styret?
Foresatte
enkeltvis/
grupper?
Presse-
invita-
sjon?
Nyhets-
brev
(papir)?
August
Skolestart Infohefte til foresatte sendes ut Ja Ja Ja/Ja Ja Ja
Skolestart Infohefte til personalet sendes ut Ja Ja
Skolestart Oppdatert oversikt over ansatte på
skolen
Ja Ja Ja
Skolestart/
løpende
Årshjulet fylles ut – deretter
oppdateres gjennom året
Ja Nei Ja/Ja Ja
Skolestart Prøveplan utarbeides Ja Ja Nei Ja/Ja Ja Nei
Ultimo august Kartlegging språk 1. trinn Nei Ja Ja Ja/Ja Ja Nei
Løpende Ukebrev – trinnene Ja Ja Ja Nei Ja Nei
Månedlig Månedens ZERO-tema Ja Ja Nei Ja/ Ja Ja
Ultimo august ZERO-markering Ja Ja Nei Nei/Nei Ja Ja
Løpende Intern kartlegging ihht prøveplan Nei Ja Nei Ja/Ja Ja Nei
Ca 4 ganger/år Rektors hjørne Ja Ja
Løpende Skole- og kollegavandring, skolebesøk Nei Ja Nei/Ja Nei
Løpende Nyheter, arrangementer, bilder Ja Ja Ja Ja
September
Medio sept. Rammeplan Aktivitetsskolen Ja Ja Nei Ja/Ja Nei
Start sept. Målarkene klare Ja Ja Nei Nei Ja Nei
September Gjennomføring nasjonale prøver Ja Ja Nei Ja/Ja Ja Ja
Sept/okt. Foreldremøter Nei Ja ukebrev Ja/Nei Ja Ja
Aug/sept. Resultater vårens Ja Ja Ja Ja/Ja Ja Ja
Ultimo sept. Nyhetsbrev Ja Ja Ja Nei Ja Ja
Løpende Intern kartlegging ihht prøveplan Nei Ja Nei Ja/Ja Ja Nei
Medio sept. ZERO-marsj Ja Ja Nei Ja/ Ja Ja
Månedlig Månedens ZERO-tema Ja Ja Nei Ja/ Ja Ja
Løpende Skole- og kollegavandring, skolebesøk Nei Ja Nei/ja Nei
Løpende Nyheter, arrangementer, bilder Ja Ja Ja Ja
1. Mål, målgrupper, strategi og evaluering

7. 2. Informasjonskanaler
Skolen har mange kanaler det kommuniseres gjennom. Hvilke informasjonskanaler
satses det på og hvorfor? Hvordan markedsføres innholdet i de ulike kanalene?
RÅD:
SKOLENS NETTSIDE:
MÅL:
00 Definer målsettingene med nettsiden.
00 Bruk verktøyet Google Analytics for å kartlegge treff på nettsiden. Sett
et mål for antall treff pr. side pr. år, og sjekk utviklingen år for år.
ORGANISERING:
00 Rektor er ansvarlig redaktør, men arbeidet med nettsiden kan organi-
seres i en redaksjonsgruppe. For eksempel: Hvert trinn har ansvar for å
produsere nyheter hver sin uke, dvs. både elever og lærere bidrar.
00 Definer IKT-ansvarliges rolle.
INNHOLD:
00 Innholdet på skolens nettside bør være en kombinasjon av ”statisk”
og dynamisk informasjon. Med statisk menes innhold som ikke oppda-
teres kontinuerlig, men når det kommer ny informasjon. Eksempel på
statisk informasjon er Skolens tilbud, eksempel på dynamisk informa-
sjon er Nyheter.
00 Rektor bør, som leder av skolen, være synlig på nettsiden. Eksempel:
En ”leder” hver måned.
00 Det anbefales at det ligger informasjon om lærerne på skolens nett-
side.
00 Når man skriver for nett er prinsippene som hovedregel:
»» Bruk statistikkgrunnlaget og tenk brukerorientert. Hva letes det
etter?
»» Fallende viktighet, det vil si det viktigste først.
»» Skriv kort og presist, unngå skrivefeil.
»» Bruk aktuelle linker.
»» Skriv helst med en journalistisk oppbygging i nyhetssaker. Det vil
si overskrift, ingress og brødtekst. Bruk gjerne undertitler.
00 Planlegging:
»» Legg inn faste nyhetssaker til de ulike tidspunktene i skolens
årshjul. Eks. ferier, nasjonale prøver etc. Vær tidlig ute med infor-
masjon. Informasjon om skolestart kan gjerne ligge fra skolen
slutter i juni.
»» Bruk anledning til å markedsføre skolens satsinger og informa-
sjon som er nyttig for målgruppene. Eksempel: Lyses det ut
ledige stillinger i avisen, bør dette også synliggjøres på skolens
nettside. Gjerne med utfyllende informasjon.
6

8. 7
»» Bruk nettsiden som et kampanjested. Alle deler av nettsiden
reflekterer kampanjen og satsingen.
»» Markedsfør innholdet på hjemmesiden gjennom andre kanaler.
Eksempel: Bruk ukeplaner eller foreldremøtene til å markedsføre
saker eller temaer på nettsiden.
»» Avhengig av sak kan nettsiden brukes proaktivt for å redegjøre
for eller dempe trykket på enkeltsaker.
»» Det er viktig for Aktivitetsskolen å delta aktivt i arbeidet med
skolens hjemmesider, profilere tilbud og planer.
00 Vedlikehold:
»» Ha et system for å holde siden oppdatert. Eksempel: Slett utda-
tert informasjon som «Velkommen til første skoledag». Denne
blir fort uaktuell og kan i verste fall dukke opp i et Googlesøk.
OPPLÆRING:
00 Opplæring i publiseringsverktøyet Webfronter må prioriteres. Fordelen
med dette publiseringsverkøyet er at flere ansatte på skolen kan utar-
beide stoff og saker. Men det må være en rutine for godkjenning og
kvalitetssikring før utleggelse.
BILDER:
00 Bilder av elever under 18 år må være godkjent av foresatte før publise-
ring.
FRONTER:
00 Kanal for internkommunikasjon
»» Bruker skolen et rom i Fronter som intern kommunikasjonskanal,
forutsettes det at alle ansatte på skolen bruker kanalen. Hvis
dette ikke skjer, må det følges opp og eventuelt sørge for opplæ-
ring hvis nødvendig.
»» Vurdér hvilken informasjon som skal gå til ansatte via Fronter.
Hva kommuniseres i Fronter, hva sendes med e-post?
»» Lag en fornuftig struktur som fungerer på sikt.
»» Slett gammel informasjon.
»» Hold løfter om oppdatert informasjon.
»» For løpende oppdateringer kan eventuelt en monitor brukes på
lærerrommet som en elektronisk oversikt fra Fronter.
00 Rom for foresatte og elever
»» Sørg for at alle foresatte/elever har brukernavn og passord.
»» Sørg for at alle foresatte/elever får nødvendig opplæring.
»» Ha en oversiktlig struktur.
»» Husk forutsigbarhet og at løfter som gis må oppfylles.
»» Stryk gammel informasjon. Eventuelt lag en arkivfunksjon.
2. Informasjonskanaler

9. 2. Informasjonskanaler
8
E-POST:
• Viser til elevregistrering i SATS og rutiner knyttet til dette.
• E-post er en treffsikker og effektiv kanal for ulik type informasjon og de aller
fleste foresatte har e-post.
• Ha oversikter over e-postadresser til alle foresatte. E-postadressene bør inn-
hentes på våren for 1. trinn slik at dette er klart ved skolestart.
• Ha et system for oppdatering av e-postlistene.
• Anbefales for lærere i direkte dialog med foresatte.
SMS OG TELEFON:
• Viser til elevregistrering i SATS og rutiner knyttet til dette.
• Ha oversikter over foresattes og elevers mobilnumre.
• Ha et system for oppdateringer.
• Brukes i direkte dialog med foresatte og elever. Ofte kan en telefonsamtale
fungere bedre enn skriftlig informasjon.
NYHETSBREV:
• Innholdet kan være produsert av ledelse, lærere og/eller elever, men kvali-
tetssikringen og godkjenning må være rektors ansvar.
• Bør være ledelsens talerør, og inneholde relevante nyheter og informasjon.
For eksempel siste nytt og hva skolen arbeider med i tiden fremover. Nye
lærere kan presenteres her. Gjerne også krav som stilles til foresatte.
• Formen må være profesjonell og følge designprofil for skolen/UDE.
• Ingen skrivefeil må forekomme. Les nøye korrektur. Når skolen sender ut
informasjon forutsettes det at informasjonen er korrekt skrevet.
• Bilder av elever under 18 år må være godkjent av foresatte før publisering.
RANSELPOST (time/ukeplaner, brev, skriv, trykksaker etc.):
• Bruk av ranselpost fungerer bra for å formidle timeplaner, trykksaker etc.
• Husk at ranselpost, Fronter og e-post kan være konkurrerende kanaler. Hvis
alt kommer i ranselpost, har det ingen hensikt for foresatte å bruke Fronter.
TIME- OG UKEPLANER:
• All informasjon må være korrekt.
• Ingen skrivefeil må forekomme.
• Ideelt sett bør alle lærere bruke samme mal for ukeplaner/timeplaner.
• Rektor må påse at time-/ukeplaner kvalitetssikres, både innholds- og form-
messig.

10. 9
FORELDREMØTER OG FAU OG DS-MØTER:
INNKALLING:
00 Det anbefales å arrangere foreldremøtene så tidlig som mulig etter
skolestart for å få foresatte involvert i skolearbeidet så raskt som
mulig.
00 Send ut innkalling med en klar agenda (ved bruk av UDEs standardmal)
i god tid før møtet.
00 Ledelsen og helst rektor bør være tilstede på alle foreldremøtene.
Synliggjør dette i innkallingen.
INNHOLD OG GJENNOMFØRING:
00 Forbered møtet godt både i ledelsen og blant lærere.
00 Forbered temaene i samråd med lærere. Hvorfor dette tema? Hva for-
ventes? Lærerne må ha eierskap til temaene.
00 Det anbefales at satsingsområdene og skolens resultater, samt utfor-
dringer er fast på agenda på foreldremøtene.
00 Bruk UDEs PowerPoint-mal i henhold til designprofil. Alle lærere må ha
denne.
00 Benytt anledningen til å møte foresatte direkte og vær tilgjengelig rett i
etterkant av møtet.
ETTERARBEID:
00 Det bør utarbeides et møtereferat fra foreldremøtet, og eventuelt inn-
kalle foresatte som ikke kunne møte.
OPPSLAGSTAVLER:
• Vurdér behovet for oppslagstavler. Er dette nødvendig?
• Hvis skolen velger å ha oppslagtavler må det sikres at disse oppdateres.
SOSIALE MEDIER:
• Retningslinjer fra Oslo kommune sentralt tillater bruk av sosiale medier.
• Vurdér behovet, formålet og skolens rolle i sosiale medier og hvilke medier
som eventuelt skal brukes. Skal skolen være aktivt deltakende eller passive/
overvåkende.
BETALT KOMMUNIKASJON:
• Eksempel: Annonser (stillinger, Åpen dag eller lignende). Sørg for at innhol-
det er riktig, ingen skrivefeil og i rett grafisk design (mal). Bruk gjeldende
avtale med formidlingsbyrå.
• Eksempel: Kinoreklame. Bør være av høy kvalitet. Områdedirektør og/eller
informasjonsenheten bør rådføres her.
• Utdanningsetaten har rammeavtale med et kommunikasjonsbyrå. Skolene
må gjøre avrop over 100.000,-.
INFORMASJON FRA ELEVENE:
• Tilrettelegg for at elevene har en informasjonskanal. Dette kan være en lenke
på skolens nettside eller i Fronter.
INFORMASJON FRA FAU OG DS
• Tilrettelegg for at FAU og DS har en informasjonskanal. Dette kan være en
lenke på skolens nettside eller i Fronter.
2. Informasjonskanaler

11. 3. Mediahåndtering
Hvilken rolle har skolen i forhold til mediene? Proaktiv eller reaktiv?
STRATEGI:
• Hvis skolen ønsker å arbeide proaktivt i forhold til media, utarbeid en stra-
tegi.
• Det anbefales i første rekke å forsøke å få saker i lokale medier, men husk
å gjøre godt forarbeid og kvalitetssikring. Dette er omdømmebyggende for
skolen.
• Etabler en kontakt og bli kjent med journalister i lokalavisene. Eksempel:
Invitér en journalist til skolen vedrørende en aktuell sak. Hold jevnlig kon-
takt.
• Bruk skolens årshjul eller aktiviteter på skolen eller vær aktiv i forhold til
aktuelle saker.
• Konferér med områdedirektør hvis skolen ønsker å få en sak i regionale og
riksdekkende medier, samt når disse mediene tar kontakt.
• Definér hvem som er kontaktperson hvis mediene tar kontakt. Det anbefales
at rektor er skolens faste mediekontakt. Det bør være en fast stedfortreder.
• Hold lokal beredskapsplan oppdatert ifht mediestrategi og plan.
• Hvis medier tar kontakt, husk:
00 Bruk betenkningstid før du svarer og avtal med journalisten når du
kommer tilbake (helst innen samme dag).
00 Spør hva journalisten vil ha svar på og i hvilken sammenheng saken
lages, samt hvilke andre personer som skal intervjues.
00 Kvalitetssikre fakta.
00 Du kan si nei til et intervju eller henvise til områdedirektør eller kom-
munikasjonssjef i UDE. Eventuelt søke råd og komme tilbake til journa-
listen.
00 Forbered deg til et intervju ved å sette opp budskap du ønsker å nå
frem med.
00 Be om sitatsjekk.
00 Husk å innhente tillatelse ved filming/intervjuer av elever.
00 Hvis det er opptak, be om at du kan ta deler av intervjuet på nytt hvis
du ikke er fornøyd.
MEDIETRENINGSKURS:
• Medietreningskurset er obligatorisk for alle rektorer, det er også åpent for
assisterende rektorer. Dette er et kurs med kameratrening og trening i hvor-
dan mediene håndteres, samt innsikt i hvordan mediene arbeider. Du får
også tilbakemeldinger på hvordan du oppfattes og hvordan du kommunise-
rer. Til god bruk både i hverdagen og hvis det skulle oppstå en beredskaps-
situasjon på skolen. Nærmere informasjon vil bli sendt ut.
ÅPENHET OG YTRINGSFRIHET:
• Husk retningslinjer for ytringsfrihet i Oslo kommune. Det oppfordres generelt
til åpenhet, med spesielle unntak for saker om enkeltelever og lignende.
10

12. 11
4. Beredskapshåndtering
En uventet situasjon kan skje når som helst. Er skolen forberedt?
RÅD:
• Gjennomfør lokale beredskapsøvelser på skolen for å se hvor godt skolen er
forberedt i en krisesituasjon. Dette kan være ”papirøvelser”. Ledelse, admi-
nistrasjon, verneombud, tillitsvalgte, noen lærere og eventuelt representan-
ter fra FAU og/eller DS bør delta i øvelsen.
• Nødvendig opplæring i beredskapsplaner, roller og ansvar må gis.
• Gjennomgå og oppdater de lokale beredskapsplanene jevnlig og systematisk.
• Husk varsling ved alvorlige hendelser – områdedirektør – ass.direktør
(beredskapsledelse i UDE) – kommunikasjonssjefen i UDE.
• Informasjons- og mediehåndtering i en krise er meget viktig og ofte avgjø-
rende for hvordan skolen bedømmes i etterkant. Søk råd og/eller innhent
assistanse, for eksempel til mediahåndtering v/Informasjonsenheten i UDE.
• Se kapittel 3 om Mediahåndtering.
5. Skolen skal flytte eller bygges ny
RÅD:
• Skaff all nødvendig informasjon om nybygget; tegninger, fremdriftsplaner og
hvilke konsekvenser dette får for ulike parter.
• Lag en kommunikasjonsplan knyttet opp mot de ulike milepælene i prosjek-
tet.
• Vær tidlig ute og i forkant med informasjon til de ulike partene.
• Involver ansatte på et tidlig tidspunkt.
• Informer foresatte og elever så tidlig som mulig.
• Følg for øvrig de ulike rutinene for arbeidsgrupper på skoler ifbm byggepro-
sjekter.
• Etablér faste informasjonssteder. Eksempel: eget punkt på nettsiden, eller en
side i Fronter. Oppdater informasjon så snart det foreligger ny informasjon. I
tillegg kan det utarbeides egne informasjonsskriv.
• Gjennomfør foreldremøter, FAU og DS-møter etter behov.
• Innhent fagekspertise etter behov, eksempel prosjektleder i UDA,
Undervisningsbygg, som også kan delta på møter med de ulike partene.
• Innhent råd fra områdedirektør eller informasjonsenheten i UDE.
Det er mange parter som er involvert hvis skolen skal flytte, bygges ny eller
renoveres; lærere, elever, foresatte, idrettslag, politikere etc. Er skolen forberedt?

13. 6. Roller, ansvar, ressurser og opplæring
7. Kvalitetssikring og rutiner
Hvilken rolle har rektor valgt som øverste leder og ansvarlig for skolens
kommunikasjon? I hvilken grad er informasjonsansvaret delegert til andre?
RÅD:
• Rektor er skolens øverste ansvarlig for all kommunikasjon.
• Rektor har ansvaret for kvalitetssikringsrutiner.
• Vurdér opprettelse av redaksjoner eks. for nettsiden, jfr. punkt om skolens
nettside.
• Vurdér delegering for produksjon av innhold til lærere og/eller elever.
• Kartlegg kompetansen blant de ansatte, kanskje det er en tidligere journalist
eller noen som interesserer seg for kommunikasjonsfaget som vil bidra.
• Gjennomfør nødvendig opplæring/kurs i for eksempel publiseringsløsningen
for nettsiden, slik at man unngår sårbarhet ved at kun én person kan publi-
sere.
• Definér IKT-ansvarliges rolle.
Alle skoler bør ha kvalitetssikringsrutiner for informasjon som formidles.
Kvalitetssikres time- og ukeplaner og annen informasjon som går ut til elever og
foresatte? Fungerer rutinene etter intensjonen?
RÅD:
• Rektor er ansvarlig for all informasjon som går ut fra skolen.
• Hvis rektor ikke er til stede, må godkjenningsansvaret delegeres.
• Iverksett nødvendige kvalitetssikringsrutiner for de ulike informasjonstil-
takene. Eks. korrektur på nyhetsbrev, nettsaker, ukeplaner etc.
• Bruk faste maler for PowerPoint-presentasjoner, nyhetsbrev, etc.
12

14. 8. Maler
Bruk maler som ligger i administrasjonssystemet, eksempel:
• Brevmal i Word, med kommunens logo og skolens navn.
• Maler i PowerPoint (norsk og engelsk).
• Stillingsannonsemal hos mediabyrå.
13

15. Notater

16. Utdanningsetaten
Strømsveien 102
Pb 6127 Etterstad, 0602 Oslo
Tlf: 02 180
Faks: 22 65 79 71
Internett:
www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no
E-post: postmottak@utdanningsetaten.oslo.kommune.no
Designoglayout:JanneDahl.Foto:Birdy