Mbu27012014

Oslo kommune
Utdanningsetaten
1
Møteinnkalling
Medbestemmelsesutvalget (MBU)
Møtedato: Mandag 27.01.2014 kl. 13:00
Møtested:
Formøte
arb.takerrepr:
NB: Møterom 10A – Sivertsenrommet
Møterom 10A – Sivertsenrommet kl. 11.30 – 13.00
Utvalgssekretær: Elin Fagerli
Saksnummer: 12/00004
Arkivkode: 041
Forfall meldes til utvalgssekretær.
Sakskart Side
Godkjenning av innkalling og sakliste
GI-1/14 12/00004-78 Godkjenning av innkalling og saksliste 3
Godkjenning av protokoll
GP-1/14 12/00004-79 Godkjenning av protokoll fra møtet 19.12.2013 4
Oppfølgingsliste
OP-1/14 12/00229-30
Gjennomgang og ajourføring av oppfølgingsliste til
MBU 27.01.2014
5
Saker til orientering
SO-1/14 12/02750-277 Pågående prosjekter i Skolebehovsplanen 6
SO-2/14 13/04716-179 HR-systemet 7
SO-3/14 12/02086-27 Rektortilsettinger 8

2
SO-4/14 12/05333-64
Gjennomsnittlig gruppestørrelse i videregående
skoler, skoleåret 2013/2014
9
SO-5/14 13/00182-10
Administrative lønnsplasseringer i Utdanningsetaten
saksbehandlet i perioden 01.08.-31.12.2013.
10
SO-6/14 13/05833-2 Spørsmål vedrørende elevundersøkelsen 11
SO-7/14 13/06416-3
Fagkoordinator kontra samlingsstyrer - sak meldt
inn av arbeidstakerrepresentantene
12
SO-8/14 13/06418-3 Skriftlig halvårsvurdering/utviklingssamtalen 13
SO-9/14 14/00234-1
Erfaring fra opplegg med fire ukers kurs ved Kuben
vgs. for å gi elevene støtte i jobbsøking,
presentasjonsteknikk m.m. med mål om å lettere få
jobb eller læreplass
16
SO-10/14 10/01330-186
Strategi for framtidig organisering av
alfabetiserings- og mottaksgrupper - bedre
tilrettelegging for en mangfoldig elevgruppe -
Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 14
20
SO-11/14 13/05737-26 Overtid, åpningstider 21
SO-12/14 12/00956-3 Teach First Norway - informasjon og status 25
Saker til drøfting
SD-1/14 12/02934-5 Kartlegging seniortiltak 33
SD-2/14 12/03301-11 Evaluering av arbeidet i MBU-UDE 2. halvår 2013 34
Saker til beslutning
BS-1/14 11/00988-15
Revidering av vedtekter for Fagskolen Oslo
Akershus
35
Eventuelt
EV-1/14 12/00004-80 Eventuelt 37
- Eventuelle saker
- Informasjon fra Direktøren
- Evaluering av møtet

3
Godkjenning av innkalling og sakliste
GI-1/14 Godkjenning av innkalling og saksliste
Arkivsak-dok. 12/00004-78
Arkivkode. 041
Saksbehandler Elin Fagerli
Saksgang Møtedato Saknr
1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 GI-1/14
Forslag til vedtak/innstilling:
Innkalling og saksliste til møtet 27.01.2014 godkjennes.

4
Godkjenning av protokoll
GP-1/14 Godkjenning av protokoll fra møtet 19.12.2013
Arkivkode. 041
1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 GP-1/14
Protokoll fra møtet 19.12.2013 godkjennes.
Vedlegg: 1
Vedlegg til sak
Saksnummer Tittel Link/ikon
12/00004-79 Protokoll Medbestemmelsesutvalget (MBU)
19.12.2013

5
Oppfølgingsliste
OP-1/14 Gjennomgang og ajourføring av oppfølgingsliste til MBU
27.01.2014
Arkivkode.
1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 OP-1/14
Oppfølgingsliste til møtet 27.01.2014 gjennomgås og ajourføres.
Vedlegg: 1
Vedlegg til sak
12/00229-30 Oppfolgingsliste-UDE.MBU 27.01.2014.docx

6
Saker til orientering
SO-1/14 Pågående prosjekter i Skolebehovsplanen
Arkivkode. 411
1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SO-1/14
Pågående prosjekter i Skolebehovsplanen tas til orientering.
Saksfremstilling:
Det gis orientering i møtet.

7
SO-2/14 HR-systemet
Arkivkode.
Saken tas til orientering.
Saksfremstilling:
Det gis orientering i møtet.

8
SO-3/14 Rektortilsettinger
Arkivkode.
Medbestemmelsesutvalget tar vedlagte oversikt over rektortilsettinger til orientering.
Saksframstilling:
Se vedlagte oversikt over rektortilsettinger.
Vedlegg: 1
Vedlegg til sak
12/02086-27 Oversikt over rektortilsettinger pr
17.01.2014.xlsx

9
SO-4/14 Gjennomsnittlig gruppestørrelse i videregående skoler, skoleåret
2013/2014
Arkivkode.
Saksbehandler Kari Wennemo
MBU tar saken til orientering
Saksframstilling:
MBU ba i 2011 om oversikt over gruppestørrelse i videregående skoler.
UDA har siden utarbeidet årlig oversikt over gjennomsnittlig gruppestørrelse totalt og per
skole, for henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, med tall per
01.10. Tabell for skoleåret 2013/2014 følger vedlagt.
Studieforberedende utdanningsprogram:
I skoleåret 2012/2013 er gjennomsnittlig gruppestørrelse for studieforberedende
utdanningsprogram 29 elever. Dette er det samme som i skoleårene 2012/2013 og 2011/2012.
Høyeste gjennomsnittlig gruppestørrelse (31 elever) har F21, Lambertseter og
Nydalen. Hellerud og Bjørnholt har lavest gjennomsnitt med henholdsvis 25 og 26 elever.
Vi har da sett bort fra påbygging til generell studiekompetanse.
Yrkesfaglige utdanningsprogram:
Gjennomsnittlig gruppestørrelse for yrkesfaglige utdanningsprogram er i skoleåret
2013/2014 på 15 elever, det samme som i 2012/2013.
2 skoler har et gjennomsnitt på 17 elever, 6 skoler har et gjennomsnitt på 16 elever, 4 skoler
har et gjennomsnitt på 15 elever, og 2 skoler har et gjennomsnitt på 14 elever.
Vedlegg:
Tabell: Gjennomsnittlig gruppestørrelse totalt og per skole, for henholdsvis
studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Kun ordinære programområder
Vedlegg til sak
12/05333-64 2013 Gjennomsnittlig gruppestørrelse
20132014.xlsx

10
SO-5/14 Administrative lønnsplasseringer i Utdanningsetaten
saksbehandlet i perioden 01.08.-31.12.2013.
Arkivkode. 052
Saksbehandler Petter Tyrdal
Medbestemmelsesutvalget i Utdanningsetaten tar redegjørelsen til orientering.
Saksframstilling:
For andre halvår 2013 er det foretatt endring av lønnsplassering for 56 ansatte som er
oppjustert med til sammen 225 lønnstrinn. Til sammen for hele 2013 er det foretatt endring av
lønnsplassering for 137 ansatte som er oppjustert med til sammen 573 lønnstrinn. Til
sammenlikning ble det for 2012 endret for 80 ansatte med til sammen 350 lønnstrinn, og det
ble i 2011 endret for 130 ansatte med til sammen 530 lønnstrinn. Økningen fra 2012 til 2013
kan til en viss grad forklares med at det i 2012 var hovedtariffoppgjør med lokalt
lønnsoppgjør.
Oppjusteringene er også for høsthalvåret 2013 i vesentlig grad knyttet til kriterium E:
Rekruttere og beholde.
Oversikt over antall lønnstrinn, skole og stilling deles ut i møtet.

11
SO-6/14 Spørsmål vedrørende elevundersøkelsen
Arkivkode.
Saken drøftes og konkluderes i møtet
Saksframstilling:
Utdanningsforbundet Oslo har mottatt en del henvendelser vedrørende Elevundersøkelsen
som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet.
Det meldes at spørsmålsformuleringene er kompliserte og lite entydige i sin form. Dette fører
til at lærere må bruke uforholdsmessig mye undervisningstid for å sette elevene i stand til å
svare på spørsmålene. Tolkningsmuligheter og faren for at elever misforstår spørsmål gjør at
flere lærere stiller spørsmål til validiteten av undersøkelsen.
Vi har forstått det slik at alle elever skal besvare undersøkelsen, men at de selv kan velge om
de vil besvare alle spørsmål. Det er allikevel slik at resultatene på undersøkelsen for den
enkelte skole brukes til å vurdere skolens måloppnåelse.
Vi stiller derfor spørsmål både om tidsbruk, validiteten i undersøkelsen og om resultatene er
et egnet redskap for å vurdere måloppnåelsen på skolenivå.
Vi er kjent med at Utdanningsetaten har samarbeidet med Nordre Aker skole om å tilpasse
undersøkelsen til deres elevgruppe.
Vi stiller derfor spørsmål om det kan være hensiktsmessig at det gjøres et tilsvarende arbeid
for å effektivisere tidsbruk for den enkelte lærer, forbedre/forenkle spørsmålene slik at det
oppleves enklere for målgruppen å tolke spørsmålene entydig, samt om det slik undersøkelsen
nå er formulert er et egent verktøy for vurdering av måloppnåelse.

12
SO-7/14 Fagkoordinator kontra samlingsstyrer - sak meldt inn av
arbeidstakerrepresentantene
Arkivkode.
Saken drøftes og konkluderes i møtet.
Saksframstilling:
Utdanningsforbundet Oslo har fått mange henvendelser om fagkoordinatorer i grunnskolen.
Vi er gjort kjent med at enkelte skoler har fått beskjed om å tilsette fagkoordinatorer, og at
disse har noe sammenfallende oppgaver med samlingsstyrere, men uten at de får
funksjonstillegg etter særavtalen (DOK 25 del C, 3.6.1 og 3.6.5). Vi spurte derfor tillitsvalgte
på et dagskurs i desember 2013 om hvordan tilstanden omkring dette var. Vi fikk svar fra 89
grunnskoler. 55 grunnskoler sier at de ikke har fagkoordinatorer. 34 svarer at de har
fagkoordinatorer, fagrettleder eller fagansvarlig. Godtgjøring av disse er ulike.
16 skoler svarer at fagkoordinatorer har overtatt samlingsstyrerjobben uten at de får
kompensasjon etter DOK 25 del C, 3.6.1 og 3.6.5 eller at samlingsstyrerressursen har blitt
borte. (se vedlegget)
Utdanningsforbundet Oslo oppfatter dette som en uoversiktlig, uavklart praktisering. Vi
mener det må avklares tydelig slik at samlingsstyreravtalen følges der det er opprettet
samlinger, at samlinger opprettes slik at materiell ikke raseres, og at fagkoordinatorer
eventuelt opprettes som ny funksjon og at dette ikke kan erstatte samlingsstyreravtalen.
Hilde Bentsen
Utdanningsforbundet Oslo
Vedlegg: 1
Vedlegg til sak
13/06416-3 Fagkoordinator, oversikt på skoler.docx

13
SO-8/14 Skriftlig halvårsvurdering/utviklingssamtalen
Arkivkode. 420
Saksbehandler Tonje Hellstrøm
MBU tar føringer og tidspunkt for samt sammenheng mellom skriftlig halvårsvurdering på
barnetrinnet og utviklingssamtalen til orientering.
Saksframstilling:
Som det fremgår av Forskrift til opplæringsloven har alle elever rett til halvårsvurdering:

§
3.13
Halvårsvurdering
i
fag
for
elevar

Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til
eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om
korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.
Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.
Etter et politisk vedtak i 2005 skal halvårsvurderingen gjøres skriftlig i Oslo. Den skriftlige
halvårsvurderingen kommer i tillegg til den forskriftsfestede utviklingssamtalen.
Utdanningsetaten har over tid hatt innsatser for å støtte opp om et effektivt vurderingsarbeid
på skolene.
Kort historikk
• Frem til skoleåret 2008/09 brukte skolene lokale maler til halvårsvurderingen
• I skoleåret 2008/09 ble det tatt i bruk en felles mal ("Word-malen"). Den ble revidert
og forenklet til skoleåret 2009/10
• I november 2011 fikk skolene adgang til å bruke egendefinerte maler i IUP verktøyet i
Fronter
• Skoleåret 2013/14 ble felles mal i IUP verktøyet/Fronter innført. Dette medførte et
betydelig mindre forarbeid for lærerne ved at:
o faggrupper lastes inn fra SATS sentralt
o skolens mål for fagene inneværende halvår er lastet opp sentralt i en
målmatrise
o IUP gir muligheter for effektiv kopiering av tekst i fritekstfeltene
o all vurdering for fagene og gruppene skjer i samme fil, ikke i individuelle
elevdokumenter

14
Mål for halvårsvurderingen – veiledende læringsmål for fagene
Halvårsvurderingen skal gi elever og foresatte informasjon om elevens kompetanse i forhold
til overordnede mål for halvåret. Videre skal halvårsvurderingen gi råd om videre læring.
Med en målstyrt læreplan med kompetansemål som dekker flere årstrinn er det en forutsetning
at det skjer en nedbrytning til lokale mål, både for halvårsplanlegging og for undervisning i
kortere perioder. Skolene har ansvar for å utarbeide lokale planer, der mål for undervisningen
formuleres ut fra et fortolkningsfellesskap i personalet.
Til støtte i dette arbeidet har UDA utviklet veiledende læringsmål for basisfagene. Etter at de
reviderte læreplanene i sentrale fag trådte i kraft høsten 2013, er de veiledende læringsmålene
revidert, og inneholder nå også veiledende eksempler på målformuleringer for
halvårsvurderingen. Skolenes mål for halvårsvurderingen skal styre lokale pedagogiske planer
og foreligge ved oppstart av halvåret. Elevenes kompetanse i forhold til mål for halvåret skal
vurderes ved avslutning av halvåret. Dette er begrunnelsen for at halvårsvurderingen sendes ut
i januar og juni.
Tidspunkt for halvårsvurderingen – sammenheng med utviklingssamtalen
Tidligere skoleår har skolene på trinn 1-7 hatt muligheten for selv å definere perioden for
halvårsvurderingen. Den har kunnet følge inndelingen av skoleåret slik det er på skoler med
trinn 8-13, eller skolene har kunnet definere sine egne vurderingsperioder, f. eks. april-
september/oktober-mars.
UDA har hele tiden hatt som føring at den skriftlige halvårsvurderingen skulle dekke hele
vurderingsperioden (halvåret), og at utsendelsen skulle planlegges sammen med og følges opp
i utviklingssamtalen.
Erfaringer har vist store variasjoner i skolenes praktisering. Noen skoler har valgt å vente med
utsending av den skriftlige halvårsvurderingen til slutten av terminen, med løsere tilknytning
til utviklingssamtalen. Andre har basert den skriftlige halvårsvurderingen på
vurderingssituasjoner i tiden rett før utviklingssamtalen fant sted, slik at mål som ble arbeidet
med i første del av vurderingsperioden ikke ble vurdert.
Det er generell enighet om at undervisningsåret må organiseres likt på skoler uavhengig av
årstrinn, dvs. 15.1 er skillet mellom 1. og 2. termin. Elevenes måloppnåelse skal vurderes ved
avslutningen av opplæringsperioden. Halvårsvurderingen skal sendes foresatte ved
terminavslutningen, men tidsnok til at skolene rekker å innhente dokumentasjon på utsendt
halvårsvurdering (dvs. i januar og juni).
Skolene kan selv velge om de ønsker å sende ut halvårsvurderingen tidlig i måneden, for å
avholde utviklingssamtaler i etterkant, eller om de ønsker en praksis slik mange også hittil har
fulgt, med utviklingssamtaler/underveisvurdering midt i terminen, og halvårsvurdering til
slutt.
IUP-verktøyet legger til rette for at lærerne kan notere elevresultater og egne observasjoner
fortløpende. Om utviklingssamtalen holdes midt i terminen, vil man kunne hente frem
informasjon om elevenes kompetanse slik den er kommet til syne så langt, og legge dette til
grunn for den faglige delen av samtalen. Halvårsvurderingen fra forrige termin kan også være

15
relevant. Utviklingssamtalen får i så fall karakter av en midtveisvurdering mer enn en
halvårsvurdering.
Som det fremgår vil det fortsatt dreie seg om en muntlig utviklingssamtale og en skriftlig
halvårsvurdering.
Vedlegg:
Utskrift av mal for skriftlig halvårsvurdering i IUP verktøyet (Fronter).

16
SO-9/14 Erfaring fra opplegg med fire ukers kurs ved Kuben vgs. for å gi
elevene støtte i jobbsøking, presentasjonsteknikk m.m. med mål om å
lettere få jobb eller læreplass
Arkivkode.
Saken tas til orientering.
Saksframstilling:
Tiltak for at flere lærlinger skal fullføre og bestå
Viser til vedtak i KpT 26.11.12:
UDA iverksetter tiltak for tettere oppfølging av søkere med opplæringsrett, (U/V/F) som
vurderes som krevende å formidle til læreplass. Tiltakene deles i tre kategorier:
1. I
samarbeid
med
NAV:
3
måneders
praksisperiode
i
lærebedrift
for
inntil
30
deltakere.
Målet

for
deltakeren
er
at
praksisperioden
fører
til
læreplass.
Søkeren
må
ha
fullført
Vg2
og
et
av

flere
kriterer
ved
utvelgelsen
er:
karakteren
2
i
norsk,
høyt
fravær
(20
dager
og/eller
20
timer)

eller
stryk
i
et
eller
flere
fag.

2. Fire
ukers
kvalifiseringskurs
for
gjenstående
lærefagsøkere
per
ultimo
august

3. Eksamensrettede
kurs
over
4
uker,
innen
fagene
naturfag,
samfunnsfag
og
kroppsøving

Samarbeid med FAG/NAV - Tiltak for elever og lærlinger
Avdeling for fagopplæring har inngått et samarbeid med NAV for å sikre at ungdom som står
uten læreplass skal få en mulighet til å fullføre sin fagutdanning. Målgruppen er inntil 30
ungdom med opplæringsrett som søker læreplass og har fullført Vg2, har ikke bestått/mangler
fag, høyt fravær, har karakteren 2 eller stryk i norsk. Avtalen går ut på at ungdommen får en
praksisperiode i bedrift på 3 mnd, der målet er å tegne lærekontrakt/opplæringskontrakt. NAV
utbetaler individstønad til ungdommen. Prosjektet og kvalifiseringskurset er samkjørt. Fire av
ungdommene i Kvalifiseringskurset fikk avtale gjennom NAV. Det har vært utfordrende å
skaffe lærebedrifter som vil inngå avtaler i dette prosjektet. En veileder fra FAG følger opp
bedriftene og rapporterer til NAV. Det er avtalt evalueringsmøte med NAV den 13. desember
2013.
Det er etablert 8 avtaler i dette prosjektet. Pr medio nov ser det ut til at 7 får tegnet kontrakt.

Kvalifiseringskurs for søkere uten læreplass
Kursene ble lagt til KUBEN yrkesarena. De gjennomførte en anbudskonkurranse og Beredt
Kompetanse ble engasjert til å kartlegge og undervise i CV, søknad og intervjuteknikk. Det

17
ble også engasjert en lærer inn som "miljøarbeider" på deltid. Avdeling for fagopplæring
deltok med å ringe opp alle deltakerne som ikke kom innen oppstart og med å følge opp hver
enkelt i forhold til oppmelding til eksamen, sende søknad og intervjuer.
Kurset ble presentert på møter for gjenstående søkere. Oppstart 2. september 2013.
• 27
søkere
var
påmeldt
kurset
og
gjennomførte
VIP24
(kartleggingsvektøy)
i
forkant
av

oppstart
av
kurset.
Kartleggingen
omfattet
følgende
profiler:
Interesser,
evner
og

verdier,
preferanser
og
livsstil.

• 4
møtte
ikke
til
selve
kurset

• 1
sluttet
pga.
måtte
skaffe
seg
annen
inntekt.

Avdeling for fagopplæring kartla alle kursdeltakerne bakgrunn fra Vg1 og Vg2 og få hadde
stryk i de fagene som kurset opprinnelig skulle tilby undervisning i naturfag , samfunnsfag og
kroppsøving . 4 hadde stryk i programfag.
Det gjorde at innholdet i kursplanen som var foreslått måtte omarbeides for å gi alle et godt
tilbud.
For å fylle opp plassene på fellesfagkursene fikk lærlinger som hadde stryk tilbud om plass
for å ta fagene. Kursene gikk midt på dagen og med kort påmeldingsfrist. Totalt møtte det 3
på naturfag, 6 på samfunnsfag og 7 på kroppsøving.
Alle ble meldt opp til eksamen og besto.
De som hadde stryk i programfagene ble oppmeldt til ny eksamen enten som elev eller
privatist.
Resultater
• 6 fikk i løpet av kurset ordinær læreplass.
• 4 er på utprøving via NAV i tre mnd. 2 av disse vil få opplæringskontrakt På Oslo
sjøskole fra 01.01.14 i tømrerfaget, 1 er på Bjørnholt videregående skole i IKT-
servicefag og 1 skiftet fra tømrerfaget til betongfaget og er på Veidekke ASA.
• 1 i salgsfaget har skiftet til kontor- og administrasjonsfaget og får med stor
sannsynlighet lærekontrakt i Bymiljøetaten fra nyttår.
• 3 hadde søkt reiselivsfag, et fag det er veldig vanskelig å få læreplass i. To av dem
søker i stedet jobb i barnehage. En forsetter på egen hånd, da hun ikke vil ha Vg3 i
skole.
• 1 i malerfaget har fått tilrettelagt arbeid på Ilas via bydelen.
• 1 i rørleggerfaget begynner på Vg3 i skole.
• Ingen av de 6 søkerne i bilfaget, lette kjøretøy fikk mulighet for læreplass. To har
kanskje fortsatt en mulighet, og de med ønske om Vg3 begynner der.
• 1 tømrer ønsker ikke Vg3, men følges opp. Tilsvarende for 1 i IKT-servicefag som
ikke fikk plass.
Økonomi: EFP bidro med kr 240 000,- og FAG med kr 220 000,-.
Erfaring og anbefaling
• Søkere med tilrettelagt opplæring hører ikke hjemme på dette kurset. De bør søkes ut på
læreplasser allerede på vårparten. Her må skole/FAG/PPT/NAV +
Arbeidsmarkedsbedrifter samarbeide om et godt tilbud.

18
• Alle søkerne ses under ett. Mange faller fra før møtet med gjenstående søkere.
Rekruttering til kurset må være tydeligere og tidligere. For å tilpasse kurset best mulig til
de som skal gå der bør rekrutteringen minst være to uker før oppstart. Kurset bør starte
tidligst mulig og bør gå fram til jul.
• Veiledning og soppfølging av søking på læreplass.
• Det må være en som ivaretar "miljøarbeider" rollen. FAG må følge opp dette kurset.
• Rekruttering av lærere til kurset og miljøarbeider må starte før sommerferien.
• Kurset må inneholde arbeidsrelatert innhold. NHO/LO, "Spleiselaget" osv.
• Det må tilbys kurs/hjelp til alle som har stryk. Ved å forlenge kurset fram til jul vil det
være mulig å tilby alle fellesfagene og mulighet for hospitering i programfagene før
ny eksamen.
• Matservering
Kurs for lærlinger som har stryk i fellesfag - resultater
Høsten 2012 gjennomførte FAG kurs i norsk og engelsk. Noen få valgte å gå opp til eksamen
til jul mens flesteparten valgte å følge undervisningen våren 2013. Våren 2013 ble det
igangsatt kurs i kroppsøving og matematikk. På matematikkurset deltok også de elevene som
strøk til eksamen på Nydalen (PROFF) i januar 2013.
Økonomi: kr 300 000,- fra FAG.
Resultater 2012/13:
• Engelsk:
20
oppmeldt
til
eksamen,
19
møtte
og
18
besto
(1
fritatt
av
PPT)

• Norsk:
7
oppmeldte
til
eksamen,
4
møtte
og
1
besto
(S/M)
og
3
besto
ikke
i
skriftlig.

• Matematikk:
13
oppmeldt
til
eksamen,
7
møtte
og
5
besto.

• Kroppsøving:
25
oppmeldt
til
eksamen,
16
møtte
og
16
besto.

• I
tillegg
har
3
bestått
i
naturfag,
6
i
samfunnsfag
og
7
i
kroppsøving
på
Kvalifiseringskurset.

For å kartlegge interessen for kurs i fellesfag, utarbeidet FAG en brosjyre om tilbudet.
Brosjyren ble sendt ut i tidlig juni til 177 lærlinger/"disper"/ Vg3 elever, alle hadde stryk i et
eller flere fellesfag.
Lærlingene ble oppfordret til å sende inn sine ønsker om lengde og tidspunkt for kurset.
39 svar på ulike kursønsker. I september 2013 ble det sendte ut et nytt brev om påmelding i
matematikk, naturfag og kroppsøving. I tillegg ble alle som ikke hadde meldt seg ringt opp.
Nydalen videregående iverksatte kurs i Matematikk 1P-Y. 10 påmeldt, 5 møtte ikke, 1 strøk
og 4 besto.
Sommerskolen ga tilbud om kurs i Naturfag. 4 påmeldt, 4 besto. I matematikk 3 påmeldt, 3
besto. 1 lærekandidat strøk og 1 søker til læreplass, ikke bestått.

19
Kurs høsten 2013
Kursene startet i oktober/november og har følgende antall deltakere:
• Matematikk: 15 deltakere, 10 kvelder a 4 timer
• Matematikk: 9 deltakere, intensiv - 4 dager a 3 timer: 9 deltakere
• Naturfag: 7 deltakere, 5 kvelder a 3 timer kurs
• Kroppsøving: 11 deltakere, 2 kvelder a 3 timer
Økonomi: Avsatt fra EFP kr 260 000,-
Anbefalinger:
Det er fortsatt mange lærlinger som har stryk i fellesfagene slik at dette tilbudet bør fortsette.
• Kuben yrkesarena benyttes for disse kursene
• Det legges inn i budsjettet til Kuben
• Det må benyttes spesielt kvalifiserte lærere
• Alle fellesfag tilbys, både vår og høst og med ulik lengde kurs spesielt i matematikk
som både må ha et lengre tilbud og et intensivt kurs. (NB: ny og utsatt prøve)
• De med svake norskkunnskaper bør delta på et tilrettelagt tilbud via Oslo
voksenopplæring.

20
SO-10/14 Strategi for framtidig organisering av alfabetiserings- og
mottaksgrupper - bedre tilrettelegging for en mangfoldig elevgruppe
Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 14
Arkivkode. 423
Saksbehandler Gunvor Strømsheim
Sakspapirer ettersendes.

21
SO-11/14 Overtid, åpningstider
Arkivkode.
Saksbehandler Kari Wennemo
1. Dispensasjon fra arbeidsmiljøloven vedr. overtidsarbeid for medarbeidere knyttet
til inntak og formidling til videregående opplæring og til inntak til spesialskoler og
spesialgrupper i grunnskolen innvilges i henhold til beskrivelsen i saksframstillingen.
2.Inntakskontorets åpningstider for publikum utvides til kl. 11.30-15.30 mandag –
onsdag på de mest pressede dagene etter hhv første og andre inntaksrunde og
skolestart. I juli og august utvides åpningstiden på fredager til kl. 12.00 – 15.00.
Dette innebærer at medarbeiderne som er knyttet til inntak/formidling til
videregående opplæring har unntak fra fleksitidsavtalen når det gjelder disse
tidspunktene.
3. Dispensasjon fra arbeidsmiljøloven vedr. overtidsarbeid for medarbeidere i
sommerskoleteamet innvilges i henhold til beskrivelsen i saksframstillingen.
Saksframstilling:
1. Overtid for medarbeidere med arbeidsoppgaver knyttet til:
- inntak til videregående skoler og formidling av søkere til læreplass 2014
- inntak til spesialskoler og spesialgrupper i grunnskolen 2014
I henhold til arbeidsmiljøloven skal overtiden ikke overstige 10 timer pr. uke.
Vi søker om dispensasjon fra denne bestemmelsen for medarbeidere knyttet til
inntak til videregående skoler og formidling til læreplass:
Ordinært inntak og formidling
Vi ber om tillatelse til inntil 20 timer overtidsarbeid per uke i følgende uker:
• uke 9-12 (hovedrunden for formidling av læreplassøkere til bedrifter),
• uke 24-25-26-27 (forberedelse og gjennomføring av førsteinntaket)
• uke 31-33 (forberedelse og gjennomføring av andreinntaket)
• uke 34-35 (koordinering av inntaket etter skolestart), for en del medarbeidere som er
knyttet til inntak og formidling:
Tillatelsen gjelder følgende medarbeidere:
• Kari Wennemo, fagkonsulent (inntaksleder)
• Pernilde Vikanes, fagkonsulent (inntakslederes stedfortreder)

22
• Line Almark, fagkonsulent (generelle og spesielle inntaksoppgaver)
• Kjartan Sande, fagkonsulent (systemansvarlig for VIGO)
• Vigdis Vangsøy, fagkonsulent (systemansvarlig for VIGO)
• Jarl Alnæs, fagkonsulent (formidlingsansvarlig)
• Katrine Bodin Jensen, inntaksmedarbeider
• Nadja Catrine Svendby Ludvigsson, inntaksmedarbeider
Tidsrammene for inntaks- og formidlingsarbeidet er svært knappe. Dette gjør det
nødvendig å søke dispensasjon fra arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser. Det vil
ikke være mulig å avvikle inntaket til de videregående skoler og
hovedformidlingsrunden til bedrifter i tide uten bruk av overtid som angitt.
I det aktuelle tidsrommet skal det blant annet innhentes og kontrolleres karakterer fra alle
grunnskoler med ungdomstrinn og fra alle videregående skoler, samt fra tre
voksenopplæringssentre. Alle registrerings- og kontrolloppgaver skal ferdigstilles,
Det at alle ungdommer med opplæringsrett skal ha et tilbud i løpet av første eller
andre inntaksrunde gjør det nødvendig med svært detaljerte kapasitetsvurderinger.
I år er det også ny inntaksordning i år, med ny programvare.
Videre er tidsplanen for hovedformidlingsrunden betydelig skjerpet de siste årene.
Individuelt inntak for minoritetsspråklige søkere
Også denne delen av inntaket til de videregående skolene forholder seg til stramme
tidsfrister med arbeidsoppgaver som det ikke vil være mulig å gjennomføre til rett tid
uten en viss bruk av overtid. Én medarbeider knyttet til dette inntaket vil ha behov
for anslagsvis 50 timer overtid i perioden 1. februar – 31. august. I enkelte uker vil
overtidsarbeidet kunne overstige 10 timer per uke. Vi ber om tillatelse til inntil 20 timer
overtidsarbeid per uke i de mest pressede periodene.
• Katrine
Rasmussen

• Marianne
Dietz

Særskilt inntak til videregående skoler (søkere med stort behov for
spesialundervisning)
Inntak til spesialskoler og spesialgrupper i grunnskolen
Disse inntakene forholder seg til stramme tidsfrister med arbeidsoppgaver som
det ikke vil være mulig å gjennomføre til rett tid uten en viss bruk av overtid.
Medarbeidere knyttet til disse inntakene vil ha behov for anslagsvis 50 timer
overtid hver i perioden 1. januar – 31. august. I enkelte uker vil overtidsarbeidet
kunne overstige 10 timer per uke. Vi ber om å få tillatelse til inntil 20 timer overtidsarbeid per
uke i de mest pressede periodene.
• Anette Vensbakk Strømhaug
• Anne Lodding
• Ny medarbeider (ikke tiltrådt p.t.)
• Anne-Brith Bøhm

23
2. Inntakskontorets åpningstider, sommeren 2014
Inntakskontoret har følgende åpningstider for publikum:
mandag – onsdag kl. 12.00 –15.00
torsdag kl. 12.00 –16.00
fredag kl. 12.00 –14.00 (juli og august kl. 12.00 – 15.00)
Inntakskontoret er helt avhengig av noe skjermet tid hver dag for løpende å kunne håndtere
både muntlige og skriftlige henvendelser, og for felles gjennomgang og koordinering av
arbeidet. Videre er det nødvendig med noe skjerming for å kunne gjøre en god jobb i hele
perioden med det volumet det er på publikumshenvendelser.
På dager med ekstra stor pågang etter første og andre inntaksrunde, samt etter
skolestart, er det behov for noe utvidelse av åpningstiden. Dette gjelder erfaringsmessig de
fire-fem første virkedagene etter hhv første og andre inntaksrunde og skolestart. I disse
periodene foreslås åpningstiden utvidet med én time mandag - onsdag, slik at åpningstiden
blir fra kl. 11.30 – 15.30.
3. Overtid for medarbeidere i sommerskoleteamet
Saken gjelder overtid for medarbeide med oppgaver knyttet til arbeid med
påmeldingsløsningen, ansettelser, opplæring og gjennomføring av Sommerskolen Oslo 2014.
I henhold til arbeidsmiljøloven skal overtiden ikke overstige 10 timer pr. uke. Vi søker om
dispensasjon fra denne bestemmelse for medarbeidere med arbeidsoppgaver knyttet til
ansettelser, opplæring og oppfølging av ansatte, påmeldingssystemet og fordeling av
kursplasser, samt tilrettelegging for gjennomføring de siste ukene før Sommerskolen Oslo
2014 starter mandag 23. juni.
Sommerskoleteamet har ansvar for å ansette og gi opplæring til ca. 600 medarbeidere, samt
oppfølgingsansvar for ti samarbeidspartnere som skal gjennomføre kurs i Sommerskolen
Oslo. Ansatte er først og fremt lærere i Osloskolen og studenter fra Oslo, Trondheim og
Bergen. Dette innebærer at både intervjuer og opplæring av ansatte gjennomføres etter
ordinær arbeidstid. Vi ansetter også lærere fra Teach First UK. Arbeid med
påmeldingsystemet og påmelding/loddtrekning av kursplasser skjer over en kort periode og
med tidsfrister som ikke kan flyttes på. Det påberegnes overtidsarbeid for å kunne
gjennomføre påmelding og fordele kursplasser til elever som har søkt innen gitte frister.
Vi ber om tillatelse til å jobbe inntil 20 timer overtid i følgende uker:
• Uke
4,
5,
6
og
7:
Testing
av
påmeldingssystemet
og
klargjøring
for
påmelding

• Uke
9,
10,
11
og
12:
Intervjuer

av
kandidater
og
opplæring
av
baseledere

• Uke
13
og
14:
Påmelding
og
fordeling
av
kursplasser

• Uke
26,
27,
32
og
33:
Oppfølging
av
baseledere
og
gjennomføring
av
årets
sommerskole

• Uke
47,
48
og
49:
Intervjuer
av
kandidater
til
jobb
i
Sommerskolen
Oslo
2015

Vi ber om tillatelse til å jobbe inntil 25 timer overtid i følgende uker:
• Uke
21,
22,
23,
24,
25:
Opplæring
av
ansatte,
intervjuer
i
England
og
forberedelser
til

kursstart

24
• Kirsten Riise, rektor
• Maria Kvellestad Isaksen, fagkonsulent
• Ingjerd Nordal-Pedersen, fagkonsulent
• Mina Y. Petersen, fagkonsulent
• Veronika Hansen, fagkonsulent
• Stian Gunstensen, fagkonsulent (begynner i mars 2014)
Bakgrunn:
Se saksframstilling.
Merknader:

25
SO-12/14 Teach First Norway - informasjon og status
Arkivkode. 051
Saksbehandler Vibeke Strøm
Saken taes til orientering
Saksframstilling:
I
forbindelse
med
denne
saken
har
Utdanningsetaten
mottatt
noen
spørsmål
fra

Utdanningsforbundet.
Disse
blir
besvart
fortløpende.

Teach
First
Norway
(TFN)
er
definert
som
et
2-‐årig
utviklingsprogram
for
nyutdannede

ledertalenter
med
master-‐
eller
doktorgrad
innen
realfagene.
Programmet
har
til

hensikt
å
adressere
store
utfordringer
innen
utdanning
og
realfagene
ved
å
utvikle

dyktige
nyutdannede
til
effektive
og
inspirerende
lærere
og
ledere.

En
viktig
målsetting
med
TFN
er
at
programmet
både
bidrar
til
økt
kvalitet
i

realfagsundervisningen
og
økt
interesse
for
læreryrket
fra
andre
kandidater
enn
de
som

rekrutteres
fra
de
tradisjonelle
lærerutdanningene.

TFN
er
en
strategi
for
mål-‐
og
fagrettet
skoleutvikling
i
Osloskolen.

Konseptet
bak
TFN
har
sin
opprinnelse
fra
USA
og
England,
og
et
av
kjernepunktene
i

konseptets
formål
er
at
lærerne
i
programmet
skal
arbeide
på
skoler
i
områder
med

store
sosio-‐økonomiske
utfordringer
og
undervise
elever
som
trenger
gode
lærere
aller

mest.

TFN-‐kandidatene
(som
disse
lærerne
kalles
mens
de
deltar
på
programmet)
jobber
på

en
skole
i
Oslo
samtidig
som
de
følger
et
krevende
utdannings-‐
og
utviklingsprogram

som
innebærer
intensiv
opplæring
om
sommeren
(Summer
Institute),
praktisk-‐
pedagogisk
utdanning
(PPU),
kurs
i
regi
av
Statoil
og
opplæring
og
oppfølging
i
regi
av

UDE,
inkludert
mentoring
og
samlinger/workshops.

Historikk

TFN
ble
i
2009
etablert
som
et
samarbeidsprosjekt
mellom
Oslo
kommune,
Statoil
og

Universitetet
i
Oslo
etter
at
Utdanningsetaten
(UDE)
hadde
fått
tillatelse
fra
Teach
First-‐
organisasjonen
i
England
om
å
starte
opp
en
lokal
variant
av
programmet.
UDE
inngikk

også
et
samarbeid
med
Teach
First-‐organisasjonen
i
England
om
støtte
til
utvikling
og

opplæring
i
forbindelse
med
Summer
Institute.

26

Kull
1
startet
på
TFN
i
2010
og
var
ferdige
i
2012.
Av
de
18
kandidatene
fortsatte
8

kandidater
som
lærere
(hvorav
7
i
Osloskolen,
og
av
disse
fortsatte
5
på
samme
skole

som
de
var
kandidater
ved).
Av
de
som
sluttet
kom
2
tilbake
til
Osloskolen
(samme
skole

som
de
arbeidet
på)
innen
et
år,
slik
at
9
kandidater
fra
kull
1
pr
i
dag
jobber
i

Osloskolen.

Kull
2
startet
på
TFN
i
2011
og
var
ferdige
i
2013.
Av
de
15
kandidatene
fortsatte
4
som

lærere,
hvorav
1
utenfor
Osloskolen
og
1
som
deltidslærer
utenfor
Osloskolen.
Av
de
2

som
fortsatte
i
Osloskolen
jobber
per
januar
en
fremdeles
som
lærer
i
Osloskolen.

Resten
av
kullet
gikk
til
ulike
jobber
i
næringslivet
og
i
offentlig
sektor
samt
til
videre

studier.

Kull
3
består
av
16
kandidater
som
startet
på
TFN
i
2012.
De
vil
være
ferdig
på
TFN-‐
programmet
i
juni
2014.
Kull
4
består
av
13
kandidater
som
i
inneværende
skoleår
er
i

sitt
første
år
som
lærere.

Per
januar
2014
er
det
totalt
39
lærere
i
Osloskolen
som
har
vært
eller
er
TFN-‐
kandidater.
Disse
arbeider
på
21
forskjellige
skoler.
Totalt
har
25
forskjellige
skoler

deltatt
i
TFN-‐programmet.

Rekrutteringen
til
kull
5
er
allerede
i
gang.
Høsten
2013
ble
13
kandidater
rekruttert,
og

som
vanlig
iverksettes
det
en
ny
rekrutteringsrunde
våren
2014.
Det
forventes
da
at

antallet
i
kull
5
vil
bli
høyere.

Rekruttering

Kandidatene
rekrutteres
i
samarbeid
med
Statoil
som
leder
rekrutteringsprosessen

frem
til
ansettelse.
Kandidatene
søker
til
Statoil
sin
rekrutteringsside
hvor
søknadene

blir
gjennomgått
og
aktuelle
kandidater
invitert
til
Assessment
Centre
i
regi
av
Statoil.

På
Assessment
Centre
vurderes
kandidatene
gjennom
individuelle
oppgaver,

gruppeoppgaver
og
intervju
i
henhold
til
en
gitt
kompetansemodell.
Utdanningsetaten

og
Utdanningsforbundet
deltar
under
Assessment
Centre.

I
etterkant
sjekkes
referanser
på
de
kandidatene
som
er
aktuelle
før
eventuelt
tilbud
gis.

Kandidatene
signerer
arbeidskontrakt
med
Utdanningsetaten.

Skoler

Kandidatene
ansettes
av
UDE
sentralt
og
plasseres
på
skoler
i
ettertid.
Dette
har
vært
og

er
skoler
i
skolegruppe
A-‐E,
med
hovedvekt
på
skoler
i
Groruddalen.
Det
er

områdedirektørene
som
nå
leder
dialogen
med
skolene
om
hvilke
skoler
kandidatene

skal
plasseres
på.

I
utvelgelsen
av
skoler
til
TFN
er
det
hensyntatt
momenter
som
elevresultater,

elevsammensetning,
kompetanse
innen
realfagene
og
utfordringer
med
å
rekruttere

lærere.
Dette
er
i
samsvar
med
prosjektets
formål.
Kandidatene
har
fylt
ledige

realiststillinger.

27

Flere
av
skolene
har
kandidater
fra
ulike
kull,
og
flere
ganger
har
nye
kandidater

erstattet
kandidater
som
har
sluttet
etter
endt
program.

Organisering

Som
prosjekteier
er
Utdanningsetaten
(UDE)
hovedansvarlig
for
driften
av
TFN,
mens

Statoil
bidrar
med
profilering
og
rekruttering,
samt
i
programmets
andre
år
med
diverse

kurs
innen
ledelse.
Statoil
tilbyr
også
et
jobbintervju
til
kandidatene
ved
fullført

program.
Universitetet
i
Oslo
ved
Institutt
for
Lærerutdanning
og
Skoleforskning
(ILS)

leverer
praktisk-‐pedagogisk
utdanning
(PPU)
i
programmets
første
år.
TFN-‐kandidatene

deltar
på
Teach
First
Summer
Institute
i
England
i
forkant
av
skolestart,
og
University
of

Manchester
er
en
hovedaktør
i
samarbeidet
med
Teach
First
UK.

Det
er
UDE
som
står
for
prosjektledelse
av
TFN-‐programmet
og
står
også
for
opplæring

og
oppfølging
i
form
av
egne
samlinger
med
ulike
temaer
knyttet
til

undervisningssituasjonen.
UDE
forestår
også
opplæring
av
mentorer
for
kandidatene.

Prosjektledelsen
av
TFN
er
plassert
administrativt
under
avdeling
for
personal
og

administrasjon
og
samarbeider
med
andre
avdelinger
i
Utdanningsetaten,
blant
annet

med
pedagogisk
avdeling
innenfor
talentsatsningen
i
matematikk
og
50
timers
kurset

for
nye
lærere
og
deres
veiledere.

Programmet

Programmets
overordnede
struktur
har
vært
den
samme
for
alle
kull:

1. Summer
Institute
i
forkant
av
skolestart

2. Praktisk-‐pedagogisk
utdanning
tas
i
løpet
av
det
første
året
på
programmet

3. Lederutvikling
i
Statoil
i
år
2

4. Mentoring
fra
egen
mentor
på
skolene

5. Opplæring
i
regi
av
UDE

Fra
oppstart
med
kull
1
er
det
blitt
gjort
visse
endringer
i
oppbygning
og
innhold.

Skolene
og
kandidatene
har
her
gitt
viktige
innspill
til
endringer
som
er
gjort,
blant

annet
gjennom
Questback-‐undersøkelser
og
direkte
tilbakemeldinger
gjennom
samtaler.

1. SUMMER
INSTITUTE

Teach
First
UKs
Summer
Institute
består
av
en
regional
del
(Regional
Summer
Institute)

og
en
nasjonal
del
(National
Summer
Institute).
National
Summer
Institute
har
de
fire

siste
årene
blitt
arrangert
ved
Warwick
University,
men
vil
fra
2014
arrangeres
i
Leeds.

TFN-‐kandidatene
deltar
på
Regional
Summer
Institute
i
Manchester.

I
samarbeid
med
University
of
Manchester
og
Teach
First
har
programmet
blitt
tilpasset

for
TFN-‐kandidatene
slik
at
Summer
Institute
både
har
fokus
på
de
særegne
behovene

for
de
norske
kandidatene
og
er
integrert
i
det
engelske
opplegget.
TFN-‐kandidatene

følger
her
opplegget
innen
matematikk
og
naturfag.

28
Strukturen
på
Summer
Institute
gir
også
anledning
til
å
ha
en
del
samlinger
bare
for
de

norske
kandidatene.
Fokusområder
for
disse
er:

-‐ Behaviour
Management

-‐ Teaching
&
Learning

-‐ Lesson
Planning

Universitetet
i
Oslo
deltar
også
med
forelesninger
under
Summer
Institute
som
del
av

PPU.

Etter
5
uker
på
Summer
Institute
i
England
er
målsettingen
at
kandidatene
har:

-‐ Grunnleggende
kunnskaper
om
hvordan
de
skal
planlegge
og
gjennomføre
undervisning

i
naturfag
og
matematikk

-‐ Plan
og
strategier
for
å
håndtere
atferd
i
klasserommet

-‐ En
økt
bevissthet
og
refleksjon
om
egne
prestasjoner
og
egen
utvikling

Kandidatene
blir
gjennom
Summer
Institute
trenet
i
undervisningssituasjoner,
og

erfaringen
er
at
oppholdet
i
England
også
bidrar
til
økt
motivasjon
for
jobben
som
TFN-‐
lærer.

Rektorer
og
mentorer
på
de
aktuelle
skolene
har
også
deltatt
på
Summer
Institute
og

fulgt
kandidatenes
program
for
få
et
godt
innblikk
i
opplæringen
i
England.
Det
har
også

blitt
tilrettelagt
egen
opplæring
og
eget
program
for
rektorer
og
mentorer.

2. PRAKTISK
PEDAGOGISK
UTDANNING
(PPU)

Kull
1
fulgte
det
vanlige
deltidsstudiet
i
PPU
på
ILS.
Den
eneste
forskjellen
var
at
de
fikk

flere
skolebesøk
(påhør).
For
kull
2
ble
både
struktur
og
eksamensform
endret,
og
”PPU

Teach
First
Norway”
ble
etablert
som
et
eget
studium
ved
universitetet.

De
siste
årene
har
strukturen
på
PPU
for
TFN
vært:

-‐ Egne
forelesninger
og
samlinger
for
TFN-‐kandidater
under
Summer
Institute,
8

mandager
gjennom
året
og
i
høst-‐
og
vinterferien

-‐ 5
skolebesøk
(2
i
pedagogikk,
3
i
fag)

-‐ Egen
eksamensordning
med
obligatorisk
innlevering,
gruppemuntlig
eksamen,
samt

avsluttende
skriftlig
eksamen

Ny
rammeplan
for
PPU
er
under
utarbeidelse,
og
det
vil
kunne
medføre
endringer
på

programmet
for
de
nye
kullene
i
TFN.

3. LEDERUTVIKLING
I
STATOIL

Statoil
har
en
egen
portefølje
av
opplærings-‐
og
oppfølgingstiltak
for
sine
ansatte
og

ledere.
For
TFN
har
Statoil
utviklet
(tilpasset)
en
portefølje
av
samlinger
kalt
”Led

Mennesker”
som
dekker
ulike
temaer
innen
ledelse.
For
kull
3
utgjør
dette
5
samlinger
i

regi
av
Statoil.

4. MENTORING
FRA
MENTOR
PÅ
EGEN
SKOLE

Alle
kandidater
har
en
egen
mentor
som
følger
dem
opp
på
skolen.
Mentor
velges
av

rektor
etter
gitte
kriterier,
og
mentor
får
7,5%
nedslag
i
undervisningsplikten.
Siden

oppstarten
av
programmet,
har
opplæring
og
oppfølging
av
mentor
vært
et

29
fokusområde,
og
det
er
stadig
gjort
forbedringer
i
mentorprogrammet
i
tilknytning
til

TFN.

I
inneværende
skoleår
har
mentorene
egne
samlinger
samt
at
de
deltar
på
samlinger

med
kandidater
(samlinger
i
regi
av
UDE).
Mentorene
bistår
i
planlegging,

gjennomføring
(gjennom
observasjon)
og
evaluering
av
timer
(tilbakemelding
og

refleksjon).

Mentorrollen
er
en
kritisk
suksessfaktor
for
både
skoleutvikling
og
kandidatenes

utvikling
og
suksess.

5. OPPLÆRING
I
REGI
AV
UDE

Mens
PPU
kan
ses
på
som
”Teacher
Education”
kan
Utdanningsetatens
rolle
i

opplæringen
og
oppfølgingen
av
kandidatene
ses
på
som
”Teacher
Training”.

Gjennom
egne
samlinger
i
løpet
av
år
1
bygges
det
videre
på
”Behaviour
Management”,

”Teaching
&
Learning”
og
”Lesson
Planning”
fra
Summer
Institute.
UDE
setter
også
fokus

for
kandidatenes
utvikling
gjennom
året
med
ulike
områder.
Reflekterende
journal,

undervisningsplaner,
skjema
for
langtidsplanlegging,
observasjonsskjema
og
bruk
av

video
er
viktige
verktøy
for
å
følge
opp
kandidatene.

I
år
2
settes
det
fokus
på
"Target
Setting"
(for
den
enkelte
elev),
"Data
Tracking"
(alle

elever)
og
strukturerte
foreldresamtaler
(for
utvalgte
elever).

TFN
som
strategi
for
skoleutvikling
i
UDE

TFN
er
et
samarbeid
med
Statoil
og
UiO
som
har
betydning
for
utviklingen
av
Osloskolen

på
flere
områder.
Kompetanseutvikling
og
økt
innsats
for
realfagene
er
de
viktigste

elementene.
Dette
fremgår
av
punktene
nedenfor:

§ FORSTERKNING
AV
REALFAGSMILJØET
PÅ
SKOLER
MED
STORE
BEHOV
FOR
DET

Skolene
har
fått
en
forsterkning
av
realfagskompetanse,
både
gjennom
kandidatene,

men
også
ved
skolering
av
mentorene
på
skolene.
Det
vises
her
til
omtale
om
opplæring

og
oppfølging
av
mentorer.

§ STATUS
OG
OPPMERKSOMHET
RUNDT
REALFAGENE

TFN
har
bidratt
til
økt
oppmerksomhet
rundt
realfagene
i
Osloskolen
og
også
med
god

profilering
av
både
realfagene
og
læreren
i
media.
TFN
er
blitt
godt
kjent,
både
innenfor

Osloskolen,
utdanningsmiljøet
generelt
og
det
politiske
miljøet.

§ MENTORKOMPETANSE

Gjennom
TFN-‐programmets
opplæring
og
oppfølging
av
mentorer
har
skolene
fått
økt

mentorkompetanse
som
har
kommet
skolen
til
gode
på
andre
områder.
Det
kan
nevnes:

-‐ Mentorer
som
har
fått
sin
første
opplæring
i
mentoring
gjennom
TFN
har
senere
blitt

brukt
som
ressurslærere
i
forhold
til
kollegaveiledning
og
også
som
veiledere
og

mentorer
for
andre
nye
lærere.

30
-‐ På
noen
skoler
har
flere
mentorer
enn
mentoren
for
TFN-‐kandidatene
deltatt
på

opplæringen,
noe
som
har
bidratt
til
at
skolene
har
begynt
å
utvikle
egne
mentormiljøer.

§ KOORDINERT
INNTSATSER

Oppfølgingen
av
TFN-‐kandidatene
og
oppfølging
av
nye
lærere
ses
på
helhetlig.
De
siste

to
årene
har
det
vært
samarbeid
om
innsatser
knyttet
til
både
kandidater/lærere
og

mentorer/veiledere.
Dette
er
blitt
vurdert
som
svært
positivt.

§ EKSTRA
INNSATS
FRA
KANDIDATENES
SIDE

TFN-‐kandidatene
har
vært
mentorer
for
andre
lærere,
og
flere
har
også
meldt
seg
som

lærere
på
leksehjelp,
eksamenskurs
og
som
lærere
på
talentsatsingen
i
matematikk.
Vi

opplever
at
mange
av
de
kandidatene
som
har
sluttet
som
lærere
etter
endt
program
har

engasjert
seg
i
skolen
på
annet
vis.
Flere
har
besøkt
sin
gamle
skole
og
fortalt
elever
om

deres
ny
jobb,
noe
som
har
vært
svært
inspirerende
for
både
elever
og
gamle
kolleger.

Evalueringer

Vi
erfarer
at
skolene
og
kandidatene
er
godt
fornøyd
med
programmet.

Tilbakemeldinger
brukes
til
å
justere
programmet,
både
innhold
i
samlinger
og
ulike

elementer
i
programmet
(f.eks.
mentorstruktur,
maler).

Gjennom
Questback-‐undersøkelser
har
kandidatene
vurdert
elementene
i
TFN-‐
programmet.
Det
er
gitt
tilbakemeldinger
på
kvaliteten
av
programmet
og
oppfølgingen,

samt
innspill
på
hva
som
bør
endres
og/eller
justeres.
Det
er
blitt
spurt
om
f.eks.

kandidatenes
motivasjon
for
å
søke
seg
til
TFN,
hvilke
alternative
karriereveier
de

vurderte,
vurdering
av
enkeltelementer
i
programmet,
inkludert
Summer
Institute,

oppfølging
på
skolene,
mentoring
og
samlinger.

Det
kan
her
påpekes
at
de
fleste
av
kandidatene
oppgir
at
de
ikke
hadde
vurdert

læreryrket
før
TFN,
og
at
de
vurderer
skolens
mentorer
som
svært
viktig
for
egen

utvikling
som
lærer.

Siden
oppstarten
med
kull
1,
er
det
gjort
endringer
i
programmet.
Tilbakemeldingene

fra
kandidatene
og
skolene,
både
fra
mentorer
og
rektorer,
har
bidratt
til
dette.

Det
gjennomføres
også
en
Questback-‐undersøkelse
om
elevenes
holdninger
og

motivasjon
for
realfagene.
Alle
skoler
som
skal
ha
eller
har
TFN-‐kandidater

gjennomfører
en
undersøkelse
i
juni
etter
samme
modell
som
elevundersøkelsen.

Spørsmålene
i
undersøkelsen
er
utarbeidet
i
samarbeid
med
Naturfagsenteret
og
bygger

på
tidligere
studier
om
elevers
motivasjon
for
realfagene.
Ved
å
gjenta
den
samme

undersøkelsen
hver
juni
vil
vi
over
tid
kunne
se
om
elevens
holdninger
endres
(eller

ikke)
med
TFN-‐kandidater
som
lærere
på
skolene.

Hittil
har
vi
ikke
opparbeidet
nok
tallmateriale
til
å
kunne
gjøre
gode
målinger
over
tid,

men
dette
forventes
å
kunne
skje
i
løpet
av
dette
året
med
ny
gjennomføring
av

undersøkelsen
i
inneværende
år.

31
Områdedirektørene
følger
opp
skolene
som
har
TFN-‐kandidater
gjennom
den
vanlige

styringslinjen.
Etterspørselen
etter
kandidater
er
god.
Skolene
opplever
et
betydelig
økt

fokus
på
realfag,
og
med
høyt
motiverte
kandidater
har
det
bidratt
til
at
andre
deler
av

personalet
har
blitt
inspirert
til
å
bruke
nye
læringsmetoder.

KOSTNADER

Samarbeidspartene,
Statoil
og
Universitetet
i
Oslo,
dekker
egne
kostnader
i
tilknytning

til
programmet.

§ STATOIL

Statoil
finansierer
kandidatene
opphold,
inkludert
reise,
og
opplæring
på
det
årlige
5-‐
ukers
Summer
Institute.

Statoil
står
for
profilering
av
TFN-‐programmet,
noe
som
inkluderer
deltakelse
på

karrieredager.
Statoil
har
også
brukt
ressurser
på
PR
og
mediaprofilering,
samt
satt

fokus
på
TFN-‐kandidater
gjennom
web-‐
og
printkampanjer
under
"Morgendagens

Helter"-‐fanen.

Statoil
er
ansvarlig
for
rekrutteringsprosessen
frem
til
inngåelse
av
kontrakt.
Dette

inkluderer
screening
av
søkere,
online
tester,
gjennomføring
av
Assessment
Centre,

endelig
vurdering
og
tilbakemelding
til
søkere
etter
tilbud/avslag.

Statoil
følger
opp
kandidatene
gjennom
programmet,
inkludert
gjennom
opplæring
som

tidligere
nevnt.

Statoil
tilbyr
kandidatene
et
jobbintervju
ved
fullført
program,
som
del
av

rammebetingelsene
for
kandidatene.

§ UNIVERSITET
I
OSLO

Universitetet
i
Oslo
mottar
finansiering
for
TFN-‐programmet
gjennom
den
ordinære

studiefinansieringen.
Kunnskapsdepartementet
har
tildelt
universitetet
øremerkede

studieplasser
for
TFN.

§ UTDANNINGSETATEN

UDE
har
to
ansatte
som
står
for
ledelse
og
koordinering
av
TFN-‐programmet.

Prosjektleder
arbeider
bare
med
TFN,
mens
prosjektkoordinator
også
andre

arbeidsoppgaver
knyttet
til
avdeling
for
personal
og
administrasjon.

Driftskostnader
knyttet
til
prosjektledelse,
administrasjon,
programutvikling-‐
og

gjennomføring
(inkludert
samlinger)
honorarer
til
workshop-‐holdere
er
budsjettert
til

1,2
millioner
i
2014.

UDE
dekker
skolenes
nedslag
til
kandidater
og
mentorer.
Disse
kostnadene
varierer

avhengig
av
antallet
kandidater
på
kullet.
Kandidater
har
20
%
nedslag
i

32
undervisningsplikten
i
det
første
året
i
programmet,
mens
mentorene
har
7,5
%
nedslag

per
kandidat.
Flere
mentorer
følger
opp
2
kandidater,
slik
at
de
har
15
%
nedslag
for

mentoring.

For
2014
med
16
kandidater
i
kull
3,
13
kandidater
og
9
mentorer
i
kull
4
og
potensielt

20
kandidater
og
2
årsverk
til
mentorer
i
kull
5
er
budsjettet
på
totalt
4
millioner.
Denne

posten
utbetales
til
skolene
i
sin
helhet.

33
Saker til drøfting
SD-1/14 Kartlegging seniortiltak
Arkivkode.
Saksbehandler Petter Tyrdal
1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 SD-1/14
MBU slutter seg til innholdet i undersøkelsen som skal sendes skolene for å kartlegge faktiske
forhold vedrørende skolenes praksis når det gjelder hvordan seniornedslaget benyttes.
Saksframstilling: Vi viser til protokollen fra sak Sb-18/13 Seniorpolitikk i UDE – sak fra
arbeidstakerrepresentantene, der det bl a står "Det ble imidlertid foreslått å ta et eget
drøftingsmøte i løpet av våren 2014, for å drøfte saken i forkant av neste skoleår. Før et slikt
møte vil det bli foretatt en kartlegging av faktiske forhold vedrørende skolenes praksis når det
gjelder hvordan seniornedslaget benyttes."
Det er utarbeidet forslag til en undersøkelse til skolene for å få kartlagt faktiske forhold
vedrørende skolenes praksis når det gjelder hvordan seniornedslaget benyttes. Forslaget til
kartlegging med eksempel følger vedlagt. Undersøkelsen sendes ut som en Questback til alle
skolene i begynnelsen av februar.

34
SD-2/14 Evaluering av arbeidet i MBU-UDE 2. halvår 2013
Arkivkode.
Innspillene som fremkom i evalueringen av arbeidet i MBU-UDE for 2. halvår 2013 tas til
etterretning.
Saksframstilling:
MBU foretar en evaluering av arbeidet i MBU-UDE 2. halvår 2013, med utgangspunkt i
følgende fire hovedpunkt:
1. AU-MBU
2. Innkalling/forberedelser
3. Gjennomføring av møtene
4. Protokoll og oppfølging

35
Saker til beslutning
BS-1/14 Revidering av vedtekter for Fagskolen Oslo Akershus
Arkivkode. 041
Saksbehandler Frode Reitan
1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 BS-1/14
MBU har ingen merknader til byrådet forslag til reviderte vedtekter for Fagskolen Oslo
Akershus
Saksframstilling:
Bakgrunn
Bystyret bestemte den 18. desember 2013 å inngå en samarbeidsavtale med Akershus
fylkeskommune om felles fagskole, jf. MBU-sak 19/13 i møte 31.10.2013. Som en del av
samarbeidsavtalen forplikter Oslo seg til å revidere vedtektene for det som nå blir hetende
"Fagskolen Oslo Akershus" slik at de blir i samsvar med samarbeidsavtalen. Vedtektene ble
ikke revidert etter siste lovendring av lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven) i 2007.
Byrådet benytter derfor anledning til å oppdatere vedtektene til å være mer i samsvar med
gjeldende lovtekst og i samsvar med påpekninger fra NOKUT som er tilsynsorganet for
fagskolen.
Vedlagt følger byrådets utkast til nye vedtekter. Byrådet ønsker at MBU i Utdanningsetaten
behandler utkastet før de endelig fastsettes av byrådet. Nedenfor har vi gjengitt kommentarer
fra Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning til vedtektsendringene:
Byrådsavdelingens kommenterer
Hvor det er foreslått endringer i ordlyd, jf. gjeldende vedtekter, er i sin helhet merket med rødt
i vedlagte notat med utkast til vedtekter. Utgangspunktet for endringene er primært avtalen
med Akershus fylkeskommune om administrativt vertskommunesamarbeid om Fagskolen
Oslo Akershus som ble godkjent av bystyret 18.12.2013. Betegnelsen Fagskolen Oslo er
gjennomgående skiftet ut med Fagskolen Oslo Akershus, og vedtektene er for øvrig justert i
tråd med avtalen.
I tillegg er det lagt inn endringer som følge av tilbakemeldinger fra NOKUT.
Det er foretatt oppdatering av lovhenvisninger og vedtektene er justert i tråd med endringer i
fagskoleloven. Av endringer som berører representanten for de ansatte, bes Utdanningsetaten
særlig merke seg de foreslåtte endringene i 1-6 Oppnevning av styremedlemmer. Styrets og
styremedlemmenes rett og plikt til å fratre, og i 1-8 Konstituering.

36
Vedrørende 1-6 nr. 3: Det foreslås at representanten for de ansatte velges for to år, før fire år,
slik at flere ansatte får innblikk og erfaring fra arbeid i styre.
Vedrørende 1-8: Andre avsnitt i bestemmelsen foreslås tatt ut. Fagskolelovens bestemmelser
legges til grunn*.
*Tilleggsopplysning:
Avsnittet i gjeldende vedtekter punkt 1-8, som byrådsavdelingen foreslår å ta ut, lyder:
Representanten for de ansatte og studentene har samme rettigheter som styrets øvrige
medlemmer. Når dette går ut, er det Fagskolelovens bestemmelser som gjelder. I
Fagskoleloven står det følgende:
Representantene for de ansatte og studentene har møte-, tale- og forslagsrett i alle tilfeller
der styret behandler saker av betydning for gjennomføringen av godkjent fagskoleutdanning.
Så langt Utdanningsetaten kjenner til, er det fagskolelovens bestemmelser som benyttes i
styret for andre fagskoler i Østlandsområdet.
Vedlegg: 1
Vedlegg til sak
11/00988-15 Vedlegg - Utkast vedtekter.pdf

37
Eventuelt
EV-1/14 Eventuelt
Arkivkode. 041
1 Medbestemmelsesutvalget (MBU) 27.01.2014 EV-1/14
Sakene drøftes og konkluderes i møtet.
Saksframstilling:
- Saker meldt inn i forkant av møtet
- Informasjon fra Direktøren
- Evaluering av møtet

Mbu27012014

Recommended

Recommended

More Related Content

Viewers also liked

Viewers also liked (18)

Similar to Mbu27012014

Similar to Mbu27012014 (20)

More from Simon Malkenes

More from Simon Malkenes (20)

Mbu27012014