SlideShare a Scribd company logo
1 of 38
Download to read offline
Kunnskap for en bedre verden
Kroppsnær datateknologi
Kunnskapsbyen, 2016.
Prof. Dag Svanæs
Institutt for Datateknologi og Informasjonsvitenskap
NTNU - Trondheim
Kunnskap for en bedre verden 2
Oversikt
•  Teknologi:
–  Fra ENIAC til iPhone.
–  Kroppsbåren teknologi.
–  Sosiale medier.
•  Menneskekroppen:
–  1. person – Jeg: Den opplevde kroppen.
–  2. person – Du: Den sosiale kroppen.
–  3. person – Det: Den objektiverte kroppen.
•  Kroppsbåren teknologi:
–  Q.S., sport og trening.
–  Stresshåndtering.
–  Mediert kommunikasjon (FB, chat, telefon,
f2f).
•  En mekanisk hale.
Kunnskap for en bedre verden 3
Motivasjon
•  Mye ny digitalteknologi er
”kroppsnær”.
•  Design av ”kroppsnær” teknologi
krever andre typer kompetanse enn for
eksempel web-løsninger.
•  Effektiv kroppsnær teknologi blir
”forstått” og ”inkorporert” i kroppen,
som et godt verktøy, en sykkel eller et
klesplagg.
•  Kroppen er mer analog enn digital, og
setter andre krav til teknologien.
Kunnskap for en bedre verden 4
Nytt forskningsprosjekt: EXACT
•  EXACT: Exergaming for active
healthy ageing and rehabilitation.
•  Bruk av dataspill for trening og
opptrening hos eldre.
•  Samarbeid mellom datateknologi
og medisin ved NTNU.
•  Bygger på tidligere forskning om
dataspill (Nintendo Wii, Kinect).
Kunnskap for en bedre verden 5
Moores lov: Eksponensiell vekst
•  ”The complexity for
minimum component costs
has increased at a rate of
roughly a factor of two per
year. Certainly over the
short term this rate can be
expected to continue, if not
to increase. Over the longer
term, the rate of increase is
a bit more uncertain,
although there is no reason
to believe it will not remain
nearly constant for at least
10 years.” (Moore, 1965).
Kunnskap for en bedre verden 6
Datateknologien miniatyriseres
Kunnskap for en bedre verden 7
Visualisering av kroppsrelaterte data
Eksempel:)Nike)Fuel)
Kunnskap for en bedre verden 8
Refleksjon over stress
Affec1ve)Diary,)MobileLife,)KTH,)Sverige.)
Kunnskap for en bedre verden 9
Deling av kroppsrelaterte data
Eksempel:)
))Endomondo)E>)Facebook)
Kunnskap for en bedre verden 10
Tre perspektiver på menneskekroppen
•  1. person
–  Jeg: Den opplevde kroppen.
•  2. person
–  Du: Den sosiale kroppen.
•  3. person
–  Det: Den objektiverte kroppen.
Kunnskap for en bedre verden 11
3. Person – Kroppen som objekt.
•  Dette er kroppen sett
utenfra, som et objekt blant
andre objekter.
•  Dette er det medisinske
perspektivet på kroppen.
•  Dette er også det estetiske
perspektivet på kroppen.
•  Sett fra meg selv, så er
dette kroppen slik jeg ser
den i speilet.
Kunnskap for en bedre verden 12
1. Person – Den levde kroppen.
•  Dette er kroppen opplevd
“innenfra”.
•  Dette er kroppen jeg lever mitt
liv gjennom, og som former
min opplevelse av verden.
•  Dette er kroppen som kilde til
følelser, smerte, nytelse,
glede, sorg.
•  Dette er kroppen som sete for
lyst, ulyst, vaner og uvaner.
•  Dette er kroppen som
behersker ferdigheter og som
kan lære nye.
Kunnskap for en bedre verden 13
2. Person – Den sosiale kroppen.
•  Dette er kroppen som
sosialt fenomen.
•  Vi kan forholde oss til den
andres kropp på to måter:
–  Jeg-Det: Som er objekt
–  Jeg-Du: Som et subjekt.
•  I Jeg-Du relasjonen
forholder vi oss empatisk til
den andre, og lytter til de
følelsene den andres
tilstedeværesle skaper i vår
kropp.
Kunnskap for en bedre verden 14
René Descartes (1596-1650)
•  Alt kan betviles. Det eneste jeg
derfor kan vite med sikkerhet er at
jeg er den som tviler:
Cogito ergo sum (Jeg tenker derfor er jeg)
•  Subjektet befinner seg i den
mentale verden (res cogitans), og
har en kropp i den fysiske verden
(res extensa).
•  De to er forbundet i epifysen.
Koblingen)mellom)
kropp)og)sjel.)
Illustra1on)by)Descartes)(1641))
Kunnskap for en bedre verden 15
Martin Heidegger (1889-1976)
•  Martin Heidegger ønsket et brudd med
Descartes,.
•  Dasein er en måte å unngå body-mind
problemet. men han er ikke eksplisitt på
kroppens rolle i “Væren og Tid” (1927).
•  Heidegger ser at dette er et problem
“This ‘bodily nature’ hides a problematic
of its own”.
•  Han skiller mellom Körper og Leib på
tysk:
–  Körper er kroppen som objekt (3dje person
perspektiv).
–  Leib er kroppen jeg lever gjennom (1ste
person perspektiv). Heidegger)
Kunnskap for en bedre verden 16
Maurice Merleau-Ponty (1908-61)
“The)Phenomenology)of)Percep1on”:)
–  Begynner)med)en)fenomenologisk)
analyse)av)persepsjonen.)
–  Bryter)med)ideen)om)at)persepsjonen)
er)passiv..)
–  Persepsjon)er)en)ak1v)handling)som)
inkluderer)hele)kroppen.))
–  Percep1on)involves)the)whole)body.)
–  Skiller)mellom)kroppen)som)3dje)
person)og)som)1ste)person.)
–  The$lived$body$=$Leib$
)
Kunnskap for en bedre verden 17
Martin Buber (1878-1965)
•  I boka Jeg og Du (1923) skiller han mellom
relasjonene Jeg-Du og Jeg-Det.
•  Ethvert ekte møte – møtet mellom menneske
og natur, møtet mellom menneske og kunst,
møtet mellom menneske og medmenneske –
dypest sett er et møte med Gud.
•  Slike eksistensielle, meningsskapende møter –
"Entgegnung" – omtales av Buber som Jeg-Du
forhold, mens mer trivielle relasjoner mellom
mennesket og verden – "Erfahrung" – omtales
som Jeg-Det forhold.
•  Bubers verk har hatt en stor og varig betydning
innen pedagogikk, psykologi, filosofi og teologi.
Kunnskap for en bedre verden 18
Beyond Merleau-Ponty:
Body consciousness
Shusterman, (beyond Merleau-Ponty):
•  "I would add a fourth layer of still greater
consciousness in perception, a level that
is very important in many somatic
disciplines of body-mind attunement.
•  Here we are not only conscious of what
we perceive as an explicit object of
awareness but we are also mindfully
conscious of this focused consciousness
as we monitor our awareness of the
object of our awareness through its
representation in our consciousness.”
Kunnskap for en bedre verden 19
Speilnevroner
•  Det finnes nevroner i
hjernen som trigges
direkte når vi observerer
andre mennesker gjøre
ting.
•  Dette er ikke tenkning,
men direkte “med-
følelse”.
•  Dette kan måles med
fMRI skanning.
•  Dette kan tolkes som at
vi er født empatiske.
Kunnskap for en bedre verden 20
Limbisk ressonans
•  Foreldre-barn relasjonen er
nødvendig for barnets
regulering av kroppsfunksjoner.
•  Som voksne er vi bare delvis fri
fra dette, og vi bruker andre
mennesker i reguleringen av
egen kropp.
•  Den naturlige grunnstilstanden
er ikke alene, men med en
“significant other” fysisk nær
(“Social baseline theory”).
Kunnskap for en bedre verden 21
Teknologi og den levde kroppen
•  Åpne spørsmål:
–  Hva skjer med oss når vi begynner
å måle oss selv?
–  Opplever vi oss selv “sett utenfra”, i
motsetning til å kjenne etter?
–  Skaper dette en “blindhet” for det
tenkologien ikke måler?
–  Kan man finne et kompromiss
mellom “utenfra” og “innenfra” som
gir oss det beste av begge
perspektiver?
Kunnskap for en bedre verden 22
Teknologi og den medierte kroppen
•  Åpne spørsmål:
–  Hva skjer med oss når vi tilbringer
mindre tid ansikt-til-ansikt og mer tid
mediert gjennom mobil og PC?
–  Hva skjer med våre relasjoner når
kroppsspråket forsvinner?
–  Hva skjer med vår psyke når
kroppen er fysisk adskilt fra andre
kropper?
Kunnskap for en bedre verden 23))) ) )
))
Heidegger om verktøy
•  Hammeren er et objekt i verden.
•  I bruk så blir den et vektøy, og blir
“usynlig” i bruk.
•  Hvis den brekker, så slutter den å
være et verktøy og blir noe vi må
vie vår oppmerksomhet til.
•  Teknologi som verktøy.
•  Alt som ender på “tøy” har denne
egenskapen: fyrtøy, fartøy,
verktøy, klestøy. (“zeug” på tysk).
Kunnskap for en bedre verden 24
Hva er en ting? - Apollo 13
•  Eksplosjon i begge oksygentankene.
•  De måtte bygge er luftfilter fra det
de hadde med seg.
•  Når hensikten endret seg så endret
også alle tingene seg.
•  De gikk fra å være utstyr til bruk på
månen til å bli råmaterialer for å
lage et luftfilter.
Kunnskap for en bedre verden 25
Verktøy vs. Instrument
•  Heidegger bruker
”verktøy” (“Zeug”) for objekter
som utvider kroppen.
•  Merleau-Ponty bruker
“instrument” for å påpeke at
kontakten med verden går
begge veier.
•  Eksempel: Blindestokk .
Kunnskap for en bedre verden 26
Menneskelig hale
•  En kunstig hale er et godt case for
kroppsnær teknologi.
•  Halen er en kroppsdel som vi mistet en
gang i evolusjonen, noe som skulle tilsi
at en ”haleprotese” er mulig.
•  Setter krav til mekanikk, elektronikk,
interaktivitet, produktdesign, og
brukeropplevelse.
•  Målet er en hale som etter en tids bruk
vil oppleves som en naturlig del av
kroppen, uten at man behøver å tenke på
at man har den på.
Kunnskap for en bedre verden 27
Mekanikk
•  Dyrehaler finnes i forskjellige
typer.
•  Den enkleste er en forenklet
hundehale med to frihetsgrader
(opp-ned, venstre-høyre).
•  En kattehale har for eksempel
tre ledd, altså seks frihetsgrader
(som krever tolv muskler).
Kunnskap for en bedre verden 28
Mekanikkprototyp
Kunnskap for en bedre verden 29
To servoer og en fjernkontroll
Venste-HøyreOpp-NedFjernkontroll
Radiomottage
Batteri
Kunnskap for en bedre verden 30
Elektronikkprototyp
Arduino Uno Akselerometer Gyro
Kunnskap for en bedre verden 31
Formfaktor og materialer
•  En)plas1kkboks)(matboks))
festet)1l)belte.)
•  To)servoer,)en)Arduino)
mini,)IMU)(iner1al)
measurement)unit),)
baWerier,)bryter.)
•  Kuns1g)skinn)1l)å)dekke)
selve)halen.)
•  Gaffatape)og)strikker.))
Kunnskap for en bedre verden 32
Interaktivitet
•  Hvordan styre halen?
•  Det finnes en rekke mulige
koblinger mellom
kroppsbevegelser og
halebevegelser.
•  Versjon 0: Fjernkontroll.
•  Versjon 1: IMU
(akselerometer+gyro) på
ryggen. Vinkel forsterkes
opp-ned, venstre-høyre.
IMU – Vinkel
gravitasjons
Kunnskap for en bedre verden 33
Arduinokode
void setup() {
my3IMU.getYawPitchRoll(ypr);
up_down_hip_angle = ypr[1]; // Pitch zero hip
angle..
left_right_hip_angle = ypr[2]; // Roll zero hip
angle..
}
void loop() {
my3IMU.getYawPitchRoll(ypr);
pitch = ypr[1];
pitch = pitch - left_right_hip_angle;
up_down_angle = (up_down_amplification *
pitch);
up_down_servo.write(up_down_angle);
roll = ypr[2];
roll = roll - up_down_hip_angle;
left_right_angle = (left_right_amplification *
roll);
left_right_servo.write(up_down_angle);
}
Roll
Yaw
Pitch
Kunnskap for en bedre verden 34
Tilbakemeldinger
•  Interessant. Morsomt.
•  Vanskelig å vite hvor halen er.
•  Opp-ned er naturlig å styre med
kroppen, men venstre-høyre
vanskeligere.
•  Den må bli kraftigere.
•  Bredere belte.
•  Den lager lyd. +/-
•  Når kan jeg få en?
Kunnskap for en bedre verden 35
Ører
Kunnskap for en bedre verden 36
Ører
Kunnskap for en bedre verden 37
Ører
Kunnskap for en bedre verden 38
Ører

More Related Content

Similar to Kunnskapsbyen 10.02.2016: Kroppsnær teknologi

2015 presentation for science teachers in Vestfold
2015 presentation for science teachers in Vestfold2015 presentation for science teachers in Vestfold
2015 presentation for science teachers in VestfoldJens Andreas Huseby
 
Ola1001 F1 Organisasjon Og Ledelse – En Introduksjon Til Fagområde
Ola1001 F1 Organisasjon Og Ledelse – En Introduksjon Til FagområdeOla1001 F1 Organisasjon Og Ledelse – En Introduksjon Til Fagområde
Ola1001 F1 Organisasjon Og Ledelse – En Introduksjon Til FagområdeTorgeir Skyttermoen
 
Halvårspresentasjon 2011 stine l..pptx 13.12.11
Halvårspresentasjon 2011   stine l..pptx 13.12.11Halvårspresentasjon 2011   stine l..pptx 13.12.11
Halvårspresentasjon 2011 stine l..pptx 13.12.11carham14
 
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011RVTS Vest
 
Teoretikere
TeoretikereTeoretikere
TeoretikereStuanus
 
Transhumanism - evolutionary perspectives
Transhumanism - evolutionary perspectivesTranshumanism - evolutionary perspectives
Transhumanism - evolutionary perspectivesJens Andreas Huseby
 
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011RVTS Vest
 
Fou!!!!!
Fou!!!!!Fou!!!!!
Fou!!!!!jensct
 
Impulskonferanse2011 utenbilder
Impulskonferanse2011 utenbilderImpulskonferanse2011 utenbilder
Impulskonferanse2011 utenbildersersdal
 
Intro til sosialkunnskap
Intro til sosialkunnskapIntro til sosialkunnskap
Intro til sosialkunnskaprandish
 
Forelesning pad høst 2013 7 oktober
Forelesning pad høst 2013 7 oktoberForelesning pad høst 2013 7 oktober
Forelesning pad høst 2013 7 oktoberBente Pettersen
 
Loven om universell variant, volum 2.
Loven om universell variant, volum 2.Loven om universell variant, volum 2.
Loven om universell variant, volum 2.kaiserdemexico
 
En Dialektisk Relasjonsforståelse
En Dialektisk RelasjonsforståelseEn Dialektisk Relasjonsforståelse
En Dialektisk RelasjonsforståelseDag Sørmo
 
Informasjonskompetanse
InformasjonskompetanseInformasjonskompetanse
InformasjonskompetanseAnette
 
PowerPoint fremvisning - informasjonskompetanse
PowerPoint fremvisning - informasjonskompetansePowerPoint fremvisning - informasjonskompetanse
PowerPoint fremvisning - informasjonskompetansekjersti
 

Similar to Kunnskapsbyen 10.02.2016: Kroppsnær teknologi (20)

2015 presentation for science teachers in Vestfold
2015 presentation for science teachers in Vestfold2015 presentation for science teachers in Vestfold
2015 presentation for science teachers in Vestfold
 
Norod oslo nov_2011
Norod oslo nov_2011Norod oslo nov_2011
Norod oslo nov_2011
 
Ola1001 F1 Organisasjon Og Ledelse – En Introduksjon Til Fagområde
Ola1001 F1 Organisasjon Og Ledelse – En Introduksjon Til FagområdeOla1001 F1 Organisasjon Og Ledelse – En Introduksjon Til Fagområde
Ola1001 F1 Organisasjon Og Ledelse – En Introduksjon Til Fagområde
 
Halvårspresentasjon 2011 stine l..pptx 13.12.11
Halvårspresentasjon 2011   stine l..pptx 13.12.11Halvårspresentasjon 2011   stine l..pptx 13.12.11
Halvårspresentasjon 2011 stine l..pptx 13.12.11
 
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
Etterlatteseminar i Haugesund, 14.03.2011
 
Zero12
Zero12Zero12
Zero12
 
Teoretikere
TeoretikereTeoretikere
Teoretikere
 
Transhumanism - evolutionary perspectives
Transhumanism - evolutionary perspectivesTranshumanism - evolutionary perspectives
Transhumanism - evolutionary perspectives
 
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011
Etterlatteseminar i Førde 26. januar 2011
 
Fou!!!!!
Fou!!!!!Fou!!!!!
Fou!!!!!
 
Impulskonferanse2011 utenbilder
Impulskonferanse2011 utenbilderImpulskonferanse2011 utenbilder
Impulskonferanse2011 utenbilder
 
Exphil - René Descartes
Exphil - René DescartesExphil - René Descartes
Exphil - René Descartes
 
Intro til sosialkunnskap
Intro til sosialkunnskapIntro til sosialkunnskap
Intro til sosialkunnskap
 
Forelesning pad høst 2013 7 oktober
Forelesning pad høst 2013 7 oktoberForelesning pad høst 2013 7 oktober
Forelesning pad høst 2013 7 oktober
 
Isabelle
IsabelleIsabelle
Isabelle
 
Loven om universell variant, volum 2.
Loven om universell variant, volum 2.Loven om universell variant, volum 2.
Loven om universell variant, volum 2.
 
En Dialektisk Relasjonsforståelse
En Dialektisk RelasjonsforståelseEn Dialektisk Relasjonsforståelse
En Dialektisk Relasjonsforståelse
 
Hva er vitenskap
Hva er vitenskapHva er vitenskap
Hva er vitenskap
 
Informasjonskompetanse
InformasjonskompetanseInformasjonskompetanse
Informasjonskompetanse
 
PowerPoint fremvisning - informasjonskompetanse
PowerPoint fremvisning - informasjonskompetansePowerPoint fremvisning - informasjonskompetanse
PowerPoint fremvisning - informasjonskompetanse
 

Kunnskapsbyen 10.02.2016: Kroppsnær teknologi

  • 1. Kunnskap for en bedre verden Kroppsnær datateknologi Kunnskapsbyen, 2016. Prof. Dag Svanæs Institutt for Datateknologi og Informasjonsvitenskap NTNU - Trondheim
  • 2. Kunnskap for en bedre verden 2 Oversikt •  Teknologi: –  Fra ENIAC til iPhone. –  Kroppsbåren teknologi. –  Sosiale medier. •  Menneskekroppen: –  1. person – Jeg: Den opplevde kroppen. –  2. person – Du: Den sosiale kroppen. –  3. person – Det: Den objektiverte kroppen. •  Kroppsbåren teknologi: –  Q.S., sport og trening. –  Stresshåndtering. –  Mediert kommunikasjon (FB, chat, telefon, f2f). •  En mekanisk hale.
  • 3. Kunnskap for en bedre verden 3 Motivasjon •  Mye ny digitalteknologi er ”kroppsnær”. •  Design av ”kroppsnær” teknologi krever andre typer kompetanse enn for eksempel web-løsninger. •  Effektiv kroppsnær teknologi blir ”forstått” og ”inkorporert” i kroppen, som et godt verktøy, en sykkel eller et klesplagg. •  Kroppen er mer analog enn digital, og setter andre krav til teknologien.
  • 4. Kunnskap for en bedre verden 4 Nytt forskningsprosjekt: EXACT •  EXACT: Exergaming for active healthy ageing and rehabilitation. •  Bruk av dataspill for trening og opptrening hos eldre. •  Samarbeid mellom datateknologi og medisin ved NTNU. •  Bygger på tidligere forskning om dataspill (Nintendo Wii, Kinect).
  • 5. Kunnskap for en bedre verden 5 Moores lov: Eksponensiell vekst •  ”The complexity for minimum component costs has increased at a rate of roughly a factor of two per year. Certainly over the short term this rate can be expected to continue, if not to increase. Over the longer term, the rate of increase is a bit more uncertain, although there is no reason to believe it will not remain nearly constant for at least 10 years.” (Moore, 1965).
  • 6. Kunnskap for en bedre verden 6 Datateknologien miniatyriseres
  • 7. Kunnskap for en bedre verden 7 Visualisering av kroppsrelaterte data Eksempel:)Nike)Fuel)
  • 8. Kunnskap for en bedre verden 8 Refleksjon over stress Affec1ve)Diary,)MobileLife,)KTH,)Sverige.)
  • 9. Kunnskap for en bedre verden 9 Deling av kroppsrelaterte data Eksempel:) ))Endomondo)E>)Facebook)
  • 10. Kunnskap for en bedre verden 10 Tre perspektiver på menneskekroppen •  1. person –  Jeg: Den opplevde kroppen. •  2. person –  Du: Den sosiale kroppen. •  3. person –  Det: Den objektiverte kroppen.
  • 11. Kunnskap for en bedre verden 11 3. Person – Kroppen som objekt. •  Dette er kroppen sett utenfra, som et objekt blant andre objekter. •  Dette er det medisinske perspektivet på kroppen. •  Dette er også det estetiske perspektivet på kroppen. •  Sett fra meg selv, så er dette kroppen slik jeg ser den i speilet.
  • 12. Kunnskap for en bedre verden 12 1. Person – Den levde kroppen. •  Dette er kroppen opplevd “innenfra”. •  Dette er kroppen jeg lever mitt liv gjennom, og som former min opplevelse av verden. •  Dette er kroppen som kilde til følelser, smerte, nytelse, glede, sorg. •  Dette er kroppen som sete for lyst, ulyst, vaner og uvaner. •  Dette er kroppen som behersker ferdigheter og som kan lære nye.
  • 13. Kunnskap for en bedre verden 13 2. Person – Den sosiale kroppen. •  Dette er kroppen som sosialt fenomen. •  Vi kan forholde oss til den andres kropp på to måter: –  Jeg-Det: Som er objekt –  Jeg-Du: Som et subjekt. •  I Jeg-Du relasjonen forholder vi oss empatisk til den andre, og lytter til de følelsene den andres tilstedeværesle skaper i vår kropp.
  • 14. Kunnskap for en bedre verden 14 René Descartes (1596-1650) •  Alt kan betviles. Det eneste jeg derfor kan vite med sikkerhet er at jeg er den som tviler: Cogito ergo sum (Jeg tenker derfor er jeg) •  Subjektet befinner seg i den mentale verden (res cogitans), og har en kropp i den fysiske verden (res extensa). •  De to er forbundet i epifysen. Koblingen)mellom) kropp)og)sjel.) Illustra1on)by)Descartes)(1641))
  • 15. Kunnskap for en bedre verden 15 Martin Heidegger (1889-1976) •  Martin Heidegger ønsket et brudd med Descartes,. •  Dasein er en måte å unngå body-mind problemet. men han er ikke eksplisitt på kroppens rolle i “Væren og Tid” (1927). •  Heidegger ser at dette er et problem “This ‘bodily nature’ hides a problematic of its own”. •  Han skiller mellom Körper og Leib på tysk: –  Körper er kroppen som objekt (3dje person perspektiv). –  Leib er kroppen jeg lever gjennom (1ste person perspektiv). Heidegger)
  • 16. Kunnskap for en bedre verden 16 Maurice Merleau-Ponty (1908-61) “The)Phenomenology)of)Percep1on”:) –  Begynner)med)en)fenomenologisk) analyse)av)persepsjonen.) –  Bryter)med)ideen)om)at)persepsjonen) er)passiv..) –  Persepsjon)er)en)ak1v)handling)som) inkluderer)hele)kroppen.)) –  Percep1on)involves)the)whole)body.) –  Skiller)mellom)kroppen)som)3dje) person)og)som)1ste)person.) –  The$lived$body$=$Leib$ )
  • 17. Kunnskap for en bedre verden 17 Martin Buber (1878-1965) •  I boka Jeg og Du (1923) skiller han mellom relasjonene Jeg-Du og Jeg-Det. •  Ethvert ekte møte – møtet mellom menneske og natur, møtet mellom menneske og kunst, møtet mellom menneske og medmenneske – dypest sett er et møte med Gud. •  Slike eksistensielle, meningsskapende møter – "Entgegnung" – omtales av Buber som Jeg-Du forhold, mens mer trivielle relasjoner mellom mennesket og verden – "Erfahrung" – omtales som Jeg-Det forhold. •  Bubers verk har hatt en stor og varig betydning innen pedagogikk, psykologi, filosofi og teologi.
  • 18. Kunnskap for en bedre verden 18 Beyond Merleau-Ponty: Body consciousness Shusterman, (beyond Merleau-Ponty): •  "I would add a fourth layer of still greater consciousness in perception, a level that is very important in many somatic disciplines of body-mind attunement. •  Here we are not only conscious of what we perceive as an explicit object of awareness but we are also mindfully conscious of this focused consciousness as we monitor our awareness of the object of our awareness through its representation in our consciousness.”
  • 19. Kunnskap for en bedre verden 19 Speilnevroner •  Det finnes nevroner i hjernen som trigges direkte når vi observerer andre mennesker gjøre ting. •  Dette er ikke tenkning, men direkte “med- følelse”. •  Dette kan måles med fMRI skanning. •  Dette kan tolkes som at vi er født empatiske.
  • 20. Kunnskap for en bedre verden 20 Limbisk ressonans •  Foreldre-barn relasjonen er nødvendig for barnets regulering av kroppsfunksjoner. •  Som voksne er vi bare delvis fri fra dette, og vi bruker andre mennesker i reguleringen av egen kropp. •  Den naturlige grunnstilstanden er ikke alene, men med en “significant other” fysisk nær (“Social baseline theory”).
  • 21. Kunnskap for en bedre verden 21 Teknologi og den levde kroppen •  Åpne spørsmål: –  Hva skjer med oss når vi begynner å måle oss selv? –  Opplever vi oss selv “sett utenfra”, i motsetning til å kjenne etter? –  Skaper dette en “blindhet” for det tenkologien ikke måler? –  Kan man finne et kompromiss mellom “utenfra” og “innenfra” som gir oss det beste av begge perspektiver?
  • 22. Kunnskap for en bedre verden 22 Teknologi og den medierte kroppen •  Åpne spørsmål: –  Hva skjer med oss når vi tilbringer mindre tid ansikt-til-ansikt og mer tid mediert gjennom mobil og PC? –  Hva skjer med våre relasjoner når kroppsspråket forsvinner? –  Hva skjer med vår psyke når kroppen er fysisk adskilt fra andre kropper?
  • 23. Kunnskap for en bedre verden 23))) ) ) )) Heidegger om verktøy •  Hammeren er et objekt i verden. •  I bruk så blir den et vektøy, og blir “usynlig” i bruk. •  Hvis den brekker, så slutter den å være et verktøy og blir noe vi må vie vår oppmerksomhet til. •  Teknologi som verktøy. •  Alt som ender på “tøy” har denne egenskapen: fyrtøy, fartøy, verktøy, klestøy. (“zeug” på tysk).
  • 24. Kunnskap for en bedre verden 24 Hva er en ting? - Apollo 13 •  Eksplosjon i begge oksygentankene. •  De måtte bygge er luftfilter fra det de hadde med seg. •  Når hensikten endret seg så endret også alle tingene seg. •  De gikk fra å være utstyr til bruk på månen til å bli råmaterialer for å lage et luftfilter.
  • 25. Kunnskap for en bedre verden 25 Verktøy vs. Instrument •  Heidegger bruker ”verktøy” (“Zeug”) for objekter som utvider kroppen. •  Merleau-Ponty bruker “instrument” for å påpeke at kontakten med verden går begge veier. •  Eksempel: Blindestokk .
  • 26. Kunnskap for en bedre verden 26 Menneskelig hale •  En kunstig hale er et godt case for kroppsnær teknologi. •  Halen er en kroppsdel som vi mistet en gang i evolusjonen, noe som skulle tilsi at en ”haleprotese” er mulig. •  Setter krav til mekanikk, elektronikk, interaktivitet, produktdesign, og brukeropplevelse. •  Målet er en hale som etter en tids bruk vil oppleves som en naturlig del av kroppen, uten at man behøver å tenke på at man har den på.
  • 27. Kunnskap for en bedre verden 27 Mekanikk •  Dyrehaler finnes i forskjellige typer. •  Den enkleste er en forenklet hundehale med to frihetsgrader (opp-ned, venstre-høyre). •  En kattehale har for eksempel tre ledd, altså seks frihetsgrader (som krever tolv muskler).
  • 28. Kunnskap for en bedre verden 28 Mekanikkprototyp
  • 29. Kunnskap for en bedre verden 29 To servoer og en fjernkontroll Venste-HøyreOpp-NedFjernkontroll Radiomottage Batteri
  • 30. Kunnskap for en bedre verden 30 Elektronikkprototyp Arduino Uno Akselerometer Gyro
  • 31. Kunnskap for en bedre verden 31 Formfaktor og materialer •  En)plas1kkboks)(matboks)) festet)1l)belte.) •  To)servoer,)en)Arduino) mini,)IMU)(iner1al) measurement)unit),) baWerier,)bryter.) •  Kuns1g)skinn)1l)å)dekke) selve)halen.) •  Gaffatape)og)strikker.))
  • 32. Kunnskap for en bedre verden 32 Interaktivitet •  Hvordan styre halen? •  Det finnes en rekke mulige koblinger mellom kroppsbevegelser og halebevegelser. •  Versjon 0: Fjernkontroll. •  Versjon 1: IMU (akselerometer+gyro) på ryggen. Vinkel forsterkes opp-ned, venstre-høyre. IMU – Vinkel gravitasjons
  • 33. Kunnskap for en bedre verden 33 Arduinokode void setup() { my3IMU.getYawPitchRoll(ypr); up_down_hip_angle = ypr[1]; // Pitch zero hip angle.. left_right_hip_angle = ypr[2]; // Roll zero hip angle.. } void loop() { my3IMU.getYawPitchRoll(ypr); pitch = ypr[1]; pitch = pitch - left_right_hip_angle; up_down_angle = (up_down_amplification * pitch); up_down_servo.write(up_down_angle); roll = ypr[2]; roll = roll - up_down_hip_angle; left_right_angle = (left_right_amplification * roll); left_right_servo.write(up_down_angle); } Roll Yaw Pitch
  • 34. Kunnskap for en bedre verden 34 Tilbakemeldinger •  Interessant. Morsomt. •  Vanskelig å vite hvor halen er. •  Opp-ned er naturlig å styre med kroppen, men venstre-høyre vanskeligere. •  Den må bli kraftigere. •  Bredere belte. •  Den lager lyd. +/- •  Når kan jeg få en?
  • 35. Kunnskap for en bedre verden 35 Ører
  • 36. Kunnskap for en bedre verden 36 Ører
  • 37. Kunnskap for en bedre verden 37 Ører
  • 38. Kunnskap for en bedre verden 38 Ører