1.
PLAN FOR TURSTIER OG
TURVEIER
SIRDAL KOMMUNE 13.11.2012

2. Innholdsfortegnelse
1. BAKGRUNN FOR PLANEN ..........................................................................................................3
2. RAMMER FOR PLANEN ...............................................................................................................4
2.1. Visjon ..........................................................................................................................................4
2.2. Hovedmål ...................................................................................................................................4
2.3. Delmål ........................................................................................................................................4
.
3. PLANSTATUS ..............................................................................................................................5
3.1. Virkninger av planen ..................................................................................................................5
.
4. RETNINGSLINJER ........................................................................................................................6
4.1. Allemannsretten ..........................................................................................................................6
4.2. Naturvennlig tilrettelegging ........................................................................................................6
4.3. Kulturminner ...............................................................................................................................6
4.4. Muntlige avtaler med grunneier ................................................................................................6
4.5. Skriftlige avtaler med grunneier og adgang for tilrettelegging ..................................................7
4.6. Grunneiersamarbeid ...................................................................................................................7
5. TRASSEVALG ...............................................................................................................................8
5.1. Nærhet til befolkningskonsentrasjoner .....................................................................................8
5.2. Estetikk .......................................................................................................................................8
5.3. Løypestruktur .............................................................................................................................8
5.4. Kulturminner ..............................................................................................................................9
5.5. Gamle ferdselsårer .....................................................................................................................9
5.6. Spesielle interesser ....................................................................................................................9
5.7. Vanskelighetsgrad ......................................................................................................................9
5.8. Flerfunksjon/allsidig bruk ..........................................................................................................9
5.9. Grad av opparbeidelse ...............................................................................................................9
5.10. Grunneiers ønsker ................................................................................................................. 10
6. INFORMASJON, SKILTING OG MERKING .......................................................................................... 11
6.1. Informasjon ................................................................................................................................ 11
6.2. Skilting, gradering og merking .................................................................................................... 11
7. LØYPEKATEGORIER ........................................................................................................................... 12
7.1. Hovedkategorier turløyper ......................................................................................................... 12
7.1.1. Turveier ............................................................................................................................... 12
7.1.2. Turstier ................................................................................................................................ 13
7.1.3. Turløyper (ski) .................................................................................................................... 13
.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 1

3. 7.1.4. Andre prosjekter ................................................................................................................. 14
8. METODE ........................................................................................................................................... 15
9. PRIORITERT HANDLINGSPLAN ......................................................................................................... 16
9.1. Rangering turveiprosjekter prioritetsgruppe en og to .............................................................. 16
9.2. Rangering turstiprosjekter prioritetsgruppe en og to ............................................................... 17
10. DRIFT OG VEDLIKEHOLD ................................................................................................................. 18
11. VEDLIKEHOLDSPLAN ....................................................................................................................... 19
12. FINANSIERING/TILSKUDDSORDNINGER ........................................................................................ 20
12.1. Sirdal kommunes økonomiplan ............................................................................................... 20
12.2. Løypefond (utbyggingsavtaler) ................................................................................................. 20
12.3. Infrastrukturfondet ................................................................................................................. 20
.
12.4. Gjensidigestiftelsen .................................................................................................................. 20
12.5. Spillemidler .............................................................................................................................. 20
12.6. Tilskudd for friluftslivstiltak ..................................................................................................... 20
12.7. SMIL‐midler, til private tiltakshavere ...................................................................................... 20
13. KILDER ............................................................................................................................................. 21
14. VEDLEGG ......................................................................................................................................... 22
Vedlegg 1: Avtale om skiløyper og turstier ...................................................................................... 22
Vedlegg 2: Avtale om leie av grunn til skiløype og turvei ................................................................. 27
Vedlegg 3: Merkeinstruks ................................................................................................................. 30
Vedlegg 4: Vurdering av tiltak .......................................................................................................... 34
Vedlegg 5: Kart ................................................................................................................................ 35
.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 2

4. 1. BAKGRUNN FOR PLANEN
I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel i 2001 ble det tydeliggjort for kommune og
utbyggere at infrastruktur‐ og fellestiltak i for liten grad var innarbeidet i kommuneplanen i forhold til
den tunge utbyggingen som ble igangsatt. Et fellestiltak som ble nevnt var et sammenhengende
tursti‐ og løypesystem.
I kommunestyresak 11/41 ble det vedtatt at det i forbindelse med prosjekt for turstier og turveier
nedsettes en administrativ arbeidsgruppe. Gruppen kan ved forespørsel bli supplert med daglig leder
for Sirdalsferie AS og lokale idrettslag/foreninger. Gruppa fikk i mandat å utarbeide en plan/oversikt
over aktuelle prosjekt som grunnlag for en politisk sak med tilhørende prioritert handlingsprogram.
Prosjektet med å utarbeide plan for turstier og turveier i Sirdal ble organisert som skissert under:
Prosjekteier: Sirdal kommune
Prosjektansvar/Ressursgruppe: Alf S. Haughom, enhetsleder kultur og fritid, Sirdal kommune
Frank Haughom, enhetsleder teknisk drift, Sirdal kommune
Prosjektleder: Anita Buckley, daglig leder, Sirdalsferie AS
Arbeidsgruppe/referansegrupper: Grendelag, grunneierlag, innbyggere, idrettslag,
næringsdrivende, løypenemd, løypekjørere og hytteeiere.
Sirdal, 13.11.12
________________________ _____________________
Alf Sveinung Haughom Frank Haughom
________________________
Anita Buckley
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 3

5. 2. RAMMER FOR PLANEN
2.1. Visjon
Sirdal kommune skal legge til rette for ett sti‐ og turløypenett, til beste for fastboende og tilreisende,
og med dette ha regionens beste tilbud innen friluftsliv1.
2.2. Hovedmål
Formålet med denne planen er å identifisere aktuelle tursti‐ og turvei prosjekter i Sirdal kommune.
Planen har som mål å øke tilretteleggingen og opparbeidelsesgraden av eksisterende traseer, samt
opparbeide nye. Dette vil skje i nært samarbeid med grunneiere.
En bedre tilrettelegging av turstier og turveier i Sirdal skal øke attraktiviteten for egne innbyggere og
tilreisende turister. Planen skal bidra til bedre folkehelse, bolyst, trivsel og livskvalitet.
Planen skal sikre aktuelle turområder mot omdisponering, for å bevare attraktive turområder for
fremtiden.
Planen skal vektlegge en lik utforming og naturvennlig tilrettelegging, også når det gjelder
informasjon.
2.3. Delmål
Plan for turstier og turveier i Sirdal skal:
‐Omfatte tilretteleggingstiltak for friluftsliv og danne grunnlag for prioritering av tiltak.
‐Inneholde en vurdering av eksisterende sti – og turveinett, hvilke stier og veier som skal etableres
eller tas ut, samt beskrive standarden på stier og turveier.
‐Gi forslag til arbeidsfordeling mellom kommunen og frivillige organisasjoner når det gjelder tiltak
innen oppgradering, drift og vedlikehold.
‐Definere ulike kategorier for sti – og turveier, og angi standard for skilting og merking i kommunen.
‐Foreslå en standard grunneieravtale.
‐Foreslå en informasjonsstrategi for markedsføring av turene.
1
Kommuneplanens samfunnsdel 2006‐2018
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 4

6. 3. PLANSTATUS
3.1. Virkninger av planen
 Løypeplan for turstier og turveier i Sirdal er en såkalt temaplan. Den er ikke juridisk
bindende, men skal være retningsgivende for kommunal saksbehandling. Planen skal legges
til grunn i fremtidig arbeid med kommuneplanen, reguleringsplaner og annen
detaljplanlegging.
 Med tanke på prioritering av spillemidler til idrettsanlegg og friluftslivsanlegg vil
løypeplanens tiltaksdel inngå i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 5

7. 4. RETNINGSLINJER
Før man legger til rette for friluftsliv finnes det en del retningslinjen man må forholde seg til.
4.1. Allemannsretten
Friluftsloven gir allmenheten rett til ferdsel, høsting, opphold og aktivitet i naturen, uavhengig av
hvem som eier grunnen. Alle har lov å ferdes på eksisterende ferdselsårer og stier til fots, og
kommunen kan utarbeide turkart der eksisterende stier er inntegnet uten at det må foreligge avtale
med grunneier om dette. Likevel bør en alltid søke å holde grunneier informert.
4.2. Naturvennlig tilrettelegging
Når en tilrettelegger for friluftsliv må en avveie mellom det å bevare natur‐ og kulturlandskapet mot
det å legge til rette for at hele befolkningen skal kunne utøve friluftsliv. Med naturvennlig
tilrettelegging mener vi alle de hensyn og tilpasninger som må gjøres for at tilretteleggingstiltak for
friluftsliv skal bidra til å ivareta opplevelseskvaliteter samtidig som man ikke fører til unødige inngrep
i naturmiljøet og kulturlandskapet. Sirdal kommune bør legge prinsippene for naturvennlig
tilrettelegging og universell utforming som man finner i DN‐håndbok 27‐2006 samt veileder for
tilrettelegging av turveier, løyper og stier utarbeidet av kultur – og kirkedepartementet i 2008, til
grunn i alle prosjekter som igangsettes. Ved tilrettelegging i vernede områder skal fylkesmannens
miljøvernavdeling kontaktes.
4.3. Kulturminner
I Sirdal finnes det over 300 registrerte kulturminner, som det er viktig å ta hensyn til ved etablering
og oppgradering av stier, turveier og turløyper. De automatisk fredete kulturminnene er det spesielt
viktig å unngå konflikter med. Ved opparbeidelse av stier, turveier og turløyper utover rydding av
vegetasjon, skal kulturminneavdelingen i Vest Agder fylkeskommune kontaktes for å vurdere behov
for kartlegging av evt. kulturminner.
4.4. Muntlige avtaler med grunneier
Ved tilrettelegging og merking av enkle stier er det ofte tilstrekkelig å få muntlige tillatelser av
grunneier. Der man velger å basere seg på muntlige avtaler bør disse dokumenteres ved at det
sendes brev til grunneier med kart over traseen og en oppsummering av de vilkår man er blitt enige
om.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 6

8. 4.5. Skriftlige avtaler med grunneier og adgang for tilrettelegging
Tilretteleggingstiltak ut over vanlig bruk, f.eks. opparbeiding av nye stier og turveier, vesentlige
utvidelser eller endring av eksisterende stier/veier, fjerning av vegetasjon og steiner, bygging av
klopper og gjerdeklyvere, merking og skilting krever avtale med grunneier eller rettighet sikret på
annen måte. Avtalene bør være skriftlige for å forhindre fremtidige konflikter. I vedlegg 1 finnes
forslag til skriftlig tursti/skiløype avtale. I vedlegg 2 finnes forslag til skriftlig turvei/skiløype avtale.
Når avtalen tinglyses, har en sikret seg at retten også kan gjøre seg gjeldende overfor nye grunneiere.
I områder hvor stien skal tinglyses og går over mange eiendommer vil dette bli en stor kostnad.
Tillatelse må være innhentet før tilretteleggingsarbeidet settes i gang.
Rettighet for tilrettelegging kan skaffes gjennom:
 Frivillige avtaler med eller uten vederlag, tinglyst eller ikke tinglyst.
 Rett til å merke turtraseer etter friluftsloven § 35.
 Erverv (avtale om kjøp, bruk av offentlig forkjøpsrett, ekspropriasjon).
Dersom en grunneier motsetter seg merking for lovlig ferdsel, er det fullt lovlig å anviser ferdsel over
eiendommen ved f.eks. skilt eller enkelt kart på naboeiendommen.
Kommuneplanens samfunnsdel (2006‐2018) har som mål å sikre områder for løypenettet med
forpliktende grunneieravtaler, og regulere hovedløypetraséer ved behov.
4.6. Grunneiersamarbeid
Grunneiersamarbeid er en viktig nøkkel for suksess i arbeidet med turstier og turveier. Alle grender
har derfor blitt innkalt til møter hvor de har fått muligheten til å komme med innspill hvor de ønsker
og ikke ønsker ferdsel. Det er likevel viktig å understreke at forslagene i denne planen ikke formelt er
meldt til eller forhandlet med de aktuelle grunneierne. En bør til enhver tid tilstrebe og få til
muntlige eller skriftlige grunneieravtaler der en ønsker å øke tilretteleggingen for friluftsliv.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 7

9. 5. TRASSEVALG
Det finnes i dag et spekter av tilrettelagte stier og turveier i Sirdal, med ulik grad av tilrettelegging.
Både kommunen, Sirdalsferie, frivillige organisasjoner (spesielt DNT), grunneiere og andre har bidratt
til dette. Det er behov for å skaffe seg en oversikt over dagens situasjon og sette det inn i et system,
slik at man skaffer seg en oversikt og kan prioritere tiltak, samtidig som en sørger for at det som
allerede har blitt opparbeidet blir ivaretatt. Med unntak av løypen fra Donsen til Kvinen, tar ikke
denne planen for seg det omfattende DNT løypnettet som finnes i kommunen, ettersom DNT selv
står for skiltingen, merkingen, vedlikeholdet og oppgraderingen av disse stiene.
Valg av traseer i løypeplanes tiltaksplan bygger på en rekke kriterier:
5.1. Nærhet til befolkningskonsentrasjoner
90% av turfolket benytter stier og løyper framfor å gå i terrenget. Dette gir muligheter til å lede
publikum utenfor sårbare områder så vel som beiteområder. Av hensyn til miljøet bør det være et
mål å begrense bruken av bil for å komme seg til de ulike stier og turveier. I planleggingen vil derfor
nærhet til befolkningskonsentrasjoner (hus eller hytter) være et viktig kriteria ved prioritering av
tiltak. Gode korridorer for å komme seg inn og ut på stien er bra, også for å sikre en god distribusjon
av folk langs traséen. Der hvor en er avhengig av bil for å komme til trasèen er det viktig med gode
tilrettelagte parkeringsplasser.
5.2. Estetikk
Løyper som fremstår som mer attraktive visuelt sett, vil bli prioriterte først. Dette kan være løyper:
 langs elver, vann eller foss;
 i skogen;
 med flotte utsiktspunkter;
 med spesielle fjellformasjoner;
 som gir følelse av å være i villmark; eller lignende.
5.3. Løypestruktur
Rundløyper er bedre enn løyper hvor en må gå samme vei tur/retur. Løyper som linker med andre
stier i nærheter er også bra, slik at en har flere valgmuligheter.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 8

10. 5.4. Kulturminner
De fleste turgåere vil ha stor glede av kulturminner langs ruten om det finnes tilstrekkelig med
informasjonsskilt. Det er derfor positivt om traséer legges i tilknytning til kulturhistoriske verdier. Se
også punkt 4.3 for mer om kulturminner.
5.5. Gamle ferdselsårer
Kommuneplanens samfunnsdel (2006‐2018) fokuserer på at merking, rydding og skilting av gamle
ferdselsårer må prioriteres. Slike løyper finnes det mange av i Sirdal. Løyper hvor man kan knytte opp
gamle historier eller sagn gjør turen straks mer spennende for folk å oppsøke.
5.6. Spesielle interesser
Turer med severdigheter for de med interesser innen flora, fauna, geologi, jordbruk, industri o.l. er
også ett kriteria for utvelgelse av stier/veier.
5.7. Vanskelighetsgrad
Gode stier bør ikke tilrettelegges i for bratt terreng. I denne planen vil vi strebe etter å finne en god
kombinasjon av stier og veier av ulik vanskelighetsgrad og lengde.
5.8. Flerfunksjon/allsidig bruk
Trasévalget må planlegges for tilrettelegging for flest mulig brukere og funksjoner. Dette kan være:
 Trase som stimulerer til idrett og friluftsliv for alle inkl. unge, gamle, trente, utrente og
personer med ulike funksjonshemninger.
 Mosjons‐ og trenings trasé, noen med fast dekke for rulleski/rulleskøyter
 Skiløype der det er naturlig
 Turtrase for gående, de med barnevogn, joggere og syklister
Disse retningslinjene er i tråd med kommuneplanen samt kultur og kirkedepartementets veileder for
tilrettelegging av turveier, løyper og stier.
5.9. Grad av opparbeidelse
Stiene/veiene vil også bli vurdert opp mot hverandre utfra et kostnadsperspektiv i både
opparbeidelsen og vedlikehold. Stier/veier som er lette å opparbeide vil bli prioriterte.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 9

11. 5.10 Grunneiers ønsker
Samarbeid med grunneiere er i stor grad blitt vektlagt under utarbeidelsen av denne planen. Tiltak
fremmet fra de ulike grendelagene har derfor havnet høyt oppe på prioriteringslisten.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 10

12. 6. INFORMASJON, SKILTING OG MERKING
6.1. Informasjon
Som en del av planprosessen har ulike turplanleggere blitt vurdert med tanke på å markedsføre de
ulike turstiene og turveiene i kommunen. Løsningen en har valgt å satse på er turportalen Godtur.no,
som er utarbeidet at Statskog i samarbeid med flere andre friluftsorganisasjoner. På denne
turportalen er det gratis å legge inn turforslag. Brukerne kan laste ned kart og turbeskrivelsen lagt inn
som en pdf fil til å ta med seg ut på tur. GPS filer av turruten er det også mulig å laste ned. Turene i
Sirdal lagt ut på denne turplanleggeren skal markedsføres lokalt på kommunens hjemmeside så vel
som på Sirdal.no
6.2. Skilting, gradering og merking
For å øke brukervennligheten og sikkerheten i turløypenettet er det nødvendig med god skiltning og
merking.
Ettersom standarden til Innovativ Fjellturisme allerede er tatt i bruk i Sirdal, samt i store deler av det
øvrige landet, anbefales det å fortsette med denne standarden. Ved begynnelsen av hver sti/turvei
bør det stå en starttavle med kart som viser hvor turen går, med tilhørende høydeprofil Skilt om husk
båndtvang bør også settes opp ved starten av en turlsti/turvei. Løypene graderes med fargekoder ut
fra vanskelighetsgrad. Denne graderingen tydeliggjøres med ulik farge på piktogrammene på
retningsskiltene. Når det gjelder merking underveis utføres dette med maling (punktmerking),
varding og merkepåler etter merkeinstruks for prosjektet «Opplev Dalane» (Dalane friluftsråd 2000).
Merkingen bør skje på en skånsom måte, og det må være mulig å se fra merke til merke uansett
hvilken vei en går. En tommelfingerregel kan være at det under vanlige forhold merkes med en
avstand på 50 meter (100 meter på vei). I vedlegg 3 har vi sammenfattet en egen merkeinstruks for
turstier og turveier i Sirdal.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 11

13. 7. LØYPEKATEGORIER
Sti og turløypenettet i Sirdal består av en rekke forskjellige stier, turveier, rulleski løyper,
anleggsveier, landbruksveier, hytteveier, lysløyper så vel som gamle ferdselsveier. Sti og
turløypenettet vil delvis kunne fungere som langrennsløyper om vinteren. Selv om denne planen er
avgrenset til og i hovedsak gjelde turstier og turveier, er det ved prioritering av tiltak lagt stor vekt på
at løypene også skal kunne brukes på vinteren.
7.1. Hovedkategorier turløyper
I denne planen opererer vi med turveier og turstier som hovedkategori for barmarksbruk. Lysanlegg
eller tilpasning til flere brukergrupper (eks. rulleski) kommer som tillegg spesifikasjoner til denne
inndelingen. Enkelte turstier fungerer i dag som skiløyper på vinteren, og krever litt ekstra
opparbeiding om sommeren. Vi har derfor også tatt med kategorien for turløyper (ski) i denne
planen, ikke minst fordi det å legge tursti og skiløype i samme trase minsker belastningen på naturen.
7.1.1. Turveier
Turveier er flerfunksjonelle trasserer med høy utnyttelsesgrad for ferdsel til fots, med sykkel,
barnevogn eller rullestol. De har stor grad av opparbeiding, gir god fremkommelighet, må tåle
kjøring med vedlikeholdsmaskiner og skal ha en fast og jevnt toppdekke. Partier kan være
spesielt tilrettelagt for rullestol/rulleski gjennom asfaltering. Veiene er ryddet, merket og skiltet.
Helåsbruk er ønskelig.
 Ved asfaltering min 4m bredde‐ asfaltbredde 2,5 m, resten grus.
 Hvis skiløype‐ min 4 meter helst 5‐6 meter (plass til preparering).
Nærmere spesifikasjoner:
Lys Bør være belysning
Bredde Anbefalte mål: samlet ryddebredde (bruksbredde + kanter) 4‐5 meter.
Bruksbredde 2,5‐3 meter. Andre mål kan benyttes
Min. lengde 2 km (1 km i spesielle tilfeller).
Avtaleperiode 40 år skriftlig avtale, 25 år i spesielle tilfeller
Krav om tinglysing Ja
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 12

14. 7.1.2. Turstier
Turstier er primært for ferdsel til fots. Traseen er ryddet, merket og med en begrenset grad av
opparbeiding. Turstien er oftest knyttet til natur – og friluftsområder og fremkommeligheten, i
forhold til en vanlig sti, forbedret ved å lede bort overvann, bygge klopper/mindre bruer og
kalver.
 Normalt ingen belysning
 Dersom ski aktuelt‐ bearbeid grunnen
Nærmere spesifikasjoner
Lys Kan være belysning
Bredde Anbefalte mål: samlet ryddebredde (bruksbredde + kanter) 2 meter.
Bruksbredde 1‐1,5 meter. Andre mål kan benyttes
Min. lengde Ingen krav
Avtaleperiode 20 år skriftlig avtale, 10 år i spesielle tilfeller
Krav om tinglysing Nei
7.1.3. Turløyper (ski)
Turløyper er traseer for turgåere på ski som er ryddet og gjort godt fremkommelig for skiløypere
og for løypemaskiner og nødvendig vedlikeholdsutstyr. De har en større grad av opparbeiding av
grunnen enn en tursti (god bæreevne), har et jevnt toppdekke og er normalt grøftet/har
stikkrenner.
 Solid og godt drenert underbygging
 Ikke tilrettelagt for trening eller konk.
Nærmere spesifikasjoner
Lys Bør være belysning
Bredde Samlet ryddebredde (bruksbredde + kanter) 6‐8 meter. Bruksbredde 3‐4
meter, andre mål kan benyttes.
Min. lengde 2 km
Avtaleperiode 40 år skriftlig avtale, 25 år i spesielle tilfeller
Krav om tinglysing Ja
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 13

15. 7.1.4. Andre prosjekter
I tillegg til turstier og turveier åpner også planen for andre prosjekter som eks. broprosjekt,
lysløyper, opparbeidelse av mindre parkeringsplasser, skilting, aktivitetsløyper, gapahukprosjekt
etc.
Ved tilrettelegging av turveier, løyper og stier henvises det til Kultur og kirkedepartementets
veileder av 2008.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 14

16. 8. METODE
I utarbeidelsen av denne planen ble det lagt stor vekt på å involvere Sirdals innbyggere,
hyttefolk, skoler, barnehager, grunneiere og idrettslag i arbeidet med å foreslå prosjekter som
kan inngå i planen. To grendemøter med grunneiere ble avholdt, og et enkelt elektronisk skjema
for innspill til planen ble lagt ut på sirdal.no og markedsført i ulike kanaler.
Totalt fikk vi inn nærmere 90 innspill, som arbeidsgruppen har prioritert ut fra tidligere beskrevet
kriterier for utvelgelse. Flere av innspillene går igjen og har dermed fått en høyere prioritet.
Grunneiers ønsker som kom frem på grendemøtene har blitt ekstra vektlagt. Innspill hvor
grendene eller andre ser for seg å bidra økonomisk eller i form av arbeidsinnsats har også blitt
vektlagt ekstra, og gjort at tiltakene har havnet høyere opp på handlingsplanen.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 15

17. 9. PRIORITERT HANDLINGSPLAN
For å gi en ryddig oversikt over de tiltakene som spilt inn til planen, har vi delt opp turområdene i
13 geografiske områder (ut fra hvor turen starter) og prioritert tiltakene innen for disse basert på
en helhetlig vurdering. Kriteriene vi har lagt til grunn ved prioritering er beskrevet i punkt 5.
I vedlegg 4 vises en oversikt over de ulike turområdene med tilhørende tiltak rangert etter
prioritet 1‐3. Alle tiltakene er også tegnet inn på kart sortert på prosjektnummer, se vedlegg.
9.1. Rangering turveiprosjekter prioritetsgruppe en og to
Innenfor prioriteringsgruppe en (dvs. høyest prioritet) har arbeidsgruppen følgende forslag til
rangering:
PROSJEKT VEI FRA GRAD AV
NR NR TURVEI/STØRRE PROSJEKT GEOGRAFISK OMRÅDE PRIOR FØR OPPARB.
1 18 Bro over Sira v/Nessetfossen Sinnes/Haugen 1 Stor
2 1 Sirekrokløypa Ådneram 1 Sti/skiløype Middels
3 29 Fåråsen (7 km) Tjørhom 1 Skiløype Stor
4 23 Turvei rundt Sinnesvatnet Sinnes/Haugen 1 Skiløype Stor
5 2 Flatstøldalen retur (inkl. bro) Ådneram 1 Sti/skiløype Middels
6 19 Tursti rundt Forsbergløypa (til Svåb.tj) Sinnes/Haugen 1 Sti/skiløype Stor
7 41 Turvei til Kvinen Nesset/Solheim/Donsen 1 Sti Stor
8 57 Gamle stølsvei Tonstadli/Tonstadtippen Tonstad 2 Ja Middels
9 36 Lysløypa Tjørhom 2 Ja/skiløype Middels
10 60 Turvei Feed‐Kuli Tonstad 2 Delvis Middels
11 24 Turvei Langetjødn‐Riksveien Sinnes/Haugen 2 Nei Stor
12 34 Turvei rundt Orreknuten Tjørhom 2 Sti/skiløype Middels
13 32 Gangbro over Sira fra Sageneset Tjørhom 2 Middels
14 26 Haugen‐utløpet av Høna Sinnes/Haugen 2 Delvis Middels
15 30 Forlengelse turvei Tj.fjellet‐Slettekvæven Tjørhom 2 Delvis Middels
16 3 Ny forbindelse Bergetjødn/Sirekrokløypa Ådneram/Suleskard 2 Nei Stor
17 14 Turvei Kvæven‐Haugen (bro + skilt) Kvæven 2 Ja Middels
18 45 Nessetdalen‐Farskvæv‐Sesilåmitrasee Nesset/Solheim/Donsen 2 Delvis Stor
19 4 Bro over bekk (Fjellbutikken‐Ådneram) Ådneram/Suleskard 2 Middels
20 43 Restaurere Solheimsbrua Nesset/Solheim/Donsen 2 Stor
*Når det gjelder prosjekt 41 Donsen‐Kvinen samt prosjekt 45 Nessetdalen‐Farskvæv‐Sesilåmitrasee er
det kommet inn innspill om forbedring av eksisterende sti, så vel som å lage turvei inn. Dagen sti kan
derfor evt. forbedres før det bygges turvei.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 16

18.
9.2. Rangering turstiprosjekter prioritetsgruppe en og to
Innenfor prioriteringsgruppe to har arbeidsgruppen forslag til følgende rangering:
PROSJEKT STI FRA GRAD AV
NR NR TURSTI/MINDRE PROSJEKT GEOGRAFISK OMRÅDE PRIOR FØR OPPARB.
1 66 Grubbehei (Ovedalsgruvene‐Postveien) Haughom/Øksendal/Ovedal 1 Nei Middels
2 10 Urdalsskaret Fidjeland 1 Ja Middels
3 7 Fidjeland‐Jogledalen (Steinbu) Fidjeland 1 Ja Liten
4 58 Tonstad‐Klovsteinen Tonstad 1 Ja Liten
5 41 Donsen‐Kvinen (tursti) Nesset/Solheim/Donsen 1 Ja Liten
6 22 Stølstjødn‐Storeknut Sinnes/Haugen 1 Ja Liten
7 16 Stølstjødn‐Røseknuten m/avstikker Røsefoten Sinnes/Haugen 1 Ja Liten
8 67 Postveien m/avstikker til Sødebergto Haughom/Øksendal/Ovedal 1 Ja Liten
9 21 Haugen‐Fidjeland Sinnes/Haugen 1 Ja Liten
10 52 Havsynsknuten‐Midtstøl Lindeland 1 Delvis Liten
11 17 Stølstjødn rundt Sinnes/Haugen 1 Delvis Middels
12 64 Ovedalsvatnet rundt Haughom/Øksendal/Ovedal 1 Nei Middels
13 65 Øksendalskleiva Haughom/Øksendal/Ovedal 2 Ja Liten
14 33 Rekkverk over bro v/Tj.vatn‐Åmlidstølane Tjørhom 2 Liten
15 37 Øysteinshedlar Tjørhom 2 Ja Liten
16 47 Nedre og Øvre Kløvjeveg Ausdalsdalen Ousdal 2 Ja Liten
17 44 Løjedalen (Donsen‐Ausdalsdalen) Ousdal 2 Nei Middels
18 63 Bergehei Josdal 2 Ja Liten
19 56 Trodledalsveien ink. Bjørndalen Tjomlid 2 Delvis Middels
20 25 Hønedalen (Sesilåmitraseèn) Sinnes/Haugen 2 Delvis Middels
21 8 Hilleknuten rundt Fidjeland 2 Delvis Middels
22 45 Nessetdalen‐Farskvæv‐Sesilåmitraseèn Nesset/Solheim/Donsen 2 Delvis Middels
23 49 Grøneli Omlid/Eigeland/Dorga 2 Delvis Liten
24 62 Stakkhomfjellet Tonstad 2 Ja Liten
25 39 Kvinen‐Haugen Nesset/Solheim/Donsen 2 Ja Liten
26 15 Degdammen‐Appelsinhaugen Kvæven 2 Nei Middels
27 53 Hest Lindeland 2 Nei Middels
For 2013 er det allerede vedtatt politisk at det skal lages tursti fra Tonstad til Feed skiarena.
Når det gjelder prioriteringsgruppe 3 så er det ikke hensiktsmessig å rangere disse på dette
tidspunktet, da de ligger så langt frem i tid og bør heller tas frem ved en revidering av planen.
Innspillene kan ses i vedlegg 4.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 17

19. 10. DRIFT OG VEDLIKEHOLD
Det bør hvert år settes av midler til drift og vedlikehold av de stier og turveier som blir tilrettelagt
gjennom dette prosjektet. De større prosjektene (turveier, lysløyper evt. skiløyper med
tilhørende installasjoner) bør inngå i kommunens årlige internkontroll, og driftes og
vedlikeholdes av kommunen.
Vedlikeholde av turveier kan bestå av:
 Ettersyn og planering/høvling av gruslagt trase
 Ettersyn og rengjøring/kosting av asfaltert trase, evt. utbedring av skader og sår
 Ettersyn og rensk av grøfter og stikkrenner
 Klipping av kanter og sideareal
 Klipping og slått av gras i skiløypetrase
 Skjøtsel og beskjæring av busker og trevegetasjon langs traseen.
 Ettersyn og kontroll av lysarmatur og lamper, sikringsskap og sikringer
Mindre prosjekter (turstier med tilhørende installasjoner som skilt, gjerdeklyvere etc.) bør en
sette vekk til lag og foreninger som har tilsyn med disse minst hvert 3. år. For dette ytes det
tilskudd ut fra omfanget av arbeidet og lengden på turstien. Kommunen som oppdragsgiver bør
inngå skrevne avtaler med det enkelte lag eller forening, som igjen inngår avtale med
grunneierne om merking og rydding. Sirdal kommune skal stå for prioritering og ledelse av
vedlikeholdsarbeidet, samt påse at arbeidet skjer i henhold til de retningslinjer utarbeidet i
denne planen med tanke på skilting, merking og naturvennlig tilrettelegging. Som en del av
informasjonsstrategien i denne planen er det også ønskelig at hver tur som tilrettelegges også
gås opp med GPS og at det lages en turbeskrivelse for turen som kan presenteres på internett
(www.godtur.no). Denne oppgaven vil også tilfalle lag og foreninger.
Vedlikeholdet av turstier består i hovedsak av kvisting, rydding (herunder også søppel), merking
samt sjekk av broer, klopper, gjerdeklyvere, skilt o.l.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 18

20. 11. VEDLIKEHOLDSPLAN
For mindre prosjekt/turstier som ble iverksatt i 2012 foreslås følgende drift, vedlikehold og
informasjonsplan:
NR TURSTIPROSJEKT Ansvarlig Merket/rydd. Starttavle Båndtvang skilt Skiltet underv. Turbesk. GPS Skiltes/beskr. Vedlikeh.
1 Josdal‐Salmelid Historielaget 2012 Nei Nei Nei Nei Nei 2013 2015
2 Josdal‐Homstøl Historielaget 2012 Nei Nei Nei Nei Nei 2013 2015
3 Hompland (byveien) Historielaget 2012 Nei Nei Nei Nei Nei 2013 2015
4 Seland‐Guddal Historielaget 2012 Ja Ja Ikke nødvendig Nei Ja 2013 2015
5 Hilleknuten Roverne 2012 Ja Nei Ja Ja Ja 2013 2015
6 Hadvardshei Roverne 2012 Ja Nei Ja Ja Ja 2013 2015
7 Falkefjellstøl Tonstad IL 2012 Ja Ja Ja Ja Ja 2015
Etter hvert som prosjektene iverksettes i årene fremover må det utarbeides drift, vedlikehold og
informasjonsplaner for alle tursti og turveiprosjekter. Sirdal kommune er ansvarlig for dette.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 19

21. 12. FINANSIERING/TILSKUDDSORDNINGER
Her følger en kort oversikt over hvordan tiltakene er tenkt finansiert, samt aktuelle
tilskuddsordninger som kan være aktuelle ved tilrettelegging av stier, turveier og turløyper i Sirdal.
12.1. Sirdal kommunes økonomiplan
I Sirdal kommunes økonomiplan 2013‐2016 er det foreslått avsatt 0,5 millioner til prosjekt for turstier
og turveier.
12.2. Løypefond (utbyggingsavtaler)
Løypefondet i utbyggingsavtalene forplikter utbygger til å overføre kr 5000,‐ per enhet for
tilrettelegging for ski‐ og turløyper. Dette fondet er i dag i underkant av kr 300 000,‐ og det vil være
naturlig at en rekke av prosjektene skissert i denne planen benytter dette fondet ved iverksetting.
12.3. Infrastrukturfondet
Ved enkelte prosjekt kan det bli aktuelt å bruke midler fra infrastrukturfondet i Sirdal kommune, som
i dag er på ca kr 1 300 000. Bruk av infrastrukturfondet vil kreve politisk godkjenning.
12.4. Gjensidigestiftelsen
Sirdalsferie søkte i samarbeid med Lister Friluftsråd om midler til skilting og merking av 10 turløyper i
hver av Lister kommunene for 2013. Får vi tilslag på søknaden vil de fleste turstiprosjektene i
prioriteringsgruppe 1 kunne bli utført allerede til sommeren da dette vil betyr en stor
kostnadsbesparelse.
12.5. Spillemidler
Tilskuddsordninger fordeler en del av overskuddet i Norsk Tipping til idrett og fysisk aktivitet, og
omfatter ordinære anlegg, nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv i fjellet. Prosjektene det søkes om
spillemidler til må stå i plan for idrett og fysisk aktivitet. Søknadsfrister varierer med type søknad, og
elektronisk søknadsskjema finnes på idrettsanlegg.no
12.6. Tilskudd til friluftslivstiltak
Det finnes en rekke tilskuddsordninger frivillige friluftsorganisasjoner kan søke. På nettsiden til
Friluftslivets fellesorganisasjon finner en oversikt over en rekke av disse:
http://www.frifo.no/Default.asp?WCI=ViewNews&WCE=550&DGI=138&frame=doc
12.7. SMIL‐midler, til private tiltakshavere
Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL‐midler) har bl.a. som formål å ivareta natur‐ og
kulturminneverdiene i landbrukets kulturlandskap. Aktuelle tiltak kan være tilrettelegging for større
tilgjengelighet og opplevelser i landskapet. Midlene forvaltes over Landbruksdepartementets
budsjett til tiltak i regi av eiere/drivere av landbrukseiendommer, mens kommunen behandler og
innvilger søknadene.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 20

22. 13. KILDER
Tilrettelegging av turveier, løyper og stier, Kultur –og kirkedepartementet, veileder 2008
Merkehåndboka, Håndbok for tilrettelegging og merking av turruter i fjellet, skogen og langs kysten,
Den Norske Turistforening, Forbundet KYSTEN, Friluftsrådenes Landsforbund, 2009.
Sti og løypeplan, Arendal kommune, Arendal, 2009
Kommuneplanens samfunnsdel 2006‐2018, Sirdal kommune, Tonstad, 2006
Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv, Direktoratet for naturforvaltning, håndbok 27‐2006
Skilting og gradering av turløyper og andre aktivitetstilbud i naturen, Innovativ fjellturisme as, mai
2011, 2. utgave.
Merkeinstruks for prosjekt «Opplev Dalane», Dalane friluftsråd, 2000.
Fotokreditering: Terje Rakke/Nordic Life/Sirdalsferie AS, Hemsedal.com og Sirdalsferie
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 21

23. VEDLEGG 1: Avtale om skiløyper og turstier
Avtaleformularet ble utarbeidet i 1991 av Norges Skogeierforbund og Friluftslivets Fellesorganisasjon
i fellesskap. Formuleringene er godkjent av Kulturdepartementet for bruk i forbindelse med søknader
om tippemidler. Direktoratet for naturforvaltning har godkjent avtalen for bruk i forbindelse med
søknad om tilskudd fra statlige friluftslivsmidler.
1. Avtaleparter
Grunneier/utmarkslag……………. og Forening/kommune………………………..
v/leder……………………………… v/leder………………………………………
Adresse…………………………….. Adresse……………………………………..
Postnr. og poststed………………… Postnr. og poststed…………………………
Tlf. nr. arbeid……………………… Tlf. nr. arbeid………………………………
Tlf. nr. privat………………………. Tlf. nr. privat……………………………….
har inngått følgende avtale:
2. Avtalens intensjon og formål
Avtalen endrer ikke det lovfestede og hevdvunne prinsippet om fri ferdsel.
Avtalen brukes bare i forbindelse med tilrettelegging av tursti og skiløype.
Avtalen tar sikte på å tilrettelegge for friluftslivet et godt tursti‐ og skiløypetilbud for
turgåing/skiløping og naturoppleving, mosjon og trening året rundt. Tilretteleggingen skal skje på en
måte som imøteser allmennhetens behov samtidig som det skapes minst mulig ulempe for
grunneiers næringsmessige utnyttelse av eiendommen.
3. Definisjon av løyper
Med løyper i henhold til denne avtale menes:
A) Tursti
Tursti er trase for ferdsel til fots som kan være ryddet for vegetasjon, men uten eller i liten grad av
opparbeiding av grunnen. Den er vanligvis merket, og bredden er 0,5 m til 1,0 m.
Slik tursti er merket med tynn, blå strek på vedlagte kart. Antatt lengde er ca. ........ km innen
området. Det skal ikke foretas terrenginngrep i traseen.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 22

24. B) Skiløype klasse I
Slik løype er ikke beregnet for maskinpreparering. Den kan ha største ryddebredde mellom
trestammene på 2 meter. Slik løype bør i minst mulig grad ha preg av å være en bearbeidet trase.
Etter avtale med grunneier kan løypen sikres tilstrekkelig snødekke ved oppkvisting av trestammene,
og den kan om nødvendig utvides i skarpe svinger eller i svinger i bratt terreng.
Slik skiløype er merket med tynn, rød strek på vedlagte kart. Antatt lengde er ca. ...... km innen
området.
Det skal ikke foretas terrenginngrep i traseen.
C) Skiløyper klasse II
Slik løype er beregnet for maskinpreparering. Den kan ha en største ryddebredde mellom
trestammene på 3 meter.
Etter avtale kan løypene sikres tilstrekkelig snødekke ved oppkvisting av trestammene, og de kan om
nødvendig utvides i skarpe svinger eller i svinger i bratt terreng.
Slik løype er merket med tykk, rød strek på kartet. Antatt lengde er ca. ... .km innen området.
Terrenginngrep i traseen avtales særskilt.
D ) Skiløyper klasse III
Slik løype er beregnet for maskinpreparering. Den kan ha en største ryddebredde mellom
trestammene på 4 meter.
Etter avtale kan løypene kan sikres tilstrekkelig snødekke ved oppkvisting av trestammene, og den
kan om nødvendig utvides i skarpe svinger eller i svinger i bratt terreng.
Slik løype er merket med tykk, blå strek på kartet. Antatt lengde er ca. ........ km innen området.
Terrenginngrep i traseen avtales særskilt.
4. Rettigheter
Grunneiers rettigheter er i prinsippet uberørt av denne avtalen.
Foreningen har rett til merking, skilting og vedlikehold av turstiens/skiløypens farbarhet og bredde.
Dette omfatter:
 Merking og skilting etter standarden til Innovativ Fjellturisme/Dalane Friluftsråd
 Skilt skal ikke festes på levende trær, men plasseres på nedsatt stolpe.
 Rydding av vegetasjon i traseen.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 23

25.  Mindre tiltak i grunnen (fjerning av stein og stubber).
 Utlegning av bru/klopp og vedlikehold av disse.
 Kavlelegging/svilling.
 Oppsetting av gjerdeovergang og/eller grind.
 Preparering.
Foreningen har grunneiers samtykke til å nytte tidsmessig maskinelt utstyr for oppkjøring av skiløype
innenfor løypeklassens bredde. For øvrig gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark.
5. Ansvar
Valg av trase for tursti og skiløype skal skje i samarbeid mellom grunneier og forening. Dette for å
sikre færrest mulig potensielle konfliktpunkter.
Traseen skal ikke hindre naturlig og påregnelig utnytting av eiendommen. Dersom tursti eller
skiløype legges i eksisterende skogsvei eller krysser slik vei, medfører dette ingen begrensning i
grunneiers rett til å bruke veien.
Dersom grunneiers virksomhet i vesentlig grad vanskeliggjør bruk av tursti eller skiløype (f. eks. større
skogsdrift eller endringer i arealbruken) plikter grunneier å varsle foreningen om dette i god tid, samt
eventuelt foreslå alternativ trase. (Det skal avtales om det skal settes opp, og eventuelt hvem som
skal sette opp varselskilt i skiløypen).
Under hogst og framkjøring forutsettes det at grunneier tar rimelig hensyn til at traseen ikke unødig
sperres eller ødelegges.
Foreningen har rett til og ansvar for å vedlikeholde bru/klopp som den har lagt ut. Hvis grunneier
ødelegger bru/klopp bygget av foreningen skal grunneier reparere den. Dersom det skal bygges
bru/klopp i tømmervei, skal dette avtales særskilt. Det samme gjelder hvor det kan være aktuelt å
legge om traseen for å unngå slik bru/klopp.
Der skiløyper krysser vedlikeholdte gjerde, sørger foreningen for at grind lages og settes opp og
vedlikeholdes, og at denne blir satt opp innen 10. mai om våren og ikke tatt ned før etter 20. oktober
om høsten. Foreningen plikter å rydde opp avfall og søppel langs traseen etter hver sesong.
Der tursti passerer grinder eller gjerder som er i bruk, plikter foreningen å sette opp innretning som
skal hindre at beitedyr slipper ut.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 24

26. Dersom foreningen, dens ansatte eller engasjert personell skader skog utenom avtalt trase‐bredde,
kan grunneier kreve erstatning. Erstatningens størrelse fastsettes ved avtale eller etter
skogbruksetatens beregning.
Eventuell breddeutvidelse utover avtalt løypeklasse, skal avtales mellom grunneier og forening
særskilt.
Andre terrenginngrep i traseen enn de som er nevnt i pkt. 4 avtales.
6. Vederlag
Dersom anlegg av skiløyper fører til tap for grunneier som overskrider det som følger av
allmennhetens rett til fri ferdsel, kan vederlag avtales.
Tilrettelegging for tursti og skiløype klasse I vil normalt ikke påføre grunneier noe tap og utløser
derfor normalt heller ikke avtale om vederlag.
Et vederlag til grunneier er ikke betaling for bruk eller merking av traseen, men godtgjørelse for tap
ved hogst av trær, tap av skogproduksjon i traseen og merkostnad ved hogst og transport.
Der vederlag avtales må partene bli enige om dette skal være som et engangsbeløp eller som årlige
beløp fra foreningen.
Engangsbeløp kr ________________
Årlige beløp i avtaleperioden kr ________________
Beløpet forfaller til betaling ________________
Vurdering av eventuell vederlagsstørrelse bør fastsettes i samarbeid med skogbruksetaten.
7. Varighet
Denne avtalen gjelder i 10 år.
Dersom ingen av partene sier opp eller ønsker å endre avtalen løper den automatisk for 10 nye år.
Dersom en av partene ønsker endring/oppsigelse, må den andre part informeres om dette 1 år før
avtalens utløp.
Dersom partene i løpet av 10 års perioden er enige om endring/oppsigelse av avtalen, kan dette
gjøre på et hvilket som helst tidspunkt.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 25

27. 8. Ansvar ved opphør
Dersom avtalen opphører, skal foreningen fjerne skilting/merking. Etter avtale med grunneier skal
bru/klopp fjernes eller overføres vederlagsfritt til grunneier. Slik avtale gjøres skriftlig.
Traseen skal være ryddet innen 1 år fra avtalens opphør.
9. Tvist
Tvist som måtte oppstå vedrørende denne kontrakt, avgjøres ved voldgift etter tvistemålslovens kap.
32 ‐ Bestemmelser.
..........................................
Sted, dato, år
Underskrift ............................................. .................................……….
Grunneier Forening
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 26

28. VEDLEGG 2: Avtale om leie av grunn til skiløype og turvei
Navn på turvei/skiløype:……………………………………………………………………….
1. Avtaleparter
Leier er: Sirdal kommune
Grunneier er: ………………………………. Kommune nr: 1046 Gnr:………….. Bnr:………….
2. Avtalens formål
Avtalen tar sikte på å tilrettelegge et godt løypetilbud for trening, mosjon, rekreasjon og
naturopplevelse året rundt. Turveien/skiløypa kan også fungere som skogsvei etter nærmere
avtale (der grunneier ønsker det).
3. Avtalens omfang
Avtalen gjelder trase for løype/turvei uten lys. Leid trase har en bredde på 10 m (kan
reduseres til minimum 7 m) og en lengde på xxx m på nevnte eiendom, jf kartvedlegg, datert
xx.yy.zzzz.
Skogen kan ryddes i traseen, men ryddebredden skal minimaliseres men gi tilfredsstillende
funksjon for turveien/skiløypa. Turveien/skiløypa forutsettes opparbeidet av stedlige masser
i en bredde på standard skulderbredde på 3,5 m (maksimalt 4,5 m). Denne kan opparbeides
og gruses. (grusingsbredden kan snevres inn til minimum 1,5 m dersom grunneier ønsker
det).
Leieren kan rydde, opparbeide og vedlikeholde turveien/skiløypa innenfor den leide traseen.
Fører leierens virksomhet til skade utenom leid trasebredde, skal skadene erstattes etter
avtale etter skogoppsynets beretning. Eventuell nødvendig rydding utover leid trase skal
avtales særskilt.
4. Opparbeidelse, bruk og preparering
Traseen skal brukes som kombinert turløype/skiløype og skogsvei der dette er et ønske fra
grunneier. Opparbeidelsen skal skje uten kostnader for grunneier.
Leietaker kan preparere skiløype i hele snøsesongen.
Alt vedlikehold av traseen er leietakers ansvar.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 27

29.
Leieren har grunneiers samtykke til å nytte tidsmessig maskinelt utstyr for oppkjøring av
løyper og vedlikehold i traseen. For øvrig gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark.
Grunneier har rett til å transportere skogsvirke og –utstyr der løypa er kombinert skogsvei /
turvei/skiløype etter nærmere avtale med leier. Når avtale er gjort, skal leier informere om
dette i løypa.
5. Skilting
Leietaker har rett til å skilte og merke tuveien/skiløypa
6. Ansvar
Traseen skal ikke hindre naturlig og påregnelig utnytting av eiendommen.
Ved utnytting som i vesentlig grad vanskeliggjør leiers bruk av traseen, for eksempel større
skogsdrift, massetak og lignende, plikter grunneier å varsle leieren om dette i god tid, samt
anvise alternativ trase innenfor avtalens rammer.
Under hogst og framkjøring forutsettes det at grunneieren tar rimelig hensyn til at traseen
ikke unødig sperres eller ødelegges. Eventuelle skader som påføres traseen gjennom
grunneiers rettmessige bruk, er grunneiers ansvar.
Leietaker har alt ansvar knyttet til vedlikehold og drift av turvei/skiløype herunder bruer,
eventuelle klopper og grus. Grunneieren har ikke ansvar for ulykker som skyldes uforsvarlig
trasevalg, vedlikehold eller preparering.
Leieren plikter å rydde avfall og søppel i traseen.
7. Permanent omlegging
I tilfelle endrede forhold kan begge partene ta opp spørsmålet om omlegging av tidligere
avtalt trase.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 28

30. 8. Vederlag
Vederlag for leie i 99 år (evt 40 år om ikke avtale oppnås) er en engangsutbetaling på kr
xx.xxx,‐ for den delen av traseen som ligger på foran nevnte eiendom (xxx m/yyy m2), jf
kartvedlegg, datert xx.yy.zzzz.
9. Varighet
Denne avtalen gjelder i 99 år (evt 40 år) og forlenges i perioder på 40 år ut over dette, så
lenge den ikke er oppsagt. Oppsigelsen må i tilfelle foretas med minst ett års varsel før
utløpet av den til enhver tid gjeldende avtaleperiode.
10. Ansvar ved opphør
Dersom leieavtalen opphører skal leieren fjerne eventuelle anlegg og rydde etter grunneiers
anvisninger innen ett år fra opphørstidspunkt. Dersom dette ikke blir gjort, kan grunneier
utføre rydding på leiers bekostning.
11. Tvister
Hvis det oppstår tvist om forståelsen av de enkelte punkter i avtalen, skal tvisten avgjøres
med bindende virkning av en voldgiftsnemnd på 3 personer hvor hver av partene oppnevner
en representant, og formannen oppnevnes av tingretten i Salten. Voldgiftsnemnden skal
også ta stilling til fordeling av kostnader knyttet til tvistebehandlingen.
12. Tinglysning
Leieren kan tinglyse denne avtalen på gnr…bnr…… Utgifter til tinglysning bæres av leietaker.
Tonstad, den xx.yy.zzzz ………………, den xx.yy.zzzz
………………………….. ………………………………..
leier grunneier
Vedlegg: Kart over traseen datert xx.yy.zzzz
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 29

31. VEDLEGG 3: Merkeinstruks
Denne merkeinstruksen skal fungere som et verktøy for dem som skal tilrettelegge stier og turveier i
Sirdal, samtidig som vi ønsker å senke terskelen for å få folk ut på tur.
I påvente av revisjonen av merkehåndboka (ferdig mai 2013) som vil kombinere Innovativ
Fjellturisme standarden for merking av løyper, samt standarden til DNT, Forbundet Kysten og
Friluftsrådenes Landsforbund, anbefales det å merke løyper i Sirdal etter følgende instruks:
Informasjonstavler ved starten av en tur:
Ved starten av en tursti/turvei settes det opp A4 informasjonstavler som minimum skal inneholde:
 Navn på turen
 Kart med inntegnet rute
 Høydeprofil
 Tegnforklaringer
For turer med behov for ytterligere informasjon, vises det anbefalt innhold jfr. Innovativ fjellturisme
standarden 2011. Evt. ny merkehåndbok av 2013.
 Kartet er utarbeidet av Karttjenester
AS, Tonstad
 Kartet er trykket på aluminiumsplater
og laminert av Grafika AS, Hamar
 Tavlen er utarbeidet av Asker
Produkter AS, Asker
Skilt (plast) som minner om båndtvang bør også settes opp ved starten av hver tursti/turvei. Husk
båndtvangskilt fås kjøpt av Norsk Sau og Geit, Feiring.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 30

32. Retnings‐ og graderingsskilt:
Retnings‐ og graderingsskilt skal gi informasjon om hvilken retning turen går, samt
vanskelighetsgraden på stien/turveien. Disse skiltene skal plasseres alle steder man kan komme i tvil
om hvor løypen går.
© Hemsedal.com
Turene graderes ut fra vanskelighetsgrad ved bruk av disse fargekodene:
For ytterligere informasjon om skilting og gradering, vises det til Innovativ Fjellturismes håndbok for
skilting og gradering, 2011.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 31

33. Maling (punktmerking):
Punktmerking (sirkelrundt punkt) er et nøytralt og godt synlig stimerke som kan benyttes både på
trær og på steiner og varder.
Til maling av punkter trengs følgende:
 Maling: signalrød bengalakk (kode 1481‐Y93R 0256)
 Rund malerkost (ca 30 mm i diameter)
 Ketchupflaske etc. med skrulokk til å ha malingen i under selve merkearbeidet.
 Sjablon med diameter på 8 cm (eks. en rekeboks med utskåret bunn)
 Stålbørste
 Greinsaks.
Ved feilmerking eller fjerning av gamle merker på stein, benyttes gråmalingen Drygolin Bergknatt
(kode s7000‐N 9925).
Slik gjør du:
 Skrubb underlaget rent med stålbørsten (fjern lav, mose og bark)
 Plasser sjablongen der du vil male, og mal sirkelrunde merker med diameter på 8 cm
 Plasser merkene fortrinnsvis i yttersving av stien
 Husk og merk i begge gangretninger
 Ved merking på trær skal merkene plasseres i øyehøyde (ca 1,5 m)
 På mindre trær merkes det med et ringmerke med bredde på 8 cm
 Fjern evt. kvister på trær som er i veien for merkingen.
 Mal aldri direkte på kulturminner, gamle steinbruer el.
 Merk der hvor blikket faller naturlig, tilpasset terrenget og stiens standard. Merking er kun
en bekreftelse på at en er på riktig veg. Ved dårlig markert sti skal du kunne se fra et punkt
til ett annet.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 32

34. Vardemerking:
 Ved bygging av varder skal dette gjøres så grundig at ruten kan følges uten sti og når det er
dårlig sikt.
 Vardene må kunne følges like lett i begge retninger.
 Siktevarder byggers på rygger. Disse skal være store og helt plassert slik at de kan ses på lang
avstand.
 Mellom siktevardene bygges det mindre barder.
 Merk vardene med punktmerking (maling), unngå å mal på den øverste steinen, da disse lett
faller ned.
 Fjern ikke stein fra steingjerder, kulturminner eller andre byggverk for å lage varder.
 Vær observant på stein som kan være eiendomsgrenser (byttesteiner).
Merkepåler:
Merkepåler brukes over beiter, myrer e.l. Pålene skal være 90 cm lange, med en diameter på 5 cm og
dreiet topp på 10 cm som er merket med rødmaling (samme som ved punktmerking).
Minimum 1/3 av pålen skal slås ned i marka. Bruk spett ved behov. Det er gjerne tilstrekkelig å banke
pålene ned med stein en finner langs ruten eller ved å bruke en annen påle å slå dem ned med.
Dersom det går husdyr der du merker med påler kan det være lurt å sette disse nære trær eller
større steiner for å unngå at de bruks til «kløstokker» og dermed rives ned.
For ytterligere informasjon om merking med påler, punkt og varder vises det til merkeinstruks for
prosjekt «Opplev Dalane», Dalane friluftsråd, 2000.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 33

35. VEDLEGG 4: Vurdering av tiltak
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 34

36.
VEDLEGG 5: Kart
Alle innspillene har i dette vedlegget blitt tegnet inn på kart. Det er viktig å presisere at disse kartene
kun er tenkt som illustrasjon. Alle kartene er tegnet for frihånd, og det er ikke tatt hensyn til
eiendomsgrenser. Det foreligger heller ingen muntlige eller skriftlige avtaler med grunneier for noen
av foreslåtte prosjektene.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 35

37. PROSJEKT 1: SIREKROKLØYPA
Område: Ådneram/Suleskar
Prosjekttype: Tursti/turløype
Denne løypen fungerer i dag som skiløype, men ønskes bedre planert for helårsbruk. Stikkrenner,
drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 36

38. PROSJEKT 2: FLATSTØLDALEN RETUR
Område: Ådneram/Suleskar
Prosjekttype: Tursti/turløype
Denne løypen fungerer i dag som skiløype, men ønskes bedre planert for helårsbruk. Stikkrenner,
drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene, i tillegg
til bro over Flatstølåni. Løypen følger gammel sti.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 37

39. PROSJEKT 3: NY FORBINDELSE BERGETJØDN (SIREKROKLØYPA)
Område: Ådneram/Suleskar
Prosjekttype: Turvei/Turløype
Omlegging av Sirekrokløypa (skiløype) til å gå utenom skitrekket, slik at en får en turveiforbindelse til
Bergetjødn sommerstid.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 38

40. PROSJEKT 4: BROPROSJEKT ÅDNERAM
Område: Ådneram/Suleskar
Prosjekttype: Bro
Bro over elv og bekk på Ådneram slik at en lettere kommer ut på Sirekrokløypa (tursti/turløype). Evt.
utlegging av stokker/klopper over myrområdet.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 39

41. PROSJEKT 5: JONSDALSLØYPA
Område: Ådneram/Suleskar
Prosjekttype: Tursti
Rydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Suleskar til Flatstøldalen. Sti finnes ikke fra før.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 40

42. PROSJEKT 6: STRONDEFJEDLE
Område: Ådneram/Suleskar
Prosjekttype: Tursti
Rydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Suleskar opp til Strondefjedle. Sti finnes ikke fra før.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 41

43. PROSJEKT 7: FIDJELAND‐JOGLEDALEN (Steinbu)
Område: Fidjeland
Prosjekttype: Tursti
Rydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Sirdal Høyfjellshotell til Steinbu lang tidligere
merket sti på nordsiden av Jogla.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 42

44. PROSJEKT 8: HILLEKNUTEN RUNDT
Område: Fidjeland
Prosjekttype: Tursti
Rydding, skilting/merking og oppsett av påler fra Fidjeland skitrekk til Hilleknuten via
Sandtjødndalen/Gunnarskvæv med retur på nordsiden av Jogla i Jogledalen.
Stien er i dag merket til Hilleknuten, herfra finnes i dag vintermarkeringsstenger, men ingen god sti
før en kommer til Jogledalen.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 43

45. PROSJEKT 9: GAPAHUK HØNESTØL
Område: Fidjeland
Prosjekttype: Gapahuk
Ønske om oppsett av Gapahuk på flatt berg i nærheten av Hønestøl (Urdalsskaret). Prosjektet er ikke
ønsket av grunneier grunnet beitedyr, og vil derfor ikke bli prioritert.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 44

46. PROSJEKT 10: URDALSSKARET
Område: Fidjeland
Prosjekttype: Rydding (sprenging av stein) i turløype/tursti
For at denne turløypen skal fungere bedre er det behov for sprengning av større steinblokker spesielt
med tanke på bedre fremkommelighet tidlig i vintersesongen, eller i år med lite snø/mye vind.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 45

47. PROSJEKT 11: TURVEI DEGODDEN‐DEGEVEIEN INKL. BRO
Område: Fidjeland
Prosjekttype: Turvei, bro, turløype
For å få sammenhengene turvei/gang‐ og sykkelsti fra Fidjeland til Sinnes Skole/G.P. er det ønske om
turvei fra Degodden til Degeveien inkl. bro over Deg åni. Dette vil også være gunstig med tanke på å
sikre fremkommeligheten i vinterløypen ved milde vintre. Grunneier på Kvæven ønsker ikke dette
tiltaket, og prosjektet har derfor fått lav prioritet i denne omgang.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 46

48. PROSJEKT 12: EVENTYRLØYPE KVÆVEN
Område: Kvæven
Prosjekttype: Eventyrløype
En eventyrløyper på Sirdal Fjellmuseum ville hatt stor stoppeffekt spesielt om sommeren
(barnefamilier). Eksempel på eventyrløyper er:
 The Gruffalo Trail, Moors Valley Country Park and Forest.
http://www.moors‐valley.co.uk/
En evt. Eventyrløype på Kvæven kan ha et «lokalt» tema f.eks. bundet opp mot et gammelt
sagn eller lignende. En eventyrløype trenger ikke bli spesielt kostbar.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 47

49. PROSJEKT 13: HAUGEN‐KVÆVEN
Område: Kvæven
Prosjekttype: Turvei
Turvei langs riksveien mellom Haugen og Kvæven. I dag finnes det allerede turvei på østsiden av Sira,
dette prosjektet har derfor fått lav prioritet.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 48

50. PROSJEKT 14: TURVEI KVÆVEN‐HAUGEN
Område: Kvæven
Prosjekttype: Skilting av eksisterende turvei, bro
Dagens turvei mellom Kvæven og Haugen bør skiltes bedre jfr. skiltmal foreslått i denne planen. Det
trengs to starttavler, en ved Haugen og en på Kvæven med kart og gradering av turen jfr. standarden
til Innovativ Fjellturisme. I tillegg trengs ett par retningsvisende skilt. Broen over Sira må i tillegg
oppgraderes.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 49

51. PROSJEKT 15: DEGDAMMEN‐APPELSINHAUGEN
Område: Kvæven
Prosjekttype: Tursti
Merke og opparbeide sti. Her finnes ikke sti fra før.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 50

52. PROSJEKT 16: STØLSTJØDN‐RØSEKNUTEN
Område: Sinnes/Haugen
Prosjekttype: Tursti
Merke sti fra Stølstjødn til Røseknuten, med avstikker til Røsefoten om vi klarer å finne denne
(fotavtrykk av troll i fjell nær Røsetjødn). Det finnes i dag delvis god sti og varder til toppen av
Røseknuten. Noen merkepåles trengs over myrområdet før Nyestøl, deretter kan en male på stein og
sette opp skilt på gamle vintermarkeringsstenger. Prosjektet bør ses i sammenheng med prosjekt 22.
Stølstjødn‐Storeknut.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 51

53. PROSJEKT 17: STØLSTJØDN RUNDT
Område: Sinnes/Haugen
Prosjekttype: Tursti
Opparbeide (gruse) sti på østsiden av Stølstjødn på Sinnes. I dag finnes delvis god smalasti og
turløype (vinter) på denne siden av vannet. På vestsiden finnes god kjerrevei/turvei, ingen tiltak
trengs her.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 52

54. PROSJEKT 18: BRO OVER SIRA VED NESSETFOSSEN
Område: Sinnes/Haugen
Prosjekttype: Broprosjekt
Prosjektet bro over Sira ved Nessetfossen er ett av de prosjektene i denne planen som blir mest
etterspurt, spesielt med tanke på vinterløyper. Sirdalsutvalget har bevilget kr 200 000 til prosjektet i
tillegg til evt. utbygningsavtaler på begge sider av elven. Annen ekstern finansiering bør søkes. Broen
bør ha bredde og bæreevne nok slik at det kan kjøres med tråkkemaskin om vinteren.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 53

55. PROSJEKT 19: FORSBERGLØYPA (til Svåbergtjødn)
Område: Sinnes/Haugen
Prosjekttype: Turvei/turløype
Denne løypen fungerer i dag som skiløype, men ønskes bedre planert for helårsbruk. Stikkrenner,
drenering, planering, rørlegging og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene. I dag
finnes god turvei fra Ålsheia til Vreistevrådet (Valevatn). Mulig området fra Kilen til Stølstjødn bør
legges om i skråbakken slik at denne stigningen blir mindre bratt. Vinterløyper er i dag omlagt her.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 54

56. PROSJEKT 20: HELLARLONI
Område: Sinnes/Haugen
Prosjekttype: Via Ferrata (klatresti)
Ønske om Via Ferrata (klatresti) i området rundt Hellarloni på Haugen.
Via Ferrata er et italiensk begrep og betyr ”jern vei” og er enkelt fortalt klatreruter som går på
installasjoner i form av vaiere og bolter i bratt eller vertikalt terreng. Opprinnelig ble denne
klatremetoden utviklet i Dolomittene under 1. verdenskrig for å hjelpe soldatene komme seg opp og
over bratte, utilgjengelig fjellområder. I dag er dette en meget populær klatreform som kan gjøres av
så å si alle. Prosjektet ved Hellarloni vil være avhengig av en kommersiell aktør til å ta ansvar for et
slikt tilbud. Prosjektet har fått lav prioritet.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 55

57. PROSJEKT 21: HAUGEN‐FIDJELAND
Område: Sinnes/Haugen
Prosjekttype: Tursti
Merking av eksisterende sti (gammel ferdselsvei) mellom Haugen (bommen i Hønedalen) og
Fidjeland. Utlegging av stolper/klopper over myrområdet, spesielt rundt Hønetjødn. Merking med
påler vil være nødvendig fra anleggsveien (der hvor stien starter) til Hønestøl (mye myr).
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 56

58. PROSJEKT 22: STØLSTJØDN‐STOREKNUT
Område: Sinnes/Haugen
Prosjekttype: Tursti
Merke sti fra Stølstjødn til Storeknut. Prosjektet bør ses i sammenheng med merking til Røsenkuten
(prosjekt 16). Det finnes i dag delvis god sti og varding til toppen av Storeknut.
Noen merkepåles trengs over myrområdet før Nyestøl, deretter kan en male på stein og sette opp
skilt på gamle vintermarkeringsstenger frem til varden på toppen.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 57

59. PROSJEKT 23: TURVEI RUNDT SINNESVATNET
Område: Sinnes/Haugen
Prosjekttype: Turvei/turløype
Opparbeiding av turvei rundt Sinnesvatnet (sørsiden), med avstikker langs Nessetfossen. Turveien vil
til dels følge vinterløypen, og bør ses i sammenheng med prosjekt 29. Turvei Fåråsen. Stikkrenner,
drenering, rørlegging, planering og skilting/merking for sommerbruk vil være hovedtiltakene.
Eksterne finansieringskilder bør søkes.
PLAN FOR TURSTIER OG TURVEIER 58