1. Nyhetsbrev nr. 2-2013 for FIAN Norge. Kontakt oss på post@fian.no
En seier for enkeltmennesket
Fra i år kan du klage din egen
stat inn for FN, om dine ret-
tigheter brytes. Nei, forresten...
Av Tom Henning Bratlie
Tilleggsprotokollen for FNs Kon-
vensjon om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter (TP-ØSK) er en
klagemekanisme for enkeltpersoner i
de landene som har ratifisert ordningen.
Det har ikke Norge gjort. 6. mai, da-
gen etter TP-ØSK trådte i kraft, ar-
rangerte FIAN Norge et seminar om
betydningen av TP-ØSK, i samar-
beid med Amnesty Norge. Her del-
tok blant annet professor Christian
Courtis, koordinator for ØSK hos FNs
høykommisær for menneskerettighet-
er i Geneve. Courtis mener norges
nøling med å ratifisere TP-ØSK gjør
ØSK til en annenrangs konvensjon,
som ikke fortjener den samme vern
som sivile og politiske rettigheter.
Fra Uganda kom menneskeret-
tighetsaktivisten og jusstudenten Pe-
ter Kayiira. Kayiira leder over 2000
personer som er fordrevet fra sine
hjem, på grunn av en tysk kaffeplan-
tasje. Han mente at om denne klage-
mekanismen hadde vært gyldig for
Uganda, ville de sluppet å bruke nest-
en elleve år i ugandisk rettsapparat
for å få dømt dem som har okkupert
deres jordbruksland.
Finland er klare til å ratifisere og
Mia Solander fra det finske utenriks-
departementet sier Norge ikke har
noe å være redd for. Både Courtis,
Kayiira og Solander var kommet til
Norge for å delta på dette seminaret.
Fra utenriksdepartementet del-
tok statssekretær Gry Larsen. Delvis.
Før lunsj. Hun sa at Norge vurderer
TP-ØSK, samt tilsvarende klageme-
kanisme for barnekonvensjonen.
Til nå har disse landene ratifisert
klageprotokollen: Argentina, Spania,
Ecuador, Mongolia, Bolivia, Bosnia &
Herzegovina; Slovakia, El Salvador,
Portugal, Uruguay og i juni tilsluttet
Belgia seg.
Nødvendigheten av en klagemekanisme som gir enkeltpersoner et sterkere rettsvern, ble diskutert på Litteraturhuset i Oslo i mai.
Fra venstre: Beate Ekeløve-Slydal fra Amnesty International, Mia Solander fra det finske utenriksdepartementet, professor Christian
Courtis fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter i Geneve og menneskerettighetsaktivisten og jusstudenten Peter Kayiira fra
Uganda. Ordstyrer Vegard Botterli til høyre. Foto: Tom Henning Bratlie/FIAN Norge
Mat og Rett
Høsten 2013
16. oktober, hele verden:
Verdens matsikkerhetsdag. Se
siste side!
Bergen – Seminaret om kastedis-
kriminering krasjet med masse
annet og utsettes til høsten. Følg
med på nettsidene eller facebook.
Oslo – Norge skal opp til høring i
FN, om oppfølging av mennesker-
ettigheter (ØSK) i november. I
den forbindelse lanserer FIAN en
rapport om Norges mr-forpliktels-
er i andre land. Følg med på net-
tsidene eller facebook.
Se siste side for
info om årets
store fest!

2. Goldcorp-krav overlevert regjeringen
1092 personer signerte oppropet som
ber Statens Pensjonsfond Utland
(SPU) trekke seg ut av Goldcorp. Det
kanadiske selskapet Goldcorp har
drevet gullgruven Marlin i Guate-
mala siden 2004. Pensjonsfondet har
investert en drøy milliard i Goldcorp.
Uavhengige rapporter har bekreftet
både forurensning av grunnvann,
ødeleggelse av hus og at protester blir
møtt med vold.
FIAN krever at pensjonsfondet
trekker seg ut av Goldcorp og respe-
kterer lokalbefolkningens mennesker-
ettigheter! I midten av juni ble kravet
overbragt statssekretær Hilde Sing-
saas i Finansdepartementet. FIAN har
allerede tatt opp denne saken med
FNs ØSK-komite, og vil følge den om
når Norge skal opp til høring i høst.
FIVAS, Latinamerikagruppene,
Forum og Changemaker har også
tilsluttet seg kravet.
Takk til alle som har deltatt og
signert! (THB)
V
i må avskaffe sult og
underernæring, sa Ut-
viklingsminister Heikki
Holmås på FAOs generalkon-
feranse i Roma
nå i juni. Han
sa videre at
matsikkerhet
og ernæring
basert på retten
til mat er en
forutsetning for
utvikling.
Det er alltid svært tilfreds-
stillende å høre en minister
snakke som en FIANist! I
Norge har vi vunnet frem med
de tre ordene retten til mat!
Det betyr likevel ikke at FIANs
arbeid er ferdig! Vi har enda
en stor jobb å gjøre for å på-
virke hvordan retten til mat kan
brukes som et verktøy for å
fremme et verdig liv for de 870
millionene som i dag sulter.
FIAN Norge må vokse som
organisasjon dersom vi om ti
år skal kunne vise til like stor
innflytelse som vi har hatt de
siste ti årene! Vi har kjempet
frem et større politisk rom for å
diskutere viktigheten av land-
brukets rolle for å bekjempe
sult. Vi ønsker å fortsette dette
arbeidet, samtidig som vi også
ønsker å jobbe med nye poli-
tiske utfordringer for å sikre
barn og voksnes rett til mat
gjennom fokus på ernæring,
helse og velferdsordninger.
Dessverre har vi i dag ikke res-
surser nok til å utnytte alle mu-
lighetene i norsk politikk.
Sommeren er her og vi
gleder oss til å være ute flere
steder for å fortelle om FIANs
arbeid mot sult. Kanskje får vi
flere medlemmer? Som du ser
på siste side har vi også store
planer for Verdens matsikker-
hetsdag 16. oktober! Alle kan
bidra som de måtte ønske!
Sommerhilsen Kristin Kjæret
Kristins hjørne Årsmøtet
FIANs årsmøte ble avholdt 10. april,
der en grundig strategi fram til 2017
for organisasjonen ble vedtatt. I inn-
ledningen står det: ”Dette er FIAN
Norges første helhetlige og flerårige
strategi som omfatter alle aktiviteter,
inkludert organisasjonens prosjektar-
beid, informasjons- og påvirkning-
sarbeid. Den må sees i sammenheng
med FIAN Internationals strategiske
plan for perioden 2011-2014, FIAN
Norges informasjonsstrategi for peri-
oden 2011-2014 og de gjeldende offisi-
elle statutter for både FIAN Norge og
FIAN International.
Strategien legger føringer for FIAN
Norges arbeid i perioden 2013-2017.
Den er utgangspunkt for organisasjo-
nens langsiktige og kortsiktige plan-
legging og prioriteringer, og den skal
ligge til grunn for utforming av årlige
planer og budsjetter.”
Strategien kan du få fra kontoret.
Det nye styret ser slik ut: Arvid Sol-
heim er gjenvalgt styreleder for to år.
Elisabeth Ng Langdal, Ida Tide-
mann-Andersen og Åshild Solgaard
er gjenvalgt til styremedlemmer for to
år. Siri Damman ble valgt til varam-
edlem. Mia Vanessa Henriksen, Ida-
Eline Engh og Ola Westengen har alle
et år igjen av sine perioder.
Stor takk til Edvard Christiansen
som takket for seg etter uvurderlig
innsats. Hans styreplass erstattes av
Mari Gakkestad.(THB)
Statssekretær HIilde Singsaas (t.h.) mot-
tar FIANs krav.Foto: Tom Henning Bratlie
Småbøndenes dag
Den internasjonale paraplyen for
småbønder, Via Campesina, ville i
år sette landran i fokus. Som vi har
skrevet om tidlige, investerer kirkens
eget fond, Opplysningsvesenets fond
(OVF), i plantasjeselskapet Global
Solidarity Forest Fund (GSFF) som bi-
drar til å bryte retten til mat i Niassa,
nord i Mosambik. Gjennom avtal-
er som lokalbefolkningen ikke har
forstått innholdet av, har GSFF over-
tatt land for å drive plantasjer; også
kalt landran.
Presteforeningen og Kirkerådet
representerer Den norske kirke i
OVF-styret, med hver sin represent-
ant. På den internasjonale dagen for
småbønder 17. april hadde vi derfor
ønske om å møte en representant for
Den norske kirke. Vi ville overrekke et
krav om at de gjør det de kan i OVF-
styret, for å fremme respekt for men-
neskerettighetene og gi menneskene
i Niassa et verdig liv! Gjennom bar-
neleken ”Kappe land” ville vi visual-
isere hva som skjer i et samfunn, der
lokalbefolkningen stiller med handi-
kap som for eksempel analfabestisme.
Vi var i kontakt med både bispekol-
legiet, Presteforeningen og Kirkerå-
det, men fikk dessverre ikke noen til
å møte oss.
Takket være avisa Vårt Land, fikk
vi på trykk appellen vi hadde til Den
norske kirke. (THB)

3. ROMA: Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum deltok i den norske delegasjonen under generalkonferansen i FNs or-
ganisasjon for mat og landbruk (FAO) i Roma i juni. Hovedtema for konferansen var matsikkerhet og ernæring.
Arkivfoto: Tom Henning Bratlie
Slagferdig Vedum i Roma
FNs tusenårsmål nr 1 lyder:
Utrydde ekstrem fattigdom og
sult innen 2015. Med knappe
to år igjen har vi det travelt.
Av Tom Henning Bratlie
Det første og overordnede tusen-
årsmålet er ved første øyekast am-
bisiøst. I alle fall med så kort frist.
Statsminister Jens Stoltenberg sa i sin
siste nyttårstale at målet var nådd. Om
vi ser litt nærmere på undermålene,
blir det ikke fullt så ambisiøst.
- Halvere andelen mennesker som
lever på mindre enn 1 dollar per dag
- Oppnå full sysselsetting og ver-
dig arbeid for alle, inkludert kvinner
og ungdom
- Halvere andelen som lider av kro-
nisk sult
Matminister Trygve Slagsvold Ve-
dum og utviklingsminister Heikki
Eidsvoll Holmås deltok på general-
konferansen til FNs organisasjon for
mat og landbruk (FAO) i Roma nylig.
Her tok Vedum til orde for at matsik-
kerhet må prioriteres globalt.
– Vi har et felles ansvar for å forvalte
naturressursene på kloden til beste
for alle som bor her. For min del betyr
det at jeg som land-
bruks- og matminister
i Norge har et ansvar
for nasjonal matsik-
kerhet gjennom kon-
tinuerlig produksjon
av mat, ivaretakelse
av produksjonsgrunn-
laget og et velfunger-
ende handelssystem,
sa matminister Ve-
dum.
Det er selvsagt bra
at både andelen og an-
tallet synker. Så lenge
sult ikke er utryddet,
er det fremdeles mye arbeid å gjøre,
også etter 2015. Holmås gikk litt leng-
er sin tale i Roma, og sa:
– Vi må utrydde sult og un-
derernæring. Dette ambisiøse og
oppnåelige målet må være funda-
mentet i post 2015 utviklingsagen-
daen. Hvis vi skal lykkes må vi øke
tilgjengeligheten av tilstrekkelig,
trygg og næringsrik mat for å møte
behovene til en befolkning på 9 mil-
liarder innen 2050. Reduser inntekt-
sulikhet og vedvarende
sosiale ulikheter i alle
land, slik at alle borg-
ere – kvinner, menn,
jenter og gutter – får
tilgang til tilstrekkelig,
trygg og næringsrik
mat, og at lik tilgang til
produktive ressurser er
sikret. Fremme robuste
matsystemer basert på
bærekraftig intensiver-
ing av produksjonen og
endre måten vi driver
landbruk, fiskeri og
skogbruk, i tråd med
klimaendringene. De-
mokratiske institusjoner er grunn-
leggende for å fremme sosial likhet
og en rettferdig fordeling av rikdom.
Matsikkerhet og ernæring basert på
retten til mat er en forutsetning for
utvikling.
Hva som skjer på hjemmebanen et-
ter valget til høsten vet ingen. Utfor-
dringene er de samme for bade røde,
grønne og blå regjeringer.
Heikki Eidsvoll Holmås

4. Hva mener
partiene?
Som vi skrev på framsiden, er
Norge ikke så raskt ute i løypa,
når det gjelder å gi enkeltperson-
er klagetilgang (TP-ØSK), om
sosiale rettigheter ikke oppfylles
her til lands. Før høstens valg
ønsker FIAN Norge å vite de
forskjellige partiets standpunkt i
forhold til TP-ØSK.
Gjennom Goldcorp-kampan-
jen har vi blitt enda mer nys-
gjerrige på hva de forskjellige
partine tenker om etikken rundt
investeringene pensjonsfondet
gjør. Vi har derfor stilt følgende
spørsmål til samtilge partier
på stortingspartiert, i tillegg til
Miljøpartiet de grønne, Rødt,
Kystpartiet og Pensjonistpartiet:
1. Vil deres parti gå inn for
en ratifisering av TP til ØSK og
barnekonvensjonen? ja / nei (be-
grunn)
2. Bør Etikkrådet til Statens
pensjonsfond utland styrkes?
Hvis ja:
- Bør alle rådets anbefalinger
offentliggjøres?
- Ønsker dere å styrke rådet
på andre måter?
Vi ser fram til å sortere svarene
og å presentere dem til høsten.
(THB)
Jeg ønsker å bli medlem av FIAN!
Navn: ................................................................................
Adresse: ............................................................................
Postnr/-sted: ...................................................................
Epost: ................................................................................
Telefon: .............................................................................
Dato og signatur: ............................................................
Jeg ønsker å bli medlem av FIAN!
Navn: ................................................................................
Adresse: ............................................................................
Postnr/-sted: ...................................................................
Epost: ................................................................................
Telefon: .............................................................................
Dato og signatur: ............................................................
Disse er vervet av: .............................................adresse:................................................................................postnr:.........................
Send skjemaet i konvolutt til FIAN Norge, Kirkegata 5, 0153 Oslo. Kun kuponger med signatur blir registrert.
VERVEKAMPANJE: Nå er siste sjangs for å vinne en tur til India, og møte noen av våre kolleger! Fyll ut
alle feltene i skjemaene og send arket til FIAN pr post (adresse nederst). Uten signatur vil ikke innmeldingen
være gyldig. Ta kontakt om du trenger flere vervekuponger, eller kopier selv før du fyller ut. Lykke til!
Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe! Klippe!
Mat-Beat 2013
Kom på fest og bli med å feire
verdens matsikkerhetsdag!
Av Tom Henning Bratlie
Mat-Beat (leses ”matbit”) skal markere
den internasjonale matsikkerhetsda-
gen, den 16. oktober, etter en idé fra
FIAN Norge. Mat-Beat blir en fest med
musikk, appeller, kulinarisk sirkus og
moro. Samtidig skal Mat-Beat fokusere
på årsaker til global sult.
Vi har blant annet invitert den in-
diske aktivisten og menneskeret-
tighetsforkjemperen Vandana Shiva.
Blant artistene har bandet Bretton
Woods og artisten Sarah Ramin Os-
mundsen takket ja til å delta.
160 nasjoner har ratifisert Konven-
sjon om økonomiske, solsiale og kul-
turelle rettigheter (ØSK), som tar opp
i seg retten til mat. Dermed skulle
verdens innbyggere være sikret til-
strekkelig og fullgod ernæring. Al-
likevel lever 870 millioner mennesker
i sult, og 7000 barn under fem år dør
hver dag, av underernæring. Derfor er
målsettingen for årets arrangement å:
- Skape debatt om oppfyllelsen av
retten til mat
- Synliggjøre sosiale bevegelsers be-
tydning for matsikkerhet
I tillegg vil FIAN samle inn penger
til India-prosjektet vårt. Se nedenfor.
Ta kontakt om du vil jobbe frivillig
under Mat-Beat.
Mat-Beat lager vi i samarbeide med
Spire, Utviklingsfondet og Norges
bonde- og småbrukarlag. (THB)
Lag et Mat-Beat der du bor
Norad-støtten FIAN mottar gjør samar-
beidet med FIAN India mulig, et land
som befolkes av så mange som 1/3 av
verdens sultende. Norad stiller krav til
egeninntjening, den vi oppfordrer dere
til å hjelpe oss, med ditt eget Mat-Beat:
Donasjonsmiddag: Lag fest, invit-
erer venner og familie og be gjestene
donere et beløp til FIANs arbeide.
Basar: Det høres ut som barn som
selger saft langs veien. Hvorfor ikke?
Er voksenversjonen garasjesalg?
Bursdagsgave: Om du har det du
trenger, kan du be folk gi et beløp til
FIAN når du selv har bursdag.
Kollekt: Oppfordre din lokale me-
nighet eller trossamfunn til å gi et offer
eller et bestemt beløp.
Matpenger: Gjør det samme hos din
lokale kafé/dagligvarebutikk gjennom
en prosentandel en dag/uke eller et be-
stemt beløp.
Faste bidrag: Ryggraden i enhver
frivillig organisasjon er uansett faste bi-
drag. 20, 50, 100, 200. Et fast beløp hver
måned er mer verdifullt enn en ofte kan
tenker seg. Mange elver små...
(THB)