Kommunikasjon i dagens Norge: Fargeblind eller flerkulturell?
I kommunikasjonsverden snakker ingen om integrering. Eller nærmere sagt snakker alle om at innvandrere må lære seg norsk. Men hvilket språk må offentlige og private leverandører av varer og tjenester snakke for å nå frem med sitt budskap til brukere, medlemmer, pasienter eller kunder? Hvordan bør kommunikasjonen være i Norge anno 2011?
Helsekommunikasjon er et paraplybegrep som omfavner ulike strategier for kommunikasjon på ulike nivåer for å fremme helse. Helsesøstre har med sitt forebyggingsperspektiv lang tradisjon for arbeid med blant annet helseinformasjon. Bruk av sosiale medier, mobile helseapplikasjoner, helseblogging og digital helseinformasjon er en virkelighet vi som helsepersonell må ta innover oss - ta ibruk og anerkjenne som mulige verktøy i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det er tema for denne presentasjonen.
Kommunikasjon i dagens Norge: Fargeblind eller flerkulturell?
I kommunikasjonsverden snakker ingen om integrering. Eller nærmere sagt snakker alle om at innvandrere må lære seg norsk. Men hvilket språk må offentlige og private leverandører av varer og tjenester snakke for å nå frem med sitt budskap til brukere, medlemmer, pasienter eller kunder? Hvordan bør kommunikasjonen være i Norge anno 2011?
Helsekommunikasjon er et paraplybegrep som omfavner ulike strategier for kommunikasjon på ulike nivåer for å fremme helse. Helsesøstre har med sitt forebyggingsperspektiv lang tradisjon for arbeid med blant annet helseinformasjon. Bruk av sosiale medier, mobile helseapplikasjoner, helseblogging og digital helseinformasjon er en virkelighet vi som helsepersonell må ta innover oss - ta ibruk og anerkjenne som mulige verktøy i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det er tema for denne presentasjonen.
1. Kvinnehelse
Å bringe barn til verden er en livsfarlig oppgave for
mange kvinner. Gjør rede for i hvilke grad en kan si at
barseldødeligheten følger samfunnets økonomiske
utvikling, eller om det er andre faktorer som er
viktigere for å redusere faren for at moren dør i
barsel?
2. Hvorfor kan fødsel være farlig og hvorfor er
det farligere i utviklingsland?
• Mange ulike faktorer
• Ulike ressurser
• Mangel på helsepersonell
• Mangler 4,3 millioner helsearbeidere globalt
• Fattige land = hardest rammet
3. Hvor mange kvinner får fødselshjelp?
• Land med lav inntekt får kun 46% av kvinnene fødselshjelp
• Vi sammenlikner med Afrika
• Afrika har mange utfordringer innenfor helse
• 25% av sykdomsbyrden i verden
4. Tusenårsmålene til FN
• Målrettet mot fattigdom over hele verden
• Mål nr. 5 er rettet mot barseldødelighet
• 99% av barseldødelighet skjer i utviklingsland
• Tenåringsfødsler
• Kroppen er ikke utviklet ferdig
5. Da håndvaskens viktighet meldte sin ankomst
• På 1800 tallet dominerte smittsomme
sykdommer
• Lege oppfant viktigheten av håndvask
• Senket dødsraten for kvinner på fødestue
til om lag 1%
6. Barseldødelighet i Norge versus Afrika (sør for
Sahara)
• Hvert år dør 500.000 kvinner i Afrika
• Ikke tilgang på jordmor, helsetjenester, riktig hjelp.
• Flest dødsfall i Afrika
• Vanlig å få barn før 18 år
• På verdensbasis er graviditet den vanligste dødsårsaken for jenter mellom 15-
19 år
• Kan unngåes ved bruk av enkle virkemidler
• Barseldødelighet i Norge er veldig lav
• 4 av 100.000 dør hvert år
7. Forebyggende helsearbeid i Norge
• Norge på topp i verden (svangerskapsomsorg)
• Forebyggende arbeid
• Hovedårsaken til svangerskapsdød = svangerskapsforgiftning
• Tett oppfølging og observasjon av den gravide
8. Barseldødelighet og økonomi
• Åpenbar sammenheng
• Enkle tiltak som skal til
• Utfordring i Afrika
• Studie i Eritrea viser til gode resultater
• Regjeringen aktiv og oppfordrende
• Mobile sykehus
• Økt kunnskap og spredning av helseinformasjon
9. Skikker i barsel i et tverrkulturelt perspektiv
• Gamle testamentet: kvinne uren i 40 dager etter gutt, 80 etter jente.
• Islam: 40 dagers hvile
• Muslimske verden = høy status å være fødende kvinne
• Afrikanske land: kvinnen skal pleie seg selv
• Afrikanske kvinner isolert etter fødselen
• Forskjellige skikker verden over
10. Konklusjon
• Økonomien i samfunnet
• Barseldødelighet kan knyttes til utviklingsland
• Penger er ikke nok
• Større fokus på utdanning, rettigheter og kunnskap.
• Gi kvinner bedre oppfølging før, under og etter svangerskap
11. Definer begrepet helsepolitikk og/eller
helsetjenestepolitikk.
• WHO (Verdens helseorganisasjon)
• Beslutninger, planer og handlinger som må tas i tak for å nå gode helsemål
innenfor et samfunn
12. Redegjør for hvordan denne problemstillingen er
relevant for en sykepleierstudents forståelse av
helsepolitikk
• God forståelse av folkehelse
• Lokalt, nasjonalt og internasjonalt
• Kunnskap og forståelse for politiske problemer
• Holde seg oppdatert på utviklingen
• Sykepleier er en stor ressurs i helsevesenet
13. Vis med eksempler hvordan en sykepleier kan
anvende denne forståelsen til å påvirke dagens
helsepolitikk
• Delta i offentlig debatt
• Legger grunn for sosial og helsepolitiske beslutninger
• Engasjerer seg i den sosiale utviklingen
• Kan være medlem av organisasjoner
• Arbeidsplassen = samtaler
• Jobbe ute i felt
14. Litteraturliste
• Bergsjø,P; Eberhard-Gran,M; Eskild, A; Heiberg, E; Nordhagen,R. (2003, 18.12) Barselomsorg i et tverrkulturelt og
historisk perspektiv. Tidsskriftet den norske legeforening. Hentet fra: http://tidsskriftet.no/2003/12/fodselshjelp-og-
barselomsorg/barselomsorg-i-et-tverrkulturelt-og-historisk-perspektiv
• Bjørnøy, H. (2009). Å gi liv, kan ta liv. Sykepleien.no. Hentet fra https://sykepleien.no/2009/06/gi-liv-kan-ta-liv
• Den frie encyklopedi. (2016). Barseldød. Wikipedia.no. Hentet fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Barseld%C3%B8d
• FN, 2017, Verdens helseorganisasjon (WHO). FN-sambandet. Hentet fra http://www.fn.no/FN-informasjon/FN-
organisasjoner/Verdens-helseorganisasjon- WHO
• FN. (2015). FN. Hentet 02.03.2015 fra FNs tusenårsmål: http://www.fn.no/Tema/FNs- tusenaarsmaal/Redusere-
svangerskapsrelatert-doedelighet/Status-Tusenaarsmaal-5
• Folkehelseinstituttet. (2015, 02.05). Lav mødredødelighet i Norge. Hentet fra https://www.fhi.no/nyheter/2011/lav-
modredodelighet-i-norge/
• Grøholt, E.K; Graff-Iversen,S; Major, E.F; Nordhagen,R; Tverdal, A. (2015, 09.04) Folkehelse i Norge 1814-2014.
Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/folkehelse-i-historien/folkehelse-i-norge-1814---
2014/
• Jentoft, S., Nielsen, V, O., & Hansen, R, D. (2011, 02.05). Hvor mange kvinner dør i svangerskap? Hentet fra
http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hvor- mange-kvinner-dor-i-svangerskap
15. Litteraturliste
• Leraand, D. (2011). Utviklingsland. Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/utviklingsland
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven). (2013).
Lovdata. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24- 30#KAPITTEL_4
• Lund, P.J. (2006) Semmelweis- en varsler. Tidsskriftet den norske legeforening. Hentet fra:
http://tidsskriftet.no/2006/06/medisinsk-historie/semmelweis-en-varsler
• Skjetne, I. (2015). Forebyggende arbeid. NDLA. Hentet fra: http://ndla.no/nb/node/20744?fag=8
• Svangerskapsforgiftning. (2015).Norsk helseinformatikk. Hentet fra:
http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og- fodsel/sykdommer/svangerskapsforgiftning-
preeklampsi-2651.html?page=4
• Vestergård, G. L. (2010, 30.05). Da håndvask ble vitenskap. Hentet fra
http://forskning.no/vitenskapshistorie/2010/05/da-handvask-ble-vitenskap
• Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. (2011). Norsk sykepleierforbund. Hentet fra:
https://www.nsf.no/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf