Den europeiske studentundersøkelsen er en internasjonal spørreundersøkelsen rettet mot studenter i høyere utdanning. Undersøkelsen gjennomføres hvert 3. år. Nettside: www.eurostudent.eu. 23. august presenterte SSB tallene på et frokostseminar.
Prosjektleder for det fylkeskommunale prosjektet Livslang læring i Buskerud, Tom Martinsen sin presentasjon. Presentasjonen forteller om bakrgrunnen for det fylkeskommunale vedtaket fra juni 2010 og går inn i forprosjektets anbefalinger.
Prosjektleder for det fylkeskommunale prosjektet Livslang læring i Buskerud, Tom Martinsen sin presentasjon. Presentasjonen forteller om bakrgrunnen for det fylkeskommunale vedtaket fra juni 2010 og går inn i forprosjektets anbefalinger.
Høyere utdanning i Europa, Skoleoversikt Utland | StudieStudie Norway
Studie, din one-stop guide til høyere utdanning i utlandet, avslører en verden av muligheter i Europa. Oppdag prestisjetunge universiteter, banebrytende programmer og pulserende studentliv over hele kontinentet. La Studie være din partner på din akademiske reise i Europa!
Resultater fra eb spørreundersøkelse om holdninger til og kunnskap om Nord-Norge som studiested. Gjennomført av Synovate AS på oppdrag fra Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Harstad høsten 2010.
På seminaret pratet forskerne fra SSB om:
Når passerer vi 6 millioner?
Vil fruktbarheten fortsette å synke?
Hvilke kommuner får størst vekst og nedgang i befolkningen?
Når og hvor treffer «eldrebølgen»?
Hvor mange innvandrere bor i Norge i 2060?
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Valuable knowledge can be obtained by combining data from two or more sources, but exchanging and linking data are often unacceptable due to confidentiality and privacy concerns. Consequently, important discoveries that are important to society could be hampered. Therefore, data and results need to be processed in a way that preserves privacy. New approaches and computing methods for analyzing data distributed across multiple data sources while protecting privacy are being developed. This seminar addresses these issues with several speakers connected to Norwegian Centre for E-health Research in Tromsø. The director of the Cancer Registry of Norway is also among the speakers.
More Related Content
Similar to Den europeiske studentundersøkelsen 2018
Høyere utdanning i Europa, Skoleoversikt Utland | StudieStudie Norway
Studie, din one-stop guide til høyere utdanning i utlandet, avslører en verden av muligheter i Europa. Oppdag prestisjetunge universiteter, banebrytende programmer og pulserende studentliv over hele kontinentet. La Studie være din partner på din akademiske reise i Europa!
Resultater fra eb spørreundersøkelse om holdninger til og kunnskap om Nord-Norge som studiested. Gjennomført av Synovate AS på oppdrag fra Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Harstad høsten 2010.
På seminaret pratet forskerne fra SSB om:
Når passerer vi 6 millioner?
Vil fruktbarheten fortsette å synke?
Hvilke kommuner får størst vekst og nedgang i befolkningen?
Når og hvor treffer «eldrebølgen»?
Hvor mange innvandrere bor i Norge i 2060?
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Valuable knowledge can be obtained by combining data from two or more sources, but exchanging and linking data are often unacceptable due to confidentiality and privacy concerns. Consequently, important discoveries that are important to society could be hampered. Therefore, data and results need to be processed in a way that preserves privacy. New approaches and computing methods for analyzing data distributed across multiple data sources while protecting privacy are being developed. This seminar addresses these issues with several speakers connected to Norwegian Centre for E-health Research in Tromsø. The director of the Cancer Registry of Norway is also among the speakers.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Norwegian health registries collect data from 17 central and 54 clinical registries for purposes like disease assessment and prevention. There are concerns about safely linking these datasets while avoiding reidentification. An example showed one woman could be reidentified from her birth month, cervical exam dates and cancer diagnosis. To reduce this risk, dates were altered by removing days, changing months randomly by -4 to +4 months, and removing birth months. This "fuzzification" technique significantly reduced the reidentification risk according to tools like ARX. However, current national data platforms still rely heavily on trust rather than technical solutions, which is insufficient for large linked datasets. Better anonymization protocols are needed to balance open analysis and individual privacy.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Stein Olav Skrøvseth: The national role of the Norwegian Centre for E-health Research and its focus on Health data analytics
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Kassaye Yitbarek Yigzaw. Privacy-preserving collection and analyses of citizen-generated data.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Johan Gustav Bellika. The Norwegian Primary Care Research Network IT infrastructure: The Snow system
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Kassaye Yitbarek Yigzaw. Distributed data analysis in the face og privacy concerns.
BigInsight seminar on Practical Privacy-Preserving Distributed Statistical Co...Statistisk sentralbyrå
Seminar Monday March 5th 2018 by BigInsight and Statistics Norway: Presentation by Øyvind Langsrud and Johan Heldal. Modernization, big data and confidentiality at Statistics Norway.
Innvandrere i Norge 2017, presentasjon fra frokostseminar 11.12.2017Statistisk sentralbyrå
Gjennom 2017 har SSB publisert en rekke analyseartikler som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge. 11. desember ble noen av disse analysene presentert på frokostseminar hos SSB, og dette er presentasjonen som ble brukt.
Presentasjon fra frokostseminar om kulturbruk og - vaner. Norsk kulturbarometer med tall fra 1990-tallet og frem til i dag. Oversikt over hvem som bruker ulike kulturtilbud som museum, konserter, kino, teater m.m.
Frokostseminar 24. mai 2017 hvor rapporten "Levekår blant innvandrere i Norge 2016" ble presentert. Rapporten er basert på intervjuer med innvandrere og sier mye om hvordan innvandrere har det i Norge i dag. Mer om rapporten her: http://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/artikler-og-publikasjoner/innvandreres-velferd-og-levekar-slik-har-innvandrerne-i-norge-det
SSB: Fagseminar om innvandring og inntektsutvikling 16. mars 2017 Statistisk sentralbyrå
Inntekt er sammen med deltakelse i arbeidslivet og utdanning, de viktigste kriteriene for å måle integrering. SSB har tall på dette langt tilbake i tid, slik at vi kan følge utviklingen.
Program:
• Innvandreres inntekter, Jon Epland, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
• Etter trygdemottak – hva skjer da? Tor Morten Normann, Seksjon for levekårsstatistikk
• Selvforsørging blant ikke-nordiske innvandrere, Tom Kornstad, Forskningsavdelingen
• Betydningen av innvandring for offentlige finanser i tiårene fremover, Erling Holmøy, Forskningsavdelingen og medlem av Brochmann 2-utvalget
Den 14. desember 2016 ble tidsskriftet Samfunnsspeilet nr. 4 2016 publisert, et temanummer om flyktninger i Norge. I den anledning arrangerte Statistisk sentralbyrå et seminar, hvor fire foredragsholdere presenterte deler av innholdet i Samfunnsspeilets temanummer om flyktninger.
Først fortalte Elisabeth Nørgaard om flyktninger i Norge i dag, deretter presenterte Helge Næsheim status for ulike flyktninggruppers deltakelse i arbeidsmarkedet. Etter det fortalte Minja Tea Dzamarija om familiegjenforening, før seminaret ble avsluttet med et innlegg av Øivin Kleven, som fortalte om flyktningers deltakelse i lokalpolitikken.
Denne presentasjonen er altså en samling av alle disse fire temaene som ble presentert på seminaret i desember 2016.
Statistisk sentralbyrå sitt API mot Statistikkbanken. Presentasjon på Difi sitt Datadelingsforum 31. august 2016. Streamet Video ligger på http://kartverket.23video.com/ssbs-api-mot-statistikkbanken
Frokostseminar hos SSB 20. oktober 2015 i anledning Verdens statistikkdag. SSBs innlegg om globale utfordringer sett fra et statistikkfaglig synspunkt.
2. Hva er den europeiske
studentundersøkelsen?
• Internasjonal spørreundersøkelse – 28 deltakende land
• Rettet mot igangværende studenter i høyere utdanning
ikke doktorgradsnivå, ikke rene fjernundervisningsstudenter, ikke
utvekslingsstudenter
• Gjennomføres hvert 3. år. Eurostudent VI ble gjennomført i 2. kvartal 2016,
og internasjonale resultater frigitt i 2018
• Koordineres av et konsortium ledet av German Centre for Higher Education
Research and Science Studies (DZHW)
• SSB gjennomførte Eurostudent VI i Norge på oppdrag for
Kunnskapsdepartementet
3. Hva er den europeiske
studentundersøkelsen?
• Den sosiale dimensjonen i høyere utdanning
◦ Studiesituasjon, tidsbruk, mobilitet
◦ Bosituasjon
◦ Økonomisk situasjon, inntekter & utgifter
• Felles internasjonalt spørreskjema og retningslinjer
• Internasjonal database og rapporter http://www.eurostudent.eu/
• Egen artikkelsamling på SSBs nettside
https://www.ssb.no/341385/den-europeiske-studentundersokelsen
5. Sammenlignbarhet av data fra ulike land
5
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland Italia
Målpopulasjon Ikke ISCED5
(toårig
fagskole)
Kun heltid Alle studenter Kun Bachelor
og Master
Alle studenter Ikke ISCED5 Ikke ISCED5
Ikke
utenlandske
studenter
Ikke
utenlandske
studenter
Respondenter 8 235 11 826 8 585 7 381 41 896 53 161 5 000
Svarprosent 36,7 % 30,6 % 2,3 % 31,0 % 21,0 % 19,6 % 35,0 %
6. Plan for dagen
Foredragsholder Tema
10.10-10.20 Ingvild Marheim Larsen Eurostudent sett fra
Kunnskapsdepartementets
side
10.20-10.50 Anna-Lena Keute Hovedresultater fra
Eurostudent
10.50-11.00 Anna-Lena Keute Hva hindrer studentene i å
dra på utveksling?
11.00-11.30 Panelsamtale Mange studenter i Norge
jobber ved siden av studiene.
Hva sier det om studenters
økonomiske situasjon og om
muligheten for å være
heltidsstudent i Norge?
8. Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsbasert departement
• KD har høye ambisjoner om at arbeidet skal være
kunnskapsbasert
– Politikkutvikling
– Forvaltning
– Styring
• Tilgang til relevant kunnskap med høy kvalitet
• Samarbeid for kunnskap og kompetanse
– FoU-miljøer og statistikkprodusenter
9. Kunnskapsdepartementet
Data og kunnskap om hele
studieløpet + før og etter
• Inntak
– Karakterer
– Kunnskap om vgo
• Nybegynnerstudenten
– Div. undersøkelser
• Studenttilværelsen
– Studiebarometeret
– Eurostudent
– Levekårsundersøkelser
• Arbeidsmarkedstilknytning
– kandidatundersøkelser
10. Kunnskapsdepartementet
Hvorfor er Eurostudent viktig?
• Sentrale og viktige data om studentenes sosio-
økonomiske bakgrunn, levekår og mobilitet
• Lange linjer – tidsserier (runde 7)
• Nasjonale og europeiske rapporter
• Komparative data – det europeiske perspektivet
• Styrker og svakheter ved de ulike landene
• Bolognaprosessen;
– Lik rett til utdanning, studentpopulasjon skal
gjenspeile befolkningen
– Behov for kunnskap om den sosiale dimensjonen i
ulike land
11. Kunnskapsdepartementet
Bruk av data (som i Eurostudent)
• Nok og på riktig måte
– Underutnytting
– Cerriepicking, hvile tungt på lett kunnskap
– Tidsserier som motvekt
• Viktig kilde alene og sammen med andre data
• Sammenligne oss med hvem?
• Institusjonenes bruk av dataen (lærestedene,
studentorg., NOKUT, DIKU m. fl.)
• Kunnskapsflyt:
– Bruk av og tilgang til dataene til ulike formål
13. Agenda
• Hvem er studentene i Norge?
• Hvordan bor studentene i Norge?
• Går tid brukt på betalt arbeid på bekostning av studietiden?
• Er studenter i Norge rikere enn studenter i andre land?
• Hvordan går det med studenter som har en funksjonsnedsettelse?
• Hvilke studenter er mest fornøyde med undervisningskvaliteten?
• Hva hindrer studenter i å dra på utveksling?
15. 6 av 10 er kvinner
22%
30%23%
25%
Hver fjerde er 30 år eller eldre
Yngre enn 22 år 22-24 år 25-29 år 30 år eller eldre
Studenter i Norge, etter alder.
16. Større andel eldre studenter i Norden
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland Italia
30 år eller eldre 25-29 år 22-24 år Yngre enn 22 år
Studenter etter aldersgrupper
17. Dette studerer de:
53 %
25 %
6 %
8 %
8 %
Halvparten tar en bachelorgrad
Bachelor Master 5- 6 årig profesjonsstudium Årsstudium Enkeltemner
Studenter i Norge etter studieprogram
20. 9 %
18 %
36 %
25 %
12 %
Bor med foreldre
Bor i studentbolig
Bor med partner og/eller
barn, ikke med foreldrene,
ikke i studentbolig
Bor med andre, ikke med
foreldre, ikke i studentbolig
Bor alene, ikke på
studentbolig
Studenter i Norge etter bosituasjon
Hver tredje bor med partner og/eller barn
21. 1 av 10 bor med foreldrene
Andel studenter som bor med sine foreldre
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Sverige Danmark Finland Italia Frankrike Tyskland
Bor med foreldrene (alle studenter) Bor ikke med foreldrene (alle studenter) Bor med foreldrene (yngre enn 22 år)
22. Går tid brukt på betalt arbeid på
bekostning av studietiden?
Credits: Pixabay
23. Studenter bruker mye tid på betalt arbeid
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Norge
Danmark
Sverige
Finland
Frankrike
Tyskland
Italia
Timer per uke
Undervisning
Egenstudier
Betalt arbeid
Gjennomsnittlig tidsbruk per uke
25. For mye jobb går på bekostning av studietid
0
5
10
15
20
25
30
35
40
0 1-5 6-10 11-15 16- 20 21- 25 26- 30 30+
Timerbruktpåstudier
Timer brukt på betalt arbeid
Total Undervisning Egenstudier
Studietid etter tid brukt på betalt arbeid per uke. Heltidsstudenter i Norge
26. Er studenter i Norge rikere enn studenter i
andre land?
Credits: Colourbox
27. Studenter i Norden har høye inntekter
0
200
400
600
800
1000
1200
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland
PPS
Median samlet inntekt Median samlede utgifter
Borteboende studenters månedlige inntekter og utgifter (kjøpekraftjustert)
28. …mindre forskjeller mellom land i alderen 22-
24 år
0
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Tyskland
PPS
Median samlet inntekt Median samlede utgifter
Borteboende studenters (22-24 år) månedlige inntekter og utgifter (kjøpekraftjustert)
29. Studiestøtte viktig i Norden
Tyskland
Danmark
Finland
Frankrike Norge
Sverige
Italia
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Andelsommottaroffentligstudiestøtte
Offentlig studiestøtte som andel av mottakernes inntekt
Borteboende studenter som mottar studiestøtte
30. …spesielt for yngre studenter
Borteboende studenter (22-24 år) som mottar studiestøtte
Tyskland
Danmark
FinlandFrankrike
Norge
Sverige
Italia
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
Andelsommottaroffentligstudiestøtte
Offentlig studiestøtte som andel av mottakernes inntekt
31. Hvordan går det med dem som har en
funksjonsnedsettelse?
Credits: Colourbox
32. Har du en funksjonsnedsettelse, et langvarig
helseproblem eller lærevansker?
Andel studenter som har en funksjonsnedsettelse
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Sverige Danmark Finland Italia Frankrike Tyskland
Har funksjonsnedsettelse Har ikke funksjonsnedsettelse
33. Kroniske sykdommer mest vanlig
0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35%
Fysiske problemer
Problemer med hørsel eller syn
Andre langvarige helseproblemer/funksjonsnedsettelser
Lærevansker (f.eks. konsentasjonsvansker, dysleksi)
Psykiske problemer
Kronisk sykdom
Andel som har ulike helseproblemer blant alle studenter i Norge med funksjonsnedsettelser
34. Støtte for å takle funksjonsnedsettelse ikke
tilstrekkelig i 1 av 3 tilfeller
Note: Spørsmål ikke stilt i Tyskland og Italia
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Sverige Danmark Finland Frankrike
Alle studenter med funksjonsnedsettelse
Studenter hvis funksjonsnedsettelse er en stor begrensning i studiene
Andel studenter med funksjonsnedsettelser som evaluerer støtten som utilstrekkelig
35. Hvilke studenter er mest fornøyde med
undervisningskvaliteten?
Credits: Wikimedia
36. 2 av 3 fornøyde med undervisningskvaliteten
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike
Note: Spørsmål ikke stilt i Tyskland og Italia.
Andel studenter som er (svært) fornøyde med undervisningskvaliteten
37. Institusjonelle forskjeller i undervisningskvalitet
Andel studenter som er (svært) fornøyde med undervisningskvaliteten
Note: Institusjonsnavn i mai 2016
0,00% 10,00% 20,00% 30,00% 40,00% 50,00% 60,00% 70,00% 80,00% 90,00% 100,00%
Høgskolen i Bergen
Universitet i Stavanger
Nord Universitet
Høgsk. i Oslo og Akershus
Høgskolen i Østfold
Universitet i Tromsø
Høgsk. i Lillehammer
Gjennomsnitt
NTNU
Annen institusjon
Universitet i Agder
Universitet i Bergen
Universitet i Oslo
Handelshøyskolen BI
NMBU
Norges Handelshøyskole
39. 2 av 3 har ikke planer om å dra på utveksling
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Italia Tyskland
Har vært i utlandet Har ikke vært i utlandet, men har planer Har ikke vært i utlandet og ingen planer
Andel studenter som har hatt et studieopphold i utlandet
40. Økonomiske og sosiale grunner veier tungt
Det er/var problematisk å få visum/oppholdstillatelse 3
Helserelaterte årsaker 7
Jeg har ikke gode nok språkferdigheter 13
Begrenset tilgang til utvekslingsprogrammer 15
Manglende informasjon fra mitt studiested 15
Det er vanskelig å få godkjent utdanning fra utlandet i Norge 15
Liten nytte av studiene i min norske utdanning 18
Det passer ikke inn i mitt studieprogram i Norge 19
Manglende motivasjon 25
Tap av mulighet til å ha betalt arbeid 45
Å være borte fra samboer/ektefelle, barn eller venner 55
Økt økonomisk belastning 56
(Svært) store hindringer for et utenlandsopphold. Andel studenter i Norge som ikke
har vært på studieopphold i utlandet og som ikke har planer om det
41. Manglende informasjon en utfordring i Nord…
Note: Institusjonsnavn i mai 2016
Andel studenter uten planer om utenlandsopphold som anser manglende informasjon fra studiestedet som en (svært) stor hindring
0,00% 5,00% 10,00% 15,00% 20,00% 25,00%
Universitetet i Tromsø
Nord universitet
Høgskolen i Bergen
NTNU
Universitetet i Bergen
Høgsk. i Lillehammer
Gjennomsnitt
Universitetet i Oslo
Høgsk. I Oslo og Akershus
NMBU
Høgskolen i Østfold
Handelshøyskolen BI
Annen institusjon
Universitetet i Agder
Universitetet i Stavanger
42. Passer utveksling passer inn?
Note: Institusjonsnavn i mai 2016
Andel studenter uten planer om utenlandsopphold som sier at utveksling ikke passer inn er en (svært) stor hindring
0,00% 5,00% 10,00% 15,00% 20,00% 25,00% 30,00%
Høgsk. i Lillehammer
Handelshøyskolen BI
Universitetet i Tromsø
NTNU
Høgsk. i Oslo og Akershus
Universitetet i Bergen
Gjennomsnitt
Annen institusjon
Nord universitet
Universitetet i Oslo
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Østfold
NMBU
Universitetet i Agder
Universitetet i Stavanger
43. …en utfordring for lærerstudenter?
Andel studenter uten planer om utenlandsopphold som sier at utveksling ikke passer inn er en (svært) stor hindring
0,00% 5,00% 10,00% 15,00% 20,00% 25,00%
Lærerutdanning eller utdanning i pedagogikk
Humanistiske og estetiske fag
Naturvitenskapelige fag, matematikk
Bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag
Helsefag eller sosialfag
Tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag
Samfunnsfag og journalistikk
Informasjons- og datateknologi
44. Hva kan gjøres for å få flere til å dra på
utveksling?
• Personlige grunner og institusjonelle hindringer
• Hvilke faktorer kan institusjonene påvirke?
◦ Mer informasjon om utveksling
- Positive effekter av utveksling
- Finansieringsordninger
- Utvekslingsprogrammer og avtaler
◦ Bedre tilrettelegging for utveksling
- Integrere utveksling i studieprogrammene
- Muligheter for lærerstudenter