2. Kommunikasjon med barn
Morten ble innkalt til tannklinikken da han var 3 år
og 4 år, men begge gangene var han motvillig og
taus, og det var ikke mulig å få tatt noen
undersøkelse. Foreldrene har sagt at det har sett
greit ut, og at de passer og pusser på tennene
hans, og derfor har Morten fått gå hjem igjen uten
at tennene er blitt undersøkt.
Nå er han 5 år og fremdeles ikke villig til å bli
undersøkt. Både foreldre og tannhelsetjenesten
ønsker nå å få gjennomført en undersøkelse. Etter
å ha snakket med Morten om hva som skal skje,
og hvorfor det er viktig å undersøke tenner og
munnhule, blir det bestemt at Morten skal få en
ny time der undersøkelsen blir gjennomført.
Foreldrene skal forberede Morten i mellomtiden.
3. Kommunikasjon med barn forts.
Neste time kommer Morten og foreldrene
igjen, men Morten er like motvillig og vil ikke
gape opp og vise tennene. Det blir snakket
både hyggelig og strengt, truet med null
skjermtid som straff hvis han ikke gaper, og
belønning hvis han er flink. Ingen ting nytter.
Morten er like lite samarbeidsvillig. Tannlegen
og foreldrene diskuterer seg imellom hvordan
de skal gå videre fram, mens Morten sitter stille
i stolen og hører på.
Hvordan ville du gått fram i en slik situasjon?
Hvordan få Morten til å gape opp og la seg
undersøke? Hvordan bør et slikt møte med
tannklinikken foregå og hvordan ville du
kommunisere? Sett opp en plan med punkter
du mener er viktige for at Morten skal ville la
seg undersøke.
4. Kommunikasjon med barn
Lars er 4 år og har vondt i en tann. Han sitter på
venterommet ved tannklinikken sammen med sin mor. Han
skal først ta et røntgenbilde og blir ropt opp. Lars nekter og
begynner å gråte. Tannhelsesekretæren har snakket til ham
og forsøkt å få ham til å komme inn på røntgenrommet, men
til ingen nytte. Han er lite villig. Han blir også sint når
tannhelsesekretæren, litt ubehjelpelig, forsøker å overtale
ham til å ta med en leke. Lars er utrygg og vil ikke bli med
tannhelsesekretæren. «Det gjør så vondt», hulker han. «Hva
om det gjør vondt?» «Jeg vil til pappa.»
Tannhelsesekretæren er lei, og det er andre pasienter som
venter. Hun ber deg om å overta. Du får informasjon om at
foreldrene til Lars nylig har skilt lag.
Reflekter rundt hvilke kommunikasjonsutfordringer du står
overfor her. Hvordan skal du kunne etablere en god
relasjon, som også vil kunne være motiverende for Lars?
5. Hva er omsorgssvikt?
Definisjonen på omsorgssvikt er:
«Med omsorgssvikt forstår vi at
foreldre eller de som har omsorgen
for barnet, påfører det fysisk eller
psykisk skade eller forsømmer det så
alvorlig at barnets fysiske eller
psykiske helse og utvikling er i fare.»
(Kempe 1979; Killén 2004;
Lundén 2004)
Hvordan kan vi i tannhelsetjenesten
oppdage omsorgssvikt? Hvilke tegn
skal vi være oppmerksomme på?
Søk opp hjemmesider som tar opp
omsorgssvikt, og reflekter over
hvordan tannhelsepersonell kan
fange opp tegnene på omsorgssvikt.
6. Varsle barnevernet
Emma er 6 år, og du har ved flere anledninger, både i
jobbsammenheng og privat, hatt opplevelser som gjør
at du er bekymret for henne. Du opplever at
foreldrene ikke er de omsorgspersonene de skal være,
og at Emma til stadighet blir overlatt til seg selv, da
foreldrene er svært travle. Hennes tannhelse og
foreldrenes manglende engasjement gjør at
bekymringen din forsterkes.
Du ønsker å sende en bekymringsmelding til
barnevernet, og diskuterer dette med de andre på
klinikken.
Tannpleieren som har hatt ansvaret for Emma,
motsetter seg dette, da hun er omgangsvenn med
foreldrene og mener hun har god nok kommunikasjon
med foreldrene og kontroll på situasjonen.
Hva vil du gjøre i dette tilfellet?
7. Kommunikasjon med redde ellerinnesluttede pasienter
Karianne har fått beskjed om at hun skal ekstrahere to
tenner i forbindelse med kjeveortopedisk behandling. Hun
har aldri tidligere trengt noen form for behandling hos
tannlegen og er således helt uten erfaringsbakgrunn.
Tannklinikken har fått beskjed av kjeveortoped om
behandlingen og klinikken innkaller Karianne.
Karianne har alltid tidligere vært en blid og morsom jente
som tannhelsepersonellet har hatt god kommunikasjon
med, så når hun kommer til timen for ekstraksjon, blir hun
raskt hentet inn fra venterommet og satt i stolen, mens
tannlegen er klar for å sette anestesi. Da skjærer det seg.
Karianne vil ikke gape, og hun begynner å gråte. Hun får
beskjed om å slutte å tulle, dette er ikke noe å grue seg for,
og får beskjed om å gape opp så behandlingen kan
gjennomføres.
Hvorfor tror du dette besøket hos tannlegen skar seg?
Ville du gjort noe annerledes i denne situasjonen, og i
tilfelle: Hva ville du gjort?
8. Kommunikasjon med pasienter med demens
Når vi skal kommunisere med pasienter med demens,
er det mange faktorer vi må ta hensyn til. De vil etter
hvert få problemer med å kommunisere, da de vil slite
med å finne de rette ordene og å forstå meningen
med ord og setninger. De kan også bli aggressive, noe
som blant annet er et uttrykk for usikkerhet og
utrygghet.
Når du skal snakke med en dement person, kan
følgende råd være gode å ha som bakteppe:
• Bruk navnet ofte og stå/sitt ansikt til ansikt på
samme nivå og se på pasienten når du snakker.
• Snakk sakte og tydelig og bruk korte, enkle, klare og
konsise ord og bekreftende setninger i stedet for
spørsmål. Snakk om én ting om gangen og vær så
konkret som mulig. Hvis pasienten ikke finner det
rette ordet, prøv å få pasienten til å beskrive hva
han eller hun mener, kjenner eller opplever. Foreslå
gjerne et ord, men ikke avbryt for mange ganger, da
det kan føre til at pasienten gir opp å prøve selv.
9. Kommunikasjon med pasienter med demens forts.
• Det er viktig å sette av god tid i timeboka til disse
pasientene. Lukk døra til kontoret slik at pasienten
ikke blir distrahert av det som foregår utenfor.
• Vis ekte interesse og vær imøtekommende med et
smil, en berøring, en gest kan virke vel så godt som
en beskjed.
• Å holde personen i hånden mens du snakker, kan
virke beroligende og øke konsentrasjonen.
• Det er ofte mer effektivt å avlede enn å rette på.
På bakgrunn av rådene ovenfor, skriv ned en tenkt
situasjon og kommunikasjon med en dement
pasient. Du skal beskrive hvordan du vil hente inn
pasienten fra venterommet og få plassert pasienten i
behandlingsstolen og klargjort ham eller henne til
behandling.
10. Takle aggressive personer
Du er alene på tannklinikken mens tannlegen er på
sykehjemsbesøk. Da dukker Olav opp, han er rundt 25 år og våknet
med tannverk. Han framstår som ruset, men forklarer greit
problemet sitt. Du informerer ham om at han må vente til
tannlegen er tilbake, og sier han kan vente på venterommet eller
komme igjen senere på dagen.
Olav velger å vente på venterommet, men da det nærmer seg tiden
da tannlegen skulle være tilbake, ringer han og sier at han blir
forsinket grunnet komplikasjoner i en behandling på sykehjemmet.
Du informerer om at ventetiden blir lengre, noe som fører til
aggressiv adferd og verbale trusler. Venterommet er tomt, og du er
alene på klinikken med pasienten.
11. Takle aggressive personer
Når vi står ovenfor aggressiv eller truende atferd, føler vi ofte frykt,
angst eller sinne, og når vi er i den situasjonen, reduseres evnen vår
til å tenke klart og konstruktivt på problemløsning. Greier vi ikke å
få kontroll på oss selv, kan dette føre til økt konfliktnivå og økt risiko
for mer aggresjon fra pasienten, derfor er det viktig å få situasjonen
under kontroll. For å finne fredelige løsninger må en som hjelper
være bevisst måten en uttrykker seg på. Opptre rolig og behersket
og prøv å finne ut hvorfor pasienten ble så sint. Vær bevisst på hva
du sier, og hvordan dette kan oppfattes av den andre. Vær en aktiv
lytter, vær empatisk, og prøv å tenke på ditt eget kroppsspråk,
stemmebruk og ansiktsuttrykk.
Reflekter over hvordan du ville ha opptrådt i en slik situasjon.
Hvordan ville du prøvd å forklare situasjonen, og hvilke løsninger
kunne du ha foreslått overfor pasienten slik at han roet seg ned og
godtok å vente litt til?
Hva om du ikke fikk kontroll over situasjonen og roet ned
pasienten, og han ble bare mer truende. Hva ville du gjort da?
12. Etiske dilemma: Taushetsplikt
Du er på jobb, og det ringer på døren. Du åpner opp,
og utenfor står mormoren til Hanne. På venterommet
sitter det flere pasienter som venter på å få komme
inn. Hanne er 14 år og mormor har spørsmål om
Hanne møter til tannlegetimene, og om hun har mye
ubehandlet karies. Hun spør deg også om Hanne er
nøye med tannrenholdet, og forteller at hun er
bekymret, da det for tiden er problemer med Hanne,
og at hun er veldig i opposisjon. Dere blir stående i
døren, og du svarer så godt du kan på spørsmålene til
mormor.
Reflekter over denne situasjonen i lys av
taushetsplikten. Hva er rett, og hva er galt? Tenk
gjennom følgende problemstillinger:
• Har mormor rett på å få svar på spørsmålene sine?
• Handler du rett når du svarer henne?
• Hvordan er den fysiske situasjonen rundt denne
samtalen?
13. Etiske dilemma: Sosiale medier
Klinikken du arbeider på, vil gjerne ha egen nettside,
hvor dere skal profilere den nyoppussede og moderne
tannklinikken og opplyse om behandlingstilbudene og
hvem som jobber der. Da du er en dyktig
hobbyfotograf, blir du bedt om å ta bilder til bruk på
hjemmesiden. Fotografiene som ble brukt, er av
venterommet med pasienter, behandlingsrom med
ansatte og pasienter samt bilder av de forskjellige
rommene med utsmykning dere er stolt av. Du tar også
bilder av alle ansatte, som blir lagt ut på hjemmesiden.
Har du og ledelsen reflektert over hvilke bilder som
kan legges ut? Hvordan har dere håndtert
personvernet? Skriv ned hvordan personvernet er
ivaretatt i denne situasjonen, og eventuelle brudd på
personvernet.
14. Etiske dilemma: Sosiale medier
En pasient fra din arbeidsplass legger ut sin
negative opplevelse hos tannlegen du jobber
med, på Facebook. Det er flere som kommer med
kritiske synspunkter, og du blir provosert og blir
revet med i debatten som oppstår, og kommer
med ytringer om at situasjonen pasienten
beskriver, ikke var slik, og at du mener pasienten
fikk god behandling og ble behandlet respektfullt.
Reflekter over om det er greit å delta i slike
diskusjoner på sosiale medier. Hvordan bør du
som helsepersonell opptre i sosiale medier? Bør
du være venner med pasienter på sosiale
medier? Har helsemyndighetene noen
synspunkter på dette?
15. Konflikthåndtering i arbeidet og innad i teamet
Som tannhelsesekretær jobber du i team som består av deg og tannlegen.
Dere skal samarbeide om blant annet innkallingsrutiner, assistering,
inntjening, hygiene og innkjøp. Dere kommer stadig vekk i situasjoner der
tannlegen mener du ikke gjør arbeidsoppgavene dine, og du mener det
samme om tannlegen. Du blir tilsnakket, og får ubehagelige hint både
verbalt og gjennom kroppsspråk om at tannlegen er misfornøyd med deg.
Du er i utgangspunktet like lite fornøyd med tannlegen som han er med
deg, men prøver å si minst mulig for å bevare «freden». En dag etter at
dere er ferdig med dagens pasienter sprekker det for deg, og ut fosser alt
du har båret og tenkt på, og situasjonen blir svært amper. Dere går hjem
fra arbeidet uten å si ha det til hverandre.
Reflekter over hvordan du kunne ha forhindret denne situasjonen, og
hvordan du vil gå fram for å rydde opp i samarbeidsproblemene. Hva
bør gjøres for at dere i framtiden får et godt arbeidsmiljø?
Hvis du etter en slik erfaring hadde sluttet hos denne tannlegen og fått
deg nytt arbeid, ville du ha gjort noe annerledes fra starten av i det nye
arbeidsforholdet?
16. Samarbeidmed tannlegensom arbeidsgiverog kollega
Du jobber på en enmannsklinikk hvor tannlegen både er
arbeidsgiveren din, sjefen din og kollegaen din. Tannlegen utviser også
stor autoritet på grunn av sin profesjon.
Dere bor på et lite sted, og dere er omgangsvenner privat.
På jobben er det travelt, og på slutten av lunsjpausene tar ofte
tannlegen opp ting han synes fungerer dårlig, og som han vil at du skal
endre på. Det er aldri tid til å snakke om tingen han tar opp, da neste
pasient som regel sitter og venter på venterommet, slik at du sjelden
får tid til å komme med dine synspunkter. Du synes også det er
vanskelig å ta opp spørsmål om fordeling av arbeidsoppgaver og
forventninger til jobbutvikling og overføring av ansvar til deg, da du er
redd han vil oppfatte det negativt, og du er redd det vil gå utover
vennskapet dere har utenfor arbeidsplassen.
Du har vært med på medarbeidersamtaler i et tidligere arbeidsforhold
og ønsker at dere kunne begynt å gjennomføre det.
Hvordan vil du gå fram for å få en medarbeidersamtale, og hvordan
og når skal den foregå? Sett opp en del spørsmål, arbeidsområder og
arbeidssituasjoner du synes det er naturlig at dere diskuterer i en slik
samtale. Er det noe som det ikke bør snakkes om i samtalen, sett i lys
av ansettelses- og omgangsvennforholdet ditt til tannlegen?
17. Kommunikasjon med personer med psykisk
utviklingshemming
Personer med psykisk
utviklingshemming er en stor og
sammensatt gruppe som har helt
forskjellig behov. Vi må ta hensyn til
dette i måten vi kommuniserer med
hver enkelt på. TAKO-senteret ved
Lovisenberg Diakonale Sykehus har
utarbeidet et e-læringsprogram om
utviklingshemming og oral helse hvor
kommunikasjon er en stor del av kurset.
For å heve din egen kompetanse på
dette området anbefaler vi at du går
gjennom dette kurset.
http://helsekompetanse.no/kurs/utvikli
ngshemning-og-oral-helse