Isen smelter i Arktis som følge av økende temperatur – og den smelter raskere enn forventet.
Basert på de klimamodellene som best reproduserer utbredelsen og endringen av sjøisen i Arktis de siste 35 år, vil sjøisen på sensommeren forsvinne om 40-50 år. Også i Norge observerer vi betydelig oppvarming. Foredraget fokuserer på Norge, Svalbard og Arktis.
Ved seniorforsker Ketil Isaksen
2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokaltHanne Heiberg
Om klima og klimaendringer globalt, i Norge og i Hedmark. Presentert i Rendalen av Hanne Heiberg fra Meteorologisk institutt og Norsk klimaservicesenter
Isen smelter i Arktis som følge av økende temperatur – og den smelter raskere enn forventet.
Basert på de klimamodellene som best reproduserer utbredelsen og endringen av sjøisen i Arktis de siste 35 år, vil sjøisen på sensommeren forsvinne om 40-50 år. Også i Norge observerer vi betydelig oppvarming. Foredraget fokuserer på Norge, Svalbard og Arktis.
Ved seniorforsker Ketil Isaksen
2017-11-17 Rendalen, Klima og klimaendringer - globalt og lokaltHanne Heiberg
Om klima og klimaendringer globalt, i Norge og i Hedmark. Presentert i Rendalen av Hanne Heiberg fra Meteorologisk institutt og Norsk klimaservicesenter
Klimatjenester og værvarsling er viktig for klimatilpassing og sårbarhetsanalyser. Vi trenger det for å prioritere veiutbygging og boligbygging i flom- og skredutsatte områder. Presentasjon av værhendelser og rekorder i 2013, varsling av ekstremvær og forskningsnytt.
Ved direktør Anton Eliassen
Foredrag holdt for Felleskjøpet og Norges Bondelag sin "Konkonferansen 2016". Foredraget omhandler Klima i Norge 2100, og hvordan den klimatiske fremtiden ser ut.
Gartnerseminaret 2017: Været - villere, våtere og varmereHans Olav Hygen
Fordrag om klima og klimautfordringer for Gartnerhallen/Gartnerseminaret 2017. Foredraget kombinerer de store linjene fra historien med det vi kan forvente i Norge de neste årene med fokus på jordbruket
Hva bestemmer klimaet? Og hva skjer når temperaturene øker globalt?
Vi ser på sammenhengen mellom naturlige variasjoner og menneskeskapte klimaendringer. Hvis klimaendringene er menneskeskapt, hva blir konsekvensene hvis CO2-utslippene ikke reduseres?
Ved seniorforsker Inger Hanssen-Bauer
Foredrag holdt for Klimasmart landbruk 31.8.17. Foredraget omhandler hvilke klimautfordringer vi står ovenfor og hvordan Norsk klimaservicesenter formidler dette.
Klimatjenester og værvarsling er viktig for klimatilpassing og sårbarhetsanalyser. Vi trenger det for å prioritere veiutbygging og boligbygging i flom- og skredutsatte områder. Presentasjon av værhendelser og rekorder i 2013, varsling av ekstremvær og forskningsnytt.
Ved direktør Anton Eliassen
Foredrag holdt for Felleskjøpet og Norges Bondelag sin "Konkonferansen 2016". Foredraget omhandler Klima i Norge 2100, og hvordan den klimatiske fremtiden ser ut.
Gartnerseminaret 2017: Været - villere, våtere og varmereHans Olav Hygen
Fordrag om klima og klimautfordringer for Gartnerhallen/Gartnerseminaret 2017. Foredraget kombinerer de store linjene fra historien med det vi kan forvente i Norge de neste årene med fokus på jordbruket
Hva bestemmer klimaet? Og hva skjer når temperaturene øker globalt?
Vi ser på sammenhengen mellom naturlige variasjoner og menneskeskapte klimaendringer. Hvis klimaendringene er menneskeskapt, hva blir konsekvensene hvis CO2-utslippene ikke reduseres?
Ved seniorforsker Inger Hanssen-Bauer
Foredrag holdt for Klimasmart landbruk 31.8.17. Foredraget omhandler hvilke klimautfordringer vi står ovenfor og hvordan Norsk klimaservicesenter formidler dette.
2. Oversikt over temaer
· Vær og Klima
- Forskjellen
· Hva påvirker klima
- Drivhuseffekten
- Jordas bevegelser
- Naturlige
temperaturendringer
- CO2
- Solaktivitet
· Temperaturendring
siste 160 år
· Klimamodeller
- Hvordan brukes modeller
- Menneskeskapt endring
og naturlig variasjon
· Fremtidsklima globalt
- Temperatur
- Nedbør
- Ekstremvær
· Polare områder
- Smelting i Arktis
- Havnivåstigning
· Klima i Norge
- Temperatur
- Nedbør
- Ekstremvær
· Hva kan vi gjøre
· Endring i matproduksjon
4. Forskjellen mellom vær og klima
· Været forandrer seg hele tiden
· Klima
- Langtidstrenden i været
- Minst 30 års perspektiv
4
· «Skyldes denne værhendelsen klimaendring?»
6. Sola og drivhuseffekten
· Uten drivhuseffekt:
- -18 °
· Med drivhuseffekt:
- +15 °
· Drivhusgasser
- H2O, CO2, CH4
· CO2
- Mengde
- Lang levetid
- Forbrenning av
olje, gass, kull
7
7. Naturlige klimavariasjoner
· Jordas bevegelse rundt sola gir klimavariasjoner
· Regelmessige
Periodisitet:
Presesjon: 23 000 år Helning: 41 000 år
8
Jordbane: 100 000 år
Meteorologisk institutt
9. 395
CO2
- Følger 600-1000
år etter temp.
- Hav og forråtnelse
- Forsterker temp.
endring
- Nå mer CO2 enn
noengang
Temp.
Jordas bevegelse
rundt sola
10
Meteorologisk institutt
16. Oversikt over temaer
· Vær og Klima
- Forskjellen
· Hva påvirker klima
- Drivhuseffekten
- Jordas bevegelser
- Naturlige
temperaturendringer
- CO2
- Solaktivitet
· Temperaturendring
siste 160 år
· Klimamodeller
- Hvordan brukes modeller
- Menneskeskapt endring
og naturlig variasjon
· Fremtidsklima globalt
- Temperatur
- Nedbør
- Ekstremvær
· Polare områder
- Smelting i Arktis
- Havnivåstigning
· Klima i Norge
- Temperatur
- Nedbør
- Ekstremvær
· Hva kan vi gjøre
· Endring i matproduksjon
20. Varme tas opp av havet
· Energiøkningen fordeles
- 90% hav
- 10% land + is + atm.
23
Nuccitelli et al. 2012, Physics Letter A.
· Ingen oppvarmingspause i
havet
· El Niño, La Niña
Meteorologisk institutt
21. Temperaturøkning i Arktis
· Oppvarming størst i Arktis
- Underrepr. i global
temperatur
- få målinger.
- Inkl. satellittmålinger:
Ingen pause
Cowtan and Way, 2013
24
Meteorologisk institutt
23. Oppsummering:
Temperaturendring siste 160 år
· Snaut 1 ºC oppvarming globalt
· Størst oppvarming i Arktis
- 2-3 ºC siste 50 år
· «Global oppvarmingspause» tvilsom
- 10-15 år for kort tid
- Ingen pause i havet
- Naturlige variasjoner
28
24. Oversikt over temaer
· Vær og Klima
- Forskjellen
· Hva påvirker klima
- Drivhuseffekten
- Jordas bevegelser
- Naturlige
temperaturendringer
- CO2
- Solaktivitet
· Temperaturendring
siste 160 år
· Klimamodeller
- Hvordan brukes modeller
- Menneskeskapt endring
og naturlig variasjon
· Fremtidsklima globalt
- Temperatur
- Nedbør
- Ekstremvær
· Polare områder
- Smelting i Arktis
- Havnivåstigning
· Klima i Norge
- Temperatur
- Nedbør
- Ekstremvær
· Hva kan vi gjøre
· Endring i matproduksjon
26. Klimamodeller
· Store dataprogrammer
· Inkluderer kunnskapen om klima og prosesser
· Stadig videreutvikling
Carbon Cycle
Aerosols
Rivers
Overturning
Circulation
27. Menneskeskapt endring
og naturlig variasjon
· Reprodusere målinger
· Modellering med og uten menneskelige utslipp
· Målinger kan ikke forklares uten menneskelige utslipp
34
28. Oversikt over temaer
· Vær og Klima
- Forskjellen
· Hva påvirker klima
- Drivhuseffekten
- Jordas bevegelser
- Naturlige
temperaturendringer
- CO2
- Solaktivitet
· Temperaturendring
siste 160 år
· Klimamodeller
- Hvordan brukes modeller
- Menneskeskapt endring
og naturlig variasjon
· Fremtidsklima globalt
- Temperatur
- Nedbør
- Ekstremvær
· Polare områder
- Smelting i Arktis
- Havnivåstigning
· Klima i Norge
- Temperatur
- Nedbør
- Ekstremvær
· Hva kan vi gjøre
· Endring i matproduksjon
30. Utviklingsbaner for CO2
· 4 utviklingsbaner for
basert på ulike mengder
CO2-utslipp
· RCP 8.5 ~ «Business as
usual»
· RCP 2.6 ~
«2-graders-målet»
· Svart: Virkelige utslipp
38
32. Global overflate-temperatur - 2100
· Utslippsutviklinger:
-
40
RCP2.6: Konstruert for «2˚C-målet»: 2 ± 1 ˚C mht. pre-industriell tid
RCP8.5, «Business as usual»: 5 ±1.5˚C mht. pre-industriell tid
· ~ Halv is-tid på 150 år
33. Temperaturøkning - 2100
· Mest i nordområdene,
- 9-14 ºC økning i Arktis
· Innlandet
· Antarktis
RCP 2.6 ~ «to-graders-målet»
41
RCP 8.5 ~ «business-as-usual»
34. Varmere hetebølger
· Flere og mer ekstreme hetebølger
· Nytt estimat: 100 000 omkom i 2003
- Hetebølge i Frankrike og naboland
- Hete og ozon
· Verre andre steder i verden
42
Meteorologisk institutt
35. Nedbørsendring - 2100
· Varierer. Generelt: Vått blir våtere, tørt blir tørrere.
· Mulig ørkenspredning bl.a. nord for Middelhavet
RCP 2.6 ~ «to-graders-målet»
43
RCP 8.5 ~ «business-as-usual»
36. Ekstremvær
· Ekstremnedbør
- Forventer økning
- Global økning målt
- Sammenheng vist med
global temperaturøkning
· Ekstremtørke utsatte steder
· Usikkert om vind vil øke
- Forskningsfronten
44
Notodden stasjon 2011. Foto: Telen
37. Oppsummering –
Fremtidsklima globalt
· Usikker utslippsutvikling
· Foreløpig «Business as usual»
- Uten tiltak:
· Temperatur: Gj.snitt 5 ˚C,
- 9-14 ˚C tillegg i Arktis, og andre
utsatte steder
· Havnivå: 0.75 m, ulik fordeling
· Nedbør:
- Våt blir våtere
- Tørr blir tørrere
- Stor økning polene og ekvator
38. Oversikt over temaer
· Vær og Klima
- Forskjellen
· Hva påvirker klima
- Drivhuseffekten
- Jordas bevegelser
- Naturlige
temperaturendringer
- CO2
- Solaktivitet
· Temperaturendring
siste 160 år
· Klimamodeller
- Hvordan brukes modeller
- Menneskeskapt endring
og naturlig variasjon
· Fremtidsklima globalt
-
Temperatur
Havnivå
Nedbør
Ekstremvær
· Polare områder
- Smelting i Arktis
- Havnivåstigning
· Klima i Norge
- Temperatur
- Nedbør
- Ekstremvær
· Hva kan vi gjøre
· Endring i matproduksjon
40. Smelting i Arktis
15 september 2013
Gul: Minimumsrekord i 2012
49
OSI-SAF
15 september 1980
41. Endringer i utbredelse og volum
av sjøisen i Arktis
50
Meteorologisk institutt
Foto: Sebastian Menze, Alfred-Wegener-Institut
42. Fremtidens havis-areal - 2100
· Årlig minimum i sept. nordlig halvkule.
· Is i september borte kanskje allerede om 40-50 år
52
43. Endring i havnivå - 2100
·
·
·
·
Smeltevann
Varmere vann tar mer plass (blir lettere)
+20 cm siden ca 1880
Opptil 1600 år i dypvannstrøm
· 0.75 ±0.2 m,
dagens
utslippsutvikling
· 0.45 ±0.2 m,
«2˚C-målet»
· Fordeles ulikt på
jorda
55
44. Oversikt over temaer
· Vær og Klima
- Forskjellen
· Hva påvirker klima
- Drivhuseffekten
- Jordas bevegelser
- Naturlige
temperaturendringer
- CO2
- Solaktivitet
· Temperaturendring
siste 160 år
· Klimamodeller
- Hvordan brukes modeller
- Menneskeskapt endring
og naturlig variasjon
· Fremtidsklima globalt
-
Temperatur
Havnivå
Nedbør
Ekstremvær
· Polare områder
- Smelting i Arktis
- Havnivåstigning
· Klima i Norge
- Temperatur
- Nedbør
- Ekstremvær
· Hva kan vi gjøre
· Endring i matproduksjon
52. Esktremnedbør i Norge
· 100 mill. kr/år i
skred-stengte
veier og jernbane
· Klimatilpasning
· MET: Dimensjonerende
korttidsnedbør
65
Notodden stasjon etter flom 24.07.2011. Foto: Telen
Meteorologisk institutt
53. Klima i Norge 2100
•
•
Varmere
Mer nedbør?
•
•
•
•
•
•
Mer intens nedbør
Mindre snø
Flere regnflommer, færre smelteflommer
Tørke?
•
•
•
66
Ja, unntatt kanskje sommer på Østlandet.
Flere byger
Kanskje på Østlandet
Økt havnivå
Mer vind usikkert
55. Og hva kan hver enkelt bidra med?
·
·
·
·
Bruke mindre energi
Teknologi med andre energikilder enn fossilt brensel
Gjenbruke og bruke det man har
Resirkulere
- Gjenvinning av 1 kg plast gir 1.5-2.5 kg redusert CO2-utslipp enn
ved energiutnytting
· Velge klimavennlige løsninger og produkter
· Unngå unødvendig bil og fly-transport
· Gå, sykle, ta offentlig kommunikasjon når man kan
68
56. Modellert endring i matproduksjon 2050 på
grunn av endring i nedbør og temperatur
Kilde: Tore Furevik, Bjerknessenteret
% endring fra år 2000
Müller mfl. (2010)
Wheeler & von Braun (2013)
Meteorologisk institutt
59. Mer informasjon
· Klima utgis månedlig av CICERO med populærvitenskapelige
klimanyheter, gratis papirutgave og tilgjengelig på nett. Gis også ut som
elektronisk nyhetsbrev.
· Oversikt over hva Meteorologisk inst. (MET) mener om klima:
http://met.no/Klima/MET_mener/
· Klimaskole for journalister holdt av 3 forkskere fra MET og klimastatus for 2013
av direktøren for MET, Anton Eliasssen 23. jan. 2014
- Presentasjonene: http://met.no/Nyheter/Presse/
- Filmopptak: http://vimeo.com/user14769976
· FNs klimapanel, på norsk:
http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/klima/FNs_klimapanel_IPCC/
· Kortfilmer om klima (Miljødirektoratet):
http://www.miljodirektoratet.no/no/Klimatilpasning_Norge/Bibliotek/Generelletekster/Kortfilmer-om-klima/
· Dog and man: Trend and variation in weather and climate:
http://www.youtube.com/watch?v=e0vj-0imOLw&feature=youtu.be
· To minutters oppsummering av FNs klimapanels Summary for policymakers
2013: http://www.aftenposten.no/okonomi/--Kommer-solen-til-a-sta-opp-imorgen-7321784.html#.UuGPWW3KyM8
· Multimedia om havstrømmer:
http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1204790693.64
73
63. Oversikt - Hav
· Havstrømmer
- Motor:
· Vind
· Tetthet
· Jordrotasjon
-
-
Betydning for klimaet
· Transporterer varme eller kulde
· Isolerer Antarktis
· «Varmt» vann til Arktis
Oppvarming og mulige
konsekvenser
· Blandes dypere
· Utvides
· Smeltevann
· Havnivå
· Treghet
64. Jordas energibudsjett
100% = 342 Wm -2
Ca. 30% reflekteres
fra skyer,
jordoverflaten,
og atmosfæren
Ca. 20%
absorberes i
atmosfære
og skyer
Ca. 50%
absorberes
ved bakken
Meteorologisk institutt
65. Jordas energibudsjett
100% = 342 Wm -2
Ca. 30% reflekteres
fra skyer,
jordoverflaten,
og atmosfæren
Ca. 20%
absorberes i
atmosfære
og skyer
Ca. 50%
absorberes
ved bakken
Infrarød stråling
sendes ut fra
bakken
Meteorologisk institutt