SSB Skolebidragsindikatorer 3 feb 2017

1. 1
Er det forskjeller i skolers og
kommuners bidrag til elevenes
læring i grunnskolen?

2. 2

3. Plan for presentasjonen…
3
• Bakgrunn og betraktninger
rundt hva en
skolebidragsindikator er
• Datagrunnlag og vår modell
for å beregne skole- og
kommunebidrag
• Utvalgte hovedfunn fra
rapporten
• Publisering og videre
forskning

4. Foto: Lucélia Ribeiro4
Hvordan kan vi bruke eksisterende
data for å lage gode mål på skolers
bidrag til elevenes læring?

5. Utgangspunkt: Hva har betydning for elevens
resultater?
Skolen
• Lærere
• Ressurser
• Klasserom
• Klima
• Miljøfaktorer
• …
Elevens forutsetninger
• Tidligere ferdigheter
• Foreldrenes
utdanningsnivå
• Foreldrenes inntekt
• Bosted
• Kjønn
• Innvandringsbakgrunn
• …
Tilfeldigheter
• Dårlig dag på eksamen
• Støyende
bygningsarbeidere på
eksamensdagen
• Tilfeldig drilling av
temaet de blir testet på
eksamen
• …
Vi må ta hensyn til at elevenes forutsetninger
ikke er like på tvers av skoler og kommuner!

6. Skolebidragsindikatorer…
6
• Gir en indikasjon …
• Ikke uttømmende mål
• … på en gitt skoles …
• supplerer gjennomsnittlige resultat for nasjonale prøver og eksamen som
allerede publiseres på skolenivå i dag
• … bidrag til elevenes resultater
• Tar hensyn til elevens forutsetninger,
forsøker å isolere hva skolen har bidratt med
Tolkning: Hvilket resultat ville en skole ha fått, dersom
elevene ved skolen var gjennomsnittlige med tanke på
de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen?

7. 7
SBI er hypotetiske gjennomsnitt
1 2 3A B C
1 2 3A B C
Virkeligheten:
Gjennomsnitt
Hvis alle elever var
gjennomsnittlige:
SBI

8. SBI og ujusterte resultater
Ujusterte resultater
Svake Sterke
SBI
Høyt
Mer av
det samme?
Bra!
(relativt)
Lavt
Gjør noe
annet?
Gjør noe
annet?
• Vi bryr oss om begge:
• Ujusterte resultater: Det som betyr noe
• SBI: Forskjellen skoler (og skoleeiere) utgjør

9. Bygger videre på tidligere arbeid med
skolebidragsindikatorer i Norge
9
• Utredning Skolebidragsindikatorer: SSB rapport 2004/11
• Flere senere utredninger: Oslo/nasjonalt, grunnskole/VG, tverrsnitt/value-added
• Publiserte indikatorer:
• Oslo-skoler: Flere omganger
• Videregående (SØF): 2016
Rapporten som ble publisert 19. januar tar analyser av skolebidrag i Norge noen steg videre:
• For første gang er det publisert skolebidragsindikatorer for grunnskolen på skolenivå for hele
landet
• For første gang er det undersøkt om indikatorer som tar hensyn til elevenes tidligere
resultater er stabile over tid. Dette har vi kunnet gjøre siden vi begynner å få nasjonale
prøvedata ganske langt tilbake i tid
• For første gang er det beregnet og presentert såkalte kommunebidragsindikatorer:
Kommunebidragsindikatorene er det elevvektede gjennomsnittet av skolebidragene til de offentlige
skolene i kommunen, og gir et samlemål på bidraget til elevenes læring i kommunen

10. Foto: Colourbox10
Datagrunnlag og modell

11. Data gir grunnlag for å beregne
indikatorer f.o.m. 2010
11
Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet
Elever som avla nasjonale
prøver 5. trinn f.o.m.
høsten 2010 t.o.m. høsten
2015
Elever som avla nasjonale
prøver 8. trinn f.o.m.
høsten 2010 t.o.m. høsten
2015
Elever som avla skriftlig
eksamen
10. trinn f.o.m. våren 2010
t.o.m. våren 2015
De samme elevenes
resultater på nasjonale
prøver 5. trinn altså f.o.m.
høsten 2007
De samme elevenes
resultater på nasjonale
prøver 8. trinn altså f.o.m.
høsten 2007
Registeropplysninger om foreldres utdanningsnivå, husholdningsinntekt og
elevenes innvandringsbakgrunn

12. 12

13. Utfordring: I Norge er det mange små
skoler og kommuner
13
• Tilfeldigheter kan i stor grad påvirke
resultater ved små skoler/kommuner
• Høy statistisk usikkerhet
• Liten nytteverdi, fare for feiltolkning
• Personvern til lærere og elever
• Håndtering:
• To og to sammenslåtte årganger
2010+2011, 2012+2013, 2014+2015
• Publiseres ikke for skoler/kommuner med
<20 elever med prøveresultater
• Indikatorene publiseres med
usikkerhetsintervall og kun én desimal

14. Mange skoler utelates, men få elever
14
Sammenslått
årgang
2014+2015
Antall kommuner som
er inkludert i
publisering av
kommunebidrag
Antall kommuner som
utelates fra publisering
av kommunebidrag
p.g.a. få elever
Antall skoler som er
inkludert i publisering av
skolebidrag
Antall skoler som
utelates fra publisering
av skolebidrag p.g.a. få
elever
Småskoletrinnet 396 (112 092 elever) 33 (439 elever) 1604 (108 850 elever) 664 (7085 elever)
Mellomtrinnet 402 (111 873 elever) 27 (390 elever) 1632 (108 798 elever) 652 (6675 elever)
Ungdomstrinnet 403 (111 793 elever) 24 (326 elever) 884 (112 873 elever) 225 (2065 elever)

15. Indikatorene presenteres på en
skala fra 1 til 6
15
• Skole- og kommunebidragene presenteres i rapporten på en felles
poengskala fra 1-6 på alle trinn
• Gjennomsnittet for hele landet er satt til 3,4 for hver sammenslåtte årgang
• Over tid viser indikatorene ikke absolutt utvikling i skoler og kommuners bidrag, men
utvikling relativt til gjennomsnittet for hele landet
• Gjennomsnittlig resultat som ikke tar hensyn til elevsammensetning («ujustert
resultat») og tidligere resultat presenteres også på en tilsvarende skala
skolenavn Kommune
Offentlig/
privat
Tidligere
resultater,
NP 5. trinn
(skala 1-6)
Resultater
nasjonale
prøver 8. trinn,
ujustert
(skala 1-6)
Skolebidrag og
usikkerhetsintervall
(skala 1-6)
ABILDSØ SKOLE 0301 Oslo O 3,6 3,6 3,4(3,3-3,5)

16. 16
Utvalgte hovedfunn i
rapporten

17. Mindre forskjeller i skolers bidrag enn
ujusterte resultater kan gi inntrykk av
17
• En stor del av observerte
forskjeller mellom skoler i
ujusterte resultater kan forklares
med forskjeller i elevenes
forutsetninger
• Særlig tydelig når vi på mellom- og
ungdomstrinnet tar hensyn til
elevenes tidligere resultater
• Det å gå på en av skolene som
bidrar mest versus minst utgjør
likevel en tydelig forskjell for
elevenes resultater: 1 års
gjennomsnittlig læringsprogresjon
• …men klart mindre enn det å ha
høyt versus lavt utdannede
foreldre
2,96 vs. 3,91
3,03 vs. 3,85
3,01 vs. 3,84
3,18 vs. 3,62
3,07 vs. 3,80
3,22 vs 3,58
0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1
Ujustert resultat
Skolebidrag
Ujustert resultat
Skolebidrag
Ujustert resultat
Skolebidrag
SmåskoletrinnetMellomtrinnetUngdomstrinnet
Avstand mellom 10. og 90. persentil i poeng (skala fra 1-6)

18. Skoler med høye ujusterte resultater har ofte
også høyt skolebidrag, men mange unntak
18

19. Viktig å ta hensyn til usikkerheten i
denne typen indikatorer
19
Aremark
Marker
Fet
2.40
2.60
2.80
3.00
3.20
3.40
3.60
3.80
4.00
4.20
4.40
Kommunebidrag, ungdomstrinnet 2014+2015
2010 og
2011
2012 og
2013
2014 og
2015
2.40
2.60
2.80
3.00
3.20
3.40
3.60
3.80
4.00
4.20
4.40
Skolebidrag Gråtoppen skole, mellomtrinnet

20. Mer enn halvparten av skolene har
skolebidrag som ikke skiller seg
signifikant fra snittet for hele landet
20
Antall/andel skoler som er signifikant over/under snittet. 2014+2015
406 330 149
893 1020 599
305 282 136
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet
Under snittet på 3,4 Ikke ulikt snittet på 3,4 Over snittet på 3,4
Antall/andel kommuner med kommunebidrag signifikant over/under
snittet. 2014+2015
159
95 82
193
226 259
44
81 62
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Småskoletrinnet Mellomtrinnet Ungdomstrinnet
Under snittet på 3,4 Ikke ulikt snittet på 3,4 Over snittet på 3,4

21. Stabilitet over tid i tråd med tidligere
internasjonale studier
21

22. Økende forskjeller mellom kommuner?
22

23. Gir skoler og kommuner et høyt/lavt bidrag til
alle elevgrupper?
23
• Vi har sammenlignet bidraget til ulike elevgrupper for de 25 prosent av
skolene og kommunene med høyest og lavest skole- og kommunebidrag
• Vi har sett på bidraget til elever med og uten foreldre med høyere utdanning,
elever med og uten innvandrerbakgrunn og elever med og uten lave tidligere
resultater.
• Hovedtrekk:
• Skoler og kommuner med et høyt skole- eller kommunebidrag bidrar over gjennomsnittet til
alle elevgrupper vi har sett på.
• Skoler og kommuner med et lavt skole- eller kommunebidrag bidrar under gjennomsnittet til
de samme elevgruppene.

24. Skolebidrag i storbyene,
Oslo skiller seg ut
24

25. Kommunebidrag i storbyene,
Oslo skiller seg ut
25
Kommunebidrag i storbyene, etter trinn. 2014+2015
3,00
3,10
3,20
3,30
3,40
3,50
3,60
3,70
3,80
3,90
Kommunebidrag
småskoletrinnet
Kommunebidrag
mellomtrinnet
Kommunebidrag
ungdomstrinnet
Kommunebidrag
Oslo Drammen Kristiansand Stavanger
Bergen Trondheim Tromsø
Kommunebidrag i storbyene basert på tversnittsindikatorer, etter trinn.
2014+2015
3,00
3,10
3,20
3,30
3,40
3,50
3,60
3,70
3,80
3,90
Tverrsnitt
småskoletrinnet
Tverrsnitt
mellomtrinnet
Tverrsnitt
ungdomstrinnet
Tverrsnittindikatorer
Oslo Drammen Kristiansand Stavanger
Bergen Trondheim Tromsø

26. Publisering og videre forskning
26
• Offentliggjøring av indikatorene er et relevant supplement til ujusterte resultater som
allerede publiseres, ved at indikatorene tar hensyn til at elevgrunnlaget er forskjellig på tvers
av skoler og kommuner her i landet.
• Det er faglig grunnlag for publisering av indikatorene
• Testing av ulike modellalternativer har vist at modellene vi har benyttet for å beregne indikatorene er
spesifisert på en robust måte
• Presisjonen i indikatorene og stabilitet over tid er i tråd med tidligere norske og internasjonale studier
• Indikatorene gir informasjon som er tilstrekkelig pålitelig og presis til at de kan være nyttige for
vurdering og utvikling av skolenes bidrag.
• Viktig å tydeliggjøre at indikatorene ser på en relevant, men begrenset del av skolens formål
• Rapporten gir en rekke anbefalinger til hvordan indikatorene bør presenteres
• Vi håper at indikatorene vil gi grunnlag for nyttig refleksjon og erfaringsutveksling i sektoren,
samt videre forskning rundt hvorfor noen skoler bidrar mer enn andre, og hvordan skoler og
kommuner bør organiseres slik at de kan bidra best mulig til elevenes læring.

27. 27
Takk for
oppmerksomheten