Om kvinnehelse i Norge og Somalia.

1. KVINNEHELSE
Norge ⇄ Somalia

2. PROBLEMSTILLING
I hvilken grad en kan si at barseldødeligheten følger
samfunnets økonomiske
utvikling?
Er det andre faktorer som kan
redusere faren for at moren
dør i barsel?

3. FOKUS:
➮Barseldødelighet
➮Økonomiske forhold
➮Sentralisering i Norge

4. BARSELDØDELIGHET
Defineres i følge WHO som dødsfall forårsaket av graviditet,
eller innen 42 dager etter avsluttet svangerskap, uavhengig
av dødsårsak.

5. MØDREHELSE I SOMALIA
● Mødredødeligheten blant verdens høyeste.
● Ca 90% av somaliske kvinner føder hjemme med assistanse
av ufaglært personell eller familie.
● Det er utbredt fattigdom, feil- og underernæring,
skadelige tradisjonelle praksiser og kvinner har lav status.
● Mangel på grunnskoleutdanning og seksualundervisning.
● FN estimerer mødredødelighet i Somalia til 1390 per 100 000 levendefødte.

6. MØDREHELSE I SOMALIA
Offentlige sykehus i Somalia er preget av manglende investeringer, driftsmidler og
lønninger.
Det er internasjonal enighet om tre
hovedstrategier ved bedring av
mødre- og spedbarnshelse:
● Forebygging av uønsket graviditet
● Tilgang til god fødselshjelp
● Tradisjonelle praksiser

7. MØDREHELSE I NORGE
● Dødsfall knyttet til barseldødelighet er underrapportert.
● Hovedårsaken til dødsfall skyldes svangerskapsforgiftning.
● Sammenheng med reisevei og komplikasjoner.
● Tallet på ufrivillige fødsler stiger.
● Antall liggedøgn skal reduseres.

8. MØDREHELSE I NORGE
● Ytterligere sentraliseringer av fødetilbudet i Norge kan føre til at flere føder
ufrivillig utenfor institusjon, som øker risikoen for livstruende komplikasjoner
for både mor og barn.
● Positivt ved sentralisering: Flere spesialutdannede sykepleiere vil jobbe tett
sammen.
● Flere jordmødre har ytret sin bekymring over at sentraliseringen har ført til
mindre trygghet for den fødende kvinne.

9. KONKLUSJON
● Gjennomsnittet på antall barn per kvinne i Norge er 1,62 i 2018.
● I Somalia er gjennomsnittet for antall
barn per kvinne 5,6.
● Derfor utsettes kvinner seg hyppigere
for risikoen ved å føde i Somalia,
enn i Norge.

10. KONKLUSJON
● For mange somaliske kvinner er tilgang til kompetent helsefaglig hjelp under
fødsel et spørsmål om den enkeltes økonomi.
● Et lite velutviklet helsevesen i Somalia bidrar til utfordringer.
● Alle norske kvinner har lovfestet rett på helsehjelp.
● Dette faktumet og en lav barseldødelighet viser oss at barseldødeligheten
sannsynligvis følger samfunnets økonomiske utvikling.

11. HVA ER HELSEPOLITIKK?
Beslutninger, planer og handlinger som må tas tak i for å nå gode
helsemål innenfor et samfunn.
Kan gi oss en pekepinn for fremtiden om hvordan målene skal
etableres, hvilke prioriteringer som er satt og hvilke de forventede
rollene i de forskjellige gruppene er.

12. SYKEPLEIERSTUDENT OG HELSEPOLITIKK
● Med økt forståelse av helsepolitikk vil det kunne føre til styrking av
profesjonalitet og systematisering.
● Viktig å reflektere over helsepolitikk både i inn- og utland, da det er
sykepleierstudenter som skal ut i praksis og jobbe med de avgjørelsene
politikerne tar.
● Å være oppdatert innenfor helsepolitikk i verden vil styrke sykepleierstudenten
til å gjøre en forskjell, og uten refleksjon og kunnskap vil dette være
vanskelig.

13. HVORDAN PÅVIRKE DAGENS HELSEPOLITIKK?
● Tørre å ha en stemme og fortelle hvordan ting virkelig er ute i praksis.
● Å være opplyst, innhente informasjon og oppdatere seg på relevant litteratur
vil kunne styrke sikkerheten rundt helsetilbudene.
● Underskriftskampanjer, streike og bruke media.
● De yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere §6.1 sier at sykepleieren skal
engasjere seg i den sosiale og helsepolitiske utvikling både lokalt, nasjonalt
og internasjonalt.

14. LITTERATURLISTE
Bodahl, A. ( 2019). Fødslene skulle bli tryggere med sentralisering, slik gikk det ikke. Fri fagbevegelse. Hentet fra:
https://frifagbevegelse.no/nyheter/fodslene-skulle-bli-tryggere-med-sentralisering-slik-gikk-det-ikke-advarer-jordmo
drene-6.158.606868.90ceffa4bd
FN. (2019, 6. mai). FN, fred og sikkerhet. Hentet fra https://www.fn.no/Tema/Konflikt-og-fred/FN-fred-og-sikkerhet
Lorentsen, A. (2019). 55 100 barn født i Norge i fjor – 1500 færre enn året før. Forskning. Hentet fra:
https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntb-svangerskap/55-100-barn-fodt-i-norge-i-fjor--1500-faerre-enn-aret-for/13
04814
NSF. (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere. Hentet fra
https://www.nsf.no/Content/785285/NSF-263428-v1-YER-hefte_pdf.pdf

15. Nylenna, M. & Braut, G. S. Helsetjenesten. Hentet fra: https://sml.snl.no/helsetjenesten
Regjeringen. (2014, 16. desember). Verdens helseorganisasjon. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/internasjonalt-helsesamarbeid/innsikt/verdens-helseo
rganisasjon-who/id435126/
Sørbye, I. K. & Davis, A. P. (2011). Mødrehelse i Somalia - fra å gjøre noe til å gjøre en forskjell? Tidsskriftet Den
Norske Legeforening. Hentet fra:
https://tidsskriftet.no/2011/08/internasjonal-medisin/modrehelse-i-somalia-fra-gjore-noe-til-gjore-en-forskjell
Vangen, S., Ellingsen, L., Andersgaard, A.B., Jacobsen, F.A., Lorentzen, B., Nyfløt, L.T., Rygh, B.A., Skulstad,
S.M., Tappert, C. & Øian, P. (2014). Mødredødsfall i Norge 2005-09. Hentet fra:
https://tidsskriftet.no/2014/04/originalartikkel/modredodsfall-i-norge-2005-09
World Health Organization. Maternal mortality ratio (per 100 000 live births). Hentet fra
https://www.who.int/healthinfo/statistics/indmaternalmortality/en/