Forskningens rolle i skeiv historie, undertrykker eller frigjører?Per Koch
Forskningens behandling av homofile og transkjønnede kan tjene som et godt eksempel på hvordan forskere ikke opererer i et kulturellt vakum, men faktisk er en del av samfunnet, og ofte deler samfunnets fordommer.
Forskningsmiljøene utvikler teorier, metoder og former for praksis som invaliderer og utestenger marginaliserte grupper, basert på forestillinger som anses som "selvfølgelige" i deres kulturelle omkrets.
Pyskiatriens sykeliggjøring av skeive fra 1800-tallet og fremover bidro til forfølgelsen av folk med en seksuell orientering eller kjønnsidentitet som avviker fra cis/hetero-normen.
Homfobe og transfobe aktivister bruker forskning aktivt i sin undertrykkelse, og om de ikke finner forskning som passer dem vil de presentere det de finner på en måte som synes å bekrefte dere forestillinger. Dette er et moralsk, kulturelt og politisk problem.
Denne presentasjonen drøfter ulike paradigmer i psykatrien, hvordan de er blitt til i et samspill mellom forskere og skeive folk og hvordan "friskmeldingen" av skeive folk var like mye et resultat av kulturell og politisk utvikling som vitenskapsinterne prosesser.
Presentasjonen ser også på hvordan det ekstreme venstre (TERFer) og det ekstreme høyre har utviklet en felles narrativ som brukes for å undertrykke transfolk.
Ideen om at forskere skal ha makt til å definere folks identitet og rett til respekt og anerkjennelse må forlates. Dette er etiske, politiske og kulurelle spørsmål, ikke noe som kan delegeres til medisinen.
Forskningens rolle i skeiv historie, undertrykker eller frigjører?Per Koch
Forskningens behandling av homofile og transkjønnede kan tjene som et godt eksempel på hvordan forskere ikke opererer i et kulturellt vakum, men faktisk er en del av samfunnet, og ofte deler samfunnets fordommer.
Forskningsmiljøene utvikler teorier, metoder og former for praksis som invaliderer og utestenger marginaliserte grupper, basert på forestillinger som anses som "selvfølgelige" i deres kulturelle omkrets.
Pyskiatriens sykeliggjøring av skeive fra 1800-tallet og fremover bidro til forfølgelsen av folk med en seksuell orientering eller kjønnsidentitet som avviker fra cis/hetero-normen.
Homfobe og transfobe aktivister bruker forskning aktivt i sin undertrykkelse, og om de ikke finner forskning som passer dem vil de presentere det de finner på en måte som synes å bekrefte dere forestillinger. Dette er et moralsk, kulturelt og politisk problem.
Denne presentasjonen drøfter ulike paradigmer i psykatrien, hvordan de er blitt til i et samspill mellom forskere og skeive folk og hvordan "friskmeldingen" av skeive folk var like mye et resultat av kulturell og politisk utvikling som vitenskapsinterne prosesser.
Presentasjonen ser også på hvordan det ekstreme venstre (TERFer) og det ekstreme høyre har utviklet en felles narrativ som brukes for å undertrykke transfolk.
Ideen om at forskere skal ha makt til å definere folks identitet og rett til respekt og anerkjennelse må forlates. Dette er etiske, politiske og kulurelle spørsmål, ikke noe som kan delegeres til medisinen.
2. Historieskriving
• Hva er likheten mellom en historiker og en kriminaletterforsker?
• Hvorfor var det viktig at jødene skrev ned sin historie?
• Hva ville du ha studert? Nasjonens røtter? Kampen om ressursene?
Spesielle personligheter?
• Hva vil du oppnå med det? Hva kan du bruke det til?
• Hvordan skal du gjøre det?
3. Visste du at det fantes en annen type frosk før
i tiden?
4. Kan vi være enige om...
• At frosken ikke har eksistert?
• Kan en slik frosk ha eksistert?
• Har vi rett til å si et en slik frosk ikke har eksistert?
• Hva sier kilden om menneskene som levde da?
5. Hva har norske historikere vært opptatte av?
• Les teksten og svar på spørsmålene
• https://www.dropbox.com/s/uqwzf63frrggyrm/2017-05-
30%2013.27.52.pdf?dl=0
6. Hvordan analyserer vi?
• Hva er det vi er ut etter?
• Menneskesyn
• Samfunnssyn
• Historiesyn
• Syn på identiteter
7. Menneskesyn
• Oppfatninger av hva mennesket er, hvilke egenskaper det har, hva er
det som gir det verdi og hvorfor de tenker og handler slik de gjør til
ulike tider i historien?
8. Fra Germania av Tacitus
Finnene er utrolig ville og motbydelige fattige. De har hverken våpen,
hester eller boliger; maten deres består av viltvoksende urter og klærne
av dyrehuder, og den nakne jord er deres natteleie. [...] Sitt eneste håp
setter de til sine piler, som de i mange av jern forsyner med benodder.
9. En formel som hvordan det gikk til når en
mann gav seg i en annens vold for livstid
Til den mektige herre [NN]. Ettersom det er godt kjent av alle og enhver
at jeg intet har å nære meg av eller kle meg med, har jeg bedt om
Deres medlidenhet, og De har gitt meg lov til å overgi meg i og
underordne meg deres formynderskap. Det har jeg gjort, og på en slik
måte at De skal hjelpe og understøtte meg så vel med mat som med
klær, i den utstrekning som jeg kan tjene Dem og fortjene det av Dem
og respektere Dem som en fri mann bør, og så lenge jeg lever skal jeg
ikke ha makt ti å unndra meg Deres autoritet og formynderskap, men
tvert imot forbli alle mine dager i Deres makt og vern.
11. Samfunnssyn
• Oppfatninger av hvordan et samfunn er, hva som binder det sammen
og hva som splitter det.
• Inneholder syn på forholdet mellom individer, grupper og samfunn,
syn på hvilke rettigheter og plikter medlemmer av samfunnet har,
hvem eller hva som styrer det og hvem som blir styrt.
12. Aristoteles om slaveri
Det finnes i menneskeslekten idivider som står like lavt i forhold til
andre som kroppen i forhold til sjelen, eller dyret i forhold til
mennesket; det er den slags mennesker hvis kroppstyrke er den størtse
fordel man kan få ut av den. Disse individene er av naturen selv
forutbestemt til slaveri fordi det for dem ikke finnes noe bedre enn å
adlyde.
13. En skipan til allmuen i Bergen fehirdsle, regest
nr. 524
Skipan for Bergen fehirdsle utf. av kong Håkon [VI. Magnusson]:
Allmuen der har ikkje greidd ut bordleidang sidan den store
manndauen. Bordleidangen skal greiast ut kvar vår og haust etter jorda
dei har, og godsa deira, slik sedvanen var og lovboka seier, anten
landskylda no er større eller indre. Lagmennene skal bøtleggje dei som
ikkje har greidd ut leidangen, om dei ikkje vil misse embetet.
14.
15. Historiesyn
• Oppfatninger av fortida, og av forholdet mellom fortida, nåtida og
framtida.
• Inneholder oppfatninger om hvordan samfunnet og menneskene
forandrer seg, hva som skaper disse forandringene, og om
forandringene er ønskelige eller ikke.
16. Robespierres mål med den franske revolusjon
Vi vil oppfylle naturens vilje, nå menneskehetens bestemmelse, holde
de løfter filosofene har gitt, gjøre det klart at forbrytelsenes og
tyranniets lange åk ikke har vært Forsynets vilje. Måtte Frankrike, som
tidligere var berømt blant de trellbundne land, idet de overstråler alle
tidenes frie nasjoner, bli et eksempel for folkene, en skrekk for
undertrykkerne [...]
18. Økonomiske forhold
• Hva blir produsert?
• Hvordan blir det produsert?
• Hvilke teknologier brukes?
• Hvordan foregår kjøp og salg?
• Hva og hvor mye produseres?
• Hvordan blir godene fordelt?
19. Politiske forhold
• Hvordan styres samfunnet? Hvem har makt?
• Er det demokrati? Monarki? Republikk?
• Hvem har stemmerett?
• Hvilke politiske partier finnes?
• Hva står de ulike partiene for? Hvilke partier har makt?
• Hvilke personer, organisasjoner eller grupper har makt?
20. Sosiale forhold
• Er det et klassesamfunn?
• Er det store forskjeller mellom folk?
• Hvilken levestandard er det i samfunnet?
• Hvordan er forholdet mellom de ulike samfunnsgruppene?
• Hvordan er kjønnsrollene? Hvordan lever barn og gamle i samfunnet?
21. Kulturelle forhold
• Hvilke verdier, normer og tradisjoner finnes i samfunnet?
• Hva slags språk? Historie? Religion, byggeskikk? Mat? Klær? Kunst?
Litteratur? Musikk? Osv.
22. Befolkning
• Hvor mange lever i samfunnet?
• Hvordan er alderssammensetningen og levealderen?
• Går folketallet opp eller ned? Hva er årsakene til at det går opp eller
ned?
• Hvor bor folk?
• Flytter de mye på seg?
24. Natur
• Hva slags terreng? Klima? Jordsmonn? Vegetasjon? Dyreliv? Hvordan
gir disse tingene muligheter og begrensinger for menneskene der?
• Hvordan har endringer i naturene påvirket samfunnene?
25. Andre samfunn
• Hvordan har kontakten med andre samfunn påvirket det aktuelle
samfunnet?
• Hvilke andre samfunn er det i kontakt med?
• Er forholdet positivt eller negativt?
• Hvordan blir det samfunnet du studerer, påvirket av de samfunnene
det er i kontakt med?
27. To læreverk
• Tidslinjer 1
• Del 1: Fra ca. 500 e.Kr.
• Menneskets tidlige utvikling
• Den romerske og greske antikken
• Norsk forhistorie
• Del 2: ca. 500-1400
• Islams verden
• Kina – Midtens rike
• Ming-dynastiet (1368-1644)
• Tidlig middelalder i Europa
• Høy- og seinmiddelalder i Europa
• Vikingtid
• Norsk middelalder
• Del 3: Ca. 1400-1750
• Det nye Europa tar form
• Oppdagelser, kolonier og slavehandel
• Enevelde og opplysningstid i Europa
• Den dansk-norske unionen
• Norge fra nedgang til vekst
• Alle tiders historie (CappelenDamm 2015)
• De tidligste mennesker og samfunn
• Antikken
• Middelalderen
• Norsk middelalde
• Oppdagelser og kulturmøter
• Religion og styreformer i Europa
• Norge i dansketiden
