Oslo kommune byrådet byrådsak bystyremelding nr. 1:2001 kvalitet i utdanningen ix rekruttering av lærere og skoleledere

1. Oslo kommune
Byrådet
BYRÅDSAK
Bystyremelding nr. 1/2001
Kvalitet i utdanningen IX
Rekruttering av lærere og skoleledere
Innholdsfortegnelse
0. Sammendrag 3
1 Innledning 4
1.1 Bakgrunn 5
1.2 Ansvarsfordeling mellom staten og kommunen/fylkeskommunen
når det gjelder lærere 6
1.3 Arbeidsgiverpolitikken i Oslo kommune 6
1.4 Lærersituasjonen i Oslo-skolen 7
1.5 Skoleledersituasjonen i Oslo-skolen 8
1.6 Vurdering av den fremtidige utdanningskapasitet 8
2 Strategi for lærerrekruttering 9
2.1. Tilsettingsprosessen 9
2.2. Rekrutteringstiltak 11
2.3. Virkemidler som letter lærernes arbeidssituasjon 12
2.4. Seniorpolitikk 16
3 Strategi for lederrekruttering 17
3.1 Utlysning av skolelederstilling 18
3.2 Rekruttering 19
3.3 Lønns- og arbeidsvilkår for skoleledere 21
3.4 Seniorpolitikk 23

2. 3 Byrådets vurdering 23
3.1 Rekruttering av lærere. Lærerutdanning 23
3.1.1 Tilsettingsprosessen 24
3.1.2 Rekrutteringstiltak 25
3.1.3 Virkemidler som letter tilsatte læreres arbeidssituasjon 27
3.1.4 Seniorpolitikk 30
3.2 Rekruttering av skoleledere 30
3.2.1 Utlysning av skolelederstilling 30
3.2.2 Rekruttering/kompetanseutvikling 31
3.2.3 Lønns- og arbeidsvilkår for skoleledere 32
3.2.4 Seniorpolitikk for skoleledere 32
5 Økonomiske konsekvenser32
Kap. 0 Sammendrag
Som ledd i arbeidet med å bedre rekrutteringen til leder- og lærerstillinger i Oslo-skolen,
nedsatte Skoleetaten våren 1998 et partssammensatt utvalg med tre representanter fra
Skoleetaten og tre representanter for lærerorganisasjonene, som fikk i oppdrag å legge fram
tiltak som kan bedre rekrutteringen. Det kommunale rekrutteringsutvalget har organisert
arbeidet i to delinnstillinger: Delinnstilling 1 "Strategi for skolelederrekruttering" ble avgitt av
Skoleetaten 21.06.1999. Delinnstilling 2 " Rekruttering i Oslo-skolen - skolens største
utfordring i dag? Rekruttering av lærere" ble avgitt av Skoleetaten 17.09.1999. Byrådet
bygger i denne bystyremeldingen på ovennevnte to delinnstillinger, dessuten på
arbeidsgivermeldingen (bystyremelding nr. 4/98) og på St. meld.nr. 12 (1999-2000) "...og
yrke skal båten bera...". I tillegg legges til grunn resultatet av lønnsoppgjøret våren 2000 for
lærere og skoleledere.
Utfordringen for Oslo kommune i de kommende år blir å øke antall kvalifiserte søkere til
lærer- og skolelederstillinger i Oslo-skolen, og legge forholdene til rette for at det å være
lærer og skoleleder i Oslo-skolen er så attraktivt at de som innehar disse stillingene, ønsker å
fortsette.
Byrådet mener det er viktig å sikre at Oslo-skolen har høyt kvalifiserte lærere. Samtidig er det
også viktig å vurdere bruken av andre yrkesgrupper som kan avlaste lærerne slik at de kan
utøve sin profesjon, for eksempel sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger,
miljøarbeidere, sivilarbeidere og skoleassistenter.

3. Pr. i dag er det en del lærere i Oslo-skolen med universitetsutdanning som mangler praktisk-
pedagogisk utdanning og byrådet vil i samarbeid med Universitetet i Oslo og Høgskolen i
Oslo finne fram til løsninger slik at disse får godkjent lærerutdanning.
For byrådet er det også viktig at ungdom med flerkulturell bakgrunn oppfordres til å velge
lærerutdanning.
Byrådet mener det er viktig å endre rutinene for tilsetting, slik at informasjonen til
arbeidssøkerne bedres og tilsettingen kan skje på en rask og informativ måte.
Byrådet ønsker å videreføre ordningen med at før en eventuell ansettelse skal det alltid
gjennomføres intervju. Når det gjelder kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, vil
byrådet legge opp til en praksis som sikrer at disse søkerne skal innkalles til intervju.
Byrådet mener at allmennlærerutdanningen bør endres. Det bør etter byrådets oppfatning
etableres differensierte opplegg de to siste årene av utdanningen, innrettet mot henholdsvis
barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet bør det kreves fordypning
i de fag det skal undervises i.
Byrådet støtter departementets forslag om å vurdere en endring av lønnssystemet, fra et
system basert på ansiennitet og utdanning til et lønnssystem som er basert på lønn etter
stilling.
For byrådet er det viktig å understreke at forhandlingsansvaret for det pedagogiske personalet
må overføres fra staten til kommunen. Byrådet finner det også naturlig å vurdere lærerlønn i
sammenheng med leseplikten og andre særavtaler for arbeidstakerne. Byrådet ser derfor
meget positivt på at departementet i forhandlingene våren 2000 har fått til vesentlige
endringer i særavtalene for skoleverket.
Byrådet mener det ikke bør lovfestes et fast forholdstall mellom antall elever og antall
pedagoger pr. klasse.
Byrådet mener man i større grad bør vurdere å bruke andre yrkesgrupper i skolen som kan
avlaste lærerne på en del områder.
Kompetanseutvikling kan være et viktig middel for å medvirke til stabilitet i læreryrket.
Byrådet mener derfor det må legges til rette for en kompetanseutvikling innen realfag og
informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Likeledes synes det nødvendig for kommunen å
satse på en kompetanseheving innen klasseledelse og et systemrettet arbeid innen fagområdet
sosiale og emosjonelle vansker.
Byrådet finner at det totale kompetanseprogrammet som tilbys skoleledere i Oslo i form av
rekrutt-, junior- og senioropplæring, gir en helhetlig og god opplæring. Byrådet ønsker å
videreføre de økonomiske rammene til økt rektoravlønning. Gjennom de lokale preliminære
forhandlingene bør andre skolelederstillinger gis økt lønn. Lederoppgavene i skoleverket har
etter hvert blitt så omfattende at det er vanskelig for skoleledelsen å overkomme alle
administrative oppgaver, særlig innen økonomistyring. Byrådet foreslår å overføre
administrative ressurser fra administrasjonen i Skoleetaten til hver enkelt skole, jf. byrådsak
361 Omorganisering av Skoleetaten.

4. Kap. 1 Innledning
I forbindelse med bystyrets behandling 11.11.1998 av bystyremelding nr 6/98 "Kvalitet i
utdanningen I - Hva er en god skole?", ble følgende vedtatt:
"Bystyret ber byrådet legge fram en plan om hvordan en skal sikre kvalifiserte lærere i
Osloskolen og spesielt i drabantbyskolene på østkanten som har den høyeste andelen
ukvalifiserte lærere."
Som ledd i arbeidet med å bedre rekrutteringen til leder- og lærerstillinger i Osloskolen,
nedsatte Skoleetaten våren 1998 et partssammensatt utvalg med tre representanter fra
Skoleetaten og tre representanter for lærerorganisasjonene, som fikk i oppdrag å legge fram
tiltak som kan bedre rekrutteringen. Dette utvalget omtales i dokumentet som det kommunale
rekrutteringsutvalget eller rekutteringsutvalget.
Følgende mandat ble fastsatt for det kommunale rekrutteringsutvalget:
· Det partssammensatte utvalget skal fremme tiltak som skal bedre rekrutteringen til a)
skolelederstillinger og b) lærerstillinger for alle skoleslag (grunnskole, videregående skole og
voksenopplæring)
· Gruppen skal foreslå tiltak som kan igangsettes innenfor etatens rammer, men også foreslå
tiltak som etaten må fremme for å få løst på høyere nivåer. Med etatens rammer menes både
økonomiske og lovmessige.
Det kommunale rekrutteringsutvalget har organisert arbeidet i to delinnstillinger.
Delinnstilling 1 "Strategi for skolelederrekruttering" ble avgitt av Skoleetaten 21.06.1999.
Delinnstilling 2 " Rekruttering i Oslo-skolen - skolens største utfordring i dag? Rekruttering
av lærere" ble avgitt av Skoleetaten 17.09.1999. Disse to delinnstillinger omtales som
strategimeldinger. Skoleetaten starter i løpet av år 2000 arbeidet med delinnstilling 3, som
omhandler vikarer og vikarordninger.
Kultur- og utdanningskomiteen har tidligere fått oversendt delinnstilling 1 (Notat - U
12/99)og delinnstilling 2 (Notat - U 126/99) til orientering.
Verbalvedtak K36a. Differensierte lærerlønninger innarbeides i saken:
Byrådet bes sørge for systematisk oppfølging av byrådsak 448/98 "Kvalitet i utdanningen III -
Systematisk kompetanseutvikling blant skoledere og lærere i Oslo-skolen" vedtatt i bystyret
17. mars 1999. Byrådet bør fortsatt vurdere hvilke muligheter kommunen har til å bruke lønn
og arbeidsvilkår i rekrutteringsarbeidet på bakgrunn av tariffavtalen med staten, samt hvilke
muligheter kommunen har til å differensiere lønn for lærere.
Privat forslag fra Athar Ali (RV), behandlet i bystyrets møte 18.10.2000, er innarbeidet i
saken. Forslaget lyder:
"Byrådet bes legge fram en handlingsplan for utdanning av flere lærere med tospråklig
bakgrunn".
1.1 Bakgrunn

5. Kvalitet i skolen er avgjørende for elevenes selvutvikling og for at dagens unge skal kunne
mestre de utfordringer som morgendagens samfunn bringer med seg. Sentralt i arbeidet for
kvalitet i skolen står den kompetanse som skolen besitter gjennom det pedagogiske
personalet. Dyktige lærere og skoleledere er helt avgjørende for en god skole. Økt
kompetanse i skolen oppnås på to måter: Ved å skolere og videreutdanne lærerne som allerede
er i skolen, og ved å føre en rekrutteringspolitikk som bringer nye, dyktige lærere og
skoleledere inn i Oslo-skolen samtidig som skolene klarer å holde på de dyktige lærerne man
allerede har. Den interne skolering omfattes av kommunenes arbeidsgiverpolitikk og er bl.a.
omtalt i bystyremelding nr. 4/98 "Arbeidsgiverpolitikken i Oslo kommune - fremtidig
plattform". Denne bystyremeldingen omtales i dokumentet som arbeidsgivermeldingen.
Hovedfokus i denne bystyremeldingen er tiltak for å sikre kvalifiserte lærere og skoleledere i
Oslo-skolen.
Skolen står overfor mange og til dels kryssende forventninger. I møte med elevene skal
lærerne være arbeidsledere, rettledere, faglige ressurspersoner, kultur- og
kunnskapsformidlere, forbilder og omsorgspersoner. Foreldrene og skoleledelsen har sine
forventninger til lærerne. Disse ytre forventningene skal sammenholdes med lærernes egne
forventninger til yrket, både til det å søke til yrket og det å bli værende i det.
Læreryrket er utvilsomt et spennende yrke, med rom for variasjon, utvikling og fornyelse.
Samtidig har samfunnsendringene ført til nye utfordringer som kanskje kan føre til at yrket
oppleves mindre tiltrekkende. Uro, mobbing, vold og konflikter blant elevene preger
lærerhverdagen sterkere enn tidligere. Lærerne skal i tillegg til fagligpedagogisk arbeid i
møtet med elevene, bruke mye tid og krefter på å gi elevene sosial kompetanse. Elevene må
lære evne til samarbeid og selvstendighet, kreativitet og nyskapning. Elevene trenger evne til
ikke bare å bruke kunnskap, men til å skape ny kunnskap i samhandling med andre.
Med tanke på å rekruttere og beholde både mange nok og gode nok lærere i skolen har det
stor betydning at de som er lærere og de som tenker å bli det, opplever at læreryrket:
· Er på høyde med andre yrker som det er naturlig å sammenligne med, når det gjelder lønn
· Har positiv status og godt omdømme i samfunnet
· Har handlingsrom m.h.t. arbeidsmåter
· Gir mulighet for å påvirke egen arbeidssituasjon
· Har gode arbeidsvilkår og godt arbeidsmiljø.
1.2 Ansvarsforholdet mellom staten og kommunen/fylkeskommunen når det gjelder
lærerne. Hovedtariffoppgjøret i staten våren 2000.
Ansvaret for lærerne er delt mellom staten og kommuner/fylkeskommuner. Staten legger
de nasjonale føringene for skoleverket, mens kommunene/fylkeskommunene har ansvar
for det pedagogiske personalet. I tillegg fører staten tariff-forhandlinger med
lærerorganisasjonene. I Hovedtariffoppgjøret våren 2000 ble det foretatt betydelige endringer
når det gjelder statens lønnspolitikk for skoleverket. Det er nå innarbeidet nye

6. forhandlingsbestemmelser for skoleverket om preliminære lokale forhandlinger i
kommuner/fylkeskommuner.
Tidligere lå de "lokale forhandlingene" for skoleverket sentralt i KUF og innebar
forhandlinger om særavtaler for grupper av lærere, som f.eks. klassestyrere og
samlingsstyrere. Preliminære forhandlinger innebærer at det forhandles lokalt i hver
kommune/fylkeskommune, men at resultatet må inn til endelig godkjenning i departementet
før resultatet kan settes ut i livet.
Med bl.a. utgangspunkt i St. melding nr. 12 (1999-2000) ".... Og yrke skal båten bæra..." la
KUF frem en rekrutteringsplan for skoleverket.
Det påfølgende lønnsoppgjøret i 2000 medførte vesentlige endringer i lønnsnivået for lærerne.
Endringene innebar bl.a. at det generelle lønnsnivået for lærere og skoleledere i snitt ble løftet
med ca. 30 000 kroner. Følgende ble vedtatt:
· Ved justeringsoppgjøret gis 2 lønnstrinn (pr.15.07.2000)
· Ny arbeidstidsavtale gir 2 lønnstrinn ( pr. 01.08.2000). Det innebærer bl.a. at det skal
utarbeides individuelle arbeidsplaner for hvert skolehalvår som omfatter hele
tilstedeværelsesplikten. Denne endringen medfører at lærerressursene kan anvendes på en mer
effektiv måte
· 1 lønnstrinn gis fra 01.01.2001 som kompensasjon for at ansatte i skoleverket ikke tar ut den
5. ferieuken
· I de preliminære forhandlingene høsten 2000 (pr.01.09.2000) ble det gitt i snitt ca. 0,65
lønnstrinn pr. årsverk..
Disse endringene innebærer at gjennomsnittsårslønnen pr.01.01.2001 vil være:
· Undervisningspersonale i Osloskolen: ca. 300 000 kroner. pr. år.
· Rektorene i grunnskolen i Oslo, inkludert kommunale lønnstillegg, ca. 400 000 kroner
· Rektorene i videregående skole i Oslo, inkludert kommunale lønnstillegg, ca. 450 000
kroner.
1.3 Arbeidsgiverpolitikken i Oslo kommune
Bystyret behandlet i møte 15.12.1998 bystyremelding nr. 4/98. Arbeidsgivermeldingen er et
sentralt styringsinstrument i Oslo kommune. Hovedmålet for arbeidsgiverpolitikken er å:
bidra til at kommunen lykkes i nå planlagte mål, gjennom at ledere og alle øvrige ansatte til
enhver tid har optimal kompetanse og gjør en så god jobb som mulig for kommunen og byens
innbyggere.
Skal Oslo kommune kunne møte dagens og morgendagens utfordringer, er en avhengig av
kompetente og motiverte ledere på alle nivåer som kan realisere overordnede beslutninger.
Kommunen trenger ledere som selv er forbilder, ledere som synliggjør vilje til forandring og

7. som forstår å utløse arbeidslyst, kreativitet og resultater hos egne medarbeidere. Byrådet
presiserer nødvendigheten av å ha felles ledelsesprinsipper som understøtter en mål- og
resultatstyrt organisasjon.
Byrådet bygger på en målbevisst innsats for å vedlikeholde og heve kompetansen i
organisasjonen. Virksomhetens kompetansebehov bør tillegges stor vekt.
Kompetanseoppbygging i form av alle typer opplæring, informasjon og holdningsskapende
tiltak bidrar til å utvikle selvstendige medarbeidere i forhold til de oppgaver som skal løses.
Byrådet har nedfelt som prinsipp at det gjennom opplæringsplaner må legges til rette for
kompetansehevning slik at kommunens medarbeidere settes i stand til å møte fremtidige
utfordringer i egen stilling og ved å kvalifisere seg for andre og høyere stillinger.
1.4 Lærersituasjonen i Oslo-skolen
Av St.meld.nr. 12 (1999-2000) fremgår det at på landsbasis var 5,9 % av lærerne i
grunnskolen i skoleåret 1998-99 uten godkjent lærerutdanning. En del av disse har likevel
faglig bakgrunn fra universitet eller høyskole. Meldingen fremhever følgende: "Omfanget av
lærarar utan godkjend utdanning er størst på småskolesteget. Vanskane med å få kvalifiserte
lærarar var lenge størst i dei tre nordlegaste fylka. Dei seinaste åra har den delen av lærarane
som manglar godkjend utdanning, vore størst i Oslo og Finnmark."
For grunnskolen var det dette året som tidligere år, en større andel søkere som spesifikt valgte
å prioritere vestkant- og sentrumsskoler fremfor skoler i Groruddalen og Søndre Nordstrand.
De siste årene har antall tilsatte uten godkjent utdanning sunket fra 9,3 % i 1998/99 til 6,7 % i
1999/2000 og ytterligere ned til 4,5% skoleåret 2000/2001. Av lærere uten godkjent
utdanning hadde en betydelig del universitetsutdanning (cand. mag. eller hovedfag) uten
praktisk pedagogisk utdanning (PPU).
Det synes som om det er vanskeligst å få dekket behovet for klassestyrere på småskoletrinnet
samt spesialpedagoger.
Skoleåret 1999/2000 var andelen lærere uten godkjent utdanning i videregående skole i
overkant av 1%. Inneværende skoleår er denne andelen sunket til under 1%.
Alderssammensetning og kjønnsfordeling
Fra starten av 1980-tallet har det vært en klar økning i den gjennomsnittlige alderen på lærere
både i grunnskolen og i den videregående skolen. Særlig har det vært en økning i alderen 50-
59 år. Det vil medføre stort behov for lærere til begge skoleslag fra omkring år 2005.
I grunnskolen er det en stor overvekt av kvinner i alle aldersklasser av lærere, og aller størst
overvekt blant de yngste lærerne. I videregående skole har det tradisjonelt vært en sterk
overvekt av mannlige lærere. De siste tiårene kan en imidlertid se en klar utvikling mot mer
lik kjønnsfordeling blant de yngste lærerne i videregående skole.
Innenfor realfagene synes rekrutteringssituasjonen å bli vanskeligst. I rekrutteringsmeldingen
uttrykker departementet uro over at så stor del av lærerne i matematikk og natur- og miljøfag
på barnetrinnet mangler utdanning i disse fagene. I videregående opplæring er det særlig

8. situasjonen i matematikk, fysikk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi som gir
grunn til uro.
På sikt vil man imidlertid kunne forvente betydelige utfordringer når det gjelder
nyrekruttering, bl.a. på grunn av dagens alderssammensetning.
1.5 Skoleledersituasjonen i Oslo-skolen
Departementet viser i stortingsmeldingen til at det er blitt vanskeligere å få kvalifiserte søkere
til skolelederstillinger. Mange stillinger blir utlyst flere ganger. En undersøkelse fra Senter for
atferdsforskning i Stavanger viser at det er liten interesse blant lærere for overordnede
stillinger i skoleverket. Undersøkelser som Norsk lærerlag har utført i 1997 og 1998 stadfester
dette.
Det er mange grunner til den begrensede interesse blant lærere for å gå inn i lederstillinger,
men hovedårsaken er trolig de mange nye arbeidsoppgavene som er tillagt skolelederne bl.a.
som en følge av kommuneloven. I praksis har dette medført ansvarsfulle oppgaver av
administrativ, juridisk og økonomisk karakter, i tillegg til de pedagogiske utfordringene.
I tidsrommet januar 1998 - oktober 1999 ble det tilsatt rektorer ved 32 grunnskoler i Oslo,
hvorav to ved nye skoler. Tre av stillingene var vikariater og tre stillinger ble utlyst to ganger.
Det meldte seg 106 søkere til stillingene, hvorav 55 var kvinner. Noen var søkere til flere
stillinger. Gjennomsnittlig var det 3,21 søkere pr. stilling.
I videregående skole ble det i skoleåret 1998/99 lyst ut tre rektorstillinger. Det meldte seg 21
søkere til disse stillingene, hvorav sju kvinner.
De betydelige lønnsmessige forbedringene som det har vært for rektorene i Oslo-skolen de to
siste årene (statlige og kommunale lønnstillegg) bør kunne legge grunnlaget for større søkning
til disse stillingene.
1.6 Vurdering av den fremtidige utdanningskapasitet
Det var på landsbasis i 1996 18 028 søkere til allmennlærerutdanningen. I 1999 har søkningen
falt med over 40 %, til 10 156. Søkningen til førskolelærerutdanningen har falt med 60 %, fra
15 501 søkere i 1996 til 6 511 i 1999.
Lærere med fagstudier, for eksempel fra universitet og høgskoler, og praktisk-pedagogisk
utdanning kan nå få fast tilsetting på mellomtrinnet i grunnskolen. Dette medfører at flere
lærere kan arbeide både i barnehage og grunnskolen, eller både i grunnskolen og i
videregående opplæring. Disse endringene gjør det vanskeligere å forutsi hvordan fordelingen
på ulike lærergrupper på skolens ulike nivåer vil utvikle seg.
En kan med utgangspunkt i ovennevnte stille spørsmål om utdanningskapasiteten vil være
tilstrekkelig i årene fremover. Det er flere usikkerhetsfaktorer knyttet til dette spørsmålet.
Kompetansereformen vil trolig føre til økt behov for lærere, både fordi flere voksne vil ta
grunnskole og videregående opplæring og fordi det ventes at flere lærere vil ta etter- og
videreutdanning. Kompetansereformen vil antakelig også føre til at det fra næringslivets side
vil være større etterspørsel etter lærere til opplæringstiltak i bedriftene.

9. Departementet vurderer til tross for dette at den nåværende utdanningskapasitet samlet sett vil
dekke behovet i skolen nasjonalt fram til år 2010, men at det vil være regionale forskjeller og
mangler på visse fagområder. Departementet vil derfor:
· Holde utdanningskapasiteten for lærerutdanning på om lag samme nivå som i 1999
· Omdisponere kapasitet mellom de ulike lærerutdanningene og vurdere omdisponering
mellom institusjonene i forbindelse med de årlige budsjettfremleggene
· Føre videre samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om analyser for å følge nøye med i
utviklingen av tilbud og etterspørsel i årene fremover, slik at oppdaterte vurderinger kan
legges til grunn for arbeidet med de årlige budsjettfremleggene.
Kap. 2 Strategi for lærerrekruttering
Oslo kommune har en stor utfordring i å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere. Det er
derfor nødvendig for Skoleetaten å finne handlingsstrategier for bedring av
lærerrekrutteringen til skolen og for å beholde erfarne og kvalifiserte medarbeidere.
Det kommunale rekrutteringsutvalget har skissert følgende utfordringer:
Utfordring 1:
· å øke antallet kvalifiserte søkere til lærerstillinger i Oslo-skolen
· å jevne ut skjevheter i søkermassen innen Oslo
· å beholde søkerne til tilsettingsprosessen er avsluttet.
Utfordring 2:
· å legge til rette for at det å være lærer i Oslo-skolen er attraktivt slik at de som i dag er
lærere, blir/forblir motivert til å videreutvikle seg samt fortsette i stillingen.
En god rekrutteringsstrategi vil sikre kvalitativ god undervisning for elevene og vil føre til
redusert overtidsbruk og lavere turnover.
Det kommunale rekrutteringsutvalget har særlig fokusert på fire forhold:
- å gjøre tilsettingsprosessen så god som mulig
- å utvikle rekrutteringstiltak
- å utvikle virkemidler som letter tilsatte læreres arbeidssituasjon
- å utvikle en seniorpolitikk.
Med utgangspunkt i den høye andelen elever med flerkulturell bakgrunn, er det viktig at også
personer med slik bakgrunn velger lærerutdanning.

10. 2.1 Tilsettingsprosessen
Skoleetaten har ønsket å iverksette tiltak for å bedre rekrutteringen av lærere til skolen.
Skoleetaten har ønsket å avdekke:
1. Årsakene til at noen skoler ikke får et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
2. Hvilke utvalgskriterier arbeidssøkerne legger til grunn når de bestemmer seg for hvor de
skal søke.
Skoleetaten tok kontakt med SPAMAAnalyse, som på oppdrag av Skoleetaten gjennomførte
en rekke gruppesamtaler med lærerstudenter ved Høgskolen i Vestfold og nytilsatte lærere
ved grunnskoler i Oslo, fordelt på skoler med store rekrutteringsproblemer og skoler med små
rekrutteringsproblemer. Undersøkelsen avdekker at behovet for informasjon er meget stort og
at Skoleetaten mangler en grunnleggende informasjonsservice sentralt. På bakgrunn av
resultatene fra bl.a. denne undersøkelsen har det kommunale rekrutteringsutvalget foreslått en
del konkrete tiltak.
Vedr. annonsering av lærerstillinger
I dag annonseres ledige lærerstillinger i Norsk Lysningsblad, dagspressen, fagblader og
internett. For å bedre bekjentgjøringen av ledige lærerstillinger foreslår arbeidsgruppen:
· Videreutvikle "stilling-ledig" side på Skoleetatens hjemmesider
· Det bør nedsettes en arbeidsgruppe på tvers av skoleslagene og ekspertise på området som
arbeider med annonsering
· Det vurderes hva som er mest hensiktsmessig hva gjelder felles annonsering i forhold til
lokal utlysning.
Vedr. aktiv rekruttering
I følge SPAMAAnalyse har søkere til Oslo-skolen liten informasjon om skolene i Oslo. Det
kommunale rekrutteringsutvalget foreslår derfor at det utarbeides beskrivelse for minstekrav
til informasjonsvirksomheten i forhold til den enkelte skole:
· Informasjon om den enkelte skole med utfyllende presentasjon av skolen som arbeidsplass
· Informasjon om bydelen skolen ligger i
· Informasjon om innholdet i den ledige stillingen
· Informasjon om betingelser (lønn, ferie, arbeidstid og lignende)
· Opprette et informasjonsservicesenter i Skoleetaten som avlaster skolene med
informasjonsformidling, som følger opp at skolene innfrir minstekrav til informasjonsarbeid
og sørger for å assistere de skolene som har behov for hjelp til dette
· Skolene/administrasjonen må følge opp studenter som henvender seg som jobbinteressert

11. Oslo-skolen bør være særlig aktiv i forhold til å tiltrekke seg studenter som aktuelle
jobbsøkere. Rekrutteringsutvalget foreslår følgende tiltak:
· Oppsøke høgskolene med lærerutdanning med informasjon om skolen og stillinger
· Oppsøke Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) for å møte studentene som tar
den praktisk pedagogiske utdanningen
· Det bør opprettes et forum på høgskolene for studenter som vil jobbe i Oslo
· Invitere studenter til omvisning på skoler i Oslo.
Tidsbruk og kontakt under tilsettingsprosessen
Erfaringene viser at tilsettingsprosessen i grunnskolen tar for lang tid. Av den grunn
forsvinner en del av søkerne til andre kommuner. Arbeidsgruppen foreslår følgende tiltak for
å bøte på dette problemet:
· Forut for utlysningen i dagspressen utarbeider Skoleetaten et skriv til skolene, hvor de gjøres
oppmerksom på forhold som må ivaretas av den enkelte skole
· Det bør finne sted en bevisstgjøring av holdninger skolene imellom i forhold til
konkurransen mellom søkerne
· Søknadsfristen etter første utlysning bør komme senere enn dagens praksis
· Hver enkelt skole/alternativt Skoleetaten holder kontakt med søkerne slik at de holdes
orientert om gangen i tilsettingsarbeidet, tidspunkt for endelig vedtak og lignende
· Det er nødvendig å sikre at søkerne kan bli tilbudt jobb raskest mulig etter at de har søkt
stillingen, slik at de ikke takker ja til jobbtilbud utenfor Oslo-skolen
· Skoleetaten formidler ledige stillinger til jobbsøkere i slutten av tilsettingsrunden
· Vedlagt tilsettingsbrevet/arbeidsavtalen følger skjema hvor søkerne fyller ut (frivillig) evnt.
årsak til at de ikke tar imot stillingen.
2.2 Rekrutteringstiltak
Lønn
I følge St. meld. nr. 12 (1999-2000) er lønns- og arbeidsvilkår ett av flere forhold som har
innvirkning på rekrutteringen til læreryrket. Departementet sier i rekrutteringsmeldingen
"Lærarane si årslønn er ikkje høg samanlikna med lønna til andre yrkesgrupper med
tilsvarande utdanning..." "Også departementet reknar med at lærarlønningene har innverknad
på rekrutteringa til yrket." Departementet sier også at norske lærere er blant de lærerne i
Europa som har relativt lav lønn sammenlignet med andre yrkesgrupper med tilsvarende
utdanningsnivå, men at de også har relativt lav leseplikt sammenlignet med lærere i andre
europeiske land. Lav leseplikt fører til større bemanningsbehov og dermed større
lønnsutgifter.

12. Som vist i avsnitt 1.2 har departementet fulgt opp vesentlige punkter i rekrutteringsmeldingen.
Lærere og skoleledere har fått et betydelig lønnsløft, samtidig som deler av lønnstillegget
knyttes opp mot endringer i avtaleverket (effektivisering).
Til nå har man premiert kompetanse og videreutdanning uavhengig av hvilken kompetanse og
videreutdanning arbeidsgiveren har behov for. Videreutdanning i andre fag enn de læreren
underviser i, har gitt samme lønnspremiering som utdanning i lærerens aktuelle skolefag.
Departementet mener at det kan bli nødvendig å drøfte om skoleverket er best tjent med det
nåværende lønnssystemet basert på kompetanse eller om utviklingen bør gå mot et
lønnssystem basert på lønn etter stilling.
Pr. 1. mai 1999 er det åpnet for større frihet når det gjelder lønnsplassering av lærere.
Kommunene gis mulighet til å gi lokale lønnstillegg, ut over de preliminære forhandlingene,
for å rekruttere og holde på lærere innenfor fagområder eller geografiske områder der
situasjonen til nå har vært vanskelig. Kostnadene ved eventuelle lønnstillegg blir ikke dekket
av statlige midler.
Pr. 01. mai 2000 ble det vedtatt lokale preliminære forhandlinger for skoleverket, jf. avsnitt
1.3.
Forhandlingene mellom staten og organisasjonene ved lønnsoppgjøret våren 2000 ble ført
med bakgrunn i intensjonserklæringen som ble inngått mellom Arbeids- og
administrasjonsdepartementet (AAD) og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag hvor det
bl.a. heter: "Intensjonen er å iverksette et målrettet samarbeid over en 3 -årsperiode som gir
nye og mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset- dagens og morgendagens
skole....Arbeidet må også gi muligheter for bedre ressursutnyttelse og økt tilgjengelighet.
Partene er enige om å gjennomføre utviklingsarbeidet i perioden 01.august 2000 til 31.juli
2003".
Ut fra erfaringene med oppgjøret i 2000, jf. avsnitt 1.3, og ut fra de signalene AAD og KUF
ga i forbindelse med lønnsoppgjøret, kan man forvente at lønnsmessige tiltak for lærere og
skoleledere i stor grad vil bli knyttet opp mot forenklinger i særavtalene, som igjen gir en mer
rasjonell bruk av personalressursene i skoleverket.
Det lokale rekrutteringsutvalgets innstilling ble avgitt før tariff-forhandlingene våren 2000 og
forslagene på det lønnspolitiske området må derfor ses i lys av dette.
Utvalget foreslår bl.a.:
· Virkemiddelskoler i Oslo
· Oslo kommune må være en aktiv medspiller når Arbeids- og administrasjonsdepartementet
utarbeider strategier for gjennomføring av lønnsforhandlinger på statlig tariffområde
· Storbytillegg
· Lærere som arbeider i Oslo kommune får en nedskrivning av studielån i Statens lånekasse
for utdanning
· Kommunale utleieboliger til lærere

13. · Gunstige låneordninger i forbindelse med anskaffelse av hus/leiligheter
· Lærerfamilier prioriteres ved inntak til barnehagene
· Kjøp av barnehageplasser
2.3 Virkemidler som letter tilsatte læreres arbeidssituasjon
Utfordringer i Oslo-skolen
Arbeidssituasjonen i Oslo-skolen oppfattes ofte som mer krevende og utfordrende enn ellers i
landet. Osloskolen har mange gamle skoleanlegg og mange elever med ulik språkbakgrunn.
Over 25 % av elevene i Oslo-skolen har en minoritetsspråklig bakgrunn. I byrådsak 265/99
"Kvalitet i utdanningen VII - en mer likeverdig og tilpasset undervisning" redegjør byrådet
for utfordringene med elever som viser problematferd.
Ovennevnte forhold kan være utslagsgivende i konkurransen om lærerne, ikke bare mellom
Oslo og andre kommuner/fylker, men også mellom skoler/bydeler innad i Oslo.
For å møte de krevende og utfordrende arbeidsforhold i Oslo-skolen foreslår det kommunale
rekrutteringsutvalget ulike tiltak.
Departementet foreslår i St.meld.nr 12 (1999-2000) å nytte 14 mill. kroner til forsøk med
ulike modeller for tildeling av lærertimer til ungdomstrinnet, bl.a. for å styrke lærertimetallet i
store klasser.
Departementet vurderer å fremme en odelstingsproposisjon for å endre § 8-4 i
opplæringsloven, som fastsetter at det skal være to pedagoger i 1. klasse når elevtallet er over
18. Ved å frigjøre den ene pedagogen vil en kunne omdisponere ressursen til annet personale,
for eksempel to assistenter.
Andre yrkesgrupper inn som kan lette lærernes arbeidssituasjon
En del av de utfordringer som lærerne står overfor til daglig, har sitt grunnlag i
atferdsproblematikk i elevgruppen. Dette er oppgaver som personer med annen
utdanningsbakgrunn kan avlaste lærerne med. Det kan således være nødvendig og
hensiktsmessig å opprette ikke-pedagogiske stillinger som ivaretar oppgaver som i stor grad
ikke er undervisningsrelaterte. I tillegg til at en vil oppnå en god pedagogisk effekt, vil
lærernes arbeidsdag kunne bli betydelig lettere dersom en øker voksentettheten. Det
kommunale rekrutteringsutvalget foreslår bruk av:
· Miljøarbeidere/sivilarbeidere
· Leksehjelptilbud
· Åpne skolebibliotek med tilsatte bibliotekarer
· Pensjonister som kan bidra til miljøtiltak i skolegården.

14. Departementet foreslår i St.meld.nr. 12 (1999-2000) å nytte 25 mill. kroner til forsøk for å
videreutvikle lærerrollen og prøve ut ordninger med andre yrkesgrupper inn i skolen.
Ivaretakelse av nytilsatte lærere
I følge St.meld. nr. 12 (1999-2000) opplever en del nyutdannede lærere utfordringer og
problem som de ikke er tilstrekkelig forberedt på når de kommer ut i arbeid. For mange
nyutdannede lærere kan det første yrkesåret medføre store utfordringer i forhold til å takle
undervisningssituasjonen. Særlig gjelder det klassestyrere. Dette kan komme av at
oppfølgingen fra skoleeiers side ikke er god nok eller at utdanningen ikke har maktet å
forberede tilstrekkelig for yrkesutøvelsen. Det kommunale rekrutteringsutvalget mener mange
vil oppleve det positivt å ha en erfaren og dyktig kollega i personalet som kan gi dem respons,
veiledning, hjelp og støtte. Følgende tiltak foreslås:
· Det settes av midler til at nytilsatte kan dele klassestyrerfunksjonen med en erfaren kollega.
Ordningen søkes gjennomført med full kompensasjon for begge
· Lærerne som påtar seg å være fadder for nyutdannede kollegaer, får godtgjøring som lærere
som har kandidater fra praktisk pedagogisk utdanning.
Departementet foreslår å legge til rette for at Høgskolen i Oslo kan organisere
oppfølgingstilbud for nyutdannede lærere. Departementet foreslår også en prøveordning med
et praksisår før studenter velger fag til det fjerde året i allmennlærerutdanningen.
Kollegaveiledning
Kollegaveiledning defineres vanligvis som en måte å profesjonalisere lærerarbeidet på
gjennom systematisk, felles refleksjon over egen yrkesvirksomhet, og anses derfor som ett av
flere midler for å nå målet om økt lærerprofesjonalitet og god kvalitet på undervisningen. Det
kommunale rekrutteringsutvalget foreslår følgende tiltak:
· Det utarbeides metodehefte for kollegaveiledning
· Det gis opplæring i hele personalet
· Det avsettes tid i posten for lærere som går inn i et forpliktende veiledningsforhold til å
følge opp veiledningsarbeidet enten gjennom
- veiledning i gruppe
- veiledning i par
· Lønnskompensasjon for ansvaret.
Kompetanseutvikling
Kompetanseutvikling kan defineres om en systematisk og målrettet utvikling av personalets
kunnskaper, ferdigheter og holdninger i henhold til de oppgaver de skal løse.

15. Lærerne har en type arbeid som gjør jevnlig faglig og pedagogisk oppdatering nødvendig.
Departementet presiserer derfor at det må legges til rette for fleksible etter- og
videreutdanningstilbud som kan ivareta behovene innen skolen. Departementet er særlig
urolig over at mange lærere i realfag mangler utdanning i disse fagene og at
rekrutteringssituasjonen de nærmeste årene kan bli vanskelig innenfor realfagene. Likeledes
er det visse rekrutteringsvansker innen noen av de tradisjonelle håndverks- og industrifagene.
Departementet ser også behovet for å styrke kompetansen innen informasjons- og
kommunikasjonsteknologi. I St.meld. nr. 12 (1999-2000) drøfter departementet
videreutdanning av førskolelærere for innretning mot arbeid på hele barnetrinnet
Departementet vil derfor bedre rekrutteringen ved å:
· Føre videre og øke midlene til kompetanseutvikling etter Reform 94 og 97
· Nytte 45 mill. kroner til kompetanseutvikling i bruk av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi i opplæringen
· Nytte 50 mill. kroner til fleksible permisjonsordninger som åpner for at lærere kan fordype
seg i fag og områder hvor skolen trenger kompetanse, og gi lærere med rådgivingsoppgaver
mulighet til å hospitere i det lokale arbeids- og næringslivet
· Utarbeide en plan for informasjons- og kommunikasjonsteknologi i utdanningen
· Videreføre satsingen på etter- og videreutdanning i realfag, finansiert av Norgesnettrådet
ved statens lærerkurs
· Forenkle forskriften om lærerkompetanse
· Etablere et ressurssenter for utvikling av den flerkulturelle skolen, knyttet til Høgskolen i
Oslo
· Legge til rette for tilbud om etter- og videreutdanning i voksenpedagogikk, finansiert av
Norgesnettrådet ved Statens lærerkurs.
Også det kommunale rekrutteringsutvalget har mange forslag til hvordan kompetansen til
lærerne i Oslo kan utvikles:
· Kommunen innfører stipendordninger for lærere som tar etterutdanning/videreutdanning i
fag der Skoleetaten har stort behov for kompetanseoppbygging (for eksempel
migrasjonspedagogikk, norsk som andrespråk, spesialpedagogikk og IKT)
· Det gis ekstra ressurser for å kunne tilrettelegge for videreutdanning/kompletterende
utdanning, slik at tospråklige-/morsmålslærere i Oslo-skolen som ikke har godkjent utdanning
kan få denne godkjent
· Tilbudet om undervisning innen fagfeltene norsk som andrespråk (NOA) og
migrasjonspedagogikk og spesialpedagogikk må styrkes i grunnutdanningen på høgskolene

16. · Oslo-skolen har trukket til seg godt kvalifisert personale som mangler lærerutdanning.
Førskolelærere og andre lærere som tar nødvendig videreutdanning, må få lønn i
praksisperioden så lenge de er tilsatt i Oslo-skolen
· Det utredes hvordan det kan legges til rette for at flest mulig av undervisningspersonalet
uten godkjent pedagogisk utdanning oppnår kompetanse som er nødvendig for tilsetting i
skolen. Utdanningen må være fullført innen 3 år
· Det legges til rette for et samarbeid med universiteter/høyskoler slik at de uten praktisk
pedagogisk utdanning får denne kompetansen
· Skolelederne må i større grad oppfordres til rent praktisk å tilrettelegge for
etterutdanning/videreutdanning
· Skoleetatens permisjonsordninger bør revideres/mykes opp, særlig med tanke på
tilrettelegging for kompetanseutvikling i form av videreutdanning
· Utbetaling av ansiennitetstillegg ved studiepermisjon.
Bystyret behandlet i møte 17.03.1999 byrådsak 448/98 "Kvalitet i utdanningen III -
Systematisk kompetanseutvikling blant skoleledere og lærere i Oslo-skolen" og tok
redegjørelsen til orientering. I saken understrekes det at systematisk kompetanseutvikling i
Oslo-skolen bør ta utgangspunkt i den enkelte skoles behov, være individuelt tilpasset og
prioriteres der hvor manglende kompetanse gir størst negativt utslag for elevenes
læringsutbytte. Det understrekes at i tillegg til etterutdanning innebærer systematisk
kompetanseutvikling også veiledning, videreutdanning, selvstudie, utvikling av kunnskaper
og arbeidsformer i samarbeid med kolleger, deltakelse i lokalt utviklingsarbeid etc.
Bystyret behandlet i møte 17.11.1999 byrådsak 322 "Samarbeidsavtale mellom Oslo
kommune og Høgskolen i Oslo", og vedtok en rammeavtale om samarbeid mellom Oslo
kommune og Høgskolen i Oslo, som blant annet omfatter førskolelærere, lærere,
spesialpedagoger og personell innenfor pedagogisk-psykologisk tjeneste. Rammeavtalen som
omhandler praksisstudier, personalsamarbeid og etter- og videreutdanning, vil danne grunnlag
for tilrettelegging av en målrettet kompetanseutvikling av Osloskolens personale.
Hvordan hindre utbrenthet hos lærere
De lokale skoleeiere har ansvar for skoleanlegg, personalpolitikk og arbeidsmiljøet ved
skolene. En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå fra 1996 viser at tilsatte i skoleverket mer
enn andre grupper gir uttrykk for at de opplever stort arbeidspress. Nær alle lærere gir uttrykk
for at de opplever arbeidsmengden som tyngende. Dette tallet er noe høyere enn andre
yrkesgrupper i undersøkelsen.
Departementet vil med dette som utgangspunkt:
· Styrke rettledningen til skoleeierne om hvordan en skal få tjenlige og fremtidsrettede
skoleanlegg også med tanke på lærernes arbeidsmiljø

17. · Ta initiativ til at Statistisk sentralbyrå i sin neste store levekårsundersøkelse i 2001 også
gjennomfører en bred kartlegging av lærernes arbeidsmiljø, i samarbeid med Kommunenes
Sentralforbund.
· Sammen med Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og
skoleeierne arbeide for at sentrale lover og regler som gjelder arbeidsmiljø, blir fulgt opp av
skoleverket
· Sikre at utdanningskontorene følger med i utviklingen av lærernes arbeidsmiljø og redegjør
for situasjonen i de kommende tilstandsrapportene.
Et godt arbeidsmiljø stimulerer til optimal arbeidsinnsats. Den indirekte effekten er at et
velfungerende arbeidsmiljø kan føre til bedre rekruttering og bibehold av personalet. Det
kommunale rekrutteringsutvalget drøfter årsaken til utbrenthet hos lærere, og anfører mangel
på støtte og overarbeidethet som de viktigste årsaker. Utvalget foreslår disse tiltakene:
· Det fokuseres på gjennomføring av medarbeidersamtaler i skolen som grunnlag for
individuelle karriereutviklingsplaner
· Det nedsettes en arbeidsgruppe i år 2000 som utarbeider forslag til tiltak for å motvirke
utbrenthet
· Det å ha klare mål, uttrykte forventninger og systematisk tilbakemelding fra leder er
grunnleggende for en positiv organisatorisk/psykososial arbeidsmiljøutvikling
· Felles skolering i arbeidstidsavtalen for rektor og tillitsvalgte høsten 1999 og år 2000
· Etablering/videreutvikling av og markedsføring av tiltak som gode, funksjonelle
arbeidsplasser, gode møteromsarealer og godt tilrettelagte pedagogiske arealer.
Bystyret vedtok 23.02.2000 sak 112/1999 "Handlingplan for opprusting av Oslo-skolen".
Planen gir begrunnelser for hvilke gevinster gode fysiske forhold i Oslo-skolen kan gi, og den
beskriver målsettingen Oslo kommune har som arbeidsgiver og skoleeier på dette området.
Som et ledd i bestrebelsene med å skape et godt arbeidsmiljø foreslår det kommunale
rekrutteringsutvalget at bedriftshelsetjenesten styrkes. Bedriftshelsetjenesten vil være en
viktig medspiller for å tilrettelegge for vekst, mestring og utvikling for å unngå utbrenthet. Til
nå har bare vaktmestre, renholdere og enkelte yrkesfaglærere tilbud om bedriftshelsetjeneste.
Rekrutteringsutvalget foreslår følgende tiltak:
· Ordningen med bedriftshelsetjeneste utvides til å inkludere alle ansatte i Oslo-skolen.
Sabbatsår
Siden skoleverket er en arbeidsplass hvor hverdagen ofte er hektisk og krevende, føler en del
lærere seg utbrent etter en tid og en del slutter i skolen. For å beholde det pedagogiske
personalet i Oslo-skolen og for å gjøre det attraktivt for flere å søke jobb i Oslo-skolen, mener
det kommunale rekrutteringsutvalget at muligheten for et sabbatsår kan være et godt tiltak.
Utvalget foreslår at det etableres et fond/avsettes penger som brukes til videreutdanning, og
anbefaler følgende tiltak:

18. · Det opprettes et fond i Oslo kommune/bevilges penger årlig i Oslo kommunes budsjett
· Pengene øremerkes til lærere i grunnskolen og den videregående skolen slik at de får
anledning til ett års permisjon med full lønn. Et partssammensatt utvalg vurderer søkerne og
innvilger permisjon utfra gitte kriterier.
I Innst. S.nr. 120 (1999-2000) til St.meld. nr. 12 (1999-2000) ber Stortinget regjeringen om å
utrede muligheten for å innføre et sabbatsår for lærere og legge dette fram som en egen sak
for Stortinget.
2.4 Seniorpolitikk
Mange eldre arbeidstakere gir uttrykk for at de er slitne og at de opplever arbeidssituasjonen
sin som mer krevende enn tidligere. Departementet foreslår derfor:
· Sammen med skoleeierne ta initiativ til å utvikle en seniorpolitikk som del av den samlede
arbeidsgiverpolitikken.
I arbeidsgivermeldingen skisserer byrådet utviklingen av en arbeidsgiverpolitikk for ulike
livsfaser. Byrådet ser det som viktig å ta vare på og utvikle de erfaringer og den kompetanse
som eldre arbeidstakere har. Det skisseres ulike løsninger, for eksempel:
· Seniormedarbeidere gis anledning til kompetansevedlikehold
· Det søkes etablert muligheter for overgang til prosjektarbeid, rådgiving og spesialistarbeid
· Alternative former for delpensjon utredes
· Behov for mer fleksible arbeidstidsordninger.
Det kommunale rekrutteringsutvalget anbefaler at arbeidsforholdene legges slik til rette for
lærerne at det tas hensyn til den yrkesrettede karrieren i et livsfaseperspektiv, og den foreslår
følgende tiltak:
· Arbeidssituasjonen for den enkelte lærer må kunne tilpasses den aktuelle livsfasen, for
eksempel lærere med omsorgsfunksjon eller eldre lærere som trenger lettere arbeidsdag.
Seniormedarbeidere utgjør en stor og økende del av arbeidsstokken. Manglende eller uklar og
lite målrettet personalpolitikk vil kunne bidra til økt utrygghet, misnøye, passivitet og uønsket
fratreden. Det er viktig å ta vare på den kompetanse og erfaring som seniormedarbeidere har.
Det kommunale rekrutteringsutvalget foreslår følgende tiltak:
· Tilbud om karriereplanlegging som skal gjelde for de siste 10-20 år av et yrkesaktivt liv, i
form av en seniorsamtale/midtlivssamtale mellom 45-62 år
· Intern opplæring
· Vurdere endring i stillingsinnhold.

19. Lærere over 60 år er en viktig ressurs for Oslo-skolen. Det viser seg at mange lærere i denne
aldersgruppen forsvinner ut av Oslo-skolen blant annet fordi arbeidsbelastningen blir for stor
eller de finner det vanskelig å følge opp nye læreplaner og nye elevgrupper.
Rekrutteringsutvalget foreslår:
· Mer tid til for- og etterarbeid pr. arbeidsenhet
· Større mulighet til etter- og videreutdanning
· Andre undervisningsoppdrag enn klasseromsundervisning.
Kap. 3 Strategi for lederrekruttering
I St. meld. nr. 12 (1999-2000) presiserer departementet at skolelederne vil stå overfor nye
utfordringer og nye ansvarsområder siden skolen er i stadig forandring. Rekrutteringen til
slike stillinger er ikke god nok. Departementet mener at en satsing blant annet på
kompetanseutvikling vil kunne styrke rekrutteringen til skolelederstillinger. Departementet vil
derfor:
· Revidere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets program for ledelsesutvikling i
skolen (LUIS) med vekt på skoleutvikling
· Innføre en mastergrad i skoleledelse med vekt på skoleutvikling
· Samle inn og gjøre kjent erfaringene med alternativ skoleledelse
· Sette ned en arbeidsgruppe sammensatt av skoleledere, representanter fra Kommunenes
Sentralforbund og lærerorganisasjonene for å se nærmere på arbeidsforholdene til skoleledere
· Gi kommuner og fylkeskommuner som ønsker det, tilbud om opplæring i avtaleverket
· Gi ut en håndbok om avtaleverket for skolen.
I bystyremelding nr 6/98 "Kvalitet i utdanningen I - Hva er en god skole?" skisserer byrådet
ulike kvalitative krav til den gode leder. Her presiseres det at gode ledere arbeider gjennom
andre og oppnår mål gjennom andres innsats. Gode skoleledere ivaretar både pedagogisk
ledelse, personalledelse, administrativ og økonomisk ledelse og strategisk ledelse. I saken
fremheves at god skoleledelse bl.a. innebærer:
· å se skolens samlede ressurser i sammenheng, bruke dem fleksibelt og utnytte budsjettet i
forhold til overordnede føringer og skolens egen visjon
· å organisere skolen effektivt i forhold til elevenes læring og utvikling
· å være pådriver, herunder nødvendigheten av god veiledning til lærerne
· å gi elevene mulighet for deltakelse og innflytelse
· å samhandle med driftsstyrene

20. · å gripe fatt i det handlingsrommet selvstyre innebærer både på det pedagogiske,
personalmessige og økonomisk-administrative området
· å gi elevene en likeverdig og tilpasset opplæring
· å utøve en god pedagogisk ledelse, bl.a. gjennom virkeliggjøring av læreplanen.
Skoleetaten har igangsatt et prosjekt "Ledelse i skoleetaten", hvor det arbeides med å utvikle
operasjonaliserte lederkrav, rettet både mot pedagogiske og andre ledere. Disse lederkravene
skal benyttes både i forbindelse med rekruttering og oppfølging av lederne.
Skoleetaten definerer egen strategi for lederrekruttering til: rekruttering, kompetanseutvikling
og ledervurdering. Strategien for lederrekruttering må sees i sammenheng med
skolelederopplæringen. I innstillingen til det kommunale rekrutteringsutvalget skisseres to
utfordringer i forbindelse med rekruttering:
· Å rekruttere nye skoleledere til Oslo-skolen
· Å legge til rette for at det å være skoleleder i Oslo-skolen er attraktivt slik at de som i dag er
skoleledere, blir /forblir motivert til å videreutvikle seg samt fortsette i stillingen.
3.1 Utlysning av skolelederstilling
Skoleetaten har i følge strategisk plan 1999-2002 tre hovedområder: kvalitet,
økonomi/effektivitet og organisasjon. Personalpolitikken skal bidra til at etaten når disse
målene. Det kommunale rekrutteringsutvalget foreslår at etatens personalpolitikk i form av
overordnede strategiske retningslinjer synliggjøres i en brosjyre.
Det foreslås også at lederkravene samles og presiseres. I følge bystyremelding nr 7/98
"Ledelses- og kompetanseutvikling i Oslo kommune 1998-2002" skal ledere og medarbeidere
i Oslo kommune til enhver tid ha nødvendig og hensiktsmessig kompetanse slik at
kommunens planlagte mål nås til beste for kommunens innbyggere. Følgende
ledelsesprinsipper er vedtatt:
· Fastsette mål forankret i brukernes behov og skape entusiasme for målene
· Delegere myndighet med tilhørende ansvar, og påse at ansvaret blir ivaretatt til brukernes
beste
· Åpen kommunikasjon og samspill
· Utvikle og ansvarliggjøre medarbeidere
· Forbedre seg som leder.
For å forbedre selve rekutteringsprosessen foreslår det kommunale rekrutteringsutvalget at det
utarbeides en rådgivende metode for lederrekruttering med tips om virksomhets- og
stillingsanalyse, forslag til utarbeidelse av utlysningstekst, forslag til organisering og
gjennomføring av intervju, råd for sjekking av cv og referansekontroll, samt hvordan de

21. kommunale lederkravene kan testes i praksis. Dette samles i en metodeperm for
skolelederrekuttering til bruk i begge skoleslag.
Det foreslås videre at det ved ledig stilling utarbeides et enkelt informasjonsark med følgende:
- informasjon om stillingen
- fremdrift i tilsettingsprosessen
- kontaktperson
Rekrutteringsutvalget mener at etatens tilsettingsprosedyre bør vurderes, særlig tidsaspektet
fra søknad til tilsetting. Interne søkere som ikke blir innstilt, bør innen tre uker ha en samtale
med sin nærmeste leder.
Det kommunale rekrutteringsutvalget mener at det bør være et mål at Osloskolen har
skoleledere med innvandrerbakgrunn. Dette bør nedfelles i etatens rekrutteringsprosedyrer,
men det bør ikke innføres kvoteringsordninger for dette.
3.2 Rekruttering
Skoleetatens lederutviklingsprogram bygger på KUFs program kalt LUIS fra 1992 og KUFs
spesifiseringer gitt i "Skuleleiing mot år 2000 - Kompetansemål innafor LUIS-programmet"
fra 1996. Skoleetatens gjennomføring av LUIS-programmet følger tredelingen i programmet:
rekrutt-, junior- og senioropplæring
Hensikten med karriereplanleggingen fra etatens side er å legge til rette for at medarbeidere
får realistiske forventinger til mulighetene for egen yrkesmessig utvikling og til hva de kan
gjøre for å nå sine mål. Det foreslås derfor utarbeidet et opplegg for karriereplanlegging.
1. Rekrutteringskurs i skoleledelse
Skoleetaten har gjennomført rekrutteringskurs i skoleledelse for 30 deltakere årlig siden 1985.
Kurset består av 10 samlinger hvorav første og siste er bortreiseseminar og de resterende er
ettermiddagssamlinger. I tillegg organiseres deltakerne i basisgrupper som holder kveldsmøter
mellom hver samling. To og to basisgrupper er tilknyttet en skolelederkontakt.
Fra og med 1999 er det holdt to kurs hvert år med oppstart henholdsvis etter nyttår og ved
skolestart. Det tas opp 30 deltakere til hvert kurs etter søknad og innhenting av referanser.
Kurset har blitt jevnlig revidert og tilpasset endrede krav til skolelederne. Nye elementer som
mulighet for å observere en skoleleder i praksis og veiledningssamtale, ble lagt inn i
rekrutteringskurset i år 2000. Rekrutteringskurset har til nå ikke vært et krav for tilsetting i
skolelederstillinger i Oslo.
Skoleetaten ser for seg utviklingen av et nivådelt rekrutteringsprogram for skoleledere.
a. Lærere til undervisningsinspektørstillinger

22. Det er hensiktsmessig å foreta en siling før deltakelse i rekrutteringsprogrammet for å finne ut
om skolelederjobben passer for kandidaten. Det foreslås opprettet et program "Mitt steg? - er
skolelederjobben noe som passer for meg?", hvor målsettingen er at ledelsen og hver deltaker
til sammen skal øke sine kunnskaper om den enkelte lærers kompetanse for lederoppgaver.
Rektorene har som oppgave å være våken for lærere som har potensiale til å utvikle seg til
andre og større stillinger i Oslo-skolen. Rektor bør motivere lederemner blant lærerne til å
søke rekrutteringsstillinger.
b. Andre typer lederstillinger
Til stillinger som baseledere i SFO og merkantilt personale vil Skoleetaten vurdere å opprette
tilsvarende rekrutteringsprogram som er spesielt tilpasset disse gruppenes behov.
c. Undervisningsinspektører til rektorstillinger
Rekrutteringsutvalget foreslår at det utvikles et rektorkandidatprogram, hvor målsettingen er
å:
· Sikre tilførsel av kvalifiserte skoleledere til rektorstillinger
· Utvikle ledere med bred skoleledererfaring gjennom praksisperioder i etaten og gjerne hos
samarbeidspartnere.
Programmet avsluttes med en formell evaluering av kandidaten. Resultatet kan inngå som
vedlegg til søknad på skolelederstillinger.
Det kommunale rekrutteringsutvalget anbefaler at det opprettes et sentralt register over ledige
lederstillinger, og at Skoleetaten skal ha myndighet til å plassere kandidater i ledige stillinger
for en periode på maksimum 6 måneder. Ordningen koples opp til en hospiteringsordning for
ansatte i Skoleetaten. Skoler som avgir lederkandidater, bør så langt og hvis det er mulig, få
disse erstattet gjennom en vikar fra Skoleetaten.
Forslag til rektorkandidatprogram:
· Lederkandidatene skal få breddekompetanse gjennom praksisperioder i ulike deler av etaten
eller etatens samarbeidspartnere, for eksempel bydelene
· Det skal gjennomføres en kompetanseutvikling gjennom perioden, gjennom ulike
opplæringstiltak
· Alle kandidatene skal ha en mentor som skal være personlig diskusjonspartner og veileder
og følge kandidaten gjennom programmet.
2. Grunnopplæring/junioropplæring
Skoleetaten har siden 1994 gjennomført 12 grunnkurs i skoleledelse for til sammen 360
skoleledere (rektorer og undervisningsinspektører) i grunnskolen. Oslomodellen av LUIS-
programmet er kalt "Lederopplæring i grunnskolen, Oslo" (LEGO). De fem siste årene har det
vært gjennomført to parallelle LEGO-kurs med til sammen 60 deltakere. Kursene har omfattet

23. 20 kursdager og like mange basisgruppemøter. Det er tilknyttet en seniorveileder til hver
basisgruppe.
I videregående skole er det gjennomført et tilsvarende grunnkurs for ca. 130 skoleledere.
Fra januar 1999 er den grunnleggende skolelederopplæringen for grunnskolen og den
videregående skolen gjennomført i samarbeid med Institutt for lærerutdanning og
skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo. Innholdet og organiseringen av
grunnopplæringen bygger på ILSs studieplan for 1. semester i skoleledelse, elementer fra
tidligere LEGO-kurs samt deler av den kommunale lederopplæringsplanen.
Deltakerne får mulighet til å gå opp til eksamen og oppnå formell kompetanse tilsvarende 10
vekttall i skoleledelse etter gjennomføringen av opplæringen.
Grunnopplæringen er obligatorisk for alle skoleledere og gjennomføres i arbeidstiden.
3. Senioropplæring
Målet for senioropplæringen er å gi en kontinuerlig opplæring av skoleledere etter
"Skuleleiing mot år 2000". F.o.m. skoleåret 1997/98 har senioropplæringen for grunnskolen
vært felles for både rektorer og undervisningsinspektører. Fra januar 1999 har denne
opplæringen også omfattet SFO-lederne. Senioropplæringen består av flere tiltak:
- sentrale skoleledermøter
- sonevise skoleledermøter
- introduksjonssamlinger for nytilsatte rektorer
- studieturer for rektorer
- oppfølging av skoleledere
I videregående skoler arrangeres det månedlige rektormøter, og rektorseminarer finner sted to
ganger i året. Både møtene og seminarene gir rom for aktuell informasjon, drøfting og faglig
oppdatering. Fra 1996 har alle lederteamene fått et to dagers arbeidsseminar pr. år. Temaene
har vært teambygging, strategisk planlegging, pedagogisk ledelse og endringsledelse.
Det kommunale rekrutteringsutvalget foreslår følgende:
- kollegaveiledning for skoleledere igangsettes.
- permisjon for skoleledere
Rekrutteringsutvalget tilrår at senest etter fem år som skoleleder bør/kan vedkommende få
permisjon med/uten lønn til for eksempel:
· Å være prosjektleder i regi av Skoleetaten
· Å ta videreutdannelse

24. · Å jobbe et annet sted
Ovennevnte forslag bør ses i sammenheng med karriereplanleggingen.
3.3 Lønns- og arbeidsvilkår for skoleledere
Lønn
I det någjeldende kriterielønnssystemet blir skoleledere i grunnskolen lønnet etter hvor mange
årsverk personalet utfører ved skolen. I den videregående skolen er lønnen avhengig av antall
årsverk og en elevtallsfaktor. I tillegg til grunnlønnen kan kommunen og fylkeskommunen
med hjemmel i hovedtariffavtalen i staten pkt. 2.4.1 fra 1. mai 1999 velge å gi skolelederne
inntil 20 % lønnstillegg som ledd i kommunal eller fylkeskommunal omorganisering, styrking
av lederrollen eller delegering av ansvar.
Rektorene i Oslo-skolen er i løpet av de siste årene gitt nye oppgaver og mer ansvar. Skolene
har fått økt selvstyre, det er innført driftsstyrer og skolefritidsordningen er overført fra
bydelene og lagt inn under den enkelte skole.
I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1999 avsatte bystyret i møte 17.12.1998
5 mill. kroner til økning av rektorlønninger, fordelt med 4,1 mill. kroner til grunnskolen og
0,9 mill. kroner til videregående opplæring.
Byrådet behandlet i møte 02.08.1999 fordelingen av den kommunale økningen til rektorene
og fattet følgende vedtak:*
1. Alle rektorer gis tillegg tilsvarende 2 ltr. fra 01.01.1999
2. Rektorer ved skoler med mer enn 350 elever gis ytterligere tillegg tilsvarende 1 ltr. fra
01.01.1999
3. Rektorer ved skoler med mer enn 450 elever gis ytterligere tillegg tilsvarende 1 ltr. fra
01.01.1999
4. Rektorer ved grunnskoler med mer enn 70 årsverk gis ytterligere tillegg tilsvarende 1 ltr.
fra 01.01.1999
5. Rektorer ved videregående skoler med mer enn 70 årsverk gis ytterligere tillegg tilsvarende
1 ltd. fra 01.01.1999
6. Rektor ved Sogn videregående skole gis ytterligere tillegg tilsvarende 2 ltd. fra 01.01.1999
7. I tillegg til ovenstående avsettes et beløp som fordeles etter drøftelser med de berørte
tillitsvalgte. Dette beløpet vil utgjøre ca. 100 ltr. og fordeles i henhold til følgende kriterier
med virkning fra 01.08.1999:
- kompetanseutvikling
- forsøksvirksomhet

25. - produktivitetsutvikling
- rekruttering
- særskilte problemstillinger knyttet til nye skoler
- sonekoordinatorfunksjon
- vesentlig endring i arbeids- og ansvarsområde
Hver rektorstilling bør vurderes en gang i året. Det antas at dette best kan gjøres pr.01.09, dvs.
når skoleåret er i gang.
Det kommunale rekrutteringsutvalget har også vurdert avlønningen av rektorer, men deres
vurderinger har ikke lenger relevans etter ovennevnte byrådsvedtak.
Rekrutteringsutvalget foreslår at rektor får dekket et avisabonnement. I tillegg bør det
vurderes å kjøpe inn bærbare PC`er og dekke utgifter til mobiltelefon.
[*I de prelimininære forhandlingene pr. 01.09.2000 ble det gjort visse forenklinger i
kriteriene for kommunale lønnstillegg til rektorene]
Det kommunale rekrutteringsutvalget har vurdert eventuell åremålstilsetting av rektorer. Mye
av begrunnelsene for tiltaket ligger i endrede rammebetingelser, stramt arbeidsmarked og
rekrutteringsproblematikk. Lovgivningen hjemler pr. dato ikke adgang til å tilsette rektorer på
åremål. Rekrutteringsutvalget mener det ville være hensiktsmessig med forsøk med tilsetting
av rektor på åremål som alternativ styrings- og tilsettingsform. Det anbefales at spørsmålet
om rektor på åremål fremmes overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Andre ledergrupper
I mars 1996 ble det etter forhandlinger mellom KUF og lærerorganisasjonene avsagt
nemndkjennelse om tid til og organisering av ledelse i skolen. Partene var enige om at det er
behov for en styrking av ledelsen i skolen og en forenkling av retningslinjene for fordeling av
ressurser til pedagogisk og administrativ ledelse.
Som en følge av nemdkjennelsen ble det i Skoleetaten nedsatt et utvalg som skulle utarbeide
ulike modeller for lederutvikling tilpasset skolenes behov.
Administrative oppgaver innen områder som for eksempel innkjøp, informasjon, økonomi,
drift samt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) krever mye av rektors tid. For å frigjøre
rektor til å kunne være pedagogisk leder for skolen, kan det være hensiktsmessig å styrke
ledelsen ved å opprette en lederstilling som kontorleder/administrasjonssjef på kommunale
vilkår. Det kommunale rekrutteringsutvalget foreslår at det opprettes en kommunal stilling
som kontorleder ved alle skoler, men presiserer at denne stillingen ikke bør gå på bekostning
av ressursene til undervisningsinspektører.
3.4 Seniorpolitikk

26. Det bør klarlegges hvilke muligheter ledere har til å gå over i andre stillinger. Dette knyttes
sammen med etatens seniorpolitikk. Det foreslås:
· Det legges til rette for seniorsamtale for medarbeidere over 55 år
· Skoleledere som har fylt 55 år og som har vært tilsatt som skoleleder i minst åtte år,
beholder lønnen ved overgang til annen stilling. Dette er allerede gjennomført.
Kap. 4 Byrådets vurdering
Ettersom nye oppgaver blir tillagt den enkelte skole gjennom økt selvstyre, får lærere og
skoleledere et utvidet ansvar. For at skolen skal kunne møte de nye samfunnsutfordringer, må
skolen ha tilstrekkelig med kompetente og motiverte lærere og skoleledere.
Departementet har i St.meld. nr. 12 (1999-2000) lagt en del nasjonale føringer for arbeidet
med rekruttering til læreryrket og skolelederstillinger. Samtidig har det kommunale
rekrutteringsutvalget vurdert hvordan rekrutteringen til Oslo-skolen kan bedres. Likeledes
ligger det klare kommunale føringer i arbeidsgivermeldingen (Bystyremelding nr. 4/98). I
noen tilfeller er vurderingene på statlig og kommunalt hold sammenfallende. Til sammen
utgjør stortingsmeldingen, det kommunale rekrutteringsutvalgets to strategimeldinger og
arbeidsgivermeldingen et stort antall gode forslag. Byrådet finner ikke å kunne gå inn på en
vurdering av alle forslagene, men vil konsentrere seg om å kommentere de mest prinsipielle
sidene ved problemstillingen rekruttering.
4.1 Rekruttering av lærere. Lærerutdanningen
Den største utfordringen er etter byrådets oppfatning, å legge til rette for at det å være lærer i
Oslo-skolen er så attraktivt at de som er lærere i dag, er motivert til å fortsette som lærere.
For at yrket skal fremtre som attraktivt for unge må det være:
· Konkurransedyktig lønn
· Tilfredsstillende arbeidsforhold
· Forbedret studiefinansiering for pedagogisk tilleggsutdannelse.
Byrådet legger vekt på at lærerne skal ha en høy fagkompetanse i tillegg til god pedagogisk
kompetanse. Det gir autoritet som lærer å vite at en behersker undervisningsfagene. Det vises
til undersøkelse fra Høgskolen i Buskerud hvor det er dokumentert at utdanningsnivået har
betydning for undervisningskvaliteten og elevenes resultater.
For å sikre at lærerne har et tilfredsstillende nivå, foreslår byrådet at det tas initiativ til å
høyne inntakskravene til allmennlærerutdanning. Dette er en avgjørende forutsetning for
læreryrkets anseelse og for den faglige kvaliteten til lærerne, og gir en nødvendig statusheving
for læreryrket.
Byrådet mener det bør foretas endringer i allmennlærerutdanningen. Det bør også vurderes
hvilken undervisningskompetanse studenter som tar allmennlærerutdanning bør få.

27. Byrådet mener det er ønskelig og nødvendig å åpne for en sterkere differensiering i
lærerutdanningen, rettet inn mot de forskjellige trinn i grunnskolen. Byrådet ønsker at det
fremmes forslag om en endring som innebærer at det de to siste årene av lærerutdanningen
etableres differensierte opplegg innrettet mot barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet.
I ungdomsskolen må det stilles krav om faglig fordypning i de fag lærerne skal undervise i
(20 vekttall). Byrådet vil ta dette spørsmålet opp med sentrale myndigheter.
En betydelig andel elever i Oslo-skolen har flerkulturell bakgrunn. For byrådet er derfor
viktig at personer med flerkulturell bakgrunn velger lærerutdanning. Byrådet vil derfor være
en pådriver overfor statlige myndigheter slik at det kan bli lettere å få tilpasset og få godkjent
utdanning fra utlandet. Byrådet mener det er viktig av at personer med lærerutdanning, som
kommer til Norge, blir oppfordret til å få sin utdanningen vurdert og eventuelt får hjelp til å ta
nødvendig (tilleggs)utdanning for å få godkjent lærerkompetanse i henhold til
opplæringsloven.
Andelen menn som arbeider i skolen, og da spesielt i grunnskolen, har stadig blitt lavere.
Byrådet mener det er viktig, både for elevene, men også for miljøet på den enkelte skole, at
det er både mannlige og kvinnelige lærere.
Skolens yrkesveildning står sentralt når det gjelder informasjon om utdanningsmuligheter og
valg av yrke. Byrådet vil derfor legge vekt på at rådgiverne på grunnskolens ungdomstrinn og
i videregående skole oppfordrer tospråklig ungdom til å ta lærerutdanning.
Byrådet vil også legge vekt på at Oslo kommune har et nært samarbeid med Høgskolen i
Oslo, for bl.a. å sikre at nyutdannede lærere er best mulig skikket for å møte de utfordringene
og mulighetene som finnes i Oslo-skolen, ikke minst med tanke på den høye andelen
fremmedspråklige elever.
4.1.1 Tilsettingsprosessen
Byrådet ser for seg at det på sikt kan bli knapphet på søkere til Oslo-skolen innen enkelte
fagområder, og at konkurransen med andre kommuner om gode jobbsøkere vil øke.
Av konklusjonene fra SPAMAAnalyses undersøkelse synes det som om den informasjonen
om Oslo-skolen som når fram til lærerstudenter og andre arbeidssøkere, ikke er tilstrekkelig,
og at kunnskapen blant arbeidssøkere om skolene i Oslo derfor er svært begrenset. Dette er av
de områder som vil bli vektlagt i den foreslåtte omorganisering av Skoleetaten.
Byrådet mener det er viktig at arbeidssøkere til Oslo-skolen får nødvendig og relevant
informasjon om skolene, at den enkelte skole markedsføres på en positiv måte og at det er god
kvalitet på selve markedsføringen av Oslo-skolen. Likeledes er det vesentlig at
tilsettingsprosessen skjer på en rask og informativ måte. Byrådet støtter derfor de forslag til
tiltak som er skissert under punkt 2.1. Tilsettingsprosessen, med unntak av forslaget om å
opprette et informasjonsservicesenter. Byrådet er av den oppfatning at den enkelte skole som
selvstyrt enhet, best kan utføre den oppgaven.
Intervju er et viktig virkemiddel i tilsettingsprosessen. Byrådet ønsker å videreføre ordningen
med at før en eventuell tilsettelse skal det alltid gjennomføres intervju. Når det gjelder
kvalifiserte søkere med innvandrerbakgrunn, vil byrådet legge opp til en praksis som sikrer at
disse søkerne skal innkalles til intervju.

28. 4.1.2 Rekrutteringstiltak
Lønn
Byrådet mener at lønnsnivået i de pedagogiske yrker må være- og bli oppfattet å være
tilfredsstillende, dvs. konkurransedyktige i forhold til andre yrker, både for å rekruttere
personer til lærerutdanning og for å beholde dyktige lærere i skolen. Dette er ikke minst viktig
i et pressområde som Oslo-regionen. Lønnsutviklingen til lærerne har bl.a. medført at
nyutdannede lærere har hatt problemer med å komme inn på boligmarkedet
Byrådet mener at behovet for en generell heving av lønnsnivået i skoleverket delvis er
imøtekommet i forbindelse med "lærerpakken" i 2000.
Oslo kommune ønsker å tilpasse og utvikle skolen etter lokale forhold og prioriteringer.
Samtidig er det et sterkt ønske om å sikre kvaliteten i skolen. Dette kan, etter byrådets
vurdering, best skje dersom Oslo kommune har det samlede arbeidsgiveransvaret, herunder
forhandlingsansvaret for personalet, og at det kan inngås individuelle lønnsavtaler for
enkeltlærere.
Byrådet har også registrert endringene i avtalen mellom staten og lærerorganisasjonene med
virkning fra 1. mai 1999, hvor det er gitt mulighet til lokale lønnstillegg, ut over det som gis i
preliminære lokale forhandlinger, for å rekruttere og beholde gode lærere. Prinsipielt ønsker
byrådet at forhandlingsansvaret skal overføres til kommunen. Først da kan arbeidsgiver og
arbeidstakerne forhandle frem gjensidig forbedrede avtaler for begge parter, både hva gjelder
lønn, arbeidstidsbestemmelser m.m.
Byrådet synes det er meget positivt at departementet ser lønnsutviklingen i skoleverket i
sammenheng med behovet for endringer i avtaleverket og det betydelige
effektiviseringspotensiale som ligger der. De endringene som er gjort i arbeidstidsavtalen er et
meget viktig skritt i riktig retning.
Byrådet finner departementets utspill slik det kommer til uttrykk i St. meld. nr 12 (1999-2000)
om eventuelt å endre lønnssystemet fra et system basert på ansiennitet og utdanning til et
lønnssystem basert på lønn etter stilling, interessant. Byrådet ser fram til en nærmere statlig
vurdering av dette forholdet.
Med utgangspunkt i de betydelige lønnstilleggene som ble gitt sentralt i 2000, mener byrådet
det foreløpig ikke er ønskelig å gå inn med ytterligere lønnsmessige tiltak, jf. avtalen som ble
inngått mellom partene pr. 01.09.1999. Byrådet mener det er viktig at kommunen i første
omgang legger vekt på å bruke de preliminære forhandlingene til å ivareta behovet for lokal
tilpasning og differensiering i skoleverket.
I perioden 14.11.2000 til 24.11.2000 ble det avholdt preliminære forhandlinger mellom Oslo
kommune og lærerorganisasjonene, hvor det bl.a. annet ble enighet om å gi tillegg til realister,
inspektører (ass. rektor), klassestyrere, sosiallærere og rådgivere, fagkoordinatorer og til
lærere i grunnskoler med høy andel lærere uten godkjent utdanning. I tillegg ble det innført et
eget seniortillegg for lærere fra fylte 62 år. Tillegg til lærere (med godkjent utdanning) ved
skoler med mer enn 10 % lærere uten godkjent utdanning retter seg særlig inn mot områder
som Groruddalen og Søndre Nordstrand. Resultatet av de preliminære forhandlingene ble
godkjent av departementet (KUF).

29. For de kommende år ønsker byrådet at lønnstillegg som gis i de preliminære forhandlingene i
hovedsak bør ta utgangspunkt i mer individuelle vurderinger, jf. bystyrets vedtak i forbindelse
med behandlingen av budsjettet. Byrådet mener det er viktig å kunne belønne lærere som gjør
en ekstra innsats eller som gjør en spesielt god jobb. I forbindelse med de preliminære
forhandlingene høsten 2000 ble det enighet om å nedsette et partssammensatt utvalg som bl.a.
skal se på kriteriene for lønnstillegg. Dette utvalget består av 3 representanter fra Oslo
kommune og 3 representanter fra organisasjonene og skal ha sluttført sitt arbeid innen
01.06.2001.
Byrådet er av den prinsipielle oppfatning at forhandlingsansvaret bør ligge på
kommunenivå/fylkeskommunalt nivå og byrådet vil anmode departementet om at
forhandlingsansvaret overføres slik at Oslo også gjennom sin lønnspolitikk kan stimulere til at
kommunen får tilgang til og får beholde gode lærere. Oslo kan med hell også være
prøvefylke/kommune for et eventuelt forsøk.
På bakgrunn av de ovennevte overordnede føringer vil byrådet ikke gå inn på en vurdering av
de enkelte forslag fra det kommunale rekrutteringsutvalget nevnt under punkt 2.2
rekrutteringstiltak.
Arbeidsforhold
Siden arbeidstidsavtalen ble inngått i 1993, er det fastsatt nye læreplaner både for grunnskolen
og de videregående skoler. De nye læreplanene understreker enda sterkere enn før at
opplæringen må ta utgangspunkt i den enkelte elevs behov og forutsetninger. Dessuten er det
lagt større vekt på læring gjennom prosjektorganisert arbeid. Disse endringene tilsier at det er
behov for en forenkling og tilpasning av arbeidstidsavtalen.
Forholdene må etter byrådets oppfatning, legges til rette slik at skolens medarbeidere
stimuleres og inspireres i arbeidet med å utvikle skolen etter lokale behov. En
arbeidstidsordning som låser skolene til å disponere lærerne på bestemte måter, vil ikke utløse
den enkeltes kreativitet. En omlegging mot større lokal frihet vil gjøre skolen mer spennende
som arbeidsplass. Byrådet mener at en annen organisering av skoledagen, skoleuken og
skoleåret derfor er nødvendig.
Byrådet mener at lokale løsninger virker best for lokale utfordringer. Forhold som i dag er
gjenstand for sentral avtalefastsettelse, bør overføres til lokale avgjørelser. Byrådet støtter
derfor tilrådingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om å legge til rette for at den
enkelte skole får større frihet til å organisere arbeidet og til å disponere arbeidstiden for blant
annet å gi rom for mer lokalt utviklingsarbeid og mer plass til den enkelte lærers kreativitet.
4.1.3 Virkemidler som letter tilsatte læreres arbeidssituasjon
Skoleledelsen
Et godt arbeidsmiljø er viktig for trivsel og yteevne. Sentralt i den sammenheng står skolens
ledelse. For byrådet er det derfor viktig at skolelederne i Oslo er bevisst betydningen av å
legge til rette for et godt, stimulerende og utfordrende arbeidsmiljø.

30. Ekstra ressurser inn i Oslo-skolen
Byrådet mener at skolene har stor mulighet til å tilpasse ressursbruken ut fra lokale behov.
Byrådet går også inn for en sanering og forenkling av lov- og avtaleverk, slik at det blir lettere
for den enkelte kommune å inngå lokale avtaler.
Byrådet ønsker ikke å lovfeste et fast forholdstall mellom antall elever og antall pedagoger pr.
klasse, men er opptatt av å sikre og styrke det faglige innholdet i skolen. Skolens egen
vurdering av hvorledes undervisningen skal legges opp er viktigere enn et sentralt vedtatt
påbud om forholdet mellom antall elever og antall lærere. Oslo er blant de kommune i landet
som har høyest lærertetthet.
Når det gjelder faktisk klassestørrelse i Oslo-skolen inneværende skoleår, så er
oppfyllingsgraden i grunnskolen 22,6 elever pr. klasse på barnetrinnet og 26,3 elever pr.
klasse på ungdomstrinnet.
Departementet signaliserer i St. meld. nr. 12 (1999-2000) en økt satsing på kvalitetsutvikling i
grunnskolen for perioden 2000-2003, hvor satsingen konsentreres om pedagogisk bruk av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kompetanseutvikling, utviklingsarbeid,
forskning og forsøk. De statlige midlene som er avsatt, skal bidra til kvalitetsutvikling på
følgende områder:
· Elevene i aktivt arbeid med fag og på tvers av fag
· Elevenes læringsmiljø
· Fleksibel organisering og tilrettelegging av opplæringen
· Elev-, lærer- og lederrollen.
Byrådet mener det er viktig at lærerne får større frihet til å utøve rollen som kunnskaps- og
verdiformidler.
Departementet opplyser i rundskriv F- 87/99 -Kvalitetsutvikling i grunnskolen i år 2000 - at
Statens utdanningskontor tildeler midler til kvalitetsutvikling på grunnlag av en samlet plan
for den enkelte skoleeier. Planen skal inneholde en strategidel for perioden 2000-2003 og en
tiltaksdel for det året det søkes tilskudd for. Oslo kommune ble totalt tildelt kr
11 201 646 for år 2000.
Andre yrkesgrupper inn som kan lette lærernes arbeidssituasjon
Med tanke på å rekruttere og holde på mange nok og gode nok lærere i skolen, har det stor
verdi at lærerne føler at de mestrer oppgavene de blir stilt overfor. Økt kompetanse i
klasseledelse og i forhold til elever med atferdsvansker vil være av stor betydning. Byrådet
mener likevel at det er behov for andre yrkesgrupper inn i skolen som kan avlaste lærerne slik
at de kan utøve sin profesjon, for eksempel sosionomer, vernepleiere, barnevernspedagoger,
miljøarbeidere og sivilarbeidere. I byrådsak 265/99 "Kvalitet i utdanningen VII - en mer
likeverdig og tilpasset undervisning" mener byrådet at det er nødvendig å studere nærmere

31. bruken av assistenter i skolen og planlegge en kompetanseoppbygging av denne
yrkesgruppen.
Ivaretakelse av nytilsatte lærere
Byrådet er opptatt av å ivareta de nytilsatte lærerne på best mulig måte, slik at de ønsker å
fortsette som lærere i Oslo-skolen. Byrådet er derfor positiv til departementets forslag i St.
meld. nr. 12 (1999-2000) om at Høgskolen i Oslo som et forsøksprosjekt kan følge opp
nytilsatte lærere i Oslo.
Byrådet mener at den enkelte skole i stor grad bør kunne avgjøre hvordan nytilsatte lærere bør
følges opp og hvilke ressurser som skal nyttes til dette arbeidet. Det er ved den enkelte skole
man har de beste forutsetningene for å kunne ivareta den enkelte lærer.
Kompetanseutvikling
Byrådet mener at samarbeidsavtalen som er inngått mellom Oslo kommune og Høgskolen i
Oslo, sammen med videreutvikling av samarbeidet med Universitetet i Oslo, vil legge et godt
grunnlag for målrettet etterutdanning av personalet i Oslo-skolen.
Byrådet støtter departementets forslag om å avsette statlige midler som kan nyttes til fleksible
permisjonsordninger som gjør at lærere kan fordype seg i fag og områder hvor skolen trenger
kompetanse. Kompetanseutviklingen må være individuelt tilpasset og det er vesentlig at
områder prioriteres der hvor manglende kompetanse gir størst negativt utslag for elevenes
læringsutbytte.
Byrådet er enig i at kompetanseutvikling er et viktig middel for å medvirke til stabilitet i
læreryrket. Den fremtidige rekruttering av lærere innen realfag og informasjons- og
kommunikasjonsteknologi synes spesielt bekymringsfull. Byrådet ønsker derfor at det legges
særskilt til rette for kompetanseutvikling innen disse fagområdene. Byrådet støtter
departementets forslag om at det settes av statlige midler til denne kompetanseutviklingen.
Det er nødvendig å sette av ressurser både til vikarer og ressurser til de
utdanningsinstitusjonene som skal planlegge og gjennomføre kurstilbudet.
I grunnskolen i Oslo har andelen elever fra språklige minioriteter økt fra 29 % skoleåret
1999/2000 til 31,8 % inneværende skoleår. Andelen er lavere i videregående skole. Dette gir
lærerne i Oslo-skolen spesielle utfordringer, som de gjennom sin grunnutdanning ikke har
tilstrekkelig bakgrunn for å møte. Byrådet mener at fagfeltene norsk som andrespråk og
migrasjonspedagogikk må styrkes i lærernes grunnutdanning. Disse fagfeltene bør fortsatt
være fokusert i etterutdanningstilbudet til lærerne i Oslo.
I byrådsak 265/99 "Kvalitet i utdanningen VII - en mer likeverdig og tilpasset undervisning"
konkluderes det blant annet med at Oslo-skolen har en spesiell utfordring i å øke
kompetansenivået når det gjelder elever med atferdsproblemer. Utviklingen på dette området
må ses i sammenheng med det statlige kompetanseutviklingsprogrammet SAMTAK som
startet første kvartal år 2000, og som har systemrettet arbeid og komptetanseutvikling bl.a.
innenfor fagområdet sosiale og emosjonelle vansker som prioritert område.
Byrådet mener det er viktig å sikre at Oslo-skolen har høyt kvalifiserte lærere. I denne
sammenheng er det også viktig å etablere ordninger som gjør at ansatte med høyere

32. utdanning, men som ikke har en utdanning som er godkjent som lærerutdanning, har gode
muligheter til å gjennomføre nødvendig videreutdanning. Byrådet ser det som særlig viktig å
kvalifisere lærere med universitetsutdanning (cand. mag. eller hovedfag), men som mangler
praktisk-pedagogisk utdanning, til arbeid i skolen. Oslo kommune vil ta initiativ for å tilby
disse lærerne godkjent pedagogisk tilleggsutdanning, og vil i denne sammenheng oppsøke de
høyere utdanningsinstitusjoner som Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo for å kjøpe de
aktuelle kursprogram.
Hvordan hindre utbrenthet hos lærere
Byrådet finner det bekymringsfullt at så stor andel av lærerne mener de har en belastende
arbeidssituasjon. Det komprimerte arbeidsåret til lærerne medfører i gjennomsnitt 44,2 timers
arbeidsuke i 39 uker pr. år. Byrådet støtter departementets forslag om å kartlegge nærmere
lærernes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø bl.a. gjennom levekårsundersøkelsen i 2001.
Å redusere utbrenthet hos lærere bør være både et statlig og kommunalt mål. Det ble i 2000
satt ned en kommunal arbeidsgruppe som nå arbeider med forslag til tiltak for å motvirke
utbrenthet, samt tiltak som kan danne grunnlag for en positiv organisatorisk/ psykososial
arbeidsmiljøutvikling.
Bedriftshelsetjenesten skal i følge arbeidsgivermeldingen i samarbeid med ledelse,
arbeidstakere og vernetjeneste arbeide med yrkesmedisinske og yrkeshygieniske tiltak som
omfatter:
· Kartlegging av arbeidsmiljøet med henblikk på mulige helseskadelige forhold
· Utbedring av arbeidsmiljøet og eliminering av sykdomsfremkallende miljøfaktorer
· Forebygge ulykker og skader.
Av Skoleetatens årsmeldinger for 1999 og 2000 fremgår det at etaten har gjennomført en
rekke tiltak innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Kommunen har bl.a. arbeidet aktivt for
å få ned sykefraværet.
Når det gjelder sykefravær i Oslo-skolen er det stor forskjell i fraværsprosenten for
pedagogisk personale og ikke pedagogisk personale (kommunalt ansatte). Det pedagogiske
personalet hadde et samlet fravær på 5,3 %, mens de kommunalt tilsatte hadde et fravær på
9,2% i 2000.
Sabbatsår
Byrådet er innforstått med at mange lærere vil ha stort utbytte av et arbeidsår med et annet
innhold enn undervisning. I Oslo kommune er det opprettet et opplærings- og utviklingsfond
(OU-fondet) hvor det kommunalt tilsatte personalet kan søke etterutdanningsmidler. Byrådet
ser for seg muligheten for at også lærere kan omfattes av dette fondet. Det betinger imidlertid
at forhandlingsretten for lærere overføres til kommunen og lærere inngår som kommunale
arbeidstakere på lik linje med øvrige kommuneansatte.
Det er nå vedtatt endringer i Arbeidsmiljøloven som innebærer en indiviuell rett (fra og med
01.01.2001) til utdanningspermisjon.

33. 4.1.4 Seniorpolitikk
Det kommer ofte signal om at eldre lærere opplever at arbeidssituasjonen deres er for
krevende og at de er slitne. Mange velger derfor en tidlig pensjonsalder.
Alderssammensetningen i lærerpersonalet i Oslo innebærer at dersom lærere i stort omfang
går av med pensjon tidlig i 60-årene, vil det bli et stort behov for nye lærere både i
grunnskolen og den videregående skolen fra år 2005 og de nærmeste årene. Dette øker presset
for nyrekruttering.
Byrådet er opptatt av å legge forholdene til rette for eldre arbeidstakere slik at de kan forlenge
yrkesaktiviteten. Seniortiltak må sees i sammenheng med en helhetlig karriereplan. Byrådet
støtter departementets forslag om å utvikle en seniorpolitikk.
4.2 Rekruttering av skoleledere
Skoleledere i Oslo forventes å være resultatansvarlige ledere innen den enkelte skoles
handlingsrom. Det forventes resultat og måloppnåelse innenfor gitte rammer. Det stilles krav
til faglig kompetanse, oppfylling av lederkrav og personlig egnethet. I dette ligger evne til å
lede og utvikle skolen i tråd med læreplaner, lover, regler og avtaleverk, samt styre skolen
innenfor de gitte budsjettfullmakter. I tillegg forventes det at skolelederne har evne til å
motivere, virke samlende og få medarbeiderne til å oppleve at de lykkes. De mange krav som
stilles til skoleledere, fører til at en del potensielle kandidater vegrer seg for å søke
lederstillinger.
Det presiseres i strategimeldingene om rekruttering at Skoleetaten gjennom mange år har
arbeidet systematisk med både utvikling av gode prosedyrer for tilsetting av skoleledere og
rekruttering av skoleledere, men at etatens systematiske jobbing ikke har vært tilstrekkelig.
Hovedproblemet er at det er få søkere til de utlyste stillingene. Jo færre søkere, jo
vanskeligere blir det å tilsette "den best kvalifiserte". Tilsettingstallene fra 1998-1999 viser at
det bare var 3,2 søkere til hver rektorstilling i grunnskolen. Til flere av de utlyste stillingene
var det bare én søker.
Byrådet mener det er viktig for Oslo-skolen at skolelederstillingene gjøres til attraktive
stillinger slik at kommunen får et godt søkergrunnlag. Lederutvelgelsen til skolelederstillinger
må bl.a. forankres i de vedtatte kommunale ledelsesprinsippene slik de er nedfelt i
bystyremelding nr 7/98.
4.2.1 Utlysning av skolelederstilling
Byrådet støtter det kommunale rekrutteringsutvalgets forslag til forbedring av leder-
rekrutteringsprosessen ved bl.a. å utarbeide en metodeperm for skolelederrekruttering.
Erfaringene viser at Skoleetaten i en del tilfeller bruker lang tid på tilsettingsprosessen av
rektorer. Byrådet mener at dette arbeidet må effektiviseres.
4.2.2 Rekruttering/kompetanseutvikling
Byrådet mener at det totale kompetanseprogrammet som tilbys skolelederne i Oslo i form av
rekrutt-, junior- og senioropplæring, gir en helhetlig og god opplæring. Byrådet er av den
oppfatning at de ulike typer rekrutteringskurs samt rektorkandidatprogrammet inneholder så

34. mange viktige elementer for arbeidet som skoleleder i Oslo-skolen at det bør vurderes om
oppleggene bør gjøres obligatorisk.
Rekrutteringskurs i skoleledelse
Oslo har utviklet et godt rekrutteringsprogram gjennom den kommunale tilpasningen av
LUIS-programmet. Det har vært positivt at Skoleetaten jevnlig har utviklet opplegget i tråd
med samfunnets endrede krav til skolelederne.
Nye kategorier ledere i skolesamfunnet medfører krav om å utvikle rekrutteringskurs tilpasset
disse gruppenes behov. Byrådet mener at det ved siden av å videreutvikle rekrutteringskurset
for undervisningsinspektører, må lages rekrutteringskurs for tilsatte i skolefritidsordningen
som aspirerer til SFO-ledere. Likeledes kan det være behov for å lage kurs, som har fokus på
skolens økonomistyring, for merkantilt personale som ønsker seg lederstilling i skoleverket.
Byrådet mener det er nødvendig å bedre rekrutteringen til rektorstillingene i Oslo. Det er
utilfredsstillende når det bare er én til to søkere til utlyste rektorstillinger.
Byrådet ser derfor positivt på at Skoleetaten har utarbeidet forslag til et rektor-
kandidatprogram som har som mål å øke rekrutteringen. Det er gunstig at kandidater til
rektorstillinger gjennom programmet gis et realistisk innblikk i hva rektorjobben innebærer.
Likeledes er det positivt at det foreslås at hver kandidat skal ha sin personlige mentor som
veileder og diskusjonspartner. Dette må imidlertid utredes nærmere og sees i sammenheng
med de årlige budsjettene.
Grunnopplæring/junioropplæring
Den grunnleggende lederopplæringen har endret seg positivt i tråd med de nye utfordringene
som skolelederne stilles overfor. Byrådet avventer Skoleetatens vurdering av samarbeidet
med Universitetet i Oslo. Det bør imidlertid stimuleres til at flere skoleledere benytter sjansen
til å oppnå formell kompetanse i skoleledelse ved å gå opp til eksamen etter endt
grunnopplæring.
Senioropplæring
Gjennom senioropplæringen som dels skjer for hele ledergruppen ved skolen og dels bare for
rektorene, har Skoleetaten mulighet for å tilpasse opplæringen i forhold til de nye oppgaver
skolen står overfor. Byrådet anbefaler at mye fokus i tiden fremover rettes mot
økonomistyring og saksforberedelse for driftsstyrene. I tillegg vil en del kursvirksomhet være
konsentrert om SAMTAK. Skolelederne vil gjennom det 3-årige statlige
kompetanseutviklingsprogrammet for PPT og skoleledere ha fokus på fagområdene sosiale og
emosjonelle vansker, lese- og skrivevansker og sammensatte vansker.
4.2.3 Lønns- og arbeidsvilkår for skoleledere
Bystyret vedtok i møte 17.12.1998 å gi rektorene et kommunalt lønnstillegg som lønnsmessig
kompensasjon for merarbeid og økt ansvar. Byrådet ønsker å videreføre de økonomiske
rammene til økt rektoravlønning.

35. I de preliminære forhandlingene høsten 2000 ble det enighet om at hver skole skal ha en
inspektør som er ass. rektor. Ass. rektor fikk betydelige lønnstillegg i disse forhandlingene.
Lederoppgavene i skoleverket har etter hvert blitt så omfattende at det er vanskelig for
rektorer og undervisningsinspektører å overkomme alle administrative oppgaver, særlig
innenfor økonomistyring. Den kommunale arbeidsgruppen foreslår å styrke ledelsen ved
skolene gjennom å opprette en kontorlederstilling på kommunale vilkår. Byrådet foreslår å
overføre administrative ressurser fra Skoleetaten til skolene i forbindelse med
omorganiseringen av Skoleetaten.
Byrådet mener at åremålstilsetting kan være positivt men har fått avslag fra KUF på en
søknad om dette. Likeledes er byrådet positiv til at det utvikles ordninger som gjør at rektorer
kan skifte arbeidssted etter en periode. Endring av arbeidssted vil kunne føre til fornyelse i
ledelsesarbeidet og således være gunstig for skolens miljø- og faglige utvikling.
4.2.4 Seniorpolitikk for skoleledere
Et arbeidsmarked med stadig skiftende prioriteringer, en rask teknologisk utvikling, samt
høyere krav til kompetanse, setter kontinuerlig høyere krav til etatens ledere. En del
skoleledere ønsker å gå over i andre stillinger før oppnådd pensjonsalder. Det er viktig at den
kompetansen disse skolelederne sitter med utnyttes på en god måte og at de ikke opplever
overgangen til andre arbeidsoppgaver som et fall i status.
Skoleledere som har fylt 55 år og som har vært tilsatt som skoleleder i minst 8 år beholder
lønnen ved overgang til annen stilling.
Kap. 5 Økonomiske konsekvenser
Tiltakene i meldingen må tilpasses og gjennomføres innenfor de til enhver tid gjeldende
budsjett- og økonomiplaner. Byrådet mener det er viktig å samordne tiltak og initiativ i denne
meldingen med kommunens øvrige plandokumenter sentralt og lokalt.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
Bystyremelding nr. 1/2001 Kvalitet i utdanningen IX Rekruttering av lærere og skoleledere
tas til orientering.
Byrådet, den
Erling Lae Trine Skei Grande