Hva bestemmer klimaet? Og hva skjer når temperaturene øker globalt?
Vi ser på sammenhengen mellom naturlige variasjoner og menneskeskapte klimaendringer. Hvis klimaendringene er menneskeskapt, hva blir konsekvensene hvis CO2-utslippene ikke reduseres?
Ved seniorforsker Inger Hanssen-Bauer
Gartnerseminaret 2017: Været - villere, våtere og varmereHans Olav Hygen
Fordrag om klima og klimautfordringer for Gartnerhallen/Gartnerseminaret 2017. Foredraget kombinerer de store linjene fra historien med det vi kan forvente i Norge de neste årene med fokus på jordbruket
Isen smelter i Arktis som følge av økende temperatur – og den smelter raskere enn forventet.
Basert på de klimamodellene som best reproduserer utbredelsen og endringen av sjøisen i Arktis de siste 35 år, vil sjøisen på sensommeren forsvinne om 40-50 år. Også i Norge observerer vi betydelig oppvarming. Foredraget fokuserer på Norge, Svalbard og Arktis.
Ved seniorforsker Ketil Isaksen
Gartnerseminaret 2017: Været - villere, våtere og varmereHans Olav Hygen
Fordrag om klima og klimautfordringer for Gartnerhallen/Gartnerseminaret 2017. Foredraget kombinerer de store linjene fra historien med det vi kan forvente i Norge de neste årene med fokus på jordbruket
Isen smelter i Arktis som følge av økende temperatur – og den smelter raskere enn forventet.
Basert på de klimamodellene som best reproduserer utbredelsen og endringen av sjøisen i Arktis de siste 35 år, vil sjøisen på sensommeren forsvinne om 40-50 år. Også i Norge observerer vi betydelig oppvarming. Foredraget fokuserer på Norge, Svalbard og Arktis.
Ved seniorforsker Ketil Isaksen
Klimatjenester og værvarsling er viktig for klimatilpassing og sårbarhetsanalyser. Vi trenger det for å prioritere veiutbygging og boligbygging i flom- og skredutsatte områder. Presentasjon av værhendelser og rekorder i 2013, varsling av ekstremvær og forskningsnytt.
Ved direktør Anton Eliassen
Hvordan blir klimaet i fremtiden? Hva vil klimaendringer bety for matproduksjon og levevilkår?
Det er påvist en sammenheng mellom global temperaturøkning og ekstremnedbør. Klimaet i fremtiden byr på store utfordringer med mer ekstremvær, høyere temperaturer, og mer nedbør vil føre til endring i matvareproduksjonen på verdensbasis.
Ved seniorforsker Rasmus Benestad
Klimatjenester og værvarsling er viktig for klimatilpassing og sårbarhetsanalyser. Vi trenger det for å prioritere veiutbygging og boligbygging i flom- og skredutsatte områder. Presentasjon av værhendelser og rekorder i 2013, varsling av ekstremvær og forskningsnytt.
Ved direktør Anton Eliassen
Hvordan blir klimaet i fremtiden? Hva vil klimaendringer bety for matproduksjon og levevilkår?
Det er påvist en sammenheng mellom global temperaturøkning og ekstremnedbør. Klimaet i fremtiden byr på store utfordringer med mer ekstremvær, høyere temperaturer, og mer nedbør vil føre til endring i matvareproduksjonen på verdensbasis.
Ved seniorforsker Rasmus Benestad
1. Hvilke faktorer bestemmer klimaet?
Prof. Inger Hanssen-Bauer
Leder av Norsk klimaservicesenter
Foto: Einar Egeland
2. Disposisjon
• Vær og klima
• Faktorer som påvirker klimaet
• Klimavariasjoner de siste 400 000 år: Kan vi forklare dem?
Foto: Einar Egeland
3. Vær og klima
· Vær er atmosfærens tilstand ved et gitt tidspunkt
· Værvarsling er kritisk avhengig av starttilstanden
· Vanlig værvarsling er meningsfylt opp til ca. 10 dager
· Klima er værstatistikk
· Klimaet påvirkes av energiutveksling mellom jorda og
verdensrommet og internt i systemet
· «Klimaprojeksjoner» er avhengig av en god
beskrivelse av denne energiutvekslingen
Meteorologisk institutt
4. Jordas energibudsjett
100% = 342 Wm -2
Ca. 30% reflekteres
fra skyer,
jordoverflaten,
og atmosfæren
Ca. 20%
absorberes i
atmosfære
og skyer
Ca. 50%
absorberes
ved bakken
Meteorologisk institutt
5. Jordas energibudsjett
100% = 342 Wm -2
Ca. 30% reflekteres
fra skyer,
jordoverflaten,
og atmosfæren
Ca. 20%
absorberes i
atmosfære
og skyer
Ca. 50%
absorberes
ved bakken
Infrarød stråling
sendes ut fra
bakken
Meteorologisk institutt
6. Jordas energibudsjett
100% = 342 Wm -2
Ca. 30% reflekteres
fra skyer,
jordoverflaten,
og atmosfæren
Ca. 20%
absorberes i
atmosfære
og skyer
Ca. 50%
absorberes
ved bakken
Den infrarøde
strålingen som går ut,
kommer dels fra
bakken, dels fra
atmosfæren.
Mye av strålingen
absorberes og
re-emmiteres av
”klimagasser”.
Infrarød stråling
sendes ut fra
bakken
Meteorologisk institutt